6 Revisjon av mellombalanser

6.1 Innledning

Etter aksjeloven § 8-1 danner balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap beregningsgrunnlaget for hva selskapet kan dele ut som utbytte til aksjeeierne. Det samme gjelder en rekke andre disposisjoner etter aksjeloven og allmennaksjeloven. Dette omfatter blant annet kredittgivning og sikkerhetsstillelse etter § 8-7 og § 8-9, finansiell bistand etter § 8-10, erverv av egne aksjer etter § 9-3 og kapitalnedsettelse etter aksjeloven kapittel 12.

I 2013 ble det i aksjeloven og allmennaksjeloven åpnet for å bruke mellombalanser som beregningsgrunnlag for å utdele ekstraordinært utbytte og for å foreta enkelte andre disposisjoner. Dette gir selskapene mulighet til å dele ut et positivt resultat uten å måtte vente på godkjennelse av neste års årsregnskap. En adgang til å dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse kan hindre en uhensiktsmessig innlåsing av kapital i selskapet.

Det er i aksjeloven og allmennaksjeloven stilt krav om at mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap. Kravet om at mellombalansen skal være revidert gjelder uavhengig av om selskapet har revisjon av årsregnskapet eller ikke.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal etter regnskapsloven § 8-2 sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret. Det følger av regnskapsloven § 8-1 at årsregnskap er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i årsregnskapet hos Regnskapsregisteret og selskapet. Det er ikke fastsatt tilsvarende regler om innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret og om innsyn i disse.

Kravet til revisjon av mellombalanser er behandlet i utredningen punkt 13.3. Det fremgår av utredningen at utvalget i sitt arbeid har gjort bruk av utredningen Revisors særattestasjoner etter aksjeloven datert 19. januar 2016 (Perland-utredningen).1 Departementet har i sin vurdering av kravene til mellombalanser også gjort bruk av Perland-utredningen.

6.2 Gjeldende rett

Aksjeloven § 8-2 a åpner for at aksjeselskaper kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Bestemmelsen kom inn i aksjeloven ved lov 14. juni 2013 nr. 40 om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger). Den trådte i kraft 1. juli 2013.

Det følger av § 8-2 a første ledd at mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og at den skal godkjennes av generalforsamlingen. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. Etter § 8-2 a annet ledd gjelder bestemmelsene i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte tilsvarende for utdeling av ekstraordinært utbytte. Aksjeloven § 8-2 a tredje ledd fastsetter at det er generalforsamlingen som har kompetanse til å treffe beslutning om ekstraordinært utbytte. Det står også at § 8-2 første ledd gjelder tilsvarende. Det innebærer at generalforsamlingens beslutning om ekstraordinært utbytte må baseres på et forslag fra styret. Generalforsamlingen kan heller ikke beslutte å utdele et høyere ekstraordinært utbytte enn det styret har foreslått eller godtar. Aksjeloven § 8-2 a første og annet ledd er gitt tilsvarende anvendelse ved kreditt mv. til aksjeeiere og tillitsvalgte i aksjeloven § 8-7 første ledd annet punktum og § 8-9, selskapsfinansierte aksjeerverv i aksjeloven § 8-10 første ledd annet punktum, erverv av egne aksjer i aksjeloven § 9-3 annet punktum og kapitalforhøyelse ved fondsemisjon i aksjeloven § 10-20 første ledd annet punktum. Det betyr blant annet at beregningen av selskapets kapitalgrunnlag ved slike disposisjoner kan foretas på grunnlag av en mellombalanse som er fastsatt og revidert etter reglene for årsregnskap. I aksjeloven § 12-2 første og annet ledd er det bestemmelser om bruk av mellombalanser ved kapitalnedsettelse. Det er her fastsatt at beregningen av tap ved kapitalnedsettelse til dekning av tap kan bygge på mellombalanser som er fastsatt og revidert etter reglene for årsregnskap. Tilsvarende gjelder for beregningen av krav til egenkapital ved kapitalnedsettelse til utdeling eller avsetning til fond.

Tilsvarende regler om mellombalanser finnes i allmennaksjeloven. I tillegg er det i allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3 gitt regler om mellombalanser ved fusjon. Bestemmelsen stiller krav om at det utarbeides mellombalanser for de deltakende selskapene ved fusjon mellom allmennaksjeselskaper, dersom planen undertegnes mer enn seks måneder etter balansedagen for det senest fastsatte årsregnskapet, og det ikke følger en halvårsrapport som nevnt i § 13-8 nr. 2 som vedlegg til fusjonsplanen. Kravet om å utarbeide mellombalanser gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapet som deltar i fusjonen, samtykker til dette. Bestemmelsen er gitt tilsvarende anvendelse ved fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap, jf. allmennaksjeloven § 13-24 annet ledd nr. 3 bokstav c.

