6 Hovedanskaffelsens omfang

Anskaffelsen av ny redningshelikopterkapasitet er delt opp i fem faser (forprosjektet ikke medregnet):

1. Anbudsforberedelsesfasen består i å utvikle anbudsdokumenter i tråd med valgt konsept og anskaffelsesløsning.

2. Anbudsfasen består i å igangsette anskaffelsen, evaluere innleverte tilbud og forhandle frem kontrakt med anbefalt leverandør etter valgt prosedyre.

3. Byggefasen består i å følge byggingen av de to første redningshelikoptrene hos leverandøren for å sikre at leveransen blir som avtalt. Byggefasen fortsetter deretter med enklere oppfølgning av produksjonen av helikoptrene.

4. Implementeringsfasen består i å gjøre seg kjent med det først leverte helikopteret og etablere tekniske og operative rutiner for det nye materiellet.

5. Innførings- og produksjonsfasen består i å motta nye redningshelikoptre i et tempo på to det første året og deretter to til tre helikoptre pr. seks måneder og sette disse i operativ bruk. Prosedyreutvikling og opptrening av mannskap vil bli gjennomført på en slik måte at nye redningshelikoptre kan begynne å erstatte Sea King allerede ett år etter første mottak, og deretter i et tempo på én ny base hver sjette måned, inntil alle baser har fått erstatning og evt. nye baser har fått sine helikoptre.

Denne proposisjonen omtaler en rekke tiltak som sammen skal sikre at de nye redningshelikoptrene kan innfases og sikres luftdyktighet på en god måte.

Hovedanskaffelsen av helikoptrene består av følgende elementer:

• Kjøp av inntil 16 redningshelikoptre som skal fungere innenfor et flerbrukskonsept med oppgaver som søk, redning og luftambulanse, samt andre viktige samfunnsoppgaver som bistand til politiet. tolv helikoptre skal til enhver tid være plassert ut på redningsbasene (to på hver base) og resten skal inngå i en vedlikeholdspool som skal sikre at man kan holde tilstrekkelig beredskap på basene over tid.

• Vedlikeholdsavtale som omfatter kjøp av reservedelslager, verktøy og bakkeutstyr til basene. Videre etableres en vedlikeholdsavtale med leverandør av helikopter for periodisk og mellomtungt vedlikehold samt deleforsyning.

• Opsjon på ytterligere inntil seks helikoptre for et evt. ny fremtidig behov på Svalbard, samt for å kompensere for usikkerhet i vedlikeholdsutførelse, og en eventuell ny base i Nord-Norge.

6.1 Helikoptre og utstyr

Antallet helikoptre det er behov for å anskaffe styres primært av de enkelte helikopterkandidaters vedlikeholdsbehov, antallet redningshelikopterbaser, det vedtatte beredskapsnivå og vedlikeholds- og logistikkløsningene som velges. Det styres også av ønsket om å unngå et uønsket antall forflytninger mellom basene for å sørge for at det hele tiden er et tilstrekkelig antall helikoptre tilgjengelig.

Opprinnelig ble det anskaffet ti Sea King helikoptre til fire baser, noe som tilsier to helikoptre til hver base og to vedlikeholdshelikoptre. Antallet baser er nå økt fra fire til seks, noe som skulle tilsi tolv maskiner og at to vedlikeholdshelikoptre økes til tre, dvs. ett vedlikeholdshelikopter per to baser.

Produksjonstiden for levering av helikoptrene er lang (minst 3–3,5 år) og det foreslås derfor å anskaffe et ekstra helikopter for å dekke et mulig tidlig havari. Dette er som en forsikring mot fremtidige hendelser, siden det tar lang tid å anskaffe erstatningshelikoptre om uhellet er ute med ett av den nye flåtens redningshelikoptre. Slik sikres at beredskapsnivået på basene kan opprettholdes også ved tap av et helikopter. Det har vært fire havarier med redningshelikoptrene i den 40 års perioden Sea King har vært i drift. Statistisk er dette én hendelse hvert tiende år.

