10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Generelt

Det foreligger ikke detaljerte data for medgåtte ressurser knyttet til eksisterende lovgivning om behandling av informasjon i straffesaker. Det er derfor vanskelig å tallfeste merkostnadene ved lovendringer. Generelt vil en bedret evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse kunne lede til flere behandlede straffesaker og derved økte kostnader. Men den preventive effekt som følger av at iretteføring av straffbare forhold finner sted, vil også kunne lede til færre straffbare handlinger på sikt.

10.2 Innsyn i straffesaksdokumenter

Det er grunn til å tro at politiet og påtalemyndigheten i mange straffesaker ikke har opplysninger som det er aktuelt å unnta fra innsyn eller avskjære bevisførsel om. Flere av reglene som foreslås i kapittel 4 om innsyn vil formentlig komme til anvendelse i et begrenset antall tilfeller.

Det foreligger ingen statistikk som viser antallet begjæringer som fremmes etter straffeprosessloven § 242 a i dag, men departementet har kontaktet alle landets statsadvokatembeter og forhørt seg om dette. Tilbakemeldingene indikerer at tallet er svært lavt. For eksempel kunne Agder statsadvokatembeter opplyse at bestemmelsen ikke var benyttet de siste fem årene. Oslo statsadvokatembeter hadde samlet sett fremsatt to-tre begjæringer de siste årene. Høringen underbygger at det lave antallet dels kan tilskrives det faktum at bestemmelsen er utformet på en måte som gjør den lite anvendelig. Lovforslagene er ment å legge til rette for økt bruk av unntaksreglene og det må følgelig forventes flere begjæringer knyttet til innsyn i straffesaksdokumenter, spesielt etter § 242 a. Det vil medføre økt bruk av særskilt advokat og særskilt dommer. Det er vanskelig å tallfeste de budsjettmessige konsekvensene av å benytte særskilt advokat i § 242a-sakene, men det må forventes å medføre en relativt beskjeden kostnadsøkning. Forslagene kan også føre til besparelser, jf. nedenfor.

I dag er det formentlig slik at hovedforhandlingsdommeren skal avgjøre spørsmålet om omgjøring av innsynsnektelser etter § 242 a, mens det etter forslaget her blir gjort klart at det er den særskilte dommeren som avgjør omgjøringsspørsmålet. Forslaget om å rendyrke prosessen med en særskilt dommer og en særskilt advokat kan isolert sett medføre økte kostnader, men de må forventes å være marginale.

En økning i antallet kjennelser om innsynsnekt kan føre til flere prosesser om omgjøring. Hvor mange saker det kan dreie seg om, er også vanskelig å tallfeste. Selv om antall omgjøringssaker må forventes å øke, vil eventuelle merutgifter formentlig være av en så begrenset størrelsesorden at de vil kunne håndteres innenfor domstolenes budsjettrammer.

De øvrige forslagene i kapittel 4 vil ikke føre til økonomiske eller administrative kostnader av betydning.

Flere av forslagene som fremmes i kapittel 4 vil kunne føre til sparte lidelser, spesielt for politiets informanter og deres nærmeste, fordi de vil bli bedre vernet mot å bli identifisert og dermed mindre utsatt for trusler og vold. Dette kan virke økonomisk besparende. Dessuten vil lovendringen sette politiet og påtalemyndigheten bedre i stand til å forebygge og straffeforfølge alvorlig kriminalitet enn etter gjeldende rett.

Departementet legger etter dette til grunn at endringene som foreslås i kapittel 4 kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

10.3 Overskuddsinformasjon

Departementet foreslår å utvide adgangen til å benytte overskuddsinformasjon som bevis, noe som muligens vil kunne medføre noen flere straffesaker. Departementet mener likevel at forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser, og at sektorene kan forutsettes å håndtere dette innenfor sine budsjettrammer. Det vises til at forholdsmessighets- og nødvendighetskravet vil begrense antallet saker. En del mindre alvorlige lovbrudd vil dessuten behandles sammen med mer alvorlige lovbrudd, og således ikke generere egne saker.

10.4 Oppbevaring og sletting av materiale innhentet ved skjult tvangsmiddelbruk

Departementet foreslår å utvide anvendelsesområdet for reglene om sletting av materiale innhentet ved skjult tvangsmiddelbruk. Etter forslaget skal slettereglene, som i dag kun gjelder for materiale fra kommunikasjonskontroll og romavlytting, også gjelde for materiale innhentet ved skjult kameraovervåkning og teknisk sporing. Dette kan medføre en noe større arbeidsbyrde for politiet, ettersom vurderingen av hva som skal slettes vil måtte foretas for en større mengde informasjon. Samtidig vil også mer informasjon slettes, slik at mengden arkivmateriale reduseres. Det arkivrelaterte arbeidet med å vurdere hva som senere kan arkivavgrenses eller kasseres, og hva som skal overføres til Arkivverket, blir følgelig noe mindre.

Departementet foreslår videre å endre angivelsen av hvilke deler av det innhentede materialet som skal slettes. Endringen medfører at vurderingen av hva som skal slettes foretas etter andre kriterier enn etter gjeldende regler, men antas ikke å gjøre arbeidet med sletting mer byrdefullt. Etter forslaget skal det også innføres en ordning med sperring, i stedet for sletting, av deler av det innhentede materialet. En slik ordning følger ikke av gjeldende rett, og det er trolig at gjennomføring av sperring vil kunne kreve et visst merarbeid fra politiets side. Ettersom det samme sperringsinstituttet gjenfinnes også i politiregisterlovens regler, antas det imidlertid at rutiner for sperring vil kunne innarbeides i samsvar med etterlevelsen av kravene som følger av denne loven. Departementet legger derfor til grunn at endringene kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer

10.5 Anonym vitneførsel

Forslaget om særskilt oppnevnt advokat, dersom påtalemyndighetens begjæring om anonym vitneførsel også inneholder krav om at forsvarer ikke skal få opplysninger om vitnets identitet, må forventes å påføre noen økte utgifter for det offentlige. Også tiltak for å begrense adgangen til opplysninger om politivitners identitet, vil kunne medføre økte kostnader, da dette forutsetter bruk av særskilt dommer og egen oppnevnt advokat. Hvor mange saker det kan dreie seg om, er det imidlertid vanskelig å tallfeste. Det er likevel grunn til å tro at antallet vil være relativt begrenset, og at utgiftene kan dekkes under gjeldende budsjettrammer.

10.6 Pressens rett til kildevern

Departementet legger til grunn at det ikke vil påløpe nevneverdige kostnader ved å styrke vernet av pressens kilder.

10.7 Advokaters taushetsplikt

Departementet legger til grunn at det ikke vil påløpe nevneverdige kostnader ved å lovfeste en generell regel om taushetsplikt for advokater.