4 Redegjørelser og revisorbekreftelser

4.1 Redegjørelser

4.1.1 Innledning

Aksjeloven inneholder en rekke regler som pålegger enten stifterne av eller styret i et aksjeselskap å utarbeide redegjørelser for nærmere angitte forhold. Begrunnelsen for reglene er i hovedsak å gi de involverte bedre grunnlag for å vurdere enkelte forhold før en beslutning tas, men også å sikre kontroll og notoritet. For å ivareta disse hensynene i tilstrekkelig grad, skal redegjørelser som omtalt her også normalt bekreftes av revisor.

4.1.2 Gjeldende rett

Dersom selskapet i forbindelse med stiftelsen skal «overta eiendeler eller bli part i en avtale som nevnt i § 2-4», skal stifterne i henhold til § 2-6 utarbeide en redegjørelse for dette. Disse tilfellene omfatter blant annet når aksjeinnskudd skal gjøres med annet enn penger, såkalt tingsinnskudd. I tillegg får bestemmelsen anvendelse dersom selskapet i forbindelse med stiftelsen skal overta andre eiendeler enn penger mot vederlag i annet enn aksjer. Det samme gjelder dersom selskapet skal bli part i en avtale, og om noen skal gis særskilte rettigheter i eller fordeler av selskapet.

Minstekravene til redegjørelsen som skal utarbeides følger av § 2-6 første ledd nr. 1 til 4. For det første skal innskuddet, ervervet eller avtalen det gjelder beskrives. Hvor detaljert beskrivelsen må være, vil avhenge av eiendelens eller avtalens art. I NOU 1992: 29 på side 77 er dette formulert som at beskrivelsen som et minimum må gi «mulighet til å få et rimelig godt inntrykk av hva som skytes inn og gjenstandens verdi for selskapet».

Det skal også opplyses om hvilke prinsipper som er fulgt ved vurderingen av eiendelene selskapet skal overta. For tingsinnskudd er valgmuligheten av prinsipp imidlertid begrenset, all den tid tingsinnskudd i henhold til § 2-7 tredje punktum som hovedregel skal vurderes til «virkelig verdi». Redegjørelsen bør likevel inneholde opplysninger om hvilken tilnærming til virkelig verdi som er valgt.

I tillegg skal redegjørelsen inneholde opplysninger om andre forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av om selskapet skal overta den aktuelle eiendelen eller bli part i den aktuelle avtalen. Formålet med et slikt krav er å utfylle det som allerede er tatt inn i redegjørelsen etter nr. 1 og 2, slik at en sikrer at alle opplysninger av betydning belyses.

Endelig skal redegjørelsen inneholde en erklæring om at eiendelene selskapet skal overta, minst har en verdi som tilsvarer det avtalte vederlaget. Dette innebærer at det ikke kreves en eksakt fastsettelse av eiendelenes verdi, og at det er tilstrekkelig å erklære at minstekravet er oppfylt. Verdsettelsen må ikke være eldre enn fire uker. Dersom det gjelder immaterielle eiendeler, skal verdsettelsen av disse i tillegg begrunnes særskilt.

Redegjørelsen skal i henhold til § 2-6 annet ledd dateres og signeres av stifterne. I tillegg kreves det at den bekreftes av revisor. Den skal også vedlegges stiftelsesdokumentet ved innsending til Foretaksregisteret, jf. tredje ledd.

I henhold til aksjeloven § 10-2 tredje ledd er § 2-6 første, annet og fjerde ledd gitt tilsvarende anvendelse for kapitalforhøyelse hvor innskudd skal gjøres med annet enn penger. Forskjellen er at det i disse tilfellene er styret, og ikke stifterne, som skal utarbeide og signere redegjørelsen. Styret skal i henhold til §§ 13-10 og 14-4 også utarbeide redegjørelser for fusjons- og fisjonsplaner. Grunnen til at redegjørelser skal utarbeides også i disse tilfellene er at selskaper involvert i en fusjon eller en fisjon normalt vil overta annet enn penger som aksjeinnskudd.

Samtlige av redegjørelsene som er omtalt ovenfor skal bekreftes av revisor.

Allmennaksjeloven har i hovedsak likelydende bestemmelser i allmennaksjeloven §§ 2-6, 10-2, 13-10 og 14-4. Forskjellen er at redegjørelsene for allmennaksjeselskap skal utarbeides av én eller flere uavhengige sakkyndige. Disse skal i henhold til allmennaksjeloven § 2-6 annet ledd være revisor. Reglene er omtalt i Ot.prp. nr. 36 (1993–94), hvor det fremgår på side 52 at hensynet bak reglene om redegjørelse i utgangspunktet ikke tilsa ulike regler for allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper. Likevel ble det fremholdt at det ville være for kostnadskrevende for de små selskapene (aksjeselskaper) dersom uavhengige sakkyndige skulle utarbeide redegjørelsen i tillegg til å bekrefte denne.

