10 Merknader til utkastet til lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen)
Fastlegeordningen foreslås hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66. Reguleringen av fastlegeordningen er nærmere omtalt i kapittel 4.
Endringer i § 1-3 (Oppgaver under helsetjenesten)
Kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første og annet ledd lister opp de oppgaver kommunens helsetjeneste skal omfatte og hvilke deltjenester kommunen skal sørge for, herunder allmennlegetjenesten.
I annet ledd hjemles kommunens plikt til å sørge for fastlegeordningen. Det fremgår at kommunen skal sørge for allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning. Ved dette plikter alle landets kommuner å organisere en fastlegeordning. Kommunene skal inngå avtale med et tilstrekkelig antall fastleger, slik at de som har rett til fastlege etter § 2-1a, og som ønsker fastlege i kommunen, kan tilbys å stå på en fastleges liste.
Av redaksjonelle hensyn foreslås nåværende bestemmelse om legevaktordning som et nytt punkt 2, og de øvrige punkter forskjøvet ned ett punkt slik at fysioterapitjeneste blir punkt 3 osv. Dette innebærer ikke noen endring i kommunens plikt til å sørge for legevaktordning, eller de øvrige forpliktelsene som fremgår av § 1-3 annet ledd.
I sjette ledd reguleres suspensjon av fastlegeordningen. Fylkeslegen kan etter søknad fra kommunen for en viss tid suspendere plikten til å organisere fastlegeordning. Dette innebærer at lovbestemte rettigheter og plikter i forbindelse med fastlegeordningen settes til side. En slik ordning må derfor ha hjemmel i lov. Plikten til å sørge for allmennlegetjeneste består.
I sjuende ledd gis særskilt hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om fastlegeordningen. Utfyllende regler om innholdet i fastlegeordningen, partenes rettigheter og plikter samt hvordan ordningen skal organiseres, foreslås regulert i forskrift. Det er nødvendig med en vid forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å gi de bestemmelser som er nødvendige for å ivareta reguleringsbehovet i fastlegeordningen. Den foreslåtte forskriftshjemmelen må sees i sammenheng med øvrige forskriftshjemler i kommunehelsetjenesteloven. Lovens § 4-2 annet ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrift om privat virksomhet innen helsetjenesten i kommunen. Denne bestemmelsen hjemler også adgang til å gi bestemmelser om avtalepartenes rettigheter og plikter. Det vises også til utkastet § 2-1a hvor det i fjerde ledd gis hjemmel til forskrifter om gjennomføring og utfylling av pasientrettigheter.
Ny § 2-1a (Pasientrettigheter i fastlegeordningen)
§ 2-1a i lovutkastet inneholder nærmere bestemmelser om hvem som har rett til å stå på liste hos en fastlege, og disses rett til å skifte fastlege og til å få ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.
I første ledd gis enhver som er bosatt i en norsk kommune rett til å stå på liste hos en lege med fastlegeavtale eller hos et legesenter med fellesliste. Dette er en snevrere gruppe enn den som har rett til nødvendig helsehjelp etter § 2-1, det vil si de som bor eller midlertidig oppholder seg i en kommune. Fastlegeordningen forutsetter at det er kontinuitet i lege-pasientforhold. Det vil derfor ha lite hensikt å gi dem som midlertidig oppholder seg i en kommune, rett til fastlege. Med bosatt i § 2-1a menes de som er registrert bosatt i en norsk kommune etter lov 16. januar nr. 1 1970 om folkeregistrering. Ved å knytte bosatt-begrepet til folkeregistreringsloven vil imidlertid de som ikke har oppholdstillatelse falle utenom. Asylsøkere som oppholder seg i landet mens asylsøknaden behandles, vil ofte kunne ha behov for det allmennlegetilbudet fastlegeordningen innebærer. Derfor gis også asylsøkere og deres familie rett til å stå på liste hos fastlege, når de er medlem av folketrygden etter forskrift om trygdedekning for asylsøkere av 15. april 1997 nr. 315.
Retten til fastlege er ikke begrenset til å gjelde i den kommune der innbyggeren er registret bosatt. Det er adgang til å velge fastlege over kommunegrensene.
I annet ledd gis personer som står på fastleges liste rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. Dette er en rettighet som i stor grad utfyller retten til fastlege etter første ledd. På grunn av kapasitetsmangel hos den enkelte lege er det ikke sikkert at den som ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, i hvert fall i første omgang, kommer til ønsket lege eller legesenter. Retten til å skifte lege gir likevel mulighet til å velge en annen fastlege dersom vedkommende ikke lenger ønsker å stå på liste hos den aktuelle legen. Adgangen til å skifte fastlege er begrenset til to ganger per år. Begrensningen gjelder ikke dersom vedkommende skifter lege som følge av flytting, eller dersom fastlegen reduserer listen. Skifte av fastlege meldes til trygdekontoret innen en nærmere fastsatt dato i hver måned, og får virkning fra måneden etter.
Personer som er tilnyttet en fastlege får rett til ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale. Retten gjelder når pasienten har fått en første vurdering av fastlegen. Krav om ny vurdering må være relatert til samme forhold som den første vurderingen. Bakgrunnen for kravet kan være at man er uenig i diagnosen, vurderingen av sykdommens alvorlighet eller behandlingsopplegget.