I Prop. 111 L (2012–2013) side 62 står det om kravet til å revidere mellombalansen for å kunne treffe beslutning om å utdele ekstraordinært utbytte:

«Enkelte av høringsinstansene tar riktignok til orde for at det ikke bør stilles de samme kravene til revisjon av mellombalansen som til årsregnskapet. Departementet er ikke enig i dette. Reglene om utdeling til aksjeeierne bygger på et utgangspunkt om at overskudd som skal deles ut til aksjeeierne, må ha vært gjenstand for den kontroll som kravet til revisjon innebærer. Utdeling av ordinært utbytte og utdeling av ekstraordinært utbytte er samme type økonomiske disposisjon. De to formene for utbytte har samme økonomiske realitet for selskapet, aksjeeierne, kreditorene og omverdenen for øvrig. Det vil gi dårlig sammenheng i reglene om man for ordinært utbytte stiller krav om full revisjon, mens det for ekstraordinært utbytte ikke stilles et slikt krav. Departementet slutter seg etter dette til forslaget i utredningen om at mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter samme regler som for årsregnskap.»

Om kravet til å revidere mellombalansen for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6 står det i proposisjonen:

«For selskaper som har valgt å ikke ha revisor, vil det være ekstra byrdefullt med et krav om revisjon av mellombalansen. Det kan også hevdes at når det er adgang til å unnlate revisjon av årsregnskapet, bør det være en tilsvarende adgang til å unnlate revisjon av mellombalansen. Som Finansdepartementet peker på i sin høringsuttalelse, er det imidlertid en viktig forskjell mellom årsregnskapet og en mellombalanse på den måten at et årsregnskap vil være offentlig tilgjengelig i Regnskapsregisteret, mens en mellombalanse ikke vil være tilgjengelig for allmennheten. Justis- og beredskapsdepartementet deler Finansdepartementets skepsis til at et selskap skal kunne dele ut utbytte uten noen kontroll, og uten at kreditorene gis mulighet til å få kjennskap til selskapets utbyttebeslutning og det regnskapsmessige grunnlaget for beslutningen.»

Det står også i proposisjonen at Finansdepartementet mente det burde vurderes å sette som vilkår for å utdele ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse at selskapet ikke har besluttet å unnlate revisjon av årsregnskapet. Det ble imidlertid vurdert at det burde være tilstrekkelig med en løsning som innebærer at også selskaper som har besluttet at årsregnskapet ikke skal revideres, må bygge på en revidert mellombalanse dersom det skal utdeles ekstraordinært utbytte. I proposisjonen ble det fremholdt at det neppe vil være særlig forskjell mellom de to løsningene i praksis:

«[F]ordi det antakelig vil være en nokså høy terskel for et selskap som har truffet beslutning om å unnlate revisjon av årsregnskapet, å sørge for at det gjennomføres revisjon av en mellombalanse.»

6.3 Dansk rett

I den danske selskabsloven § 183 er det regler om utdeling av ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Det følger av selskabsloven § 183 stk. 4 at kravet om at revisor skal ha gjennomgått mellombalansen bare gjelder dersom selskapet er underlagt revisjonsplikt.

6.4 Forslaget i utredningen

I utredningen punkt 13.3 foreslo utvalget at plikten til å revidere mellombalansen ved ekstraordinært utbytte etter aksjeloven § 8-2 a oppheves for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Utvalget kommenterte ikke uttrykkelig om dette også bør gjelde for andre disposisjoner etter aksjeloven som kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. Som det fremkommer i kapittel 6.2 omfatter andre disposisjoner som kan foretas med grunnlag i en mellombalanse kreditt mv. til aksjeeiere og tillitsvalgte i aksjeloven § 8-7 og § 8-9, selskapsfinansierte aksjeerverv i aksjeloven § 8-10, erverv av egne aksjer i aksjeloven § 9-3, kapitalforhøyelse ved fondsemisjon i aksjeloven § 10-20 første ledd annet punktum og kapitalnedsettelse etter aksjeloven kapittel 12.

