7 Krav om angivelse av forretningskommune i vedtektene

7.1 Gjeldende rett

Når det stiftes et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal det som del av stiftelsesdokumentet utarbeides vedtekter. Aksjeloven § 2-2 stiller minstekrav til vedtektene. Etter aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 skal selskapets forretningskommune angis i vedtektene. For allmennaksjeselskaper følger samme vedtektskrav av allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3. Etter foretaksregisterloven §§ 3-1 første ledd nr. 3 og 3-1 a først ledd nr. 4 skal det for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper registreres forretningskommune i tillegg til adresse i Foretaksregisteret.

Forretningskommune viser hvor selskapet anses hjemmehørende. Selskapet er forpliktet til å ha et kontor i den angitte kommunen hvor aksjeeiere, offentlige myndigheter og andre interesserte kan henvende seg.

Hvor forretningskontoret er lokalisert, er også styrende for hvor rettsprosesser mot selskapet i utgangspunktet skal anlegges, jf. tvisteloven § 4-4 tredje ledd om selskapets alminnelige verneting. Domstolloven § 170 fastslår at forkynnelser alltid kan foregå på selskapets forretningskontor. Forretningskommune styrer også hvor generalforsamling som hovedregel skal holdes, jf. aksjeloven § 5-8.

At forretningskommunen er angitt i vedtektene, innebærer at forretningskommunen bare kan endres ved vedtektsendringer gjennom generalforsamlingen. Endringer krever tilslutning fra «minst to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen», jf. § 5-18 første ledd.

I forarbeidene til dagens aksjelov er betydningen av bestemmelsen i aksjeloven § 2-2 nr. 2 ikke omtalt. I rettspraksis og juridisk teori er det lagt til grunn at kravet innebærer at selskapet er forpliktet til å etablere et kontor i forretningskommunen som kan besvare henvendelser vedrørende selskapet. Det er ikke krav om at hovedkontoret eller vesentlige deler av virksomheten lokaliseres til kommunen.

I Høyesteretts dom publisert i Norsk Retstidende 1991 side 943 (Rt. 1991 s. 943) er det uttalt at den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven 1976 § 2-2 første ledd nr. 2 er begrunnet i:

«(…) behovet for å gjøre selskapet tilgjengelig, for aksjonærene, for andre private interesser og for offentlige myndigheter. Disse må vite i hvilken kommune det er etablert et kontor hvor de kan henvende seg for å ivareta sine interesser overfor selskapet.»

Høyesterett presiserer at § 2-2 første ledd nr. 2 må ses i sammenheng med registeringsbestemmelsene, slik at de sammen dekker behovet for å komme i kontakt med selskapet. I dommen presiseres det at bestemmelsen ikke er til hinder for at selskapet har sin hovedadministrasjon i en annen kommune enn der selskapet har sitt forretningskontor. Det innebærer at selskapets administrative eller driftsmessige hovedkontor kan flyttes uten at beslutningen treffes etter reglene om vedtektsendring i § 5-18, det vil si uten beslutning med kvalifisert flertall på generalforsamlingen.

I utredningen «Forenkling og modernisering av aksjeloven» (Knudsen-utredningen)1 ble det foreslått å beholde kravet om at forretningskommunen skal fremgå av vedtektene. Dette ble fulgt opp i Prop. 111 L (2012–2013). På side 28 i proposisjonen står det:

«Særlig forretningskommunens betydning for stedet for avholdelse av generalforsamlingen kan være praktisk viktig for aksjeeierne, og det kan derfor være hensiktsmessig at dette er tatt inn i vedtektene slik at forretningskommunen bare kan endres av generalforsamlingen med kvalifisert flertall.»

Det ble i proposisjonen lagt til grunn at det «neppe er særlig byrdefullt» å angi forretningskommunen i vedtektene.

Det følger av europaparlamentets- og rådsdirektiv 2012/30/EU artikkel 3 første ledd bokstav a at opplysninger om allmennaksjeselskapets forretningskontor må fremgå av enten «vedtektene eller stiftelsesdokumentet eller et eget dokument som offentliggjøres etter fremgangsmåten som er fastsatt i hver enkelt medlemsstats lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 2009/101/EF».

