5 Oppløsning og avvikling

5.1 Innledning

Aksjeloven kapittel 16 har regler om oppløsning og avvikling av aksjeselskaper. Ifølge mandatet som lå til grunn for utredningen, skulle utvalget vurdere om bestemmelsene i aksjeloven kapittel 16 kan forenkles. Utvalget fikk også i oppdrag å vurdere om kravene til revisjon av avviklingsbalanse, fortegnelse og avviklingsoppgjør bør oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6.

Bestemmelsene om oppløsning og avvikling er drøftet i utredningen kapittel 14. Utvalget foreslår flere endringer. Endringsforslagene omfatter blant annet å oppheve kravet om at generalforsamlingen må velge et eget avviklingsstyre, men at generalforsamlingen kan la det ordinære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt. I utredningen er det også foreslått å oppheve aksjeloven § 16-6 om at det skal utarbeides en avviklingsbalanse mv. og kravet i aksjeloven § 16-10 om at det skal fremlegges et revidert oppgjør. Utvalget begrunner disse forslagene med at årsregnskapet for avviklingsåret vil gi den nødvendige informasjon. Utvalget har også foreslått å gjøre unntak fra kravet om revisjon av avviklingsregnskapet for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Utvalget drøfter om det er behov for ytterligere forenklinger i reglene om oppløsning og avvikling av aksjeselskaper, men finner ikke grunnlag for å foreslå dette.

Enkelte høringsinstanser har hatt overordnede synspunkter på behovet for endringer i aksjelovens regler om oppløsning og avvikling.

Hovedorganisasjonen Virke(Virke) er enig med utvalget i at flere av prosedyrene knyttet til å avvikle aksjeselskaper er unødig omstendelige. Virke støtter utvalgets forslag om å forenkle disse reglene.

Også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at reglene om oppløsning og avvikling bør forenkles. Etter NHOs syn bør utgangspunktet for reglene om avvikling være at et styre og en generalforsamling kan avvikle selskapet uten ekstern bistand.

Den norske Revisorforening (Revisorforeningen) uttaler at utvalgets forslag til forenklinger i aksjelovens regler om oppløsning og avvikling er hensiktsmessige.

5.2 Ansvaret for å avvikle selskapet

5.2.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 16-2 første ledd første punktum at når selskapet er besluttet oppløst, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre som trer i stedet for styret og daglig leder. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det tidligere ordinære styret velges som avviklingsstyre. Valget gjelder på ubestemt tid, med en oppsigelsesfrist for avviklingsstyrets medlemmer på tre måneder, jf. aksjeloven § 16-2 første ledd annet punktum.

Etter aksjeloven § 16-3 skal beslutning om å oppløse selskapet straks meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal inneholde opplysninger om medlemmene av avviklingsstyret. Som vedlegg til meldingen skal følge erklæring fra dem som er valgt som medlem av avviklingsstyret om at de mottar valget, jf. foretaksregisterloven § 4-4 bokstav d.

5.2.2 Forslaget i utredningen

Utvalget stiller i utredningen punkt 14.3.2 spørsmål om det er behov for et eget avviklingsstyre eller om selskapets styre bør kunne fortsette i avviklingsperioden. Spørsmålet om det er behov for å velge avviklingsstyre, er ifølge utvalget spesielt påtrengende i selskaper der det er én eier som også er styremedlem.

Et argument til støtte for at det bør være et eget avviklingsstyre, er ifølge utvalget at funksjonene som styre og avviklingsstyre er temmelig forskjellige. Mens styret normalt er forvaltningsorgan for løpende virksomhet, skal avviklingsstyret være bestyrer av en avviklet virksomhet. Utvalget viser til at det å ivareta kreditorinteressene kommer klart i forgrunnen for avviklingsstyret, og at det er reflektert i det skjerpede erstatningsansvaret i aksjeloven § 16-12.

Ettersom funksjonene og ansvaret for styret og avviklingsstyret er så ulike, kan det ifølge utvalget anføres at det er naturlig å markere at avviklingsstyret skal velges særskilt, og at medlemmene eksplisitt må påta seg et slikt verv. Utvalget mener at dette til en viss grad også er egnet til å bevisstgjøre om at det er forskjell på vanlig styreverv og verv som medlem av et avviklingsstyre. Utvalget uttaler at en regel om automatisk videreføring av det tidligere styret innebærer at styremedlemmer som ikke ønsker å være med i avviklingsstyret, må melde egenfratreden.

Etter utvalgets oppfatning bør de styrende organene fortsette i avviklingsperioden. Normalt vil selskapets styre fortsette som avviklingsstyre, og utvalget mener at et formelt valg derfor er et unødvendig trinn i avviklingsprosessen. Styremedlemmer som ikke ønsker å delta i et styre som fortsetter som avviklingsstyre, kan trekke seg fra styret i henhold til vanlige regler, jf. aksjeloven § 6-7 første ledd. Utvalget foreslår derfor å endre aksjeloven § 16-2 første ledd slik at generalforsamlingen ikke lenger behøver å velge et eget avviklingsstyre, men kan la det ordinære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt. Ifølge forslaget skal det fortsatt være mulig å velge et nytt avviklingsstyre.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

NHO, Revisorforeningen, Regnskap Norge og Brønnøysundregistrene støtter utvalgets forslag om at det sittende styret fortsetter som avviklingsstyre om ikke annet blir bestemt.

NHO uttaler at det er vanskelig å se noen reelle argumenter for å beholde ordningen med valg av avviklingsstyre.

Regnskap Norge skriver at de erfarer at det valgte styret i mange tilfeller fortsetter som avviklingsstyre. Så langt styret informeres om sine plikter og gjeldende regler i forbindelse med avviklingen, mener Regnskap Norge at det er en god løsning om det åpnes for at det sittende styret også fortsetter som avviklingsstyre.

Brønnøysundregistrene skriver at ordlyden i utvalgets lovforslag til § 16-2 kan gi inntrykk av at det sittende styret fortsetter i tillegg til avviklingsstyret, der slikt velges særskilt. Etter etatens syn kan meningen i aksjeloven § 16-2 første ledd første punktum derfor gjøres noe klarere ved at den for eksempel får følgende ordlyd:

«Når selskapet er besluttet oppløst, skal styret forestå avviklingen av selskapet. Dersom generalforsamlingen ikke velger et nytt styre, fortsetter det sittende styre som avviklingsstyre.»

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det etter nåværende aksjeloven § 16-2 gjelder særlige oppsigelsesregler for avviklingsstyrets medlemmer. Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at bestemmelsen ikke er videreført i utvalgets forslag til ny § 16-2, uten at de kan se at spørsmålet er omtalt i utredningen. Konsekvensene av forslaget bør etter Justis- og beredskapsdepartementets syn vurderes.

5.2.4 Departementets vurdering

Ansvaret for å avvikle selskapet

Departementet foreslår å endre aksjeloven § 16-2 første ledd slik at ansvaret for å forestå avviklingen av selskapet hører under styret. Forslaget innebærer å fjerne avviklingsstyret som eget selskapsorgan i aksjeloven.

Når det gjelder krav til selskapsorganer i avviklingsfasen, må det sentrale etter departementets syn må være at det finnes et organ som har ansvaret for å avvikle selskapet i henhold til reglene i aksjeloven kapittel 16, og hvor medlemmene av organet er underlagt det særskilte erstatningsansvaret i aksjeloven § 16-12. Om organet kalles styre, avviklingsstyre eller har en annen betegnelse, har i seg selv ikke rettslig betydning. Det er innholdet i de enkelte bestemmelsene som avgjør pliktene og ansvaret til organet.

Departementet ser at det kan ha en viss pedagogisk betydning å kalle organet som skal forestå avviklingen, for «avviklingsstyre». Som påpekt av utvalget er styrets og avviklingsstyrets funksjoner forskjellige. Begge organene har imidlertid et overordnet ansvar for å forvalte selskapet, men i ulike faser av selskapets levetid. Også før det er besluttet å oppløse selskapet, vil styrets oppgaver og arbeidsmengde kunne variere ut fra blant annet omfanget av og risikoen ved selskapets virksomhet og om selskapet har daglig leder eller ikke. Likhetene mellom styret og avviklingsstyret som selskapsorgan underbygges av at bestemmelsene om styret i aksjeloven kapittel 6 gjelder tilsvarende for avviklingsstyret, jf. aksjeloven § 16-2 annet ledd.

