2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 Utredningsoppdraget
Ved kongelig resolusjon 22. januar 2016 ble det oppnevnt et ekspertutvalg som skulle utrede mulighetene for forenklinger i aksjelovgivningen, samt evaluere endringer som trådte i kraft 1. juli 2013.
Det ble gitt følgende mandat for utredningen:
«1. Innledning
Regjeringen ønsker å sette i gang et arbeid for å evaluere aksjeloven og allmennaksjeloven.
Stortinget vedtok i lov 14. juni 2013 nr. 40 en rekke forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juni 2013. I innstillingen som ligger til grunn for lovvedtaket, Innst.347 L (2012–2013), uttaler en samlet justiskomité:
«Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen er omfattende og til dels tekniske. Det vil raskt vise seg om reglene har fått en utforming som faktisk forenkler hverdagen for bedriftene. Komiteen finner det derfor naturlig at endringene blir evaluert etter noen tid. Komiteen ber derfor regjeringen om å innhente synspunkter fra næringslivet og gjennomføre en slik evaluering senest etter regnskapsåret 2015.»
Regjeringen vurderer det som hensiktsmessig at også enkelte andre forslag til endringer/forenklinger i aksjelovgivningen vurderes i forbindelse med en slik evaluering.
I Sundvolden-plattformen nevnes både «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser» og «En enklere hverdag for folk flest» som viktige satsingsområder. Videre fremgår det at regjeringen vil redusere næringslivets kostnader ved å etterleve myndighetspålagte rapporteringskrav med 25 prosent (15 mrd. kroner) sammenlignet med kostnadene i 2011. Dette er fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) fra Nærings- og fiskeridepartementet der det står på side 45 at «Regjeringen har som mål at selskapslovgivningen skal gi et forutsigbart og klart juridisk rammeverk for norske bedrifter, som fremmer økt verdiskaping. Det legges vekt på at selskapslovgivningen tilpasses til den teknologiske utviklingen og at det er god sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk. Regjeringen ønsker i arbeidet å prioritere behovene til de minste bedriftene. I denne forbindelse skal bl.a deler av aksjeloven gjennomgås (…).»
Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en rekke innspill fra næringslivet og andre om behov for ytterligere endringer i aksjelovgivningen. Innspillene kan tilsi at det er et potensiale for flere forenklinger i aksjelovgivningen som kan lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet. Innspillene kan også tilsi et behov for bedre sammenheng og konsistens mellom aksjelovgivningen og annet regelverk. Aksjelovens utforming bør også gjenspeile at de fleste aksjeselskapene er små. Om lag 77 prosent av aksjeselskapene har 4 ansatte eller færre. De fleste aksjeselskapene har også få eiere. Om lag 58,2 prosent av selskapene har én eier, mens om lag 93 prosent av selskapene har 4 eiere eller færre.
2. Organisering
For å evaluere endringene i aksjelovene som trådte i kraft 1. juli 2013 og vurdere andre forslag til endringer i aksjelovene settes det ned et ekspertutvalg med fem medlemmer.
Utredningsarbeidet skal gjøres i samråd med en referansegruppe som representerer næringslivet mv. Referansegruppen skal komme med innspill til utvalget underveis i arbeidet.
3. Oppdrag
Ekspertutvalget skal vurdere om forenklingene i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013 har hatt den forventede effekt, og foreslå eventuelle endringer. Videre skal utvalget vurdere følgende temaer i aksjeloven og foreslå eventuelle endringer for regjeringen:
Særattestasjonskrav og revisjonsplikt
Utvalget skal vurdere om krav om bestemte særattestasjoner i aksjeloven bør oppheves eller endres. Herunder skal utvalget vurdere om krav til bestemte særattestasjoner skal oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon. Utvalget skal også vurdere om kravene til revisjon av avviklingsbalanse, fortegnelse og avviklingsoppgjør bør oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon.
Utvalget skal også vurdere om revisjonsberetningen skal kunne avgis til styret i selskaper hvor samtlige aksjeeiere også er styremedlemmer.
Oppbevaringstid for regnskapsmateriale m.m.
