9 Begrensninger i tillatelsen til familiemedlemmer

9.1 Høringsnotatet

For å unngå eventuell tvil om tolkningen av utlendingslovens § 60 fjerde ledd, foreslo departementet at det ble presisert at begrensninger i referansepersonens tillatelse gitt etter § 23 som går ut på at retten til å ta arbeid er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeid, ikke gjelder for familiemedlem som får oppholdstillatelse etter kapittel 6 om familieinnvandring.

9.2 Høringsinstansenes merknader

MiRA-Senteret og UDI, NTNU, Oslo biskop og Hamar biskop er positiv til denne presiseringen. IMDi bemerker at «begrensede tillatelser utløser som regel verken rettigheter eller plikter til deltakelse i introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap». UNE bemerker at høringsbrevet ikke begrunner hvorfor unntak fra § 60 fjerde ledd første punktum må inn i selve loven når referansepersonen har tillatelse etter lovens § 23, mens unntak når referansepersonen har tillatelse etter en annen bestemmelse skal reguleres i forskrift.

9.3 Departementets vurderinger

I § 60 fjerde ledd er det fastsatt at tillatelse til et familiemedlem etter bestemmelsene i kapittel 6 om familieinnvandring skal gjelde med de samme begrensningene som er fastsatt for tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Det sentrale formålet med denne bestemmelsen er å fastsette at dersom referansepersonen i Norge har en tillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, skal den samme begrensningen også gjelde for den tillatelsen som gis til vedkommendes familiemedlemmer. Tilsvarende innebærer bestemmelsen at dersom referansepersonen ikke har rett til å ta arbeid, så vil heller ikke familiemedlemmet ha slik rett, dersom ikke annet er fastsatt i forskriften. Det har ikke vært meningen at begrensninger som er knyttet til tillatelsen til en faglært, om at vedkommende må ha en bestemt type arbeid, også skal gjelde for eventuelle familiemedlemmer som får oppholdstillatelse. Slik bestemmelsen er utformet, kan den imidlertid tolkes videre enn det som har vært tilsiktet.

For familiemedlemmer til faglærte og spesialister, vil det ikke gi noen mening dersom tillatelsen til familiemedlemmet skulle gis med tilsvarende begrensninger mht. arbeidsforholdet. Selv om departementet i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) la opp til at nødvendige unntak skulle fastsettes i forskrift, har en etter en ny vurdering kommet til at unntak for denne gruppen bør presiseres i loven. Departementet anser det som tilstrekkelig at en for de øvrige gruppene presiserer unntakene i forskrift. For familiemedlem til utlendinger som får oppholdstillatelse etter § 23, presiseres det derfor i § 60 at begrensninger i referansepersonens tillatelse gitt etter § 23 som går ut på at retten til å ta arbeid er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeid, ikke gjelder.