Etter gjeldende regler kan det sittende styret velges som avviklingsstyre. Innspill fra høringsinstansene tyder på at dette er vanlig praksis. For mange selskaper er det derfor i realiteten det tidligere ordinære styret som forestår avviklingen, med den forskjell at selskapsorganet i avviklingsfasen kalles avviklingsstyre.

Det kan reises spørsmål om hvorvidt avviklingsstyret bør beholdes som særskilt organ fordi det kan bevisstgjøre berørte parter om at selskapet er under avvikling og at reglene i aksjeloven kapittel 16 gjelder.

Departementet kan ikke se at dette er nødvendig av hensyn til aksjeeierne. Beslutningen om å oppløse selskapet hører under generalforsamlingen. I tillegg sikrer reglene om innkalling til generalforsamling og aksjeeiernes rett til å få se protokoller fra generalforsamlingen at aksjeeierne får eller kan få kunnskap om at selskapet går over i en avviklingsfase.

Kreditorene har ingen formell rolle i beslutningen om å oppløse selskapet eller valget av medlemmer av avviklingsstyret. Kreditorenes behov for kunnskap om at selskapet skal avvikles ivaretas gjennom reglene om kreditorvarsel. Etter aksjeloven § 16-4 første ledd skal beslutningen om å oppløse selskapet kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon med varsel til kreditorene om at de må melde sine krav. I tillegg skal alle kreditorer med kjent adresse så vidt mulig varsles særskilt av selskapet, jf. § 16-4 annet ledd. Det følger også av § 16-5 første ledd at når oppløsning er besluttet, skal selskapet ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under avvikling». Dette gjør at også andre tredjeparter kan få kunnskap om at selskapet er under avvikling.

Samlet sikrer disse bestemmelsene etter departementets syn at aksjeeiere, kreditorer, offentlige myndigheter og andre tredjeparter får eller kan få kunnskap om at selskapet er under avvikling.

Kravet i aksjeloven § 16-2 første ledd om at det skal velges et avviklingsstyre som trer i stedet for styret, vil ha betydning for både aksjeeierne og de personene som har sittet i styret. For aksjeeierne gir det mulighet til velge andre personer til å sitte i avviklingsstyret enn dem som har vært medlem av styret. Det kan for eksempel være aktuelt dersom aksjeeierne ønsker medlemmer i avviklingsstyret med særlig kompetanse om avvikling av selskaper. For styremedlemmene har det betydning at de ikke automatisk blir del av avviklingsstyret, men må velges til dette og motta valget. Det betyr at de kan avslå å sitte i avviklingsstyret. Etter departementets syn gjelder imidlertid ikke disse forholdene egentlig spørsmålet om hvorvidt avviklingsstyret skal beholdes som et særskilt organ, men derimot om man skal beholde kravet om styrevalg etter at generalforsamlingen har truffet beslutning om å oppløse selskapet. Dette spørsmålet er drøftet nedenfor i punktet Kravet om styrevalg etter at selskapet er besluttet oppløst.

På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve reglene i aksjeloven kapittel 16 som gjør avviklingsstyret til et særskilt organ. Forslaget innebærer at det er det til enhver tid sittende styre som skal forestå avviklingen av selskapet, dersom det treffes beslutning om å oppløse selskapet.

Forslaget medfører ingen endringer i gjeldende bestemmelse om at styret (avviklingsstyret) trer i stedet for daglig leder ved beslutningen om å oppløse selskapet. Funksjonen som daglig leder vil som før opphøre fra samme tidspunkt. Departementet mener imidlertid at det er grunnlag for å vurdere nærmere om dette er en hensiktsmessig regulering. Det vises til drøftelsen nedenfor i dette kapitlet om funksjonen som daglig leder under avviklingen.

Kravet om styrevalg etter at selskapet er besluttet oppløst

Etter aksjeloven § 16-2 første ledd skal det velges et avviklingsstyre etter at det er truffet beslutning om å oppløse selskapet. Bestemmelsen innebærer at vervet som styremedlem opphører ved avslutningen av møtet hvor generalforsamlingen har truffet beslutning om å oppløse selskapet. Fratreden skjer dermed automatisk som en følge av oppløsningsbeslutningen, og krever ikke ytterligere handlinger fra selskapet eller styremedlemmet.

Spørsmålet er om kravet om å gjennomføre styrevalg ved beslutning om å oppløse selskapet bør videreføres.

Som nevnt i punkt 5.2.1 kan det sittende styret velges som avviklingsstyre. Innspill fra høringsinstansene tyder på at dette er vanlig praksis. Et krav om å måtte gjennomføre valg av styre etter at selskapet er besluttet oppløst kan innebære et unødvendig trinn i avviklingsprosessen. For selskapet, aksjeeierne og styret kan det å fjerne kravet om å gjennomføre styrevalg ved beslutning om å oppløse selskapet være arbeids- og ressursbesparende.

Departementet kan ikke se at hensynet til offentlige myndigheter, kreditorer eller andre tredjeparter gjør det nødvendig å beholde kravet til styrevalg etter at det er truffet beslutning om å oppløse selskapet. Disse partene har i dag ingen myndighet eller formell rolle knyttet til valg av medlemmer til styret eller avviklingsstyret.

Heller ikke hensynet til aksjeeierne gjør det etter departementets syn nødvendig å beholde kravet til styrevalg. I henhold til aksjeloven § 6-7 annet ledd kan et styremedlem avsettes før tjenestetiden er ute av den som har valgt styremedlemmet. Denne retten er ubetinget. Gis § 6-7 annet ledd anvendelse også under avviklingen, vil det gi aksjeeierne rett til å skifte ut aksjeeiervalgte styremedlemmer på samme generalforsamling som det besluttes å oppløse selskapet eller senere under avviklingen. Adgangen til å skifte ut ansattevalgte styremedlemmer omtales nedenfor.

Departementet har vurdert om hensynet til dem som skal sitte i styret under avviklingen, gjør at disse bør velges særskilt. Vervet som medlem av styret under avviklingen innebærer særskilte oppgaver og medfører et særlig erstatningsansvar. Det kan tilsi at styremedlemmer ikke automatisk må fortsette i styrevervet under avviklingen, men må velges særskilt og motta valget. Avgjørende for departementets vurdering er om øvrige regler i aksjeloven kan sikre at de som sitter i styret når selskapet besluttes oppløst, kan fratre før avviklingen trer i funksjon.

Aksjeloven § 6-7 første ledd gir styremedlemmer rett til å fratre før tjenestetiden er ute. Gis bestemmelsen anvendelse også ved avvikling, vil det gi det enkelte styremedlem mulighet til selv å avgjøre om det vil ta del i avviklingen av selskapet.

Slik fratreden vil riktignok kreve en aktiv handling fra styremedlemmets side, ved at vedkommende må gi styret og den som har valgt styremedlemmet, rimelig forhåndsvarsel. Dette er i motsetning til gjeldende regel om at styrevervet opphører automatisk ved generalforsamlingens beslutning om å oppløse selskapet. Departementet vurderer imidlertid at en slik varslingsplikt ikke vil innebære en særlig byrde for styremedlemmet. Det legges også vekt på at retten til å fratre som styremedlem med rimelig forhåndsvarsel etter aksjeloven § 6-7 første ledd gjelder ubetinget. Det vises i denne forbindelse til at det tidligere kravet i aksjeloven § 6-7 første ledd om at det må foreligge særlig grunn til å fratre vervet som styremedlem før tjenestetiden er ute ble opphevet ved lov 16. juni 2017 nr. 71. Endringen trådte i kraft 1. juli 2017.