AWSAR-helikoptrene finnes i ulike utgaver og vil måtte gjennom en tilpasningsprosess med en etterfølgende sertifiseringsprosess før de kan overleveres.

I anskaffelsen legges det vekt på at leverandørene må tilpasse helikopterne med basis i norske krav til:

• Rekkevidde

• Operasjonskonseptet (6 mann inkludert systemoperatør/navigatør)

• Bedrede væregenskaper i form av avisningsutstyr

• Utstyr for bedret søkeevne og sikkerhet (sensorer, varmesøkende kamera, 360 graders radar m.m.)

• Muligheter til å etterfylle drivstoff fra overflatefartøy (HIFR)

• Ambulanseinnredning

De norske rekkeviddekravene følger av redningsambisjonen, se kapittel 5.1. Helikoptrene skal generelt kunne øke den totale rekkevidde ved å kunne ettermontere ekstra og avtakbare tanker som tas med når oppdragets type tilsier dette.

EKS pekte i sin rapport på at det i de fleste andre land opereres med en femmannsbesetning og mente dette kunne være tilstrekkelig også i Norge. Den norske bemanningen er valgt ut fra oppdragsportefølje og operasjonsområde her i landet, som kan være meget forskjellig fra andre land. Operasjonskonseptet går ut på å sette redningsmann og lege ned på båt og fartøy med stor grad av presisjon og under tilnærmet alle lys- og værforhold. Redningsansvarsområdet består av alt fra store havområder til høye fjell, trange fjorder med mye kabelstrekk og utfordrende topografiske forhold, som gjør oppdragene kompliserte for besetningen. Redningshelikoptrene i Norge må ofte ta seg fram til operasjonsområdet og lokalisere nødstedte under svært dårlig vær og vanskelige flyforhold.

Regjeringen har konkludert med at en bør beholde dagens operasjonskonsept med en seksmannsbesetning. 38 års drift med over 31 000 oppdrag med Sea King i Norge har vist hensiktsmessigheten av dagens besetningskonsept. Heisoperasjoner er særlig dimensjonerende i forhold til to piloter, to i døren (en heisoperatør og en som posisjonerer helikoptret med joystick over båten eller fartøyet) samt lege og redningsmann som heises ut. Basehopping og fjellklatring har de siste år hatt en eksplosiv utvikling i Norge. I slike aksjoner jobbes det med meget små marginer, tett inntil fjellsiden. Det er ikke utviklet systemer for å måle eksakt avstand fra rotordisk til fjellsiden. Dagen besetningskonsept sikrer enn tryggest mulig og mest effektiv fjellredning med helikopter.

Nye redningshelikoptre vil ellers ha avisningsutstyr for rotorblader som standard, noe som er viktig for at helikoptrene kan opereres uansett vær. Tilgang til avisningsutstyr gir mulighet for flyging under særs vanskelige forhold og vil være en forbedring fra i dag.

Regjeringen legger til grunn at stadig økende krav til tjenesten gir behov for fortsatt gode søkeegenskaper og sikkerhet. For raskere å kunne finne de nødstedte og for god sikkerhet for mannskapet, planlegges helikoptrene utstyrt med eksempelvis 360 graders radar, varmesøkende kamera og nattlysbriller, som i dag.

Det norske operasjonskonseptet tilsier tilpasning av en operatørkonsoll for systemoperatør/navigatøren hvor informasjon fra helikopterets sensorer og varmesøkende kamera settes sammen med informasjon fra kartdatabaser og radar. Integreringen av komponentene vil kreve noe tilpasningsarbeid.

6.2 Særskilt om ambulanseinnredning og medisinsk utstyr

Det er innhentet informasjon fra potensielle leverandører, både gjennom dokumentasjon og senere besøk og demonstrasjoner hos operatører. Gjennom dette arbeidet er det avdekket et behov for å få fram gode forslag til løsninger for ambulanseinnredning i helikoptrene. Det er krav om at man kan ha fire samtidige bårepasienter og at medisinsk personell skal kunne behandle to pasienter samtidig.