Utvalget viste til at det sentrale argumentet mot å tillate bruk av ureviderte mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon, synes å være at mellombalanser ikke vil være offentlig tilgjengelige. Kreditorene vil da ikke få noe forvarsel om utdelingen og kapitalgrunnlaget den er basert på. Utvalget uttalte at den samme betenkelighet ikke gjør seg gjeldende ved utdeling på grunnlag av et urevidert årsregnskap.

Det fremgår av utredningen at utvalget mente at begrunnelsen i Prop. 111 L (2012–2013) for ikke å tillate bruk av ureviderte mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon, kan ha mye for seg. Ifølge utvalget kunne det likevel vurderes om problemet med at mellombalanser ikke er offentlig tilgjengelige er noe overdrevet. I denne forbindelse skrev utvalget at selskapets etterfølgende årsregnskap vil vise om det er utdelt ekstraordinært utbytte eller foretatt andre disposisjoner på grunnlag av en mellombalanse.

Etter utvalgets syn er det ofte både kostbart og tidkrevende for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet å engasjere revisor bare for å revidere en mellombalanse. Utvalget viste i tillegg til at selskaper som har fravalgt revisjon etter gjeldende regler kan utdele ordinært utbytte eller tilleggsutbytte på grunnlag av årsregnskap som ikke er revidert. I lys av det ovenstående forelå det etter utvalgets vurdering ikke tilstrekkelige grunner til å ha ulike regler for ordinært utbytte og ekstraordinært utbytte. Utvalget foreslo derfor at plikten til å revidere mellombalanser oppheves for selskaper som har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6. Det kommenteres ikke i utredningen om forslaget også gjelder for andre disposisjoner enn utdeling av ekstraordinært utbytte.

Utvalget vurderte i utredningen om det kan tilrettelegges for registrering av mellombalanser i Regnskapsregisteret. Slik registrering ville ifølge utvalget sikre at Regnskapsregisteret inneholder de til enhver tid mest oppdaterte regnskap for selskapene. Utvalget kom imidlertid til at kostnader og økte administrative byrder trolig vil være store sammenliknet med nytteverdien. Utvalget viste også til at et ekstraordinært utbytte uansett vil fremgå av det etterfølgende årsregnskapet slik at informasjonen blir offentlig tilgjengelig, om enn på et noe senere tidspunkt enn om mellombalansen skulle registreres i Regnskapsregisteret. Et viktig moment var ifølge utvalget at et krav om å registrere mellombalanser i Regnskapsregisteret vil medføre at informasjonen uansett blir gjort tilgjengelig i ettertid, slik at kreditorer eller andre ikke vil ha mulighet til å reagere før beslutning og gjennomføring av ekstraordinært utbytte.

6.5 Høringsinstansenes syn

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter utvalgets forslag om å oppheve krav til at mellombalanser skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Øko-forum (NØF) er imot forslaget.

Ifølge LO vil forslaget åpne for at selskapet kan utdele utbytte uten at kreditorene eller andre interessegrupper får noe forvarsel om utdelingen, eller kapitalgrunnlaget den er basert på. LO mener det må settes som et vilkår for å utdele utbytte basert på en mellombalanse at selskapet ikke har besluttet å unnlate revisjon av årsregnskapet.

NØF støtter vurderingene til Justisdepartementet og Finansdepartementet i Prop. 111 L (2012–2013) om ikke å tillate ureviderte mellombalanser. NØF fremholder at disposisjoner med grunnlag i mellombalanser kan ha vesentlige skattemessige effekter. Det er derfor avgjørende at tallene er korrekte. NØF påpeker at siden mellombalansene ikke er direkte tilgjengelige via årsregnskapet eller næringsoppgaven, kan ikke skattemyndighetene kontrollere innholdet i de skattemessige disposisjonene. NØF mener derfor at det er viktig at revisjonsplikten opprettholdes.

6.6 Departementets vurdering

Departementet foreslår som utvalget å gjøre unntak fra kravet om at mellombalanser skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Forslaget gjelder for alle typer disposisjoner som etter aksjeloven kan foretas med grunnlag i en mellombalanse; utdeling av ekstraordinært utbytte etter aksjeloven § 8-2 a, kreditt mv. til aksjeeiere og tillitsvalgte etter aksjeloven § 8-7 og § 8-9, selskapsfinansierte aksjeerverv etter aksjeloven § 8-10, erverv av egne aksjer etter aksjeloven § 9-3, kapitalforhøyelse ved fondsemisjon etter aksjeloven § 10-20 og kapitalnedsettelse etter aksjeloven kapittel 12. Dette samsvarer også med forslaget i Perland-utredningen.