I forskrift av 26. oktober 2013 nr. 1271 om unntak fra kravet til redegjørelse om aksjeinnskudd med andre eiendeler i penger er det åpnet for at stifterne eller styret i enkelte tilfeller kan se bort fra kravet til redegjørelse. Unntakene gjelder tilfeller hvor aksjeinnskudd består av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter (§ 1), og tilfeller der verdien av aksjeinnskuddet fremgår av et revidert og lovpålagt årsregnskap (§ 2). Forskriftens anvendelse forutsetter at stifterne eller styret aktivt beslutter å fravike lovens hovedregel om at redegjørelse skal utarbeides. I så fall må stifterne eller styret utarbeide en erklæring. Erklæringen skal inneholde en beskrivelse av aksjeinnskuddet, opplysninger om aksjeinnskuddets verdi, grunnlaget for verdivurderingen og vurderingsmåten, en uttalelse om at aksjeinnskuddet minst svarer til pålydende av de aksjer som skal utstedes, og en uttalelse om at det ikke er oppstått nye omstendigheter av betydning for den opprinnelige vurderingen. Erklæringen skal legges ved stiftelsesdokumentet eller innkallingen til generalforsamling, avhengig av om det dreier seg om stiftelse eller kapitalforhøyelse.

4.1.3 Utenlandsk rett

Kravet i aksjelovene § 2-6 om at det skal utarbeides en redegjørelse ved tingsinnskudd har blant annet bakgrunn i det tidligere annet selskapsdirektiv (77/91/EØF) artikkel 10. Regelen er videreført i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/30/EU artikkel 10. I henhold til direktivet skal det ved aksjeinnskudd i annet enn penger ved stiftelse utarbeides en redegjørelse av én eller flere uavhengige sakkyndige. Redegjørelsen skal minst inneholde en beskrivelse av det eller de aktuelle innskuddene, fremgangsmåten for verdivurderingen og en angivelse av at verdien minst svarer til pålydende verdi. Tilsvarende gjelder etter artikkel 31 for kapitalforhøyelser hvor aksjer skal tegnes mot tingsinnskudd.

I henhold til direktivet artikkel 11 er det anledning til å gjøre unntak fra kravet til redegjørelse i tre nærmere angitte situasjoner. Dette er for det første tilfeller der tingsinnskuddet består av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter. For det andre kan det gjøres unntak dersom det aktuelle tingsinnskuddet allerede har vært gjenstand for en anerkjent verdivurdering foretatt av en uavhengig sakkyndig. Endelig kan det gjøres unntak dersom verdien av tingsinnskuddet allerede fremgår av et lovpålagt revidert årsregnskap for det foregående regnskapsåret. Norge har i forskrift nevnt ovenfor gjort unntak for det første og det siste.

Reglene er nærmere omtalt i Prop. 111 L (2012–2013) på side 33 og 34.

Direktivet gjelder for allmennaksjeselskaper. Da de samme hensynene ble ansett å gjøre seg gjeldende også for aksjeselskaper, ble en tilsvarende regel tatt inn også i aksjeloven. Som omtalt ovenfor ble det imidlertid åpnet for at redegjørelser kunne utarbeides av styret i aksjeselskaper og ikke av revisor, som kreves for allmennaksjeselskaper.

I henhold til dansk rett skal det for danske aktieselskap eller anpartsselskaper utarbeides tilsvarende redegjørelser («vurderingsberetning») som for norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Dette følger av selskabsloven § 36, § 160, § 238 og § 256. Etter selskabsloven § 37 skal redegjørelsen utarbeides av «en eller flere uvildige, sagkyndige vurderingsmænd». Det er altså ikke åpnet for at stifterne eller styret selv kan utarbeide redegjørelsene.

Også i svensk rett er det tatt inn mekanismer som skal sørge for at verdien av tingsinnskudd er i samsvar med det som oppgis. I henhold til aktiebolagslagen 2. kapittel 19 § skal autorisert eller godkjent revisor bekrefte opplysningene som gis om det aktuelle tingsinnskuddet.

4.1.4 Forslaget i utredningen

Om plikten til å utarbeide redegjørelser

Utvalget foreslo at kravene til redegjørelse ved tingsinnskudd i utgangspunktet bør videreføres, både ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon. Dette er i utredningens punkt 7.4.4.1 begrunnet med at slike redegjørelser etter utvalgets syn har en høy nytteverdi, blant annet fordi redegjørelsene bidrar til «å sikre at det er samsvar mellom de reelle verdier som tilføres selskapet ved innskuddet, og verdien av aksjene som utstedes som vederlag». I tillegg fremholdt utvalget at kravene til redegjørelse sikrer aksjekapitalen og hensynet til selskapets kreditorer. Utvalget mente også at plikten til å utarbeide redegjørelser sørger for at alminnelige kontrollhensyn ivaretas.