Det foreligger ikke informasjon over hvor mange aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som endrer forretningskommunen hvert år.

7.2 Utenlandsk rett

I dansk rett stilles det ikke lenger krav om å ta inn forretningskommunen i vedtektene. Et slikt vedtektskrav sto tidligere i den danske selskabsloven § 28. Løsningen er begrunnet i at opplysninger om selskapets hjemsted og virksomhetsadressen skal være registrert hos Erhvervsstyrelsen (dansk direktorat under Erhvervs- og Vækstministeriet). Det er også påpekt av Krüger Andersen i Aktie- og anpartsselskabsret (2013) side 1752 at kravet hadde «givet besvær ved flytning over kommunegrænser».

I svensk rett fremgår det av aktiebolagslagen (2005:551) 3 kap, 1 § nr. 2 at vedtektene må angi «den ort i Sverige där bolagets styrelse ska ha sitt säte».

7.3 Forslaget i utredningen

Utvalget foreslo i utredningen punkt 6.3.7 å oppheve aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 om at vedtektene skal angi den kommunen der selskapet skal ha sitt forretningskontor.

Utvalget har med henvisning til ordningen i dansk rett påpekt at det er tilsvarende registerordninger i Norge. Det er vist til foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 3 som fastsetter at Foretaksregisteret skal inneholde opplysninger om «[s]elskapets forretningskommune og adresse», og til enhetsregisterloven § 5 annet ledd bokstav b om at «[e]nhetens adresse» skal angis ved førstegangsregistrering i Enhetsregisteret. Utvalget har også vist til tvisteloven § 4-4 tredje ledd om at «[v]irksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger». Ifølge utvalget er opplysninger om selskapers forretningskontor tilstrekkelig angitt gjennom de nevnte registerordningene og lovgivningen for øvrig.

Videre skrev utvalget at «[d]et er også en kjensgjerning at mobiliteten i det norske samfunnet blir stadig høyere». Det er vist til at aksjeeierne kan delta elektronisk på generalforsamlingene, slik at generalforsamlingen kan holdes uten fysisk tilstedeværelse. I tillegg følger det av aksjeloven § 5-8 at generalforsamlingen kan holdes et annet sted enn forretningskommunen som er angitt i vedtektene. Det er dermed etter utvalgets syn nokså omfattende unntak i aksjeloven fra regelen om at generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, slik at betydningen av selskapers forretningskontor er begrenset.

Det fremgår av utredningen at selskapers forretningskontor ikke «er et forhold som alltid krever beskyttelse gjennom skjerpet flertallskrav» som gjelder for vedtektsendringer. Flytting av selskapets forretningskontor er etter utvalgets syn en forretningsmessig vurdering som må kunne vedtas av generalforsamlingen med alminnelig flertall.

I utredningen på side 51 og 52 står det at:

«Utvalget erfarer videre at et obligatorisk krav om vedtektsendring ved flytting over kommunegrenser, med de konsekvenser dette har for krav til vedtak i generalforsamlingen og dokumentasjon ved registreringsendring, medfører at mange selskaper får registermeldinger i retur ved innsendelse til Foretaksregisteret».

Utvalget har illustrert dette med de pågående prosessene knyttet til kommunesammenslåinger, der selskaper som er hjemmehørende i en av de kommunene som er omfattet, blir flyttet til en ny forretningskommune. Utvalget har påpekt at det vil innebære at samtlige av selskapene må gjennomføre en generalforsamling, oppdatere sine vedtekter og sende melding om vedtektsendring til Foretaksregisteret. Utvalget har understreket at dette vil gjelde selv om den fysiske plasseringen av selskapets forretningsadresse er uendret.

Dersom forretningskommunen ikke var vedtektsbestemt, ville disse prosessene etter utvalgets vurdering ikke være nødvendige. Konsekvensene av kommunesammenslåing hadde i så tilfelle blitt håndtert direkte gjennom oppdatering av databaser mellom Statens kartverk og Brønnøysundregistrene. Det ville etter utvalgets vurdering føre til at hvert enkelt foretak fikk automatisk riktig forretningskommune basert på deres registrerte forretningsadresse, og vernetinget ville vært gitt ut fra registrert forretningsadresse.