Departementet har vurdert om styremedlemmer bør gis en særskilt rett til å trekke seg fra styrevervet på generalforsamlingen hvor det treffes beslutning om å oppløse selskapet eller umiddelbart etter dette. Departementet har kommet til at det ikke er nødvendig med en slik regel. Det legges her vekt på det som er sagt ovenfor om styremedlemmers rett etter aksjeloven § 6-7 første ledd til å fratre med rimelig forhåndsvarsel til styret og den som har valgt styremedlemmet, og at det gir styremedlemmer rett til å fratre på en enkel måte. Samtidig vil styremedlemmene ved styrebehandlingen av innkallingen til generalforsamlingen bli gjort kjent med forslaget om å oppløse selskapet. Styremedlemmene kan i den forbindelse ta stilling til om de ønsker å fratre.

Departementet foreslår etter dette å oppheve kravet i § 16-2 første ledd om at det skal gjennomføres styrevalg etter at generalforsamlingen har truffet beslutning om å oppløse selskapet.

Melding til Foretaksregisteret

Etter aksjeloven § 16-3 første punktum skal beslutning om å oppløse selskapet straks meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal i henhold til § 16-3 annet punktum inneholde opplysninger om medlemmene av avviklingsstyret. Utvalget har ikke vurdert eller foreslått endringer i denne bestemmelsen.

Som følge av forslagene over ser departementet ikke behov for å beholde § 16-3 annet punktum om at meldingen skal inneholde opplysninger om medlemmer av styret under avviklingen.

Styremedlemmer som fortsetter under avviklingen, vil allerede være registrert i Foretaksregisteret. Velges det nytt styre eller nye styremedlemmer i forbindelse med beslutningen om å oppløse selskapet eller senere under avviklingen, vil selskapet ha plikt til å melde endringen til Foretaksregisteret i henhold til foretaksregisterloven § 4-1 annet ledd, jf. § 3-1 første ledd nr. 4. Sammen med meldingen må det på vanlig måte følge erklæringer fra nyvalgte styremedlemmer om at de mottar valget som styremedlem, jf. foretaksregisterloven § 4-4 bokstav d.

Oppsigelsesfrist for styreverv under avviklingen

Det følger av aksjeloven § 16-2 første ledd annet punktum at valget som medlem av avviklingsstyret gjelder på ubestemt tid, med en oppsigelsesfrist på tre måneder. Oppsigelsesfristen er gjensidig. Justis- og beredskapsdepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at bestemmelsen ikke er videreført i utvalgets forslag til ny § 16-2 første ledd uten at dette er drøftet nærmere i utredningen.

Departementet har vurdert om den særskilte oppsigelsesfristen på tre måneder i aksjeloven § 16-2 første ledd annet punktum bør beholdes, eller om de ordinære reglene i § 6-7 om styremedlemmers fratredelse og avsettelse også bør gjelde under avviklingen. Sistnevnte vil innebære at styremedlemmer kan avsettes uten oppsigelsesfrist og at styremedlemmer kan fratre med rimelig forhåndsvarsel til styret og den som har valgt styremedlemmet.

Det kan argumenteres for at det gjelder særlige forhold ved avvikling som tilsier at styremedlemmer i denne perioden ikke bør kunne avsettes eller fratre på kort varsel. Avvikling av et aksjeselskap medfører en rekke lovpålagte handlinger for styret under avviklingen. Samtidig er ivaretakelse av kreditorenes interesser sentralt ved avvikling. Hyppige skifter i styrets sammensetning under avviklingen vil kunne virke forstyrrende på avviklingsprosessen og forlenge denne. Det kan medføre økte kostnader for selskapet, men også være til skade for kreditorene. Disse forholdene kan tilsi at det bør være en viss kontinuitet i styrets sammensetning under avviklingen og slik at styremedlemmene ikke kan fratre eller avsettes på kort varsel.

Når det gjelder retten til å avsette styremedlemmer, foreligger det etter departementets syn ikke tungtveiende grunner som gjør at styremedlemmer under avviklingen skal beskyttes av en tremåneders oppsigelsesfrist. Departementet mener at aksjeeierne bør ha samme rett til å skifte ut styret eller enkelte styremedlemmer under avviklingen som ellers. Situasjoner der dette kan være aktuelt, er der det foreligger motsetningsforhold i styret eller det viser seg at styret eller et styremedlem utfører vervet på en måte som ikke sikrer at avviklingen skjer på forsvarlig måte. Å skifte ut styret eller styremedlemmer i slike tilfeller kan også være nødvendig for å ivareta interessene til ansatte, kreditorer og andre tredjeparter. Departementet foreslår derfor at reglene i aksjeloven § 6-7 annet ledd om avsettelse av styremedlemmer også bør gjelde under avviklingen.

Departementet finner også at de alminnelige reglene om styremedlemmers fratreden i aksjeloven § 6-7 første ledd bør gjelde under avviklingen. Det bør for eksempel være anledning til å la et styremedlem som ikke er motivert til å fortsette sitt styreoppdrag, trekke seg også under avviklingen. Etter departementets syn vil et aksjeselskap sjelden være tjent med å tvinge et umotivert styremedlem til å fortsette. Det vil dessuten sjelden være i kreditorenes interesse. Etter aksjeloven § 6-7 første ledd skal styremedlemmet gi styret og den som har valgt styremedlemmet rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. På denne måten gis selskapet tid til å områ seg, slik at det for eksempel kan sørge for nyvalg.

Et argument for å beholde en oppsigelsesfrist på tre måneder er å forhindre styremedlemmer fra å trekke seg fra vervet under avviklingen, kun for å unngå ansvar dersom det for eksempel viser seg at selskapets økonomi er dårligere enn først antatt ved beslutningen om oppløsning. Departementet har ikke lagt avgjørende vekt på dette. Ved vurderingen er det av betydning at ansvaret styremedlemmene har overfor selskapet, aksjeeiere, kreditorer, det offentlige mv., fortsatt vil kunne gjøres gjeldende etter fratredelsestidspunktet for forhold som knytter seg til perioden da vedkommende var styremedlem.

Hvorvidt det å trekke seg i seg selv kan danne grunnlag for ansvar, vurderes ikke her. Forslaget er ikke ment å gjøre endringer i gjeldende ansvarsbestemmelser.

Departementet foreslår etter dette å oppheve den særskilte oppsigelsesfristen i aksjeloven § 16-2 første ledd annet punktum. Forslaget innebærer at reglene i aksjeloven § 6-7 om tilbaketreden og avsetting før tjenestetiden opphører også vil gjelde under avviklingen.

Særlig om ansattevalgte styremedlemmer

Adgangen for ansatte til å skifte ut ansattevalgte styremedlemmer og varamedlemmer og deres rett til å fratre vervet før tjenestetidens utløp reguleres av bestemmelsene i aksjeloven § 6-6 flg. og forskrift 24. august 2017 nr. 1277 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften). Disse bestemmelsene gjelder også ved avvikling. Blant annet er det i representasjonsforskriften § 20 tredje ledd fastsatt at ansattevalgte styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å fratre før valgperioden er ute når det foreligger «særlige forhold». Departementet foreslår ikke endringer i disse bestemmelsene.

Funksjonen som daglig leder under avviklingen

Det følger av aksjeloven § 16-2 første ledd første punktum at avviklingsstyret trer i stedet for daglig leder. Bestemmelsen innebærer at funksjonen som daglig leder opphører som følge av og samtidig med beslutningen om å oppløse selskapet. Hvorvidt denne regelen bør endres, ble ikke vurdert av utvalget i NOU 2016: 22. Det ble heller ikke kommentert i høringen av utredningen.

At funksjonen som daglig leder opphører ved beslutning om å oppløse selskapet, kan ha gode grunner for seg. Å redusere antall selskapsorganer i avviklingsfasen kan være formålstjenlig for å effektivisere den. I selskaper som har hatt daglig leder før avviklingen, vil styret i mange tilfeller alene kunne forestå den daglige ledelsen under avviklingen.