Om signatur

Når det gjelder ansvaret for å signere redegjørelsene, fremholdt utvalget i utredningen punkt 7.4.4.2 at det er naturlig at samtlige stiftere signerer en redegjørelse som utarbeides i forbindelse med stiftelse av et selskap. Utvalget foreslo imidlertid at regelen om at redegjørelsen i forbindelse med stiftelse skal dateres og signeres, tas ut av aksjelovene § 2-6. Utvalget begrunner dette med at redegjørelsen skal vedlegges stiftelsesdokumentet, som i henhold til § 2-9 uansett skal dateres og signeres. Forslaget vil ifølge utvalget medføre at stifterne kun må signere én gang, noe som vil forenkle lovverket.

For øvrige redegjørelser, som utarbeides etter at selskapet er stiftet, må lovene etter utvalgets syn forstås slik at samtlige styremedlemmer skal signere. Dette er etter utvalgets syn både upraktisk og unødvendig. Utvalget foreslår derfor at slike redegjørelser skal kunne signeres av styret eller andre som i henhold til lovene representerer selskapet utad.

Om tingsinnskudd ved gjeldskonvertering

Etter utvalgets syn er dagens regler om redegjørelser ikke tilpasset tilfeller der aksjeinnskudd gjøres opp med motregning, se utredningen punkt 7.4.4.3. Ifølge utvalget gjelder dette spesielt kravene til at redegjørelsen skal inneholde «beskrivelse av innskuddets art, verdsettelsesmetoder og erklæring om at verdien av innskuddet minst svarer til det avtalte vederlaget». I lys av dette foreslår utvalget at det tas inn en egen bestemmelse i loven for disse tilfellene. Utvalgets forslag gjelder kun for kapitalforhøyelser, og ikke ved stiftelse.

Om innholdet i slike redegjørelser fremgår det i utredningen:

«Utvalget foreslår at redegjørelsen ved gjeldskonvertering skal omfatte en bekreftelse på at gjelden er reell og tilsvarende pålydende verdi av gjelden, at selskapet er kreditor, og at avtalemotpart/avtalemotpartene som skal konvertere er debitor.»

I enkelte slike tilfeller vil det ifølge utvalget være behov for en utvidet plikt til slik redegjørelse:

«Dette gjelder der gjeldskonvertering foretas innen to år etter gjennomføring av en transaksjon med nærstående part som er informasjonspliktig etter utvalgets forslag til ny § 3-8, (…) og hvor denne transaksjonen har gitt opphav til den gjeldspost som konverteres.»

For slike tilfeller foreslår utvalget derfor at redegjørelsen også skal inneholde en beskrivelse av den eller de tidligere gjennomførte relevante transaksjonene. Forslaget må imidlertid ses i sammenheng med utvalgets forslag til ny § 3-8.

Unntak fra krav til redegjørelse

Etter utvalgets erfaring oppleves unntakene oppstilt i forskrift av 26. oktober 2013 nr. 1271 om unntak fra kravet til redegjørelse om aksjeinnskudd med andre eiendeler i penger, som relativt krevende og lite forenklende. Utvalget skriver i utredningen punkt 7.4.4.4 at unntakene i liten grad blir benyttet. Utvalget foreslo derfor at unntaket for redegjørelse for tingsinnskudd bestående av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter flyttes fra forskriften til aksjelovene § 2-6 tredje ledd.

Når det gjelder unntaket fra kravet til redegjørelse for tilfellene der verdien av et tingsinnskudd fremgår av et revidert regnskap for det foregående regnskapsår, mener utvalget at bestemmelsen «ikke helt treffer den målgruppe som er fremhevet i lovforarbeidene». I denne forbindelse viser utvalget til utredningen «Forenkling og modernisering av aksjeloven» (Knudsen-utredningen)1 side 10 hvor det fremgår at unntaket ville «legge til rette for at eieren av en personlig drevet virksomhet der det foreligger et revidert årsregnskap, kan omdanne virksomheten til aksjeselskap, uten at det er nødvendig å utarbeide redegjørelse». I lys av at enkeltpersonforetak kun er regnskapspliktig dersom det har eiendeler med en verdi på over 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte som overstiger 20 årsverk, vil det etter utvalgets vurdering være svært få slike som har et revidert årsregnskap og som derfor vil kunne benytte seg av unntaksbestemmelsen. Utvalget foreslo på denne bakgrunn at unntaket heller knyttes til skattelovens bestemmelser om skattefri omdanning. Dette vil etter utvalgets syn gjøre regelen mer anvendelig. Utvalget foreslo at også dette unntaket flyttes fra forskrift til aksjelovene § 2-6 tredje ledd.

