8 Anskaffelsesstrategi

8.1 Viktige anskaffelsesstrategiske forhold

Anskaffelsesstrategien legger til rette for en konkurranse hvor målet er å få det riktige helikopteret til riktig pris. For å oppnå dette er det viktig å få til en konkurranse mellom flere tilbydere, slik at alle tilbyderne har insentiver til å strekke seg både når det gjelder ytelse og pris.

I dette ligger også at helikoptrene anskaffes til avtalt tid, med lav risiko i den etterfølgende gjennomføring av avtalen og at resultatet blir den helikoptertilgjengelighet som er avtalt og som ambisjonsnivået for redningshelikoptertjenesten baserer seg på.

Redningshelikoptrene vil bli anskaffet i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Kriteriet for utpeking av fremtidens redningshelikopter vil være «det økonomisk mest fordelaktige tilbudet». I dette ligger det at det vil bli foretatt en avveining av flere forhold, slik som ytelser, risiko, drifts- og leveransepålitelighet og pris. Anskaffelsen av redningshelikopter er kompleks, fordi redningshelikoptrene skal kunne brukes i ekstreme situasjoner for å redde liv og helse.

I anskaffelsen vil det ses hen til erfaringer fra andre land som tidligere har kjøpt helikoptre, blant andre Canada, Portugal og Danmark. Det generelle bildet ved disse anskaffelsene er at innføringen har vært utfordrende å få til på en god måte, med forsinkelser i forhold til levering, redusert kapasitet på tjenesten og kostnadsoverskridelser.

8.2 Prinsipper for å sikre god konkurranse

Redningshelikoptre bygges etter militære eller sivile standarder og sertifiseres militært eller sivilt. Helikoptrene registreres i enten militært eller sivilt register.

Justis- og politidepartementet har anbefalt at anskaffelsen gjennomføres som en anbudskonkurranse der helikopterkandidater i begge typer registre kan delta. EKS anfører i sin rapport at en anbudskonkurranse som åpner for både sivil og militær registrering kan bli unødig komplisert og inneholde for stor risiko. EKS anbefaler at konkurransen gjennomføres kun for sivilt registrerte helikoptre. Vurderingen til EKS er at fordelen ved å holde konkurransen åpen for begge typer registrering ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Det er foretatt en grundig vurdering av spørsmålet. Valg av enten sivil eller militær registrering før anbudskonkurransen vil i verste fall kunne begrense antallet konkurrenter.

Regjeringen tar derfor sikte på å åpne for at både sivilt og militært registrerte helikoptre kan delta i konkurransen på like vilkår. Dersom en sivilt registrert kandidat skulle vinne, er det en viktig forutsetning at Forsvaret skal kunne operere helikoptrene på samme måte som under dagens militære operative regelverk. Det legges opp til at de ulike myndigheter vil gjøre tilpasninger slik at dette kan la seg gjøre.

At konkurransen holdes åpen for sivilt og militært registrerte helikoptre betyr at alle kandidater skal kunne gi tilbud som ytelses- og kostnadsmessig er best mulig ut fra sine respektive forutsetninger. Tilbydere kan hente ut synergier (samhandlingsgevinster), komparative fortrinn og stordriftsfordeler. De kan tilby en gevinst gjennom å samordne seg med leveranser til det norske og andre lands forsvar, eller mot sivil sektor (offshore).

Det vil i anskaffelsen bli tatt hensyn til samhandlingsgevinster på statens hånd i den grad disse kan realiseres ved å stille til veie statlig infrastruktur eller utstyr/deler så langt det er relevant for alle tilbydere på like vilkår. Dette gjør at de kan verdsettes og inkluderes i de ulike kandidatenes tilbud. Synergier som tilbyderne ikke selv kan regne inn i tilbudene, og som staten derfor må beregne på egen hånd, vil ikke bli tatt hensyn til i anskaffelsen.

Anskaffelsen vil bli kunngjort både i Norge og EU. Det er etablert en egen hjemmeside for prosjektet der all informasjon legges ut løpende. For å informere markedet om utviklingen i prosjektet, blant annet slik at de kan planlegge sine personellressurser, har det pr. mai 2011 vært gjennomført tre industridager, der alle interesserte leverandører har kunnet delta.

Tre hensyn skal særlig ivaretas: i) at statens beslutninger er uavhengige og at det også ut over dette er tillit til at staten har foretatt en saklig og objektiv vurdering, ii) at ingen tilbyder kan risikere å bli avvist som følge av inhabilitet, og iii) at det unngås at utpekingen av redningshelikopter (bevisst eller ubevisst) er påvirket av noen andre hensyn enn det som er dokumentert i tilbudene og evaluert etter den modellen det på forhånd er lagt opp til.

Av denne grunn er det fastsatt etiske retningslinjer for dem som er involverte i anskaffelsen fra myndighetenes side. Disse er publisert på NAWARSH-prosjektets hjemmeside og følges opp regelmessig. Av andre tiltak er det innført karantenebestemmelser for alle innleide konsulenter. Det arrangeres jevnlig etikkseminar med involvering av bl.a. Transparency International. Det gjøres videre rutinemessig habilitetsvurderinger av deltakerne i prosjektet.

8.3 Island

Det er drøftet ulike samarbeidsmodeller med islandske myndigheter. Uansett hvilken samarbeidsform som velges er det viktig at kunngjøring og konkurransegrunnlag inneholder tilstrekkelig informasjon om samarbeidet. Samarbeidet med Island vil, dersom det videreføres gjennom anskaffelsesfasen, legge opp til to selvstendige konkurranser, med koordinerte, men separate dokumenter som evalueres hver for seg. Konkurransen legges opp slik at tilbyderne kan ta utgangspunkt i etablering av felles løsninger i bunn, men hvor det er forholdsvis udramatisk dersom Island på et eller annet tidspunkt ikke kan eller ønsker å gå videre.

Island har de samme operative krav som Norge, men med noen tilpasninger. Den islandske kystvakten som skal operere helikoptrene, har et annet bemanningskonsept. I tillegg må Islands helikoptre være sivilt sertifiserte og registreres sivilt, da Island ikke har noen forsvarsmakt.

Det er en forutsetning for å få full effekt av samarbeidsavtalen mellom de to land at Norge og Island kjøper inn samme helikoptertype. Samarbeidet gjør det mulig å hente ut gevinster gjennom økt forhandlingsstyrke og effektivisering.

Norge vil kjøpe sine helikoptre, uansett om Island kjøper inn helikoptre i denne runden eller ikke. Island kan tilsvarende være interessert i muligheten til å velge en annen leverandør enn Norge, dersom en felles leverandør ikke er mulig.