For å sikre notoritet og offentlighet om beregningsgrunnlaget for utdeling av ekstraordinært utbytte, kreditt til aksjeeiere, kapitalnedsettelser og andre disposisjoner som foretas med grunnlag i mellombalanser, foreslår departementet at mellombalansene som danner grunnlag for disse disposisjonene, skal sendes inn til Regnskapsregisteret. Opplysninger om beregningsgrunnlaget for slike disposisjoner (mellombalansen) vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap. Plikten til å registrere en mellombalanse i Regnskapsregisteret foreslås å gjelde uavhengig av om mellombalansen er revidert eller ikke.

For å sikre at mellombalanser sendes inn til Regnskapsregisteret, bør det etter departementets syn ha rettsvirkninger å unnlate å oppfylle denne forpliktelsen. Departementet foreslår derfor at disposisjoner som er basert på en mellombalanse først kan gjennomføres eller tre i kraft når mellombalansen er registrert i Regnskapsregisteret og fremkommer av Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Tredjeparter som vurderer å inngå eller har løpende avtaleforhold med et selskap vil i så fall, under kunngjøringene for det enkelte selskap, kunne finne at det er sendt inn en mellombalanse, og vil samme sted kunne finne informasjon om den registreringspliktige hendelsen.

Etter departementets syn bør et aksjeselskap som har revisjon av årsregnskapet fortsatt ha plikt til å revidere mellombalanser som brukes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og lignende disposisjoner. Det fremstår som konsistent med hensyn til selskapets livsløp som revisjonspliktig enhet, og at grunnlag for utdeling og andre disposisjoner for selskapet må baseres på et revidert årsregnskap.

Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6 kan dele ut ordinært utbytte og tilleggsutbytte og foreta andre disposisjoner med grunnlag i et urevidert årsregnskap. Det bør etter departementets syn ikke stilles forskjellige krav til revisjon av årsregnskapet og mellombalansen med mindre hensynet til å beskytte berørte interesser eller andre forhold gjør dette nødvendig.

Departementet deler utvalgets syn om at det vil være kostbart for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet å engasjere en revisor bare for å revidere en mellombalanse. Slik departementet forstår uttalelsen i Prop. 111 L (2012–2013) side 63 om at «det antakelig vil være en nokså høy terskel for et selskap som har truffet beslutning om å unnlate revisjon av årsregnskapet, å sørge for at det gjennomføres revisjon av en mellombalanse», gir denne uttrykk for det samme. Det er etter departementets syn uheldig å stille krav som er så kostnadskrevende for selskapene å oppfylle at det reelt sett hindrer ellers lovlige disposisjoner.

I spørsmålet om hvorvidt det fortsatt skal gjelde et krav om at mellombalanser skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, er et sentralt vurderingstema om kostnadene står i et rimelig forhold til de interesser et slikt krav er ment å beskytte.

Etter departementets vurdering gjør ikke hensynet til aksjeeierne det nødvendig å beholde kravet om revisjon av mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet. Blant annet skal mellombalanser behandles og godkjennes av generalforsamlingen på samme måte som årsregnskap. Det gir aksjeeierne mulighet til å kontrollere beregningene av selskapets kapitalgrunnlag (frie egenkapital mv.), og om dette er tilstrekkelig til å gjennomføre den aktuelle disposisjonen. I tillegg kommer forbudene mot myndighetsmisbruk i aksjeloven § 5-21 og § 6-28 som har til formål å beskytte mot at det foretas disposisjoner som kan være til skade for aksjonærfellesskapets og selskapets interesser. Disse forbudene gjelder uavhengig av om disposisjonen er basert på et årsregnskap eller en mellombalanse. Også aksjeloven § 3-4 og § 3-5 skal ivareta aksjeeiernes interesse i at selskapet opprettholder en forsvarlig egenkapital og likviditet, og at ledelsen i selskapet tar tak i situasjonen dersom egenkapitalen blir uforsvarlig lav.

Et sentralt argument i Prop. 111 L (2012–2013) mot å tillate at det anvendes ureviderte mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon, er at mellombalanser, i motsetning til årsregnskap, ikke vil være offentlig tilgjengelige. Revisjon gir imidlertid i seg selv ikke informasjon til omverdenen. Hensynet til publisitet bør ivaretas på annet vis.