Om hvorvidt tilsvarende endringer bør gjøres i allmennaksjeloven

Ifølge utredningen vil de samme hensyn i stor grad gjøre seg gjeldende også for allmennaksjeselskapene. Utvalget foreslo derfor at kravene til redegjørelse også videreføres i allmennaksjeloven. Når det gjelder kravet til signering, er det utvalgets syn at også for allmennaksjeselskapene bør det åpnes for at redegjørelser som i dag skal signeres av styret, også kan signeres av andre som representerer selskapet utad.

Forslaget om en egen regel for redegjørelser ved tingsinnskudd som gjøres ved motregning, er etter utvalgets syn ikke egnet for allmennaksjeselskaper.

4.1.5 Høringsinstansenes syn

Utvalgets forslag om å videreføre plikten til å utarbeide redegjørelser støttes av Finanstilsynet og Regnskap Norge. Regnskap Norge støtter også forslaget om at daglig leder eller andre med signaturrett skal kunne undertegne redegjørelsene. Ingen av de øvrige høringsinstansene har uttalt seg generelt om spørsmålet.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) støtter ikke forslaget til ny unntaksbestemmelse for krav til redegjørelse i § 2-6 tredje ledd. Foreningen stiller flere spørsmål ved utvalgets henvisning til skattelovens bestemmelser om skattefri omdanning:

«Er det meningen ved dette å få fram at unntaksregelen bare gjelder der hvor det er enkeltpersonforetak, selskap etter selskapsloven og partrederi som skytes inn? I så tilfelle kan vel dette sies direkte i bestemmelsen, uten å gå veien om henvisning til skattelovens regler om skattefri omdanning. Henvisningen til skatteloven reiser dessuten spørsmålet om de nærmere vilkårene for skattefri omdanning etter bestemmelsen, herunder forskriften til skatteloven § 11-20 må være oppfylt. Om så er tilfelle, får aksjeloven en kopling til skatteloven som i seg selv er uheldig.»

I tillegg er det etter Advokatforeningens syn uklart hva utvalget mener i utredningen punkt 7.4.4.4, hvor det fremgår at forslaget «konkret går ut på at det i omdanning etter skattereglene er unntak fra krav om redegjørelse ved tingsinnskudd dersom verdiene fremgår av et årsregnskap, og det er gjennomført revisjon etter reglene om revisjon av mellombalanse.» Foreningen skriver:

«Kravet om årsregnskap går ikke fram av lovteksten, og synes dessuten å være i motstrid med det som står lenger oppe i samme avsnitt i motivene, der meningen nettopp er å fange opp enkeltpersonforetak som faller under regnskapslovens terskelverdi (…).»

Advokatforeningen slutter seg til utvalgets forslag til ny § 10-2a om tilpasset redegjørelse ved kapitalforhøyelse der aksjeinnskudd gjøres opp med motregning. Foreningen har likevel enkelte merknader til den nærmere utformingen.

Advokatfirmaet Selmer støtter hovedtrekkene i forslaget om ny § 10-2a, men stiller spørsmål ved om ikke begrepene «kreditor» og «debitor» i forslagets annet ledd nr. 3 er byttet om.

Brønnøysundregistrene påpeker at dersom utvalgets forslag til ny § 10-2a følges opp, vil dette nødvendiggjøre endringer i foretaksregisterloven § 4-4 som regulerer hvilke vedlegg som skal følge registermeldinger til Foretaksregisteret.

Justis- og beredskapsdepartementet støtter ikke forslaget til ny § 10-2a. Departementet skriver at bestemmelsen «virker omstendelig og bidrar heller til en komplisering av aksjeloven enn en forenkling». Etter departementets syn er de relevante hensynene allerede ivaretatt gjennom en «fornuftig og naturlig tolkning av § 10-2, jf. § 2-6».

KPMG skriver i sitt høringssvar at forslaget bør klargjøres og justeres på flere punkter slik at meningsinnholdet blir riktig og klarere.

Den norske Revisorforening (Revisorforeningen) er usikker på hensiktsmessigheten av utvalgets forslag til unntak knyttet til reglene om skattefri omdanning. Etter foreningens syn vil forslaget trolig ikke innebære noen forenkling, fordi unntaket kun er foreslått å gjelde der det foreligger et årsregnskap. Etter foreningens syn må man, for å oppnå en reell forenkling, gi «et generelt unntak fra tidspunkt for verdsettelse i de tilfeller det er ført et skatteregnskap for virksomheten for sisteinntektsår og [der] dette skatteregnskapets balanse kan brukes som grunnlag for en skattefri omdanning.»

I tillegg stiller Revisorforeningen spørsmål ved beskrivelsen av hva redegjørelsen etter forslaget om ny § 10-2a skal inneholde. I henhold til utvalgets forslag skal slike redegjørelser inneholde en «erklæring om at gjelden er reell og tilsvarer pålydende verdi av gjelden». Etter Revisorforeningens syn er det mer naturlig at det kreves en «erklæring om at gjelden er reell og minst svarer til det avtalte aksjeinnskuddet».

