10 Virkninger av anskaffelsen
10.1 Næringsinteressene, fritidsaktivitet og turisme
Det er betydelig fiskerivirksomhet i det norske redningsansvarsområdet (NRAO). Fiskeryrket er risikoutsatt, noe som gir seg utslag i mange ulykker både i kystnære farvann og langt til havs. Fiskerne har uttrykt et stort trygghetsbehov, særlig tilknyttet nødssituasjoner langt til havs der det finnes få eller ingen alternative redningsressurser til redningshelikoptrene. Nye redningshelikoptre vil kunne tilby større trygghet spesielt for fiskeriflåten langt ute fra kystlinjen.
Det er et vesentlig potensial for større ulykker til sjøs knyttet til oljesektoren, som omfatter et stort antall faste og flytende installasjoner, helikoptertransport til og fra anleggene samt ulik støttevirksomhet. Nye redningshelikoptre vil her kunne yte førstehjelpinnsats inntil andre redningsressurser kan komme til.
Norsk og utenlandsk skipsfart driver virksomhet av stort omfang i norsk redningsansvarsområde, både langs kysten og langt til havs. En eventuell åpning av seilingsrutene over polhavet vil gi økt press på at kyststatene driver og opprettholder en tilfredsstillende og effektiv redningstjeneste. Det vises her til den nylig inngåtte avtale om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis mellom de åtte arktiske landene i regi av Arktisk råd, hvor Norge har påtatt seg et ansvar for et større redningsområde helt inn mot polpunktet (se vedlegg 1).
Også på land drives det omfattende nærings- og fritidsaktiviteter, både av lokalbefolkningen og turister. Eksempler på aktiviteter som medfører behov for søk og redning er fotturisme, jakt og fiske og forskjellige former for ekstremsport, som fjellklatring, rafting og fallskjermhopping.
10.2 330 skvadronen og behovet for flere mannskaper
Videreføring av Forsvaret som operatør sikrer at den opparbeidede kompetanse kan benyttes og utvikles videre. Det vil være nødvendig med en økning av antallet operative besetninger ved 330 skvadronen fra dagens 21 besetninger til 25 besetninger. Dette vil redusere belastningen på organisasjonen i den tidlige fasen når en skal drive opplæring på nye helikoptre samtidig som en skal drifte Sea King. Det legges opp til at det årlige flytimebehovet pr. besetningsmedlem på 210 timer videreføres.
Overgangen fra å fly Sea King til å fly de nye redningshelikoptrene er stor hva gjelder teknisk utvikling og omstilling. Dersom det skulle velges sivilt registrert helikopter, vil de av personellet som ikke har sivile godkjenninger i tillegg til sine militære godkjenninger, måtte skaffe sivile sertifikater og godkjenninger.
10.3 Omstilling i Forsvaret
Innføringen av nye redningshelikoptre vil innebære en stor omstilling for Forsvaret. Nye helikoptre vil i en forholdsvis lang fase ikke ha behov for tyngre vedlikehold av den typen som i dag utføres på Sea King ved Forsvarets hovedverksted på Kjeller (FHK). En rekke stillinger knyttet til utførelsen av IRAN-inspeksjoner vil derfor frigjøres frem mot 2020.
Konkurranseutsetting av mellomtungt vedlikehold vil også fristille ressurser som i dag arbeider med Sea King. Det kan berøre over 100 stillinger til sammen på mellomtungt og tungt vedlikehold.
Leverandør vil stå for supplement og reparasjon av reservedeler gjennom inngått materiellavtale. Dette vil frigjøre administrativt personell ved Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
Dersom det velges sivilt registrert helikopter vil Forsvarets organisasjon som et utgangspunkt måtte forholde seg til Luftfartstilsynet (LT) som tilsynsmyndighet. Det vil være nødvendig å etablere en formelt ansvarlig organisasjonsenhet etter mønster fra sivil luftfart, bestående av ca. 10 – 15 personer som ivaretar de sivile godkjenninger knyttet til operasjon og vedlikehold.
Ved gjennomgangen i forbindelse med forstudien har det vært lagt vekt på viktigheten av et nært samarbeid på operasjonsbasene mellom de operative mannskapene og vedlikeholdspersonellet når det gjelder det daglige tilsyn og sikringen av at helikoptrene kan være tilgjengelig i størst mulig grad. Det legges opp til at denne modellen videreføres og at det kun er mellomtungt og periodisk vedlikehold som konkurranseutsettes, se pkt. 6.3. Det daglige vedlikeholdet og tilsynet på operasjonsbasene utføres nå av 137 Luftvings personale, som 330 skvadronen er en del av. Det er i dag i snitt elleve mekanikere på hver operasjonsbase, dvs. ca. 55 personer, som står for det daglige vedlikeholdet av Sea King. Ved detasjementet på Florø er det normalt en tekniker til stede i tillegg til beredskapsbesetningen. I tillegg er det et administrativt personell slik at det til sammen er ca. 60 personer involvert i denne virksomheten. Det er også forskjell mellom de aktuelle helikopterkandidatene når det gjelder hvor stort vedlikehold de krever.
Forsvaret vil når kandidatvalget er klart måtte gjennomgå bemanningsbehovene i forbindelse helikoptrenes daglige behov for tilsyn og mindre reparasjoner. Den korte utrykningstiden kan gi behov for å ha de ulike fagområdene dekket på basen.