Utvalget skal vurdere om kravene til oppbevaringstid for regnskapsmateriale m.m. ved fusjon, fisjon og avvikling bør reduseres. Det samme gjelder kravet til oppbevaring av opplysninger om tidligere aksjeeiere.
Elektroniske løsninger
Utvalget skal vurdere om det bør åpnes for elektronisk signering i alle eller bestemte tilfeller der aksjeloven krever underskrifter. Videre skal utvalget vurdere om generalforsamlings-protokoller, styreprotokoller og andre dokumenter som skal utarbeides etter aksjeloven kan føres og oppbevares elektronisk.
Elektronisk kommunikasjon (aksjeloven § 18-5)
Utvalget skal vurdere om elektronisk kommunikasjon med aksjeeierne skal være hovedregelen, og om aksjeeiere bør ha anledning til å reservere seg mot dette.
Aksjeselskaper med én eier og enestyre
Utvalget skal vurdere om det bør gjøres særskilte tilpasninger i aksjeloven for selskaper med én eier hvor denne også utgjør styret.
Forenklede saksbehandlingsregler i selskaper der alle aksjeeierne er styremedlemmer
Mange aksjeselskaper har én eller få eiere, som også utgjør styret. Utvalget skal vurdere om aksjeloven bør åpne for at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen i stedet bør kunne treffes av styret i selskaper hvor samtlige aksjeeiere er styremedlemmer, og hvilke stemmekrav som i så fall bør gjelde. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, godkjenning av årsregnskap og årsberetning, beslutning om utdeling av utbytte og fastsettelse av revisors honorar. En mulighet er å åpne for økt grad av vedtektsfrihet.
Fravalg av revisjon
Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 7-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om terskelverdiene for fravalg av revisjon bør heves, om stifterne skal kunne beslutte fravalg av revisjon ved stiftelsen og om morselskap bør kunne unnlate revisjon.
Aksjekapital
Utvalget skal vurdere om kravet til minste aksjekapital i aksjeloven § 3-1 første ledd bør reduseres.
Styrets handleplikt
Utvalget skal vurdere om kravet i aksjeloven § 3-5 første ledd andre punktum til handleplikt for styret når egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen bør endres eller oppheves.
Avtaler mellom selskapet og aksjeeiere eller medlemmer av selskapets styre mv.
Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 3-8 bør endres eller oppheves.
Styremedlemmers tjenestetid
Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 6-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om styremedlemmer bør kunne velges på ubestemt tjenestetid, med mindre annet er fastsatt i vedtektene.
Fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon
Utvalget skal vurdere om fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon bør endres.
Oppløsning og avvikling
Utvalget skal vurdere om bestemmelsene i aksjeloven kapittel 16 om oppløsning og avvikling kan forenkles.
Økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse
Utvalget skal vurdere i hvilken grad endringene de foreslår vil ha betydning for økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse.
Utvalget skal vurdere om endringene som foreslås i aksjeloven, bør få konsekvenser også for allmennaksjeloven slik at de to lovene får like regler der det ikke er spesiell grunn til noe annet.
I tillegg kan utvalget på eget initiativ eller i samråd med referansegruppen ta opp andre temaer i den grad det er rom innenfor tidsplanen.
4. Nærmere rammer for utredningsoppdraget
Ekspertutvalgets arbeid skal ta utgangspunkt i Sundvolden-plattformen og regjeringens målsetninger for arbeidet med selskapslovgivningen som er angitt i Prop. 1 S (2015–2016). Utvalget skal særlig legge vekt på å vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige rammevilkår for små og mellomstore aksjeselskaper og foreslå endringer der dette gavner den samlede verdiskapingen.
Utvalget skal påse at endringene som foreslås, er i samsvar med EØS-retten. I utredningen skal det gjøres rede for lovgivningen i andre nordiske land, og det skal også redegjøres for annen europeisk lovgivning på området i den grad dette er av interesse.
Utvalget skal ta i betraktning EU-kommisjonens forslag KOM(2014) 212 til nytt direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar (SUP). Hvis det vedtas et slikt direktiv, reiser det spørsmål om en slik selskapsform vil få betydning for utforming av reglene i aksjeloven.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser skal utredes i samsvar med utredningsinstruksens bestemmelser.