4.1.6 Departementets vurdering

Om kravet til å utarbeide redegjørelser

For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er det grunnleggende at selskapet mottar vederlag for utstedelse av aksjer. Dette henger blant annet sammen med at eierskap til aksjer er utgangspunktet for aksjeeiernes innflytelse i selskapet. I tillegg er aksjeeiernes økonomiske innsats utgangspunktet for ansvarsbegrensningen i aksje- og allmennaksjeselskap. Det er derfor viktig at det er samsvar mellom aksjeeiernes økonomiske innsats og deres innflytelse i selskapet. I tillegg er det viktig både for selskapet og dets kreditorer at selskapets kapitalgrunnlag ikke svekkes ved at det utstedes aksjer hvis pålydende verdi overstiger den eller de eiendeler som skytes inn i selskapet. At det er samsvar mellom disse ytelsene er helt sentralt for selskapet, aksjeeierne og kreditorer. Dersom det som skytes inn i selskapet, ikke har minst den samme verdien som aksjene som utstedes, vil dette kunne påvirke kapitalgrunnlaget selskapet baserer sin virksomhet på. Når det som skytes inn i selskapet, er noe annet enn penger, er det derfor nødvendig at det gjøres tilstrekkelige vurderinger av om det faktisk er samsvar mellom det som skytes inn og aksjene som utstedes. Redegjørelser som skal utarbeides i henhold til aksjelovene §§ 2-6, 10-2, 13-10 og 14-4, sikrer at disse vurderingene blir gjort. Gjennom å pålegge stifterne eller styret å utarbeide og signere (aksjeloven) eller å sørge for at revisor utarbeider (allmennaksjeloven) slike redegjørelser, har en i lovverket også sikret en mekanisme for å ansvarliggjøre de relevante personene dersom redegjørelsen ikke gir et korrekt bilde av den relevante transaksjonen. Departementet er etter dette enig med utvalget i at nytteverdien av slike redegjørelser fortsatt er høy, og at reglene ivaretar sentrale hensyn i aksjelovene. Etter departementets syn bør det derfor fortsatt gjelde krav til redegjørelser ved tingsinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse, samt ved fusjon og fisjon.

Unntak fra krav til redegjørelse

Utvalget fremholder at unntakene som fremgår av forskriften gitt i medhold av aksjelovene § 2-6 fjerde ledd er relativt krevende, og derfor lite brukt. I utredningen foreslås det derfor å ta unntakene i forskriften som gjelder for tingsinnskudd som består av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter inn i aksjelovene. Forskriftsunntaket som gjelder tingsinnskudd hvis verdi fremgår av et revidert årsregnskap er foreslått erstattet med en ny regel som knytter dette til reglene om skattefri omdanning i skatteloven. I lys av forslagene bør forskriften etter utvalgets vurdering endres, men likevel vil det meste av reguleringen fortsatt måtte fremgå av forskriften.

Etter departementets vurdering er forslagene ikke hensiktsmessige, verken med hensyn til å forenkle reglene eller å tilgjengeliggjøre dem. Reguleringen i forskriften er omfattende. Unntaket fra kravet til redegjørelse for tingsinnskudd som består av omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter gjelder for eksempel kun dersom det aktuelle innskuddets verdi settes til «volumvektet gjennomsnittspris i et regulert marked» de siste tre månedene før innskuddet. I tillegg forutsettes det at det eller de aktuelle verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene har vært gjenstand for en viss omsetning i mer enn to tredjedeler av dagene de har vært tilgjengelige på et regulert marked. Utvalgets forslag innebærer at det i loven skal fremgå at det er gjort unntak fra kravet til redegjørelse for omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter, men at det fortsatt skulle stilles en rekke vilkår for unntakets anvendelsesområde i forskriften. Dette vil etter departementets syn snarere bidra til en forvansking av regelverket enn en forenkling.

All den tid vesentlige deler av reguleringen av unntaket uansett vil måtte fremgå av forskrift, foreslår departementet ingen endring i form av at andre deler tas inn i loven.

Når det gjelder forslaget om å knytte unntaket for krav til redegjørelse der det foreligger revidert og lovpålagt årsregnskap til reglene om skattefri omdanning i skatteloven, er departementet enig med Advokatforeningen. En slik kobling mellom aksjelovene og skatteloven er i seg selv uheldig. Departementet kan heller ikke se at det vil innebære noen forenkling av regelverket.

Om signering

Utvalget foreslår å flytte regelen om at redegjørelser utarbeidet i forbindelse med stiftelse skal vedlegges stiftelsesdokumentet fra § 2-6 til § 2-4. I tillegg foreslår utvalget at kravene til datering og signering tas ut av bestemmelsen, slik at stifterne kun behøver å signere én gang i forbindelse med stiftelsen, nemlig på stiftelsesdokumentet.