Aksjeloven § 16-5 annet ledd åpner imidlertid for at «[s]elskapets virksomhet kan fortsette under avviklingen i den utstrekning det er ønskelig for en hensiktsmessig gjennomføring av avviklingen». I juridisk teori er det samtidig lagt til grunn at avviklingsstyret har adgang til å ansette en person til å forestå den daglige drift under avviklingen, men at vedkommende i så fall ikke vil være daglig leder i aksjelovens forstand.1

Departementet antar at dette kan være aktuelt der selskapets virksomhet har et større omfang ved beslutningen om oppløsning eller selskapet har mange ansatte. Dette kan tyde på at det kan være situasjoner der det foreligger et praktisk behov for at daglig leder bør kunne fortsette i stillingen under avviklingen.

Etter aksjeloven § 6-12 første ledd annet punktum skal styret sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Dette kravet gjelder også under avviklingen. Departementet mener at det er behov for å vurdere nærmere om det bør åpnes for at aksjeselskaper kan ha daglig leder under avviklingen, for eksempel der styret vurderer dette som nødvendig for å sikre en hensiktsmessig avvikling. Styrets adgang til å ansette en person til å forestå den daglige ledelse under avviklingen uten at vedkommende er daglig leder i aksjelovens forstand, kan også reise problemstillinger knyttet til bestemmelsen om erstatningsansvar i aksjeloven § 17-1. Utredningen og innspill i høringsrunden gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreta denne vurderingen.

På denne bakgrunn vil departementet vurdere nærmere om det bør gjøres endringer i gjeldende ordning om at funksjonen som daglig leder opphører ved beslutning om å oppløse selskapet, og komme tilbake med et eventuelt forslag til endringer. Om det bør gjelde særskilte regler om fratredelse eller oppsigelse i slike tilfeller, vil inngå i vurderingen.

5.3 Krav til avviklingsbalanse mv.

5.3.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 16-6 første ledd at avviklingsstyret skal lage en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og gjøre opp en balanse med henblikk på avviklingen. Etter § 16-6 annet ledd skal fortegnelsen og balansen i revidert stand legges ut på selskapets kontor til ettersyn for aksjeeierne. Gjenpart av balansen med revisors erklæring skal sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse.

5.3.2 Forslaget i utredningen

Utvalget foreslår i utredningen punkt 14.3.3 at kravet til fortegnelse og avviklingsbalanse oppheves.

Utvalget viser til at kravet til avviklingsbalanse mv. i aksjeloven § 16-6 kommer i tillegg til kravet om at det skal utarbeides et årsregnskap for avviklingsperioden og kravet om at det skal fremlegges et revidert oppgjør for generalforsamlingen etter avsluttet utdeling, jf. aksjeloven § 16-5 tredje ledd og § 16-10 første ledd.

Utvalget skriver at årsregnskap som avgis i avviklingsperioden, ikke avgis under forutsetning om fortsatt drift, men med bakgrunn i at selskapet er i en avviklingssituasjon. Årsregnskapet vil derfor ifølge utvalget gi informasjon om at avvikling er besluttet og om de regnskapsmessige konsekvensene av dette. Utvalget skriver at det ikke kan se at nytten som aksjeeierne har av å motta informasjon som gis i en avviklingsbalanse, overstiger utgiftene ved å utarbeide den i de fleste tilfellene med frivillig avvikling. Dersom aksjeeierne har behov for slik informasjon, ville det ifølge utvalget være naturlig at avviklingsbalansen skulle fremlegges som en del av grunnlaget for beslutningen om å oppløse selskapet. Regelen er derimot utformet slik at dokumentasjonen skal utarbeides i etterkant av beslutningen.

Et annet formål med regler om krav til avviklingsbalanse kan ifølge utvalget være å avdekke situasjoner hvor det viser seg at frivillig avvikling ikke er mulig fordi det ikke er full dekning til alle kreditorer. Utvalget mener at det bør være opp til avviklingsstyret å vurdere hvilken dokumentasjon som er nødvendig å utarbeide for å sikre at kravene i aksjeloven § 16-4 om kreditorvarsel og § 16-7 om dekning av selskapets forpliktelser ivaretas.

Utvalget foreslår derfor at aksjeloven § 16-6 om krav til avviklingsbalanse mv. oppheves.

Dersom aksjeloven § 16-6 blir videreført, foreslår utvalget at begrepet «fortegnelse» erstattes med «oversikt», da dette etter utvalgets oppfatning er mer forståelig. Utvalget foreslår også at kravet om revisjon av avviklingsbalansen oppheves for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

5.3.3 Høringsinstansenes syn

NHO er enig med utvalget i at kravet til avviklingsbalanse kan oppheves. NHO støtter også utvalgets subsidiære forslag om opphør av revisjonsplikt for selskaper som har fravalgt revisor. NHO skriver også:

«Med innsending av skattemelding som betingelse for oppløsning støtter vi forslaget om opphør av kravet til revisjon av avviklingsbalanse.»

Revisorforeningen støtter utvalgets forslag om å fjerne kravene til utarbeidelse av en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, samt kravet om å gjøre opp en balanse med henblikk på avviklingen.

Også Regnskap Norge støtter forslaget om å oppheve aksjeloven § 16-6. Regnskap Norge uttaler:

«En revidert avviklingsbalanse er mer nyttig og relevant i forbindelse med selve beslutningen om å avvikle selskapet. Slik reglene lyder i dag med hensyn til tidspunktet for utarbeidelsen, synes kostnadene med å utarbeide en avviklingsbalanse ikke å stå i forhold til nytteverdien, verken for aksjonærer, kreditorer eller kontrollmyndighetene. Det er vanskelig å finne gode argumenter for å beholde kravet om avviklingsbalanse, særlig gjelder dette for selskaper som har fravalgt revisjon tidligere.»

Norsk Øko-forum påpeker at særlig avviklingsbalansen gir nødvendig informasjon om selskapets status som ikke kan gjenfinnes direkte i årsregnskapet.

5.3.4 Departementets vurdering

Kostnadene ved å oppfylle kravene i aksjeloven § 16-6 om at styret må lage en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser og en avviklingsbalanse bør stå i et rimelig forhold til de interessene slike dokumentasjonskrav er ment å beskytte.

Sentralt ved avvikling av selskapet er beskyttelse av kreditorenes interesser. I utgangspunktet er det andre bestemmelser i aksjeloven kapittel 16 enn dokumentasjonskravene i aksjeloven § 16-6 som gir kreditorene vern. Dette omfatter særlig kravene til kreditorvarsel i aksjeloven § 16-4, bestemmelsene § 16-7 om dekning av selskapets forpliktelser, begrensningene i utdelingsadgangen i § 16-9 og ansvarsbestemmelsen i § 16-12. Kreditorene har heller ikke krav på innsyn i fortegnelsen eller avviklingsbalansen.

Selv om aksjeeierne kan få informasjon om selskapets økonomi gjennom fortegnelsen og avviklingsbalansen, gir ikke kravet om avviklingsbalanse i seg selv aksjeeierne beskyttelse. Som påpekt av utvalget skal avviklingsbalansen først opprettes etter at selskapet er besluttet oppløst. Det samme gjelder fortegnelsen. Fortegnelsen og avviklingsbalansen inngår dermed ikke i grunnlaget for beslutningen om oppløsning.

Ovennevnte kan tilsi at det bør være opp til styret å vurdere hvilken dokumentasjon som bør utarbeides for å sikre at kravene i aksjeloven § 16-4 om kreditorvarsel og § 16-7 om dekning av selskapets forpliktelser ivaretas. Det kan etter departementets syn imidlertid ikke utelukkes at dokumentasjonskravene i § 16-6 er en forutsetning for at kravene i § 16-4, § 16-7 og § 16-9 kan oppfylles. Blant annet vil det å ha en oversikt over selskapets forpliktelser og dermed også hvem som er kreditorer, være nødvendig for å kunne oppfylle plikten i aksjeloven § 16-4 annet ledd til å varsle kreditorer særskilt. På tilsvarende måte vil det å ha oversikt over selskapets eiendeler og rettigheter være nødvendig for at styret kan inndrive krav på selskapets hånd under avviklingen. Også dette kan komme kreditorer, men også aksjeeierne, til gode.