Kravet til revisjon av mellombalanser er særlig begrunnet i hensynet til å beskytte kreditorene. I Prop. 111 L (2012–2013) på side 62 ble det uttrykt «skepsis til at et selskap skal kunne dele ut utbytte uten noen kontroll, og uten at kreditorene gis mulighet til å få kjennskap til selskapets utbyttebeslutning og det regnskapsmessige grunnlaget for beslutningen».

Etter departementets syn er andre regler i aksjeloven bedre egnet til å beskytte kreditorenes interesser enn kravet om at mellombalansen må revideres. Sentralt er kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3-4 og styrets handleplikt i § 3-5. Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet danner en viktig skranke for utdelinger mv. Det følger av aksjeloven § 8-1 fjerde ledd at selskapet bare kan dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Kravet gjelder tilsvarende ved utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner etter aksjeloven som kan foretas med grunnlag i en mellombalanse. Brudd på disse bestemmelsene kan i gitte tilfeller medføre ansvar for styret etter aksjeloven § 17-1. Også reglene i aksjeloven § 12-6 om kreditorvarsel ved kapitalnedsettelse skal sikre at kreditorenes interesser ivaretas.

I lys av ovennevnte bør det vurderes om behovet for kontroll og beskyttelse av kreditorenes interesser kan ivaretas på andre måter som er mindre byrdefulle for selskapene enn kravet om å revidere mellombalansen.

Både i NOU 2016: 22 og i Perland-utredningen er det foreslått at plikten til å revidere mellombalanser oppheves for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet. Mens utvalget vurderte at det ikke bør stilles krav om å sende inn mellombalansen til Regnskapsregisteret, står det i Perland-utredningen at:

«(…) [d]et bør vurderes å gjøre endringen betinget av at det innføres systemer med offentliggjøring av mellombalansen, enten gjennom registrering i Regnskapsregisteret eller ved kunngjøring gjennom Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringssystem.»

Hensynet til skattemyndighetenes kontroll og kreditorenes mulighet til å beskytte sine interesser kan tilsi at beregningsgrunnlaget for utdelinger og andre disposisjoner bør være offentlig tilgjengelig. Ved utdeling av ordinært utbytte eller tilleggsutbytte etter aksjeloven § 8-2 og andre disposisjoner som kan foretas med grunnlag i årsregnskapet, er offentlig tilgang til beregningsgrunnlaget sikret gjennom bestemmelsene i regnskapsloven § 8-1 og § 8-2. Det følger av regnskapsloven § 8-2 at årsregnskapet skal sendes inn til Regnskapsregisteret, mens § 8-1 fastsetter at enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av årsregnskapet hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

Etter departementets syn bør skattemyndighetene, kreditorer og andre berørte aktører også gis tilgang til beregningsgrunnlaget for utdeling av ekstraordinært utbytte eller andre disposisjoner som er gjort med grunnlag i en mellombalanse. Det vil gi skattemyndighetene bedre grunnlag til å foreta målrettet kontroll. Det vil også gi kreditorer og andre berørte aktører bedre tilgang til informasjon slik at de i større grad kan ivareta sine interesser.

Plikten til å sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret gjelder både for reviderte og ureviderte årsregnskap. Departementet foreslår at det samme bør gjelde for mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner etter aksjeloven. Etter departementets syn er det ikke grunn til at offentlige myndigheter, kreditorer og andre bør ha mindre tilgang til reviderte mellombalanser enn ureviderte mellombalanser. Dette vil sikre at Regnskapsregisteret inneholder de til enhver tid mest oppdaterte regnskapene for selskapene.

En plikt til å sende inn mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og lignende disposisjoner til Regnskapsregisteret vil innebære en ny rapporteringsplikt for selskapene. Departementet vurderer imidlertid at det ikke vil innebære en vesentlig byrde for selskapene. Det vil etter departementets syn heller ikke være til hinder for at selskapet kan gjennomføre disposisjonen raskt. Departementet viser til at aksjeselskaper i dag skal sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret elektronisk via Altinn-portalen, enten ved innsendelse direkte fra datasystem (fagsystem) med integrasjon mot Altinn eller ved registrering av skjema med vedlegg direkte i Altinn-portalen. Fagsystemer med integrasjon mot Altinn brukes i dag av blant annet regnskapsførere og revisorer til å sende inn regnskapsdokumenter til Regnskapsregisteret. Departementet legger opp til at tilsvarende skal gjelde for mellombalanser, og vil derfor gi Brønnøysundregistrene i oppdrag å etablere tekniske løsninger som legger til rette for dette dersom forslaget om innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret blir vedtatt.