10.4 Luftambulanse som på dagens nivå
Dagens praksis med at redningshelikoptrene utfører luftambulanseoppdrag videreføres med vekt på oppdrag der helsetjenestens eget materiell ikke er egnet.
De nye redningshelikoptrene vil ha en bedre tilpasset kabin ved spesielle pasientbehov, og kunne fly i dårligere vær.
Dersom kapasiteten på redningshelikoptre på sikt blir utfordret på grunn av antallet luftambulanseoppdrag, må det gjennomføres en ny samlet vurdering av fordelingen mellom den ordinære luftambulansen og nye redningshelikoptre, for å finne den mest samfunnsøkonomiske ansvarsfordelingen.
10.5 Annen flerbruk
I dagens situasjon har Sea King liten kapasitet til å delta i øvelsesvirksomhet. I framtiden vil antallet helikoptre som anskaffes og antallet nye besetninger tilsi at vil være kapasitet til å trene også på andre oppdrag enn redningstjeneste, slik som Forsvarets bistand til politiet.
Den sambruk som ligger i Sysselmannens helikoptertjeneste fremstår som rasjonell og hensiktsmessig. De timene som flys i andre tjenesteoppdrag enn redningstjeneste gir flygerne erfaring når det gjelder lokalkunnskap og flyving under ulike vær- og lysforhold. Dette gir også en bedre utnyttelse av helikoptermateriellet totalt sett (flytid pr. maskin).
10.6 Støyvern og påvirkning på omgivelsene
Støy fra sivil og militær flytrafikk reguleres av Forurensningsforskriftens kapittel 5 og Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen). Det er kjent at alle helikopterkandidatene støyer noe mer enn dagens Sea King.
Lokaliseringen av basen i Longyearbyen tilsier at det i liten grad er til sjenanse for naboer til basen. Dette gjelder også for basen på Ørland.
Innhenting av støydata og vurdering i henhold til regelverket vil bli gjennomført i forbindelse med planleggingen av byggevirksomheten på de enkelte helikopterbasene.
10.7 Konsekvenser for luftoperativt regelverk
Dersom det etter anbudskonkurransen blir besluttet å anskaffe militært registrerte helikoptre, vil det ikke være noen endringer i forhold til operativt regelverk, men dersom det skulle bli valgt sivilt helikopter vil det kreve noen tilpasninger i Forsvaret. Det har vært kontakt med Samferdselsdepartementet for å utrede hvilke konsekvenser det vil ha dersom Forsvaret skal kunne operere med sivilt registrerte helikoptre, for å sikre like fleksibel operasjon som under dagens militære luftoperative regelverk.
Det er et premiss for valget av en åpen tilnærming til registrering, som er tatt for å maksimere konkurransen, at dette valget ikke vil være årsak til merkbare svekkelser i forhold til operativ bruk (dvs. adgang til å operere med sikkerhetsavstander, værbegrensninger o.l. som er tilpasset redningstjenestens og luftambulansetjenestens behov og særlige karakter). Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet har indikert at dagens fleksibilitet kan videreføres. Dette vil betinge at det gis et nytt regelverk for såkalt (sivil) «statsluftfart». Tilsynsmyndigheten under dette regelverket vil som et utgangspunkt ligge hos Luftfartstilsynet. Arbeidet med regelverket for statsluftfart er igangsatt, og vil være på plass i god tid før nye helikoptre skal implementeres. Det er vurdert om fleksibiliteten vil kunne opprettholdes også i flerbrukssammenheng, nærmere bestemt når helikoptrene utfører luftambulanseoppdrag. Luftfartstilsynet vil i samråd med European Aviation Safety Agency (EASA) og Justis- og politidepartementet, Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet arbeide for at denne delen av virksomheten vil innarbeides i regelverket med den samme nødvendige fleksibilitet.
Det synes helt klart at redningshelikoptrene kan opereres av militære piloter etter at disse har gjennomført en sivil utsjekk på den aktuelle helikoptertypen.
Uansett operativt regelverk, må helikoptrene opereres innenfor fartøyets håndbok som lages av produsenten av helikoptret.
Samferdselsdepartementet har opplyst om at landingsplassene ved sykehusene godkjennes på basis av sivile regler. Dette er uavhengig av om fartøyene som lander der er sivilt eller militært registrert. Det er nødvendig å vurdere nærmere hvordan de nye redningshelikoptrene fortsatt kan lande ved sykehusene, for det er på det rene at Sea King-helikoptrene i dag har større operativ fleksibilitet under landing enn de sivile luftambulansehelikoptrene.
10.8 Konsekvenser for kommunesektoren
Anskaffelsen av nye redningshelikoptre vil kreve betydelige oppgraderinger i gammel bygningsmasse på helikopterbasene og utvidelse av hangarer samt flytting av bygg for tilstedevakt. Det er viktig at de lokale bygningsmyndigheter og Fylkesmannen bidrar til god informasjon og lokale løsninger som ivaretar hensynet til framdrift, slik at det finnes tilstrekkelig infrastruktur på plass når helikoptrene blir levert. Samtidig vil det legges opp til løsninger som bidrar til minst mulig sjenanse for allmennheten.
Byggeprosessene, med unntak av på Svalbard, vil bli håndtert av Forsvarsbygg. Forsvarsbygg vil fremme lokale planer for hver av operasjonsbasene. Når det gjelder mellomtungt vedlikehold så vil det bli vurdert i anskaffelsesprosessen om det finnes synergi med etablert sivil virksomhet som tilsier at det ikke vil være nødvendig å bygge ny hangar for vedlikehold.