Fjernes kravene til fortegnelse og avviklingsbalanse, antar departementet at styret uansett vil måtte lage tilsvarende dokumenter for å kunne oppfylle styrets øvrige plikter i aksjeloven kapittel 16. En fortegnelse og avviklingsbalanse kan gi styret oversikt over selskapets økonomi i de innledende fasene av avviklingen. Det kan bidra til å sikre at styret kan sørge for at kreditorer får dekning etter § 16-7, at det er avsatt tilstrekkelige midler til uvisse eller omtvistede forpliktelser etter § 16-9 annet ledd og at restverdier deles ut til aksjeeierne etter aksjeloven § 16-9.

Departementet legger også vekt på aksjeloven § 16-6 annet ledd som gir aksjeeierne rett til innsyn i både fortegnelsen og avviklingsbalansen. En fortegnelse og avviklingsbalanse kan dermed gi aksjeeierne en viss oversikt over selskapets økonomi i de innledende fasene av avviklingen. Det kan gi aksjeeierne bedre grunnlag til å komme med innspill til styret under avviklingen og til å kontrollere at styret har oppfylt kravene i § 16-7 og § 16-9.

I tillegg legger departementet vekt på at de fleste aksjeselskaper er små. Det å stille bestemte dokumentasjonskrav i loven kan gi ledelsen i selskapene veiledning om hvordan de skal gå frem uten å måtte innhente ekstern bistand. Lovfastsatte dokumentasjonskrav kan derfor være arbeids- og ressursbesparende.

På denne bakgrunn foreslår departementet å beholde kravene til fortegnelse og avviklingsbalanse i aksjeloven § 16-6 første ledd. Departementet foreslår i likhet med utvalget å endre «fortegnelse» til «oversikt», da dette begrepet antas å være enklere å forstå.

Etter aksjeloven § 16-6 annet ledd skal både fortegnelsen og avviklingsbalansen revideres. Departementet foreslår å oppheve kravet til revisjon av disse dokumentene for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet i henhold til aksjeloven § 7-6. I vurderingen har departementet lagt vekt på at det kan være relativt sett kostbart for selskaper som har fravalgt revisjon, å engasjere en revisor bare for å revidere fortegnelsen og avviklingsbalansen. Det kan heller ikke ses at beskyttelse av kreditorenes interesser tilsier et ubetinget krav om revisjon. Det vises til det som er sagt ovenfor om at det først og fremst er andre bestemmelser i aksjeloven kapittel 16 som gir kreditorene vern. I selskaper som har fravalgt revisjon vil styret imidlertid stå fritt til å få fortegnelsen og avviklingsbalansen revidert.

5.4 Krav til revidert oppgjør

5.4.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 16-10 første ledd at etter avsluttet utdeling til aksjeeierne skal det fremlegges revidert oppgjør for generalforsamlingen. Når oppgjøret er godkjent, skal det meldes til Foretaksregisteret at selskapet er endelig oppløst.

5.4.2 Forslaget i utredningen

Det følger av aksjeloven § 16-5 tredje ledd at aksjeselskaper skal avgi årsregnskap i avviklingsperioden. Utvalget skriver i utredningen punkt 14.3.4 at det erfarer at ikke alle selskaper avgir årsregnskap for avviklingsåret. Utvalget påpeker at dersom selskapet er endelig avviklet før fristen for innsending av årsregnskapet til Regnskapsregisteret, vil det heller ikke bli fulgt opp om årsregnskapet er sendt inn.

Utvalget viser til at Regnskapslovutvalget i NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. på side 96 til 98 foreslår at det siste «fulle» regnskapsåret kan forlenges. Forslaget innebærer at selskapet på visse vilkår ikke må avgi et eget årsregnskap for et siste og kort avviklingsår, jf. forslag til lov om regnskapsplikt § 2-4 annet ledd tredje punktum. Lovendringsforslaget lyder:

«Siste regnskapsår kan være kortere enn tolv måneder, eller det kan forlenges ut over tolv måneder dersom regnskapsplikten opphører innen dets innsendingsfrist i henhold til § 10-2. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn atten måneder».

Utvalget mener at årsregnskapet for avviklingsåret vil gi den nødvendige informasjon, og foreslår derfor å oppheve kravet i aksjeloven § 16-10 om at det i tillegg skal fremlegges et sluttoppgjør. Utvalget støtter også forslaget fra Regnskapslovutvalget om at det siste regnskapsåret skal kunne forlenges innenfor de rammer som er foreslått i NOU 2016: 11.

Etter utvalgets forslag vil årsregnskapet bli den regnskapsinformasjon som et selskap under avvikling pålegges å avgi. Utvalget ser det derfor som viktig at det iverksettes rutiner for å følge opp at reglene om årsregnskap i avviklingsperioden blir overholdt. Utvalget kommenterer ikke nærmere i utredningen hvordan dette eventuelt bør skje.

Dersom kravet om sluttoppgjør i aksjeloven § 16-10 første ledd blir videreført, mener utvalget at «selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, heller ikke skal være pålagt revisjon i forbindelse med avvikling». Departementet forstår dette slik at utvalget mente at selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet ikke skal ha plikt til å revidere sluttoppgjøret.

5.4.3 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene er enig i utvalgets forslag om å oppheve kravet i aksjeloven § 16-10 om at det skal avlegges et revidert oppgjør ved endelig oppløsning. Også Regnskap Norge støtter forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet fremholder at utvalgets forslag om å oppheve kravet til sluttoppgjør i aksjeloven § 16-10 vil innebære at et selskap under avvikling kun pålegges å avgi årsregnskap. Justis- og beredskapsdepartementet skriver at det er noe i tvil om dette er tilstrekkelig for å ivareta aksjeeiernes interesse i å kunne kontrollere oppgjøret.

NHO uttaler:

«Med gjennomføring av forslaget om forlenget regnskapsår i NOU 2016: 11 støtter NHO utvalgets forslag om å oppheve kravet om sluttoppgjør.»

5.4.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å beholde kravet i aksjeloven § 16-10 om at styret skal legge frem et sluttoppgjør for generalforsamlingen.

Formålet med kravet om å fremlegge et revidert oppgjør er å gi aksjeeierne mulighet til å kontrollere at avviklingen er skjedd i henhold til reglene i aksjeloven kapittel 16 før selskapet endelig oppløses. Dette gjelder særlig kontroll med hvordan selskapets forpliktelser er gjort opp, og eventuelt hva som er avsatt etter aksjeloven § 16-9 annet ledd til å dekke uvisse eller omtvistede forpliktelser. Samtidig har generalforsamlingens behandling av sluttoppgjøret prosessuell betydning, ved at selskapet først er å anse som endelig oppløst når generalforsamlingen har godkjent sluttoppgjøret.

Departementet ser at kan reises spørsmål om hvorvidt det er behov for et eget sluttoppgjør ved siden av kravet om å fremlegge et avviklingsregnskap. Departementet mener imidlertid at et sluttoppgjør gir en mer målrettet fremstilling enn et avviklingsregnskap knyttet til om kravene i aksjeloven kapittel 16 er overholdt. Det kan dermed også gjøre det lettere for aksjeeierne å kontrollere om avviklingen er skjedd i samsvar med reglene i aksjeloven kapittel 16, og eventuelt å holde styremedlemmene ansvarlig dersom reglene er brutt. Samtidig mener departementet det er hensiktsmessig at aksjeeierne gjennom generalforsamlingsbeslutning godkjenner sluttoppgjøret før selskapet er å anse som endelig oppløst. På denne måten vil det være eierne gjennom generalforsamlingen som treffer den endelige beslutningen som innebærer at selskapet er oppløst. Departementet mener dette samsvarer best med aksjeloven § 5-1 om at aksjeeierne gjennom generalforsamlingen utøver den øverste myndighet i selskapet.

På denne bakgrunn foreslår departementet å beholde kravet om at styret skal legge frem et sluttoppgjør for generalforsamlingen.