Departementet foreslår etter dette et unntak fra kravet til revisjon av mellombalansen i aksjeloven § 8-2 a første ledd ved utdeling av ekstraordinært utbytte for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Det foreslås også å ta inn krav i aksjeloven § 8-2 a om at mellombalansen skal sendes inn til Regnskapsregisteret. Det vises til forslaget til § 8-2 a nytt fjerde ledd. Det foreslås at endringene får tilsvarende anvendelse for kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeiere mv. etter § 8-7, finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet etter § 8-10, erverv av egne aksjer etter § 9-3 og kapitalforhøyelse ved fondsemisjon etter § 10-20. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for mellombalanser som i henhold til aksjeloven § 12-2 første og annet ledd brukes som beregningsgrunnlag ved kapitalnedsettelser.

Departementet mener at det vil gi en bedre og mer oversiktlig regulering å samle krav til mellombalanse i § 8-2 a. Det foreslås derfor at det i aksjeloven § 12-2 på samme måte som i § 8-7, § 8-10 og § 9-3 henvises til reglene om mellombalanse i § 8-2 a. Det vises til forslaget til endringer i § 12-2.

I denne forbindelse har departementet vurdert om det bør stilles krav til balansedagen for mellombalansen der denne brukes som grunnlag ved kapitalnedsettelse til dekning av tap. Muligheten til å nedskrive aksjekapitalen til dekning av tap er blant annet praktisk ved refinansiering der nye investorer krever at tapt kapital skal være avskrevet før det tegnes ny aksjekapital. Ved kapitalnedsettelse til utdeling og avsetning til fond er det stilt krav om at mellombalansens balansedag ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder^​ før dagen det treffes beslutning om kapitalnedsettelse, jf. aksjeloven § 12-2 annet ledd. Tilsvarende krav er stilt i aksjeloven § 8-2 a første ledd. Det er derimot i § 12-2 første ledd ikke stilt krav om mellombalansens balansedag ved kapitalnedsettelse til dekning av tap. I juridisk teori er det antatt at balansedagen for en mellombalanse i disse tilfellene må være senere enn siste årsregnskap.

Hensynet til dem som får sin aksjekapital nedskrevet, kan tilsi at mellombalansen ikke bør være for gammel. En frist for mellombalansens balansedag kan bidra til at selskapet ikke nedskriver aksjekapitalen mot tap med et større beløp enn det reelle tapet. Departementet antar samtidig at balansedagen ved kapitalnedsettelse til dekning av tap normalt ligger tett opp til tidspunktet for generalforsamlingens beslutning for å kunne dekke mest mulig av tapet. Det er etter departementets syn også en fordel om reglene om mellombalanser er mest mulige like. Departementet kan heller ikke se at det foreligger behov som tilsier at balansedagen for mellombalanser ved kapitalnedsettelse til dekning av tap skal kunne være eldre enn ved kapitalnedsettelse til utdeling eller andre disposisjoner som etter aksjeloven kan foretas med grunnlag i en mellombalanse. På denne bakgrunn foreslår departementet at også ved kapitalnedsettelse til dekning av tap skal mellombalansens balansedag ikke kunne ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder^​ før dagen det treffes beslutning om kapitalnedsettelse.

For å sikre at de hensyn som ligger bak forslaget om kravet til innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret faktisk ivaretas gjennom at mellombalansene sendes inn, bør det etter departementets syn ha rettsvirkninger å unnlate å oppfylle denne forpliktelsen. For årsregnskap er det reglene om forsinkelsesgebyr som skal sikre innsending til Regnskapsregisteret. Slikt gebyr er etter departementets syn lite egnet som virkemiddel for å sikre innsending av mellombalanser. Dette skyldes at aksje- og allmennaksjeselskaper har rett, men ikke plikt, til å utarbeide mellombalanser. Innsendingsplikten gjelder kun for mellombalanser som anvendes til transaksjoner, og sanksjoner ved manglende innsendelse bør etter departementets vurdering derfor knyttes til transaksjonen som ønskes gjennomført. Departementet foreslår derfor at disposisjoner som er basert på en mellombalanse først kan gjennomføres eller tre i kraft når mellombalansen er registrert i Regnskapsregisteret og kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. For ekstraordinært utbytte innebærer forslaget at utdeling til aksjeeierne ikke kan foretas før mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Gjennomføres utdelingen før registrering og kunngjøring, vil den være ugyldig. Mottakeren må i så tilfelle tilbakeføre det som er mottatt til selskapet i henhold til reglene i aksjeloven § 3-7. På tilsvarende måte vil aksjeloven § 8-11 om ugyldighet og tilbakeføring av midler komme til anvendelse dersom det ytes kreditt eller finansiell bistand etter aksjeloven § 8-7, § 8-9 eller § 8-10 før mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Gjennomføres erverv av egne aksjer etter aksjeloven § 9-3 før slik registrering og kunngjøring, vil reglene i aksjeloven § 9-7 om virkningen av ulovlig erverv av aksjer komme til anvendelse.

