Prop. 146 S (2010–2011)

Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Utgifter til anskaffelse og innføring av nye redningshelikoptre

Regjeringen legger til grunn en kostnadsramme inkludert usikkerhetsavsetninger (p 85) knyttet til anskaffelse av inntil 16 redningshelikoptre, reservedeler, utstyr, infrastrukturtiltak og gjennomføringskostnader m.m., på 16 800 mill. kr. Kostnadsrammen er beregnet av ekstern kvalitetssikrer (EKS). Justis- og politidepartementet vil komme tilbake i de årlige budsjettproposisjonene med budsjettbehov basert på den videre fremdriften i anbudsprosessen og senere valg av helikopterkandidat og fremforhandlete kontrakter. Statens egne utgifter til ledelse og gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og innføring av helikoptrene i Forsvarets organisasjon, er inkludert i beløpet.

De totale levetidskostnadene (samlede investerings- og driftsutgifter) for tiltaket er av ekstern kvalitetssikrer beregnet til mellom 27 000 og 41 000 mill. kr fra 2011 og frem til 2050, dvs. ca. 30 år etter innfasing. Kostnadsvurderingene over omfatter alle kostnader knyttet til å anskaffe og sette nytt materiell i drift. Dette gjelder helikopter med nødvendig redningsutstyr, oppdragsutstyr (søkekamera, radar, m.m.) deler, verktøy og utstyr, samt hangarfasiliteter, tilstedevaktbygg, nødvendig oppgradering av landingsplasser ved sykehus, opplæring og trening, m.m. Investeringene er lagt til grunn å påløpe frem til 2021, når nytt materiell er ferdig innfaset.

11.2 Inngåelse av en femten års vedlikeholdsavtale

I tillegg til investeringene som løper frem til 2021, skal det anskaffes en løsning for mellomtungt vedlikehold for femten år (ti år etter innfasing av helikoptrene), samt en avtale om deleforsyning og delevedlikehold for samme tidsrom. Forsvaret skal utføre det daglige vedlikehold på operasjonsbasene. Helikoptervedlikehold utover dette vil bli utført ved vedlikeholdsbase og konkurranseutsatt i forbindelse med anskaffelsen. En vedlikeholdskontrakt på komponentvedlikehold vil inneholde bytteordning med leverandørens komponenter slik at redningshelikoptertjenesten får en pålitelig leveranse av brukbare komponenter og reservedeler. Komponentvedlikeholdsavtale og reservedelsforsyning kalles ofte en ILS (Integrated Logistic Support) kontrakt der betalingsformen er basert på faste rater pr. flydde time. Det forventes at nye helikoptre vil være mindre vedlikeholdskrevende enn dagens Sea King. Av hensyn til den etterfølgende konkurransen oppgis ikke kostnadene knyttet til kontrakten nærmere, men de totale drifts- og vedlikeholdsutgifter forventes ikke å overstige dagens kostnadsnivå.

11.3 Betalingsplan og betalingsbetingelser

Det legges opp til mulighet for at deler av kjøpesummen kan betales ved eller kort tid etter kontraktsignering i tråd med normale, gjeldende betingelser på markedsområdet. Videre vil hvert av helikoptrene med tilhørende redningsutstyr og tilleggsutstyr bli betalt ved mottak, løpende fra 2016 til 2020.

Kjøpet vil sannsynligvis bli gjennomført i Euro eller amerikanske dollar, noe som tilsier at kjøpet har en stor valutaeksponering. Kostnadene gitt i norske kroner vil derved være sterkt påvirket av utviklingen i valutakursen i forhold til amerikanske dollar eller Euro. Dette er hensyntatt gjennom å legge til grunn veide gjennomsnitt av observerte fremtidskurser for de nevnte valutaer.