Departementet vurderer at det ikke bør gjelde et ubetinget krav om at sluttoppgjøret skal revideres. For selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6 vil det etter departementets syn innebære en uforholdsmessig administrativ og økonomisk byrde å måtte hente inn en revisor bare for å revidere sluttoppgjøret. Styret står imidlertid fritt til å få sluttoppgjøret revidert. Det kan heller ikke ses at beskyttelse av kreditorenes interesser gjør det nødvendig med et ubetinget krav om revisjon. I utgangspunktet er det andre bestemmelser i aksjeloven kapittel 16 enn kravet til revisjon i § 16-6 som gir kreditorene vern. Dette omfatter særlig kravene til kreditorvarsel i § 16-4, bestemmelsen i § 16-7 om dekning av selskapets forpliktelser, begrensningene i utdelingsadgangen i § 16-9 og styrets særskilte erstatningsansvar etter § 16-12. Kreditorene har heller ikke krav på innsyn i sluttoppgjøret.

I tillegg foreslås det at begrepet «oppgjør» i § 16-10 første ledd endres til «sluttoppgjør», da dette etter departementets syn er mer dekkende. Det foreslås også noen andre mindre endringer i § 16-10 første ledd for å tydeliggjøre at plikten til å legge frem et sluttoppgjør for generalforsamlingen hører under styret, og at det er generalforsamlingen som godkjenner sluttoppgjøret.

5.5 Revisjonsplikt

5.5.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 16-5 tredje ledd at selskapet i avviklingsperioden skal avlegge årsregnskap. Regnskapet skal i henhold til bestemmelsen avlegges, revideres og sendes til Regnskapsregisteret «etter samme regler som ellers». Det innebærer at de alminnelige reglene om årsregnskap i regnskapsloven gjelder. Kravet om at årsregnskap som avlegges under avviklingen skal revideres gjelder også for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6.

5.5.2 Forslaget i utredningen

Kravet til revisjon av årsregnskapet i avviklingsperioden er drøftet i utredningen punkt 14.3.5. Etter utvalgets syn bør selskaper som er underlagt revisjonsplikt, også ha revisjon av den regnskapsinformasjonen som avgis i tilknytning til avvikling av selskapet. Utvalget mener dette fremstår som konsistent med selskapets livsløp som revisjonspliktig enhet.

For selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter reglene i aksjeloven § 7-6, mener utvalget derimot at det er inkonsekvent at de pålegges revisjon ved avviklingen av selskapet når dette ikke har vært påkrevd gjennom selskapets levetid. Det forhold at et selskap ikke har vært gjenstand for løpende revisjon, kan etter utvalgets syn også tilsi at arbeidet med revisjon ved avviklingen blir ekstra omfattende. Det kan ifølge utvalget dessuten antas at selskap som velger oppløsning, i mange tilfeller har en svak økonomi, og at byrden med revisjon dermed blir uforholdsmessig stor. Utvalget mener at den økonomiske belastningen ved en revisjon knyttet til avviklingen også kan ha den negative konsekvensen at selskapet bare utøver passivitet inntil tvangsoppløsning. Det kan også være tilfeller hvor et selskap lar være å oppfylle lovens krav, og sletter selskapet uten at avviklingsregnskapet er revidert.

Utvalget viser til at Regnskapsregisteret ikke har hjemmel til å følge opp manglende levering av regnskap for slettede selskaper. Selskapets kreditorer er ifølge utvalget imidlertid sikret, både ved at oppløsningen kunngjøres med kreditorfrist og etter den særlige ansvarsregelen i aksjeloven § 16-12. Utvalget mener det derfor kan stilles spørsmål ved nytteverdien av kravet til særskilt revisjon av selskapets avviklingsregnskap, sett opp mot kostnadene og de praktiske vanskelighetene kravet medfører.

Utvalget fremholder at riktig rapportering av skattegrunnlag og oppgjør av skattegjeld er et viktig samfunnsmessig hensyn også ved avvikling av selskaper. Utvalget viser til at skattereglene fra og med inntektsåret 2017 vil kreve at skattemelding er levert for avviklingsåret før avvikling kan meldes til Foretaksregisteret. Dette tilsvarer krav om forhåndsligning etter skattereglene frem til og med 2016. Krav om revisjon i forbindelse med avvikling vil ifølge utvalget redusere risikoen for at skattereglene ikke overholdes. Dette er etter utvalgets oppfatning likevel ikke et tilstrekkelig argument for å videreføre revisjonsplikt for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. Utvalget finner heller ikke at aksjeloven bør gi regler om levering av skattemelding. En praktisk løsning kan etter utvalgets syn være endret rutine for melding av opphør, hvor en egenerklæring om at selskapet har levert skattemelding kan være en forutsetning for at meldingen om opphør blir registrert i Foretaksregisteret.

Krav om revisjon ved avvikling med tilhørende kostnader kan ifølge utvalget ha som konsekvens at aksjeselskaper uten aktivitet eller som av andre grunner burde ha vært oppløst, likevel blir videreført. Dette mener utvalget vil være samfunnsøkonomisk ugunstig. Utvalget mener at det generelt fremstår som uheldig å påføre transaksjonskostnader for tiltak som antas å være ønskelige ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er ifølge utvalget tungtveiende argumenter for at reglene om revisjonsplikt ved oppløsning oppheves for selskaper som har fravalgt revisjon.

På denne bakgrunn foreslår utvalget at årsregnskap i avviklingsperioden ikke er revisjonspliktig i større grad enn det som har vært gjeldende for selskapet før avviklingen. Etter utvalgets oppfatning er det ikke behov for lovendringer for å presisere dette. Utvalget begrunner dette med at det allerede fremgår av aksjeloven § 16-5 tredje ledd at årsregnskapet ved avvikling skal behandles «etter samme regler som ellers».

5.5.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert utvalgets vurdering på dette punktet.

5.5.4 Departementets vurdering

Kravet i aksjeloven § 16-5 tredje ledd om at årsregnskap som er avgitt under avvikling skal revideres gjelder for alle aksjeselskaper, dvs. også selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Dette har vært begrunnet med at det ikke er åpnet i aksjeloven for at generalforsamlingen kan gi et avviklingsstyre en fullmakt til å fravelge revisjon av årsregnskapet, og at en slik mulighet verken finnes i reglene om fravalg av revisjon i aksjeloven § 7-6, eller bestemmelsene om oppløsning og avvikling i aksjeloven kapittel 16. Det er heller ikke gitt noen regel om at et avviklingsstyre skal kunne benytte seg av en tidligere fullmakt til styret fra generalforsamlingen om fravalg av revisjon.

Ved lov 16. juni 2017 nr. 71 ble det gjort flere endringer i reglene om fravalg av revisjon i aksjeloven § 7-6. Blant annet ble kravet til styrefullmakt for å kunne fravelge revisjon i aksjeloven § 7-6 opphevet. Det ble ved endringsloven ikke åpnet for at selskaper som har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6 kan unnlate revisjon av avviklingsregnskapet.

Departementet er enig med utvalget i at selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet i henhold til aksjeloven § 7-6, ikke bør ha krav om å revidere avviklingsregnskapet, og slutter seg til utvalgets begrunnelse for dette.

Etter aksjeloven § 16-5 tredje ledd skal årsregnskap under avviklingen revideres «etter samme regler som ellers». Departementet ser at bestemmelsen kan forstås slik at kravet om revisjon av årsregnskap ved avvikling ikke gjelder for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet. Som nevnt ovenfor har det imidlertid vært lagt til grunn at bestemmelsen ikke åpner for at et selskap som har fravalgt revisjon kan unnlate å revidere avviklingsregnskapet.

Departementet ser på denne bakgrunn behov for å ta inn en bestemmelse som tydeliggjør at kravet til at årsregnskap som avlegges i avviklingsperioden skal revideres ikke skal gjelde for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Det vises til forslaget til § 16-5 tredje ledd nytt annet punktum.

5.6 Spørsmål om ytterligere forenklinger

I utredningen punkt 14.3.6 har utvalget vurdert om det kan foretas ytterligere forenklinger av kravene knyttet til avvikling. Som eksempel nevner utvalget om det bør være tilstrekkelig med én melding om endelig opphør, uten krav om forutgående melding om beslutning om oppløsning og kreditorfrist.