For å sikre at mellombalanser som brukes som beregningsgrunnlag ved beslutninger om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon og om kapitalnedsettelse sendes inn til Regnskapsregisteret, foreslås det at beslutningen først kan registreres i Foretaksregisteret når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Det vises til forslaget til endringer i aksjeloven § 10-22 og § 12-4. Registrering av mellombalansen i Regnskapsregisteret vil dermed være en forutsetning for at beslutningen om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon eller kapitalnedsettelse kan tre i kraft. Det gir også selskapene et insentiv til å sende inn mellombalansene. Ved kapitalnedsettelser som krever kreditorvarsel, foreslår departementet i tillegg at det i kunngjøringen av beslutningen om kapitalnedsettelse i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon skal fremgå om beslutningen er basert på det sist godkjente årsregnskapet eller en mellombalanse. Formålet er å gjøre eventuelle kreditorer oppmerksom på hva som er beregningsgrunnlaget for kapitalnedsettelsen, slik at de kan ivareta sine interesser. Se forslaget til endring av aksjeloven § 12-6 nr. 1.

Etter regnskapsloven § 8-1 er årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen offentlige. Det står i bestemmelsen at enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av regnskapsdokumentene hos den regnskapspliktige^​ eller hos Regnskapsregisteret. Det følger av § 8-1 tredje ledd tredje punktum at den regnskapspliktige kan avvise begjæring om innsyn i årsregnskapet mv. dersom det er tilgjengelig hos Regnskapsregisteret.

Departementet foreslår at mellombalanser registrert i Regnskapsregisteret skal være offentlige på samme måte som årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen.

Det foreslås at innsyn i mellombalansen bare skal kunne kreves hos Regnskapsregisteret. På den måten påføres ikke selskapene kostnader knyttet til å behandle begjæringer om innsyn i dokumenter (mellombalanser). Se forslaget til ny § 8-2 c første ledd i aksjeloven.

I forskrift 7. september 2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 er det fastsatt nærmere bestemmelser om innsending av årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret og om innsyn. Departementet foreslår i ny § 8-2 b og ny § 8-2 c annet ledd i aksjeloven hjemler til å fastsette tilsvarende forskriftsbestemmelser for mellombalanser. I tillegg foreslås det i ny § 8-2 b annet ledd en hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser om gebyr for å registrere mellombalanser i Regnskapsregisteret.

Ved oppslag på foretak på Brønnøysundregistrenes nettsider får man på hovedsiden informasjon om når foretaket sendte inn sitt siste årsregnskap. På kunngjøringssiden er det opplysninger om når foretaket har sendt inn årsregnskap og når det er godkjent av Regnskapsregisteret. Departementet legger opp til at tilsvarende skal gjelde for mellombalanser. Det vil gi kreditorer, offentlige myndigheter og andre tredjeparter tilgang til informasjon om at det er registrert en mellombalanse. Disse kan eventuelt kreve innsyn i denne hos Regnskapsregisteret.

Det er også mulig å abonnere gratis på opplysninger i Brønnøysundregistrenes kunngjøringsdatabase, inkludert kunngjøringer fra Regnskapsregisteret. Leveringen skjer daglig eller ukentlig på e-post med link til hver kunngjøring. Dette gir kreditorer og andre tredjeparter mulighet til å følge med på om det blir registrert en mellombalanse i Regnskapsregisteret for et bestemt selskap. Tredjeparter som vurderer å inngå avtale med selskapet vil ha mulighet til å sjekke om det er registrert en mellombalanse og kontrollere denne før avtalen eventuelt inngås.

6.7 Krav til mellombalanser i allmennaksjeloven

Allmennaksjeselskaper har ikke adgang til å fravelge revisjon av årsregnskapet. Forslaget om å gjøre unntak fra kravet om å revidere mellombalanser for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon, er derfor ikke relevant for allmennaksjeselskaper.