Departementet er enig i at utvalgets forslag vil kunne være tidsbesparende for stifterne, og at forslaget i så måte vil kunne innebære en forenkling. Etter departementets syn kan imidlertid ikke dette tillegges avgjørende vekt. Dagens løsninger for signering av ulike dokumenter innebærer at det normalt er lite byrdefullt for de involverte. Etter departementets vurdering tilsier hensynene bak plikten til å utarbeide redegjørelser at dagens mekanisme bør opprettholdes. I lys av det mulige ansvaret stifterne risikerer for eventuelle mangler ved slike redegjørelser, er det etter departementets syn viktig å sikre at det ikke oppstår uklarhet med hensyn til hva stifterne står inne for. At det kreves en særskilt signering av redegjørelsen gir samtlige stiftere en påminnelse om viktigheten av at innholdet i redegjørelsen er korrekt. Dette vil kunne komme både stifterne selv og eventuelle andre med ønske om å rette ansvar til gode.

Gjennom å stille et særskilt krav til signering av redegjørelsen i tillegg til stiftelsesdokumentet, sikrer en at stifterne vil tilstrebe å gi et korrekt bilde av den eller de aktuelle innskuddene. Dette vil beskytte selskapskapitalen, aksjeeierne og selskapets kreditorer. Departementet foreslår etter dette ingen endring i kravet til at redegjørelser som utarbeides i forbindelse med stiftelse, skal signeres særskilt.

De samme hensynene gjør seg etter departementets syn gjeldende når det gjelder redegjørelser som skal utarbeides i forbindelse med kapitalforhøyelser, fusjoner og fisjoner. Slik departementet forstår utvalget, er forslaget om å utvide personkretsen som kan signere redegjørelsene ikke ment å innebære noen endring med hensyn til styrets ansvar for innholdet i redegjørelsene. Etter departementets syn er det viktig at styret både har ansvaret for at redegjørelsene blir utarbeidet og for innholdet i disse. Lovteksten bør derfor ikke utformes på en måte som er egnet til å skape uklarhet om dette ansvaret. Med henvisning til det som er skrevet om hensynene bak signaturkravet ovenfor er det derfor etter departementets vurdering hensiktsmessig å opprettholde dagens regel som stiller krav om at styret skal signere redegjørelser. Departementet foreslår etter dette ingen endring av reglene om hvem som skal og kan signere redegjørelser utarbeidet i forbindelse med kapitalforhøyelser, fusjoner og fisjoner.

Om kapitalforhøyelse ved gjeldskonvertering

Utvalget foreslår en ny bestemmelse i aksjeloven § 10-2a om særskilt redegjørelse ved kapitalforhøyelse der aksjeinnskuddet gjøres opp ved tingsinnskudd. Etter utvalgets forslag skal slike redegjørelser inneholde en beskrivelse av den aktuelle gjelden, en erklæring om at gjelden er reell og tilsvarer pålydende verdi av gjelden, samt en erklæring om at selskapet er kreditor og avtalemotparten er debitor. Forskjellen fra nåværende regel i § 10-2 tredje ledd, jf. § 2-6 første og annet ledd, er i hovedsak at kravet til beskrivelse og erklæring av verdien er noe tilpasset arten av innskuddet, og at kravene om angivelse av verdsettelsesprinsipper og andre forhold av betydning er sløyfet. For øvrig er saksbehandlingsreglene i forslaget sammenfallende med dagens regulering.

Departementet er enig i at dagens krav til redegjørelse ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd ikke er tilstrekkelig tilpasset tilfellene der tingsinnskuddet er gjeld som skal motregnes mot utstedelse av aksjer. Dette kan tilsi at det er behov for å skille ut reguleringen av dette i en egen bestemmelse. Flere av høringsinstansene har også uttrykt støtte til hovedtrekkene i utvalgets forslag.

På generelt grunnlag bør det etter departementets syn tas sikte på et oversiktlig og forståelig regelverk ved utforming av lovteksten. Dette kan på den ene siden tale for å skille ut regulering av enkelttilfeller i egne bestemmelser. Samtidig kan det på den andre siden tale for å ikke utvide lovverket unødvendig, slik at regelverket består av bestemmelser av mer generell art. Dette kan bidra til at håndtering av ulike tilfeller kan finne sin løsning gjennom tolkning.

Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at forslaget fremstår som omstendelig og bidrar til en unødvendig oppsvulming av lovteksten. Etter departementets vurdering vil ikke en endring som foreslått medføre vesentlige forenklinger for næringslivet. Spørsmål knyttet til utforming av redegjørelser, herunder hvilke opplysninger som skal tas inn i redegjørelsene, kan etter departementets syn løses gjennom en naturlig tolkning av gjeldende § 10-2 tredje ledd, jf. § 2-6. Det foreslås derfor ikke noen ny § 10-2a i aksjeloven.

