7 Anskaffelser som følger av hovedanskaffelsen

Det vil i tillegg til selve hovedanskaffelsen bli gjennomført tilleggsanskaffelser innen bygg og anlegg, landingsplasser ved sykehus og til kommunikasjonsløsninger.

Hver av disse anskaffelsene vil i seg selv være en oppgave som vil bli styrt som egne delprosjekter underordnet NAWSARH-prosjektet og Justis- og politidepartementets ledelse. Det vil bli rapportert til prosjektets styringsgruppe på lik linje med selve hovedanskaffelsen.

7.1 Bygg og anlegg

Siden antall helikoptre økes i forhold til dagens ordning medfører dette et behov for flere bygg, fordi alle helikoptrene må kunne settes i hangar, og dette dekkes innen kostnadsrammen for anskaffelsen. Dersom det velges et større helikopter enn dagens, må eksisterende hangarer i tillegg utvides. Redningshelikoptrene disponerer i dag ca. 30 000 m² bygningsmasse.

Bygg- og anleggsbehovet vil også bli påvirket av vedlikeholdskonseptet og mulige synergier i forhold til militære eller sivile vedlikeholdsressurser.

Det planlegges å etablere en vedlikeholdsbase i nord og en i sør. Disse basene må ha plass til fire helikoptre, de øvrige basene må ha plass til to helikoptre. Sola forutsettes benyttet som implementeringsbase i forbindelse med innfasingen av de nye helikoptrene.

Vesentlige deler av bygningsmassen som 330 skvadronen nå disponerer må fornyes og tilpasses den nye virksomheten. Det gjelder både bygningsmasse som pr i dag ikke kan romme det nye antall helikoptre og valgt helikoptertype, men også betydelige deler av den bygningsmassen som disponeres i dag av eldre dato. De eldste hangarene ble bygget i 1940 og vil pga. slitasje og alder trenge å rehabiliteres. Først oppdateres den bygningsmasse som pr i dag ikke kan romme det nye antall helikoptre og valgt helikoptertype. Noen av disse må være klare til de første helikoptrene mottas fra 2016 og oppstarten av tiltakene bør da helst igangsettes allerede fra 2013. Tiltakene inkluderer støyreduksjonstiltak. Alle redningshelikopterkandidatene forventes å gi en høyere støybelastning enn dagens helikoptre.

Også på Svalbard legges det opp til å utvide og eventuelt bygge ny hangar. Løsningen må være på plass innen starten av 2014 da det allerede ved tjenestekjøpet skal anskaffes to store helikoptre tilsvarende Super Puma, som trenger mer plass.

7.2 Landingsplasser ved sykehus

Luftambulansetjenesten har påpekt at ved kjøp av nye redningshelikoptre vil muligheten til å lande ved landets sykehus kunne forringes grunnet høyere vekt, støy og vindtrykk fra rotorene (downwash). Overgang til et større helikopter kan i varierende grad gi behov for kompenserende tiltak. Typiske tiltak er forsterkning av landingsplasser og tiltak for å redusere uheldig miljøpåvirkning, spesielt vindtrykk. Endringer i operative rutiner vil i noen grad kunne redusere ulemper i slike situasjoner.

En kartlegging av hvilke sykehus redningshelikoptrene lander ved og hvilke forbedringstiltak som kan gjennomføres, har gitt et grovt kostnadsanslag over hva det vil koste å sikre videre mulighet for å lande. Utgangspunktet er de sykehus hvor Sea King kan lande i dag og som vil kunne få en endret situasjon ved valg av nytt redningshelikopter. Anskaffelsen avgrenses i forhold til det arbeidet helsetjenesten selv gjennomfører for generelt å sikre bedre landingsmuligheter ved akuttsykehusene.

Det er en viss usikkerhet på dette stadiet knyttet til støyskjermingstiltak. Støyskjerming vil bli vurdert fra sted til sted i selve byggefasen. Tilleggskostnader til eventuell støymåling og etterisolering av boliger, der det blir krav om det, vil dekkes som en del av anskaffelseskostnaden. Kostnadsoverslaget som ligger til grunn for å sikre videre landingsmuligheter er basert på den forutsetning at redningshelikoptrene kan lande på plasser som i henhold til eksisterende sivilt regelverk er for små. Hvis denne forutsetningen endres, vil kostnadene kunne øke betydelig og ved flere sykehus kan tiltakene ikke gjennomføres på grunn av plassmangel. Konsekvensen av dette kan da være at pasienttilbudet og pasientsikkerheten forringes ved at landing må skje lenger unna sykehus og pasienten må transporteres videre med bilambulanse.

7.3 Kommunikasjonsbehov ved Hovedredningssentralen og andre

Som en viktig del av prosjektet og kostnadsrammen inngår hvordan de framtidige redningshelikoptrene effektivt skal kunne kommunisere med HRS og andre myndigheter. Hovedkravene er følgende:

• Kontinuerlig kommunikasjon skal være mulig (må kunne oppnå kontakt med helikopteret umiddelbart, med kortest mulig oppkoblingstid og nødvendig prioritet) både fra HRS og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og kunne opprettholde denne så lenge det er nødvendig.

• Å kunne vite hvor redningshelikopteret befinner seg til, en hver tid, enten det er direkte involvert i en redningsaksjon eller ute på andre oppdrag.

• Ikke bli avhengig av kun én type kommunikasjonsløsning

• Kunne overføre data, kartinformasjon etc., direkte til helikopteret.

AMK-sentralene uttrykker behov for å kunne spore redningshelikopteret til enhver tid slik at de kan se om det kan være en ressurs når det skjer hendelser i helikopterets aksjonsområde. Dette betyr at deres kommunikasjonssentralutstyr må kunne tilpasses slik at helikopteret kan vises på storskjerm eller på et ressursbilde. Dette krever at posisjonsdata fra helikopteret må kunne fanges opp og vises i deres sentraler. Informasjon om den forulykkede/nødstedte og vedkommendes medisinske status må kunne sendes fra/til helikopteret. Oppdragsbekreftelse må kunne oversendes ved luftambulanseoppdrag.

Legene om bord i helikoptrene må ha mulighet for å kunne kommunisere direkte med ressurser på sykehus, samt overføre pasientdata (EKG, bilde etc.), dvs. dataoverføring.

HRS har behov for teknisk utstyr og også teknisk og operativ opplæring.