Departementet har i kapittel 6.6 foreslått at mellombalanser i aksjeselskaper skal sendes inn til Regnskapsregisteret og at disposisjoner som er basert på mellombalanser ikke kan gjennomføres eller tre i kraft før mellombalansen er registrert i Regnskapsregisteret. Det er også foreslått at mellombalansene skal være offentlig tilgjengelig hos Regnskapsregisteret. Departementet foreslår at de samme endringene gjøres i allmennaksjeloven. Det foreligger etter departementets syn ikke spesielle hensyn knyttet til behovet for offentlig tilgang til mellombalansen i allmennaksjeselskaper som tilsier ulik behandling i de to lovene. Departementet foreslår i tillegg at dersom det utarbeides mellombalanser for de deltakende selskapene etter allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3, skal mellombalansene sendes inn til Regnskapsregisteret. Det foreslås også at det skal opplyses om det er utarbeidet mellombalanser i kunngjøringen av beslutningene om fusjonen (kreditorvarselet). Formålet er å gjøre eventuelle kreditorer oppmerksomme på dette, slik at de kan ivareta sine interesser. Det vises til forslaget til endringer i allmennaksjeloven § 13-8, § 13-14 og § 13-15.

I Prop. 111 L (2012–2013) side 63 ble det blant annet uttalt følgende om forslaget om å ta inn en bestemmelse om ekstraordinært utbytte i allmennaksjeloven:

«Når det gjelder allmennaksjeselskapene, må forslaget likevel vurderes opp mot kravene til nasjonal lovgivning i direktiv 2012/30/EU artikkel 17 nr. 5 om foreløpig utdeling av utbytte. Kravet etter lovforslaget om at det må settes opp en mellombalanse, og at de vanlige rammene for utbytteutdeling gjelder, oppfyller etter departementets vurdering vilkårene etter direktivbestemmelsen.»

Etter departementets vurdering er direktivet ikke til hinder for at det stilles krav om at allmennaksjeselskaper skal sende inn mellombalanser til Regnskapsregisteret.

6.8 Særlig om styrefullmakt ved utdeling av ekstraordinært utbytte

Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-2 andre ledd at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av tilleggsutbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Det er ikke åpnet for noen tilsvarende adgang til styrefullmakt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-2 a ved utdeling av ekstraordinært utbytte.

I utredningen «Forenkling og modernisering av aksjeloven» (Knudsen-utredningen)2 ble det foreslått å åpne for styrefullmakt også ved utdeling av ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Dette ble ikke fulgt opp i Prop. 111 L (2012–2013). I proposisjonen kapittel 5.5.4 på side 63 til 64 står det:

«Departementet mener som nevnt at det bør være et krav at mellombalansen godkjennes av generalforsamlingen. Hvis generalforsamlingen uansett må godkjenne mellombalansen, virker det lite praktisk med en regel som åpner for at styret treffer beslutningen om utbytte. En regel om at styret selv kan fastsette mellombalansen, og deretter treffe beslutning om utbytteutdeling på grunnlag av denne mellombalansen, mener departementet vil være å gå for langt. En så omfattende myndighetsoverføring fra generalforsamlingen til styret bør loven etter departementets syn ikke åpne for.»

I NOU 2016: 22 punkt 7.9.5.3 sluttet Aksjelovutvalget seg til disse uttalelsene. Utvalget foreslår derfor at det ikke åpnes for at styret kan gis fullmakt til å beslutte utdeling av ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse.

Departementet har merket seg at NHO i høringen av NOU 2016: 22 mener at forslaget i Knudsen-utredningen om å åpne for at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å vedta utdeling av ekstraordinært utbytte bør følges opp.

Aksjeloven og allmennaksjeloven angir en rekke disposisjoner ut over ekstraordinært utbytte der det ikke er åpnet for styrefullmakt. Eksempler på dette er utstedelse av tegningsrettsaksjer etter § 11-10 og utstedelse frittstående tegningsretter etter § 11-12. Om det skal åpnes for styrefullmakt ved disse og andre disposisjoner, krever etter departementets syn nærmere utredning. Blant annet må forholdet mellom generalforsamlingen som selskapets øverste organ og styrets ansvar for å forvalte selskapet vurderes nærmere. Forholdet til bestemmelsene om styrets ansvar må også vurderes ved endringer i selskapsorganenes beslutningskompetanse. Departementet vil derfor komme tilbake til dette senere.