4.2 Revisorbekreftelser ved tingsinnskudd o.l.

4.2.1 Gjeldende rett

I henhold til aksjeloven § 2-6 annet ledd tredje punktum skal redegjørelser om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger eller særskilte rettigheter ved stiftelse av aksjeselskap bekreftes av revisor. Krav til revisorbekreftelse gjelder også for redegjørelser ved kapitalforhøyelse hvor aksjeinnskuddet gjøres opp ved tingsinnskudd, jf. § 10-2, samt etter § 13-10 og § 14-4 for redegjørelser som utarbeides i forbindelse med fusjon og fisjon. For allmennaksjeselskap skal redegjørelsene utarbeides av revisor. Det stilles derfor ikke et særskilt krav til at redegjørelsene bekreftes for allmennaksjeselskap.

Formålet med en særskilt regulering av innskudd i annet enn penger var i henhold til Aksjelovgruppen (NOU 1992: 29 side 76) å beskytte kreditorenes og aksjeeiernes interesse i at «aksjekapitalen virkelig blir tilført selskapet». I Ot.prp. nr. 36 (1993–94) side 52 fremgår det at reglene om kontroll av tingsinnskudd ikke var «tilstrekkelig[e] til å hindre misligheter», og at det derfor var behov for å skjerpe disse.

4.2.2 Dansk og svensk rett

Som omtalt under punkt 4.1.2, stilles det både i dansk og svensk rett krav til at revisor involveres dersom aksjer skal utstedes mot innskudd i annet enn penger.

4.2.3 Forslaget i utredningen

Utvalget foreslår i punkt 13.4.6.3.2 ingen endring av kravet til revisorbekreftelse av styrets redegjørelser i forbindelse med stiftelse. Etter utvalgets syn tilsier både hensynet til kreditorvern og behovet for at opplysninger i Foretaksregisteret er pålitelige, at kravet til uavhengige bekreftelser videreføres. Med henvisning til at revisor i henhold til revisorloven og krav til god revisjonsskikk skal være uavhengig, foreslår utvalget heller ikke å åpne for at andre yrkesgrupper skal kunne avgi slike bekreftelser.

Utvalget har også vurdert om det bør gjøres unntak for selskaper som i henhold til aksjeloven § 7-6 har fravalgt revisjon av årsregnskapet, men foreslår heller ikke for disse noen endring. Kostnadene ved å innhente revisorbekreftelse for disse selskapene kan være relativt sett høyere enn hva som er tilfellet for selskaper som allerede er underlagt revisjonsplikt og derfor normalt har en tilknyttet revisor. I tillegg kan det ifølge utvalget fremstå som inkonsistent at det kreves en uavhengig uttalelse ved tingsinnskudd og lignende, når det ikke kreves i tilknytning til årsregnskapet. Samtidig er det etter utvalgets vurdering større behov for uavhengige uttalelser der årsregnskapet ikke undergis revisjonskontroll, enn der revisjon av årsregnskapet i seg selv innebærer en etterfølgende kontroll med blant annet tingsinnskudd.

Etter utvalgets vurdering gjør de samme hensynene seg gjeldende for kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd, og ved fusjon og fisjon. Utvalget har derfor heller ikke foreslått endringer for kravene til revisorbekreftelse av redegjørelser i disse tilfellene.

Utvalget foreslår at revisors bekreftelse av styrets redegjørelser ved kapitalforhøyelser gjort ved gjeldskonvertering skal kunne gis samtidig med bekreftelsen av at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. Etter utvalgets vurdering er det for gjeldskonvertering ikke behov for at revisor bekrefter verdsettelsen av innskuddet både i forkant av generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse og i forbindelse med det faktiske innskuddet.

4.2.4 Høringsinstansenes syn

Utvalgets forslag om å videreføre kravene til revisorbekreftelse av redegjørelser utarbeidet i forbindelse med tingsinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse, samt ved fusjon og fisjon, støttes av Revisorforeningen. Foreningen skriver:

«[U]tvalgets utredning gir et godt grunnlag for å ta stilling til hvilke redegjørelser o.l. som bør bekreftes av en uavhengig revisor. Vi slutter oss fullt ut til utvalgets vurderinger på dette punktet.»