Det fremgår av utredningen at utvalget blant annet har sett på de engelske reglene om «stryking» («Strike off»). Reglene om «stryking» gjelder for selskaper som ikke har hatt virksomhet i tre måneder. Når forutsetningene er oppfylt, sendes kun en enkel melding til det engelske selskapsregisteret (Company House) på fastsatt skjema, der det erklæres at selskapet er tomt og ikke har hatt aktivitet de siste tre måneder. Selskapet blir da slettet fra selskapsregisteret. Benyttes denne fremgangsmåten, er selskapets styremedlemmer ansvarlige for at forutsetningen for «strykingen» er oppfylt, inkludert at forholdet til samtlige kreditorer er ivaretatt. Ved registrering av meldingen om «stryking» skal registeret kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet (kreditorvarsling). Eventuelle innsigelser skal sendes til registerfører, som kan stoppe slettingen dersom det kommer innsigelser som tilsier at vilkårene ikke er oppfylt. Avviklingen kan dermed gjøres som en ettrinnsprosess, i motsetning til aksjelovens regler om totrinnsprosess. Etter utvalgets syn virker de engelske reglene likevel ikke særlig enkle, da styret i forkant av meldingen om «stryking» har en omfattende meldingsplikt enkeltvis til blant andre «creditors, including all contingent (existing) and prospective (likely) creditors». Dette er etter utvalgets syn et betydelig ansvar for styret.

Utvalget mener at ordningen med to meldinger med mellomliggende varsling og kreditorfrist har betydelig nytteverdi for så vel kreditorer som for selskapet og avviklingsstyret. Utvalget viser til forenklingene i aksjeloven kapittel 16 som for øvrig er foreslått i utredningen, inkludert forslagene om å oppheve kravene til avviklingsbalanse og sluttoppgjør og forslaget om å oppheve kravet til revisjon av avviklingsregnskapet for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet. Samlet sett mener utvalget at dette innebærer betydelige forenklinger av regelverket. Utvalget finner ikke grunnlag for å foreslå ytterligere forenklinger eller reduksjon av kravene for avvikling av aksjeselskaper.

Ingen av høringsinstansene har kommentert utvalgets vurdering på dette punkt.

Departementet har med grunnlag i utredningen og høringsrunden ikke funnet grunnlag for å foreslå ytterligere endringer i aksjelovens bestemmelser om frivillig avvikling i denne proposisjonen. Basert på innspill og erfaringer vil departementet løpende vurdere hensiktsmessigheten av reglene om frivillig avvikling i aksjeloven kapittel 16.

5.7 Tingretten overtar ansvaret for avviklingen

Det følger av § 16-14 første ledd nr. 1 at tingretten ved kjennelse kan beslutte å overta ansvaret for avviklingen av selskapet når særlige grunner taler for det, dersom selskapet ikke er meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret senest ett år etter registreringen av melding etter aksjeloven § 16-3.

Ifølge tall i utredningen punkt 14.3.7 har Foretaksregisteret sendt melding til om lag 500 aksjeselskaper per kalenderår med varsel om at ettårsfristen er utløpt. Av disse har det vært mellom 140 og 190 selskaper årlig hvor tingretten har overtatt avviklingen.

Utvalget skriver at de er blitt gjort oppmerksom på at det kan være tilfeller hvor et selskap har behov for lengre tid enn ett år for å få gjennomført avviklingen, og at det ikke er behov for at tingretten skal overta ansvaret for avviklingen dersom selskapet i avviklingsperioden overholder sine plikter. Utvalget viser til at det i henhold til aksjeloven § 16-5 første ledd skal fremgå av selskapets dokumenter mv. at selskapet er under oppløsning. Ifølge utvalget muliggjør dette at kreditorene vil være orientert og kan handle deretter. Utvalget viser til at aksjeloven § 16-14 første ledd nr. 1 er formulert slik at tingretten kan overta ansvaret, ikke at tingretten i slike tilfeller alltid skal overta ansvaret. Utvalget ser derfor ikke behov for å endre aksjeloven § 16-14 første ledd.

Ingen av høringsinstansene har kommentert utvalgets vurdering knyttet til aksjeloven § 16-14 første ledd nr. 1.

Departementet har med grunnlag i utredningen og høringsrunden ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer i § 16-14 første ledd nr. 1.

5.8 Saksbehandlingsregler ved tvangsoppløsning

5.8.1 Gjeldende rett

Aksjeloven §§ 16-15 til 16-19 fastsetter saksbehandlingsregler ved tvangsoppløsning av aksjeselskaper.

5.8.2 Forslaget i utredningen

Utvalget har i utredningen punkt 14.3.8 vurdert om saksbehandlingsreglene ved tvangsoppløsning bør forenkles, men ser ikke behov for dette. Etter utvalgets syn vil de øvrige endringene som utvalget har foreslått i aksjeloven kapittel 16, bidra til vesentlig forenkling av selskapenes adgang til å gjennomføre frivillig avvikling. Utvalget antar at dette også vil bidra til at reglene om tvangsoppløsning i mindre grad må benyttes og at det tilsier et redusert behov for å forenkle reglene om tvangsoppløsning.

5.8.3 Høringsinstansenes syn

Av høringsinstansene er det bare Brønnøysundregistrene som har kommentert utvalgets forslag om ikke å gjøre endringer i saksbehandlingsreglene i aksjeloven §§ 16-15 til 16-19. Brønnøysundregistrene skriver:

«Utvalget har vurdert det slik at forenklingene hva gjelder frivillig avvikling gjør at det ikke er nødvendig å se nærmere på forenklinger i reglene om tvangsoppløsning. Brønnøysundregistrene har en annen oppfatning enn utvalget, og mener den samlede sum av forenklinger gjør det enda viktigere at reglene for tvangsoppløsning er forutsigbare og effektive etter sin hensikt.»

I høringsuttalelsen vises det til at tvangsoppløsning etter aksjeloven § 16-15 følges opp av Foretaksregisteret der selskapet ikke har meldt et styre som fyller vilkårene i loven og når revisjonspliktige ikke har meldt en revisor. Regnskapsregisteret følger også opp selskaper som ikke har sendt inn årsregnskap.

Brønnøysundregistrene uttaler at de anser det som viktig at aksjeselskaper som ikke følger lovens krav blir fulgt opp, og at reglene om tvangsoppløsning er avgjørende i denne sammenheng. Videre står i det i høringsuttalelsen:

«En vesentlig begrensning i aksjeloven § 16-15 er imidlertid at selskap som selv har besluttet oppløsning ikke skal følges opp. Dette medfører at selskap kan stå uten lovpålagt revisor, evt. fravalg av revisjon, styre, samt ikke levere årsregnskap i lang tid. Slike tilfeller er ment å bli fanget opp av § 16-14, som setter en frist på ett år for å melde endelig avvikling, men dette fungerer ikke alltid etter hensikten i praksis. For det første er § 16-14 en kan-regel, dvs. selskapene kan ha gode grunner til å stå oppløst mer enn et år og tingretten plikter å undersøke dette før evt. beslutning om tvangsavvikling tas. Dette, samt saksbehandlingstiden hos tingrettene, kan medføre at selskap blir stående oppløst i lengre tid. I andre tilfeller kan selskapene ha fått utsettelse fra tingretten på å melde sletting, men uten å sende inn melding som kan registreres av Foretaksregisteret. Dersom disse ikke følges opp av tingrettene vil selskapene bli stående oppløst på ubestemt tid, noe som bl.a. vil medføre at det påløper ytterligere forsinkelsesgebyr iht. regnskapsloven § 8-3 dersom årsregnskap for påfølgende år ikke leveres.

Det fremstår i utgangspunktet rimelig at frivillig oppløsning bør gå foran tvangsoppløsning, men det er ikke like åpenbart at selskap som er under oppløsning skal være fritatt kravene til registrering av styre, revisor, og innsending av lovpålagt regnskap. Sistnevnte er av særlig praktisk betydning, på grunn av viktigheten av offentlig regnskapsinformasjon. Erfaring viser også at bestemmelsene åpner for en viss grad av manipulasjon fra selskaper som ikke ønsker å oppfylle lovens krav.