11.4 Driftsutgifter redningshelikoptertjenesten

Dagens driftsutgifter på om lag 600 mill. kr dekkes over budsjettrammene til henholdsvis Justisdepartementet (ca. 90%) og Forsvarsdepartementet (ca. 7%), mens omkring 3% dekkes gjennom refusjoner for luftambulansetjenester til Luftambulansetjenesten ANS.1 I en avtale mellom Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet om tjenesteleveranse av redningshelikoptertjeneste og luftambulansetjeneste tildeles Forsvaret årlig gjennom iverksettingsdirektiv fra Justis- og politidepartementet til Forsvaret en budsjettramme for kommende år, til drift og vedlikehold av den fastlandsbaserte redningshelikoptertjenesten. Luftambulansetjenesten ANS betaler for de luftambulansetjenester som ytes av redningshelikoptertjenesten. Forsvaret og Helse- og omsorgsdepartementet er arbeidsgiver for det personell som lønnes av de midler Justis- og politidepartementet stiller til disposisjon. Det legges opp til tilsvarende ordninger også i fremtiden. Forsvaret skal operere og ha systemansvar for de nye redningshelikoptrene, og kostnadene til dette vil inngå i den årlige driftsrammen fra Justis- og politidepartementet til Forsvarsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har i dag og vil i fremtiden fortsatt ha det medisinske ansvar og stille med nødvendig medisinsk personell. Helse- og omsorgsdepartementet vil også være ansvarlig for løpende vedlikehold og oppgradering av medisinsk utstyr ved basene og om bord i helikopteret og dekker dette over sine egne budsjetter.

Fremtidige driftsbudsjetter for den nye fastlandsbaserte redningshelikoptertjenesten forventes å bli noe lavere enn i dag, avhengig av hvilken helikopterkandidat som velges.

Fra april 2014 vil det på Svalbard være behov for økt bevilgning for å ivareta tilsvarende økt beredskap (økning fra ett stort + ett mellomstort helikopter, til to store helikoptre), ref. kapittel 5.4.

11.5 Bevilgningsmessige konsekvenser knyttet til anskaffelsen

11.5.1 Justissektoren

Justis- og politidepartementet vil komme tilbake i de årlige budsjettproposisjonene med årlige budsjettbehov knyttet til driftsutgifter og anskaffelsen, herunder bl.a.

  • anskaffelseskostnader for nye redningshelikoptre med tilhørende reservedeler, utstyr, vedlikeholdsavtaler og øvrige følgekostnader

  • kommunikasjonsutstyr til Hovedredningssentralene

  • løpende drifts- og vedlikeholdsutgifter av redningshelikoptertjenesten, med unntak av Forsvarets andel.

11.5.2 Forsvarssektoren

Følgende prosjektrelaterte kostnader knyttet til Forsvarets personell og organisasjon dekkes av prosjektets kostnadsramme og vil derfor foreslås bevilget årlig over Justis- og politidepartementets budsjettområde:

  • Kostnader knyttet til ev omstillinger i FLOs virksomhet

  • Nødvendig IKT oppgradering/tilpasning som en konsekvens av nyanskaffelsen

  • Nødvendig bygningsmessige ombygging/nybygg som en konsekvens av nye og større helikoptre

  • Opplæring for besetninger, teknikere og annet administrativt personell

  • Nødvendig midlertidig personell under innfasings og opplæringsperioden

  • Kostnader knyttet til personellutgifter for Forsvarets mottaksorganisasjon.

11.5.3 Helsesektoren

Følgende prosjektrelaterte kostnader dekkes av prosjektets kostnadsramme og vil foreslås bevilget årlig over Justis- og politidepartementets budsjettområde:

  • Undersøkelser som er gjennomført indikerer at større helikopter enn dagens Sea King helikopter vil kreve utbedring av landingsplasser ved relevante sykehus.

  • Fastmontert medisinsk utstyr i helikopteret dekkes av investeringen. Eksempler på dette kan være medisinsk innredning som er egnet for oppbevaring av medisinsk utstyr med elektrisk strøm og medisinske gasser. Alt utstyr som ikke er fastmontert, dekkes av Helse- og omsorgsdepartementet. Eksempler på slikt utstyr er elektromedisinske overvåkings- og behandlingsapparater og forbruksmateriell.

Følgende prosjektrelaterte kostnader knyttet til Helse- og omsorgsdepartementets personell og organisasjon dekkes av prosjektets kostnadsramme, men vil foreslås bevilget over helsesektorens egne budsjettkapitler:

  • Kostnader til Helse- og omsorgsdepartementets deltakelse i anskaffelsesorganisasjonen.

Fotnoter

1.

Luftambulansetjenesten ANS eies og finansieres av de regionale helseforetakene og derved Helse- og omsorgsdepartementet.
Til forsiden