Regnskap Norge er enig med utvalget i at det er «fornuftig å ha krav om revisorbekreftelse av tingsinnskudd» som gjøres i forbindelse med stiftelse. Foreningen mener imidlertid at tingsinnskudd opp til 100 000 kroner bør kunne gjøres uten at verdien bekreftes av revisor eller andre. I tillegg mener Regnskap Norge at det er ikke er hensiktsmessig at styrets redegjørelse i forbindelse med kapitalforhøyelse som gjøres opp ved motregning, skal bekreftes av revisor. I høringssvaret står det at:

«Etter gjeldende rett bekrefter ikke revisor verdien av fordringen for aksjonæren som konverterer. Fordringen kan ha en reell verdi på kr 0, men like fullt få en revisorbekreftelse på at den gjeld som skal motregnes minst tilsvarer det avtalte vederlaget i aksjer.»

4.2.5 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at kravet til revisorbekreftelse av stifternes redegjørelse for tingsinnskudd og lignende i forbindelse med stiftelse bør videreføres. I likhet med utvalget er departementet også av den oppfatning at de samme hensyn gjør seg gjeldende for kapitalforhøyelser som gjøres opp ved tingsinnskudd og ved fusjoner og fisjoner. Departementet foreslår derfor heller ingen endring av kravene til revisorbekreftelse av redegjørelser som utarbeides i disse tilfellene.

I henhold til Standard for attestasjonsoppdrag (SA) 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen punkt 64 flg. skal revisor i forbindelse med bekreftelsen av tingsinnskudd «ta stilling til og uttale seg om» blant annet om den aktuelle redegjørelsen inneholder de opplysninger som kreves i loven, og om stifternes eller styrets vurdering av det aktuelle innskuddets verdi. I forbindelse med revisors uttalelse skal vedkommende videre ta stilling til og uttale seg om hvorvidt verdivurderingen er basert på «et beste estimat på grunnlag av de foreliggende forutsetninger» og om de anvendte forutsetningene og metodene for beregningen «framstår som rimelige».

For redegjørelser som utarbeides i forbindelse med stiftelse, vil kravet til revisorbekreftelse av redegjørelsens innhold og de vurderinger som fremgår av den, fungere som en sikkerhetsmekanisme for selskapet, stifterne og selskapets kreditorer. At redegjørelsen skal undergis en uavhengig kontroll, vil sørge for at stifterne gjør en tilstrekkelig grundig vurdering av at det er samsvar mellom tingsinnskuddet og aksjene som utstedes. I tillegg vil bekreftelsen bidra til trygghet for selskapets kreditorer. Kreditorene vil normalt stole på en uavhengig bekreftelse i større grad enn stifternes egne vurderinger og uttalelser.

Etter departementets syn gjør de samme hensynene seg gjeldende for styrets redegjørelser som utarbeides i forbindelse med kapitalforhøyelser med tingsinnskudd, fusjoner og fisjoner. I disse situasjonene vil i tillegg hensynet til selskapets eksisterende aksjeeiere stå sentralt. Ved kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon vil det for det samlede aksjeeierfellesskapet normalt være svært viktig at det selskapet tilføres, har en verdi som minst svarer til pålydende av de aksjene som utstedes. For at aksjeeierne skal kunne ta stilling til dette, er det derfor etter departementets syn avgjørende at både redegjørelsen og revisors uavhengige bekreftelse av denne foreligger før generalforsamlingen hvor beslutningen skal treffes.

Departementet kan ikke se at disse hensynene gjør seg mindre gjeldende for kapitalforhøyelse som gjennomføres ved gjeldskonvertering. Det er en rekke forhold som tilsier at også styrets redegjørelser for gjeldskonvertering bør undergis revisorkontroll før generalforsamlingen fatter sin beslutning. Redegjørelsen skal i henhold til aksjeloven § 10-2 tredje ledd, jf. § 2-6, blant annet inneholde en erklæring om at gjelden som skal konverteres minst har en verdi som svarer til det avtalte vederlaget. I tillegg skal redegjørelsen inneholde andre opplysninger som kan være av betydning for bedømmelsen av om selskapet skal konvertere gjelden mot utstedelse av aksjer. Som ved ordinære tingsinnskudd er dette opplysninger som er sentrale for aksjeeierne som skal ta stilling til om kapitalforhøyelsen skal foretas gjennom gjeldskonvertering. Dette gjenspeiles også i SA 3802 punkt 82, hvor det fremgår at revisor skal «kontrollere at gjelden som skal motregnes, er reell på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning og at det foreligger en klar og betingelsesløs avtale om motregning av gjelden». I tillegg skal revisor kontrollere at «beskrivelsen av [gjelden] er hensiktsmessig og tilstrekkelig som grunnlag for vurdering av gjelden som oppgjør for innskuddsforpliktelsen for aksjer».

Med henvisning til det som er skrevet ovenfor, er departementet ikke enig med utvalget i at revisors bekreftelse av styrets redegjørelser for kapitalforhøyelser som gjøres ved gjeldskonvertering, bør kunne gjøres samtidig med bekreftelse i henhold til § 10-9 av at selskapet har mottatt innskuddet. Det foreslås derfor heller ikke endringer for denne typen bekreftelser.