Brønnøysundregistrene mener etter dette at begrensningen i aksjeloven § 16-15 første ledd om at selskap som har besluttet oppløsning ikke kan tvangsoppløses, bør fjernes. Dette vil være en betydelig forenkling av regelverket, og medføre en mer effektiv opprydding av ikke levedyktige og useriøse selskap. En slik forenkling vil være særlig viktig hvis kapitalkrav mv. endres i samsvar med utvalgets forslag.»

5.8.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg Brønnøysundregistrenes synspunkter om å endre § 16-15 første ledd slik at det åpnes for at aksjeselskaper kan tvangsoppløses i større grad enn etter gjeldende regler. Departementet er enig med etaten i at det er uheldig dersom aksjeselskaper blir stående under avvikling i lengre tid uten å bli endelig avviklet og slettet fra Foretaksregisteret eller de unnlater å oppfylle lovbestemte krav til registrering av styre og revisor og innsending av regnskap i avviklingsperioden. Det fremkommer ikke om dette er et problem i praksis. Departementet finner imidlertid at utredningen og høringen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å foreslå endringer i reglene om tvangsoppløsning. Behovet for og innretning av eventuelle endringer krever en bredere vurdering. Blant annet må forholdet mellom reglene om tvangsoppløsning og reglene om tingrettens adgang til å overta avviklingen i aksjeloven § 16-14 vurderes nærmere. Det samme gjelder om det finnes andre virkemidler enn tvangsoppløsning som er mer egnet til å bidra til at regelverket etterleves. I tillegg må administrative og økonomiske konsekvenser ved å endre reglene klarlegges. En utvidelse av adgangen til å tvangsoppløse aksjeselskaper vil eksempelvis kunne medføre ikke ubetydelige økte administrative og økonomiske konsekvenser for domstolene.

5.9 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

5.9.1 Gjeldende rett

Bestemmelsene om oppløsning og avvikling i allmennaksjeloven kapittel 16 svarer med enkelte mindre unntak til aksjeloven kapittel 16.

5.9.2 Forslaget i utredningen

I utredningen punkt 14.4 fremholder utvalget at en rekke av forslagene til endringer i aksjeloven kapittel 16 om oppløsning og avvikling er begrunnet ut fra et behov for å redusere kostnadene ved avvikling av aksjeselskaper. Dette gjelder blant annet forslaget om å fjerne krav om at avviklingsregnskapet skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6.

Etter utvalgets syn er det ikke grunnlag for å foreslå de samme forenklingstiltakene for allmennaksjeselskaper som for aksjeselskaper. Utvalget viser til at allmennaksjeselskaper normalt har betydelig virksomhet, mange kreditorer, mange aksjonærer mv. Etter utvalgets syn er det derfor naturlig at det stilles mer omfattende krav til avvikling av et allmennaksjeselskap enn for et aksjeselskap. Utvalget foreslår ikke at tilsvarende regler som i aksjeloven tas inn i allmennaksjeloven.

5.9.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert utvalgets vurdering på dette punkt.

5.9.4 Departementets vurdering

Allmennaksjeselskaper har ikke adgang til å fravelge revisjon av årsregnskapet. Forslagene om å gjøre unntak fra kravene til å revidere fortegnelse, avviklingsbalanse, sluttoppgjøret og årsregnskapet under avvikling for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon, er derfor ikke relevante for allmennaksjeselskaper.

Når det gjelder forslaget om å oppheve kravet i aksjeloven § 16-2 første ledd første punktum om valg av avviklingsstyre, foreslår departementet at tilsvarende endring gjøres i allmennaksjeloven § 16-2. Etter departementets syn gjelder det ikke særlige forhold i allmennaksjeselskaper som tilsier en annen løsning enn for aksjeselskaper. Endringen vil innebære at det er det enhver tid sittende styret som får ansvaret for å avvikle selskapet.

Departementet foreslår også å oppheve oppsigelsesfristen på tre måneder for (avviklings-)styrets medlemmer i allmennaksjeloven § 16-2 første ledd annet punktum. Etter departementets syn bør aksjeeiere i allmennaksjeselskaper, som i aksjeselskaper, ha samme rett til å skifte ut styret eller enkelte styremedlemmer under avviklingen som ellers. På tilsvarende måte mener departementet at styremedlemmer i allmennaksjeselskaper bør ha rett til å fratre under avviklingen uten å være bundet av en tremåneders oppsigelsesfrist.

Styremedlemmer i allmennaksjeselskaper har etter allmennaksjeloven § 6-7 første ledd rett til å fratre før tjenestetiden er ute dersom «særlig grunn» foreligger. Styret og den som har valgt styremedlemmet, skal i så fall gis rimelig forhåndsvarsel. Departementet legger til grunn at vilkåret om særlig grunn er oppfylt dersom generalforsamlingen beslutter å oppløse selskapet.

Ved lov 16. juni 2017 nr. 71 ble kravet til særlig grunn for styremedlemmers fratredelse i aksjeloven § 6-7 første ledd opphevet. En tilsvarende endring ble ikke gjort i allmennaksjeloven § 6-7 første ledd, og var ikke heller vurdert i NOU 2016: 22 eller Prop. 112 L (2016–2017).

Opphevelsen av kravet til særlig grunn i aksjeloven § 6-7 første ledd ble i Prop. 112 L (2016–2017) begrunnet med at bestemmelsen forstås og praktiseres slik at det ses bort fra kravet om særlig grunn, og at en endring ville bringe lovens bestemmelser i samsvar med praksis. Departementet har ikke holdepunkter for at allmennaksjeloven på dette punkt praktiseres annerledes enn aksjeloven.

Endringen ble også begrunnet med forslaget i proposisjonen om å fjerne den øvre begrensingen for tillatt tjenestetid for styremedlemmer i aksjeloven § 6-6 første ledd:

«Av betydning for departementets vurdering er særlig forslaget om å fjerne den øvre begrensningen for tillatt tjenestetid. Dette vil kunne innebære at styremedlemmer blir sittende på ubestemt tid. I slike tilfeller er det en nødvendig forutsetning for å påta seg vervet at styremedlemmene kan trekke seg etter eget ønske.»

I allmennaksjeselskaper kan det ikke fastsettes en lengre tjenestetid for styremedlemmene i vedtektene enn fire år, jf. allmennaksjeloven § 6-6 første ledd, slik at dette hensynet ikke gjør seg gjeldende på samme måte i allmennaksjeselskaper. En tidsperiode på fire år er imidlertid såpass lang at det kan argumenteres for at også styremedlemmer i allmennaksjeselskaper bør ha anledning til å trekke seg etter eget ønske før tjenestetidens utløp. Det står imidlertid også i proposisjonen:

«Etter departementets syn bør dette også gjelde for styremedlemmer med kortere tjenestetid. Det er heller ikke for disse grunn til å opprettholde kravet til særlig grunn, slik at det kun vil være anledning til å trekke seg ved for eksempel alvorlig sykdom, flytting eller ved alvorlige motsetningsforhold i styret. Et styremedlem som for eksempel ikke er motivert til å fortsette, bør gis anledning til å trekke seg. Departementet er enig med utvalget i at et aksjeselskap sjelden vil være tjent med å tvinge et umotivert styremedlem til å fortsette. I tillegg skal styremedlemmet etter aksjeloven § 6-7 første ledd annet punktum, gi styret og den som har valgt styremedlemmet rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. På denne måten gis selskapet tid til å områ seg, slik at det for eksempel kan sørge for nyvalg.»

Etter departementets oppfatning gjør de samme hensynene seg gjeldende for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår etter dette å endre allmennaksjeloven § 6-7 første ledd, slik at kravet til særlig grunn for styremedlemmers fratredelse oppheves.

Endringsforslagene i aksjeloven kapittel 16 som er av språklig eller redaksjonell karakter foreslås også gjennomført i allmennaksjeloven kapittel 16.