9 Retting av feil i lovverket m.m.

9.1 Ikrafttredelse av kapitalnedsettelse etter kreditorvarsel

Departementet foreslår en endring i aksjeloven § 12-6 nr. 5 som gjelder ikrafttredelse av kapitalnedsettelse etter kreditorvarsel. Det følger av bestemmelsen at kapitalnedsettelsen faller bort dersom melding til Foretaksregisteret etter § 12-6 nr. 3 ikke er «kommet inn» senest ett år etter at nedsettelsen ble besluttet. Fristavbrudd på det tidspunkt meldingen er «kommet inn», avviker fra tilsvarende bestemmelser om frist for melding til Foretaksregisteret, se for eksempel § 2-18 tredje ledd, § 10-9 første ledd, § 12-4 og § 13-13. Etter disse bestemmelsene skal beslutningene være «meldt» til Foretaksregisteret innen fristen. «Meldt» kan forstås slik at innsendingen skal skje i et bestemt format. Ved innsending til Foretaksregisteret benyttes standardiserte skjemaer med spesifiserte krav til vedlegg ut i fra hva meldingen gjelder, og dette endres ikke. Etter departementets syn må «meldt» forstås som at det avgjørende er om meldingen er «sendt» innen fristen.

Det følger av § 12-4 at generalforsamlingens beslutning om å nedsette aksjekapitalen skal meldes til Foretaksregisteret. Ved lov 14. juni 2013 nr. 40 ble fristavbrytelsen etter aksjeloven § 12-4 endret fra det tidspunkt meldingen er «kommet inn» til det tidspunkt kapitalnedsettelsen er «meldt». I Prop. 111 L (2012–2013) side 118 står det om endringen at:

«Kravet i nåværende § 12-4 annet punktum om at meldingen må være kommet inn innen fristen, er uheldig på den måten at selskapet ikke har noen direkte kontroll over fristavbrytelsen. Det er dessuten et hensyn i seg selv at reguleringen av bestemmelser om fristavbrytelse blir mer konsekvent.»

Etter departementets vurdering gjør de samme hensyn seg gjeldende for reguleringen av fristavbrytelsen i aksjeloven § 12-6 nr. 5. Departementet foreslår derfor at fristavbrytelsen i § 12-6 nr. 5 endres fra det tidspunkt meldingen etter aksjeloven § 12-6 nr. 3 er «kommet inn» til det tidspunkt meldingen er «sendt». Det vil gi selskapet kontroll over fristavbrytelsen, og gjøre at reguleringen av bestemmelser om fristavbrytelser i aksjeloven blir mer konsekvent.

Selv om reguleringen i utgangspunktet vil gi selskapene kontroll over fristavbrytelsen, antar departementet at det kan oppstå tilfeller hvor det kan være tvil om hvorvidt en melding er sendt eller ikke, og eventuelt når dette er gjort. Dette kan skyldes feil hos postvesenet, e-posttjenere eller hos Foretaksregisteret. Departementet ønsker ikke å pålegge selskapene unødvendige byrder i form av krav til dokumentasjon for at en melding er sendt, men vil likevel bemerke at bevisbyrden for at en melding faktisk er sendt vil påhvile selskapene. I tilfeller hvor det er av særlig stor viktighet å få meldingen registrert og i tilfeller der meldingen sendes tett opp til fristen, bør selskapene etter departementets vurdering derfor sikre seg dokumentasjon for at meldingen er sendt. Dette kan for eksempel gjøres ved å sende meldingen rekommandert, sikre en tidsstemplet e-post eller ved å fotografere at meldingen postlegges.

Departementet har vurdert om begrepet «meldt» også bør benyttes i § 12-6 nr. 5, men finner at begrepet «sendt» er lettere å forstå for selskapene som skal forholde seg til reglene. Det vises i den forbindelse til det som er sagt ovenfor om departementets forståelse av begrepet «meldt» i § 2-18 tredje ledd, § 10-9 første ledd, § 12-4 og § 13-13 slik at det avgjørende er om meldingen er sendt innen fristen.

Departementet foreslår at tilsvarende endring gjøres i allmennaksjeloven § 12-6 nr. 5.

9.2 Retting av andre feil

Departementet foreslår også retting av feil i seks lover som hører under Nærings- og fiskeridepartementet. Rettelsene gjelder følgende bestemmelser:

• aksjeloven § 3-5 annet ledd

• allmennaksjeloven § 13-32 første ledd nr. 1

• selskapsloven §§ 1-5, 2-28 og 2-34

• foretaksregisterloven § 9-2

• lov om europeiske selskaper (SE-loven) §§ 2 og 7

• e-handelsloven §§ 2 og 6 og forslag til ny § 21

Rettelsene er av ulik art. I noen tilfeller har lovteksten blitt utdatert som en følge av endringer i andre lover. I andre tilfeller dreier seg om redaksjonelle feil eller inkurier i det aktuelle lovvedtaket. Andre rettelser dreier det seg om tekniske og kurante endringer. Rettelsene er omtalt nærmere i kapittel 11 Merknader til de enkelte bestemmelsene.

Da rettelsene gjelder åpenbare feil og mindre tekniske tilpasninger og presiseringer i lovverket, har det ikke blitt ansett for nødvendig å sende lovendringsforslagene på alminnelig høring.