2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Aktuelle dokumenter fra regjeringen
2.1.1 Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll
Ved lov 3. desember 1999 nr. 82 ble det vedtatt en rekke endringer i straffeprosessloven for å få bedre etterforskningsmetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet. Slik lovgivning bygger på vanskelige vurderinger hvor hensynet til personvern og rettssikkerhet for mulig lovbryter og dennes omgangskrets må avveies med hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Siden lovendringene berører tungtveiende motstridende hensyn, så departementet behov for en etterkontroll av lovgivningen om slik etterforskning, jf. Ot.prp. nr. 64 (1998–99) kapittel 22 side 141.
Metodekontrollutvalget (ledet av sorenskriver Nils Terje Dalseide) ble nedsatt ved kgl. res. 15. februar 2008 for å foreta etterkontrollen av straffeprosesslovens regler om skjulte etterforskningsmetoder og behandling av informasjon i straffesaker. Utvalget vurderte også effekten av lovendringer foretatt i 2005 som ledd i oppfølgingen av NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern. Metodekontrollutvalget leverte sin evaluering NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll 26. juni 2009.
Metodekontrollutvalgets utredning har to overordnede tema: Politiets bruk av skjulte tvangsmidler samt behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker. Denne proposisjonen inneholder lovforslag knyttet til sistnevnte tema. Nedenfor følger en kort oppsummering av utvalgets forslag om behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker.
Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgåelse av reglene om mistenktes/tiltaltes rett til innsyn i dokumentene i saken mot ham, og foreslår vesentlige endringer både for å bedre vedkommendes rettssikkerhet og politiets mulighet til å beskytte informasjon av hensyn til andre involverte og til etterforskningen av straffbare forhold, herunder politiets bruk av informanter. Utvalget foreslår et altomfattende saksdokumentbegrep og en klargjøring av hovedregelen om innsynsrett for mistenkte og forsvarer. Hovedregelen skal kun fravikes ved nærmere foreslåtte lovbestemte unntak, herunder for interne politidokumenter, for å beskytte politiets kilder og for å beskytte etterforskningen.
Utvalgets flertall foreslår å oppheve begrensningene i adgangen til å bruke overskuddsinformasjon (opplysninger av relevans for andre straffbare forhold) innhentet på lovlig måte ved bruk av kommunikasjonskontroll og romavlytting som bevis, men mindre særlige grunner tilsier at informasjonen ikke bør tillates ført som bevis. Et mindretall foreslår å innføre større begrensninger i denne adgangen enn det som gjelder i dag.
Utvalget foreslår videre en revisjon av bestemmelsen i straffeprosessloven om sletting av informasjon innhentet ved bruk av skjulte tvangsmidler.
På bakgrunn av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen om journalisters rett til kildevern foreslår utvalget at det oppstilles begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner eller lokaler som brukes av journalister og til å bruke opplysninger fra slike opptak som bevis.
Utvalget foreslår også å lovfeste en generell taushetsplikt for advokater og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et advokatkontor, om opplysninger om noens personlige forhold og bedriftshemmeligheter som de får kjennskap til i straffesaker. Regelen er ikke ment å begrense forsvarerens mulighet til å ivareta forsvaret av klienten.
2.1.2 Høringsnotat 12. juli 2012
Departementet sendte forslag til lovendringer om blant annet kriminalisering av forberedelse til terrorhandling og utvidet adgang til tvangsmiddelbruk på høring 12. juli 2012. Forslagene var basert på innspill fra PST i brev 1. november 2011. Høringsbrevet del II omhandler forslag fra PST om endringer i reglene om tvangsmiddelbruk og om anonym vitneførsel. Noen av forslagene var i en viss grad behandlet av Metodekontrollutvalget. Andre elementer av PSTs innspill var nye eller bare delvis berørt av Metodekontrollutvalget, og ble derfor sendt på høring. Det er kun et av temaene i høringsnotatet som vil berøres i denne proposisjonen, nærmere bestemt anonyme vitner. Øvrige temaer vil behandles i delproposisjon 2.
2.2 Høringer
2.2.1 Høringen av Metodekontrollutvalgets utredning
Metodekontrollutvalgets utredning ble sendt på høring 15. desember 2009, med høringsfrist 1. mai 2010. Utredningen ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Bergen tingrett
Trondheim tingrett
Nord-Troms tingrett
Kristiansand tingrett
Tønsberg tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Generaladvokaten
Spesialenheten for politisaker
Regjeringsadvokaten
Datatilsynet
Post- og teletilsynet
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Sivilombudsmannen
Det juridiske fakultet i Bergen
Det juridiske fakultet i Oslo
Det juridiske fakultet i Tromsø
Norsk Senter for Menneskerettigheter
Amnesty International Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
NGO-forum for menneskerettighetene
NetCom GSM AS
Norges forskningsråd
Norges Juristforbund
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO)
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes forening
TDC Norge AS
Tele2 Norge AS
Telenor AS
Teleplan AS
Teletopia AS
På den opprinnelige adressatlisten var det ikke oppført presseorganisasjoner. Fordi særlig utredningen kapittel 28 om skjult tvangsmiddelbruk og pressens rett til kildevern ble vurdert å være av interesse for denne gruppen, ble kopi av høringsbrev 15. desember 2009 med vedlegg sendt på høring til følgende adressater 19. april 2010:
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rikskringkasting
Norsk Telegrambyrå
TV2 AS
Instansene på den reviderte adressatlisten fikk høringsfrist 15. juni 2010.
Etter foreleggelsen har også Scandinavian Tv Organisations Against Piracy (STOP), Elektronisk Forpost Norge, Advokatfirmaet Elden, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Politihøgskolen, Hordaland politidistrikt og Norges Politilederlag avgitt høringssvar.
De siste uttalelsene kom inn sommeren 2010.
Departementet gjør oppmerksom på at det er politi- og påtalemyndigheten som har avgitt langt de fleste høringsuttalelsene, og at det dessverre har kommet få innspill fra forsvarerhold. En nærmere gjennomgåelse av høringsuttalelsene fremgår av kapittel 4 til 9 i tilknytning til de enkelte lovforslagene.
2.2.2 Høringsnotat 12. juli 2012
Forslag til lovendringer om kriminalisering av forberedelse til terrorhandling, organisert kriminalitet og utvidet adgang til tvangsmiddelbruk ble sendt på høring 12. juli 2012. Høringsfristen var 1. november 2012.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
ØKOKRIM
Datatilsynet
Generaladvokaten
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Politiets sikkerhetstjeneste
Post- og teletilsynet
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)
Advokatforeningen
Amnesty International Norge
Den norske Dommerforening
Den Norske Fagpresses Forening
Forsvarergruppen av 1977
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlinga i Bergen
Norges Juristforbund
Norsk presseforbund
Organisasjonen mot politisk overvåkning (OPO)
Politiets fellesforbund
Politijuristene
Rettspolitisk forening
Stine Sofies Stiftelse
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO
Norsk senter for menneskerettigheter
Politihøgskolen
Andre som har uttalt seg er Kriminalpolitisentralen (KRIPOS), Oslo politidistrikt, Hordaland politidistrikt, Nordre Buskerud politidistrikt, Vestfold politidistrikt, Etterretningstjenesten, Den norske Helsingforskomité, Den internasjonale juristkommisjon (ICJ-Norge) og Norsk forening for kriminalreform (KROM).
Høringsuttalelsene som knytter seg til forslagene som følges opp i denne proposisjonen, går frem av de enkelte kapitler nedenfor.