I den nye vurderingen kan det være behov for å foreta kliniske undersøkelser for å vurdere pasientens tilstand på ny. Bestemmelsen innebærer imidlertid ingen rett for pasienten eller plikt for legen til å gjennomføre slike undersøkelser, dersom det ikke er nødvendig for å ivareta en forsvarlig ny vurdering.
For at fastlegen skal kunne opprettholde journal- og oppfølgingsansvar overfor personer på sin liste, skal retten til ny vurdering være betinget av at pasienten samtykker i at det sendes kopi av journalnotat til fastlegen (forskriftsutkastet § 6).
I tredje ledd fremgår at rettigheter i første og annet ledd ikke gjelder i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert etter § 1-3 sjette ledd. Rettigheter etter denne bestemmelsen gjøres gjeldende overfor den kommunen rettighetshaverne har eller ønsker fastlege i. I kommuner der det i en lengre periode ikke er mulig å organisere allmennlegetjenesten som en fastlegeordning, kan disse rettighetene ikke gjøres gjeldende. Retten til nødvendig helsehjelp etter § 2-1 suspenderes ikke.
I fjerde ledd gis særskilt hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettigheter i fastlegeordningen, herunder om barns rettigheter og plassering på liste. Regler om det nærmere innholdet i det å stå på liste hos fastlege, prosessuelle regler om valg og skifte av fastlege samt ny vurdering, plassering på lister og regler for klage, foreslås nærmere regulert i en forskrift om fastlegeordningen, se utkast i vedlegg 1.
Endringer i § 2-4 (Klage)
Avgjørelser etter § 2-1a skal kunne påklages etter reglene i § 2-4.
I første ledd gjøres en tilføyelse om at avgjørelser etter § 2-1a skal kunne påklages etter § 2-4. De som mener seg berettiget til fastlege og ikke blir plassert på liste, kan påklage avgjørelsen. Dette gjelder både der vedkommende får avslag begrunnet i at han/hun ikke er berettiget, og der avslaget begrunnes i at det ikke er ledig listeplass i kommunen eller i samarbeidende kommuner. Det samme gjelder ved krav om bytte av lege, og ved krav om ny vurdering. I kommuner hvor fastlegeordningen er suspendert, kan krav etter § 2-1a ikke gjøres gjeldende mot kommunen. Krav må da gjøres gjeldende etter § 2-1, og avgjørelser etter denne bestemmelsen kan påklages.
I kommunehelsetjenesteloven § 2-1 tredje ledd gjøres det unntak for forvaltningslovens regler. Unntaket gjelder imidlertid ikke for klagebehandling etter § 2-4. Det vises til St.meld. nr. 36 (1989-90) Røynsler med lova om helsetenesta i kommunane s. 113:
«Reelle omsyn taler for at forvaltningslova sine reglar bør gjelde i klageomgangen. Det er ikkje noko spesielt ved situasjonen i klageomgangen som gjer reglane ueigna eller lite passande. Departementet meiner at forvaltningslova kjem i bruk her.»
I tredje ledd gjøres den tilføyelsen at forvaltningslovens regler om klage gjelder. Dette er en klargjøring av gjeldende rett.
Ikrafttredelse/iverksettelse
De av lovendringene i kommunehelsetjenesteloven som er nødvendige for forberedelsen av reformen må tre i kraft vår/sommer 2000. Tidspunkt for iverksettelse av ordningen er 1. januar 2001.
Forslag til endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
Endringer i § 5-4 Legehjelp
I annet ledd stilles det vilkår om at legen har fastlegeavtale med kommunen for å utløse rett til refusjon. For allmennpraktiserende leger vil retten til refusjon etter 1. januar år 2001 være knyttet til fastlegeavtale. Det vil ikke lenger bli gitt driftstilskudd, men et tilskudd for hver person legen har på listen, se kapittel 9. Det stilles ikke krav om fastlegeavtale eller avtale om driftstilskudd når hjelpen gis av kommunal legevakt eller gjelder øyeblikkelig hjelp.
Endringer i § 5-21 Fastlønnstilskott
Det skal ikke lenger ytes fastlønnstilskudd fra trygden til dekning av kommunens utgifter til fast ansatte leger. Det skal i stedet ytes stønad etter folketrygdloven § 5-4, slik at trygdens ytelser til legetjenesten blir lik for fast ansatte leger og leger med fastlegeavtale.
I første ledd gjøres den endring at fastlønnstilskudd ikke lenger betales til dekning av utgifter til fast ansatte leger. Dette innebærer at slikt tilskudd kun skal utbetales til dekning av utgifter til fast ansatte fysioterapeuter.
I annet ledd fjernes henvisningen til at fastlønnstilskudd ytes i stedet for stønad etter § 5-4. Dette innebærer at slikt tilskudd kun skal ytes til kommuner istedenfor stønad etter § 5-8.
Opphevelse av lov om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten
Iverksettelse av fastlegeordning for hele landet innebærer at det ikke lenger vil bli særregler i forsøkskommunene. Lov 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten må derfor oppheves.