Helse- og omsorgsdepartementet vil anskaffe det øvrige medisinske utstyret som skal anvendes i helikoptret og løpende ha ansvar for å supplere med utstyr og forbruksmateriell med de samme avtaler som benyttes ved luftambulansens helikoptre.

6.3 Reservedeler og logistikkavtale1

Investering i lager av reservedeler skal sikre at det er deler tilgjengelig etter behov, slik at helikoptrene ikke blir stående på bakken i påvente av vedlikehold i en oppstartsfase. Det planlegges med å etablere et reservedelslager ved hver operasjonsbase, et mer omfattende lager ved vedlikeholdsbase(ne) og et stort hovedreservedelslager. I løsningene inngår en logistikkavtale som baserer seg på en ordning hvor leverandørene gir garantier for deletilgjengelighet og kan utnytte mulige samarbeidsordninger (synergier) som ligger i annen virksomhet i Norge og i utlandet. Leverandøren vil med dette kunne overta ansvaret for mellomtungt vedlikehold, men på en måte som gjør at operatøren kan følge opp leveransen.

I logistikksystemet inngår vedlikeholdstjenester for en periode fra første helikopter settes i drift til ti år etter innfasing av siste helikopter. I praksis vil dette tilsi at det inngås en forsynings- og vedlikeholdsavtale som strekker seg over femten år. I god tid før utlløpet av denne avtalen vil det igangsettes et arbeid for å evaluere avtalen og vurdere den videre innretning for vedlikehold.

Den første anskaffelsen av reservedeler legges opp slik at basene i den første driftsfasen ikke skal være helt avhengig av at logistikksystemet fungerer etter hensikten fra første dag. At staten selv står for denne første anskaffelsen av reservedeler, vil senere redusere kostnadene knyttet til etableringen av en vedlikeholdsordning, da disse reservedeler vil inngå som et bidrag i vedlikeholdsordningen.

6.4 Opplæring

Opplæringstiltakene er dimensjonert av Forsvarets opplæringskonsept, antallet operative besetninger og kvalifikasjonskravene til personellet på basene. Tiltakene vil rette seg både mot operative mannskaper og det tekniske personellet.

Det må utdannes ekstra besetninger i forkant av innfasingen for å sikre den løpende redningshelikoptervirksomheten mens andre mannskaper er på kurs. I følge Forsvaret vil utdanningen av ekstrabesetninger måtte starte allerede i 2014 fordi denne utdanningen kommer i tillegg til dagens behov og avgang, og må derfor tas gradvis dersom det skal kunne gjennomføres.

2017 vil være et kritisk år med tanke på flytimer tilgjengelig på Sea King. Dette året vil det etter opplæringsplanen være 29 besetninger med krav til minimum flytimer. Avhengig av hvilken helikoptertype som velges, vil Luftforsvaret også vurdere evt. utveksling/utplassering hos andre nasjoner for å sikre nok flytid.

Luftforsvaret har normalt en ledetid2 på tre til fem år for utdanning av piloter og teknikere helt fra bunnen av. Det må fra Forsvarets mottaksorganisasjon utarbeides en helhetlig plan som omfatter alle personellkategorier Forsvaret skal stille med i perioden.

6.5 Flerbruk

Når det er ledig kapasitet skal de nye redningshelikoptrene fortsatt benyttes til oppdrag for Forsvaret (beredskap i fm. jagerflyvirksomhet, deltakelse på øvelser, overvåking, VIP-flygning, transport, bistand til politiet), levering av lensepumper, brannbekjempelse, forurensingsvern og andre samfunnsnyttige oppdrag for å verne materielle verdier og miljø. Redningshelikopterne skal også kunne ha en rolle som bistand til politiet i forbindelse med maritime anti-terroroppdrag, og ellers inngå i den militære beredskap ved sikkerhetspolitisk krise og krig.

I samarbeid med politiet og Forsvaret er det funnet frem til et utstyrsnivå i helikoptrene som sikrer at redningshelikoptrene skal kunne delta i Forsvarets bistandsoppdrag til politiet uten at dette vil gå ut over søk- og redningskapasiteten.