3 Oversikt over gjeldende rett

3.1 Undersøkelse av utlendingens person, bolig mv.

Av utlendingsloven § 103 første ledd fremgår det at

”(d)et kan foretas undersøkelse av utlendingens person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted dersom det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen

1. skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin identitet eller andre opplysninger av vesentlig betydning for en sak om oppholdstillatelse,

2. har penger eller andre formuesgoder som kan brukes til å dekke utgifter i forbindelse med utreisen som utlendingen har plikt til å dekke, og det er mest sannsynlig at utlendingen ikke frivillig vil dekke utgiftene, eller

3. har reisedokument, billetter eller annet materiale som kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg iverksettingen. ”

For øvrig fremgår det av utlendingsloven § 107 fjerde ledd bokstav a, at politiet kan undersøke en utlendings person, rom og eiendeler mv., når vedkommende har opphold på politiets utlendingsinternat og det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller sikre iverksetting av vedtak.

3.2 Beslag

Etter utlendingsloven § 104 er det adgang til å ta beslag i utlendingens reisedokumenter eller lignende, blant annet dersom det er ”skjellig grunn til å mistenke” at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin identitet. Videre er det adgang til beslag, også i billetter og penger eller andre formuesgoder til dekning av kostnader som utlendingen plikter å dekke i forbindelse med utreisen, dersom det er ”mest sannsynlig” at utlendingen vil unndra seg iverksetting av et vedtak.

Videre fremgår det av utlendingsloven § 107 fjerde ledd bokstav b at politiet midlertidig kan frata og forvare utlendingens penger og andre gjenstander, når vedkommende har opphold på politiets utlendingsinternat, og det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting av vedtak.

3.3 Pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Det fremgår av utlendingsloven § 105 første ledd at

”(e)n utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted når

1. utlendingen nekter å oppgi sin identitet, eller det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen oppgir falsk identitet,

2. det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg iverksetting av et vedtak,

3. det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73,

4. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og av andre grunner enn nevnt i bokstav c, ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.”

I utlendingsforskriften § 18-12 er det nærmere definert hva som kan ligge i et pålegg om bestemt oppholdssted:

”Pålegg om bestemt oppholdssted kan blant annet gå ut på at utlendingen skal bo på en bestemt adresse, herunder på et mottak eller lignende, eller i en bestemt kommune, politidistrikt, eller annet naturlig avgrenset sted. Pålegget kan også gå ut på at utlendingen pålegges å oppholde seg i en bestemt kommune, politidistrikt eller annet naturlig avgrenset område. Det angitte oppholdsstedet skal ikke begrense bevegelsesfriheten mer enn det som er nødvendig for å ivareta de hensyn som begrunner pålegget.”

3.4 Pågripelse og fengsling

De samme forholdene som kan føre til pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter lovens § 105 første ledd bokstav a og b, kan gi grunnlag for pågripelse og fengsling i henhold til lovens § 106:

”En utlending kan pågripes og fengsles hvis

1. utlendingen nekter å oppgi sin identitet, eller det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen oppgir falsk identitet,

2. det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket,

3. utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument.

Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenestemann foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen, fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174 til 191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd bokstav b og c kan besluttes for høyst fire uker av gangen.

Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner. Fengsling for å forberede eller gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen ikke samarbeider om utsendelsen eller det er forsinkelser med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter. Fengsling kan ikke overstige 18 måneder, med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon.”

Som det fremgår av lovens § 106 annet ledd er fremstillingsfristen ”snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen”. I lovens § 92 fjerde ledd er det fastsatt at retten skal oppnevne prosessfullmektig "når den prøver spørsmålet om fengsling etter § 106".

Lovens § 99 første ledd fastsetter at et tvangsmiddel bare kan brukes ”når det er tilstrekkelig grunn til det”. Det må ikke reageres på en måte som ”etter sakens art og forholdene ellers ville være (...) uforholdsmessig”. Det følger av dette at det ikke vil være aktuelt å benytte pågripelse eller fengsling, dersom det vil være tilstrekkelig å pålegge meldeplikt og/eller bestemt oppholdssted.

Det fremgår av utlendingsloven § 107 at utlendinger som fengsles etter § 106, som hovedregel skal plasseres i utlendingsinternat. Utlendingsinternatet er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet. Internatet er bemannet med personell med styrket kunnskap i språk og andre kulturer. Utlendingsinternatet er lokalisert på Trandum. Det er delt opp i tre avdelinger - avdeling for enslige, sikkerhetsavdeling og familieavdeling. Det vises for øvrig til forskrift 23. desember 2009 nr. 1890 (utlendingsinternatforskriften).

I 2010 var 2123 utlendinger innlosjert på Trandum i løpet av året. Av disse var 529 plassert i varetekt. Antallet overnattinger totalt, var 7431.

Gjennomsnittlig oppholdstid på internatet varierte fra 2,3 døgn i mars 2010 til det høyeste med 5,2 døgn i desember 2010. Tallene fra 2010 viser imidlertid at om lag 75 % av de innsatte enten ble uttransportert eller løslatt før fremstillingsfristen, dvs. oftest innen ett døgn, jf. § 106 annet ledd, tredje punktum. Lengste opphold i 2010 var 18 måneder. Vedkommende ble løslatt etter lagmannsrettens kjennelse.

Politiets utlendingsenhet (PU) fengslet totalt 543 utlendinger i 2010. Noen fengslinger foretas også lokalt i politidistriktene uten at de aktuelle utlendingene anbringes på Trandum, og de inngår derfor ikke i talloppsettet. Totalt antall fengslinger etter utlendingsloven er derfor noe høyere.

Som det fremgår av tabellen, ble 489 utlendinger fengslet av PU i forbindelse med uttransport i 2010. Til sammenligning gjennomførte PU 46151 tvangsmessige uttransporter fra Norge samme år, dvs. at et flertall av uttransporteringene gjennomføres uten at det er behov for å holde utlendingen pågrepet så lenge at det er nødvendig med fengslingskjennelse.

Utlendinger som utgjør en sikkerhetsrisiko eller som anses som en fare for samfunnet, vil etter omstendighetene kunne fengsles etter hjemler i straffeloven, straffeprosessloven og psykisk helsevernloven. Utover disse bestemmelsene finnes det ingen særskilt regel om fengsling av personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Utlendingsloven har ulike særbestemmelser blant annet om at opphold kan nektes, og at utlendingen kan bortvises eller utvises, dersom grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig, jf. § 7 første ledd og utvisningsbestemmelsene i § 66 første ledd bokstav f, § 67 første ledd bokstav e og § 68 første ledd bokstav d.

Spørsmålet om fengsling etter utlendingsloven i disse tilfellene må derfor vurderes i tilknytning til reglene om fengsling på grunn av falsk identitet eller unndragelsesfare mv. i utlendingsloven § 106.

Det vises også til utlendingsloven § 76 tredje ledd, hvor det er fastsatt at departementet kan instruere om behandlingen av enkeltsaker for å ivareta blant annet grunnleggende nasjonale interesser.