Lovforslag skal utarbeides i samsvar med retningslinjene i Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse (2000). Utvalget skal legge vekt på at lovforslag utformes slik at de som skal bruke loven lett kan lese og forstå den.
Utvalget står for rapportens innhold og anbefalinger. Rapporten er et innspill til regjeringen.
5. Tidsfrist mv.
Utredningen med forslag til lovendringer skal legges frem innen 30. september 2016. Utredningen vil være offentlig.»
Utvalget fikk slik sammensetning:
Professor dr. juris Tore Bråthen, Oslo, leder
Juridisk direktør Cecilie Ask, Oslo
Partner statsautorisert revisor Elisabet Ekberg, Bergen
Førsteamanuensis Ph.D. Finn Kinserdal, Bergen
Professor Ph.D Eirik Gaard Kristiansen, Bergen
Sekretær for utvalget var høyskolelektor Stine Winger Minde.
Departementet oppnevnte i tillegg en referansegruppe med ti medlemmer som skulle komme med innspill til utvalget underveis i arbeidet. Referansegruppen fikk slik sammensetning:
Fagdirektør Harald Brandsås, Den norske Revisorforening
Avdelingsdirektør Lise Dahl-Karlsen, Brønnøysundregistrene
Advokat Jon Fors-Skjæveland, Hovedorganisasjonen Virke
Seniorrådgiver Christine Hafskjold, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Advokat Per Olav Hegdahl, Regnskap Norge
Seniorrådgiver Torstein Helleland, Skatteetaten
Advokat Eirik Kollerøy, Bedriftsforbundet
Spesialrådgiver Jonas Løvdal, Landsorganisasjonen i Norge
Advokat Halvor E. Sigurdsen, Næringslivets Hovedorganisasjon
Administrerende direktør Marianne Telle, Bedriftskompetanse AS
Etter avtale mellom departementet og ekspertutvalget ble utvalgets utredning NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping formelt overlevert til departementet 21. oktober 2016.
2.2 Høringen
Ekspertutvalgets utredning NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping ble sendt på høring 24. oktober 2016. Høringsfristen var 9. januar 2017. Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Tolletaten
ØKOKRIM
Oslo tingrett
Oslo byfogdembete
Bergen tingrett
Sør-Trøndelag tingrett
Advokatforeningen
Akademikerne
AksjeNorge
Aksjonærforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Banklovkommisjonen
Bedriftsforbundet
BN Bank
Coop Norge SA
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den norske Revisorforening
Det norske Veritas
Econa
Eiendom Norge
Eksportfinans ASA
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansklagenemnda
Framtiden i våre hender
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)
Gjensidige Bank ASA
Gjensidige Forsikring ASA
Handelshøyskolen BI
Hovedorganisasjonen Virke
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
IKT-Norge
Innovasjon Norge
KLP
KS
Konkursrådet
Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund
Landkreditt Bank AS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Markedsforbundet
Nordic Trustee ASA
Noregs Fiskarlag
Norges Bondelag
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norges kemner og kommuneøkonomers forbund
Norges Kreditorforbund
Norges Pelsdyralslag
Norges Rederiforbund
Norges Råfisklag
Norges Sildesalgslag
Norges Skogeierforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk Bergindustri
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk forening for Bygge- og Entrepriserett
Norsk Industri
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-forum
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Felleskjøp SA
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Nortura SA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OBOS
Oslo Børs ASA
Pensjonskasseforeningen
Private barnehagers Landsforbund
Regnskap Norge
Rettspolitisk forening
Samvirkesenteret
Skatterevisorenes Forening
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende instanser har realitetsmerknader til utredningen:
Justis- og beredskapsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Regelrådet
Skattedirektoratet
Økokrim
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet Selmer DA
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatforeningen
Brækhus Dege Advokatfirma DA
Byggenæringens Landsforening
Coop Norge SA
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
KPMG AS
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Øko-forum
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonskasseforeningen
Private Barnehagers Landsforbund
Regnskap Norge
Revisor Klokk AS
Universitetet i Oslo
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til utredningen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Domstolsadministrasjonen
Konkurransetilsynet
Konkursrådet
Norges Bank
Riksadvokaten
Statistisk Sentralbyrå
Spekter
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i proposisjonen her. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.