Utvalget har ikke foreslått tilsvarende endring i allmennaksjeloven. I utredningen er dette begrunnet med at antall allmennaksjeselskaper er vesentlig færre enn aksjeselskaper. I tillegg har allmennaksjeselskaper normalt mange aksjeeiere som etter utvalgets syn har større behov for stabilitet når det gjelder hvor forretningskontoret er, og hvor generalforsamlinger normalt skal holdes. Utvalget har også vist til direktiv 2012/30/EU artikkel 3 om at selskapets hjemsted skal angis i stiftelsesdokumentet, i vedtektene eller på annen nærmere angitt måte. Utvalget foreslo derfor at kravet om å vedtektsfeste selskapets forretningskontor beholdes for allmennaksjeselskaper.

7.4 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene, Hovedorganisasjonen Virke (Virke) og Regnskap Norge støtter forslaget i utredningen om at selskapets forretningskommune ikke bør være en obligatorisk bestemmelse i selskapets vedtekter. Disse høringsinstansene er også enig i at opplysninger om forretningskontor er tilstrekkelig opplyst i andre registre.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) og Wikborg Rein Advokatfirma AS (Wikborg Rein) mener at det fortsatt bør være krav om at forretningskommunen skal angis i vedtektene.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gir på den annen side uttrykk for at det bør vurderes å sløyfe kravet om vedtekter i sin helhet. NHO skriver at «[o]rdningen kunne dermed være at det bare er selskaper med bestemmelser som avviker fra minstekravene som burde være underlagt krav om å ha vedtekter». Dersom bestemmelsen i aksjeloven § 2-2 om minstekrav til vedtekter beholdes, mener NHO at forretningskommunen fortsatt bør være en del av vedtektene.

Advokatforeningen fremholder at registreringen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ikke krever generalforsamlingsvedtak, og at endring av forretningskommunen kan tenkes å bli vedtatt av styret uten at spørsmålet blir forelagt for generalforsamlingen. Foreningen påpeker at utvalgets forslag forutsetter at flytting av forretningskommune kan vedtas av generalforsamlingen med alminnelig flertall, uten at utvalget angir hjemmelen for det. Advokatforeningen ber om at dette avklares i lovarbeidet.

I høringsuttalelsen fremholder Advokatforeningen at angivelse av forretningskommunen i vedtektene har en side til minoritetsvernet:

«I praksis er det ikke uvanlig at det er et viktig motiv for å opprettholde en eierandel på over 33 % å ha kontroll over bytte av forretningskommune.»

Advokatforeningen anser at kravet også har en side til selskapets status som et norsk aksjeselskap. De begrunner det med at et selskap som har vedtektsfestet forretningskontor i en norsk kommune, blir nødt til å stifte selskapet etter reglene i aksjeloven og registreres som et norsk aksjeselskap i Foretaksregisteret. Dersom selskapet flytter det registrerte forretningskontoret utenlands, vil det få betydning for selskapets stilling som et norsk aksjeselskap. Etter Advokatforeningens syn bør spørsmålet om hvor et selskaps forretningskontor skal ligge klart forbeholdes generalforsamlingen, og ikke avgjøres av styret alene. Dersom forslaget til utvalget følges opp, foreslår Advokatforeningen som en mulig løsning å ta inn en bestemmelse som krever at vedtektene skal angi at selskapet er hjemmehørende i Norge. Advokatforeningen gjør også oppmerksom på at plasseringen av forretningskontoret kan få skattemessige konsekvenser.

Wikborg Rein er ikke uten videre enig i utvalgets oppfatning om at vedtak om å flytte selskapets forretningskontor, det vil si forretningskommune, utelukkende er en forretningsmessig vurdering i tradisjonell forstand. De mener at plassering av selskapets forretningskontor etter omstendighetene kan være et spørsmål av mer prinsipiell og overordnet strategisk betydning. Som eksempel nevner Wikborg Rein at det vil kunne være et spørsmål om plassering av arbeidsplasser.

Wikborg Rein skriver at opplysninger om selskapets forretningskontor er en vesentlig opplysning. Advokatfirmaet stiller også spørsmål ved det praktiske behovet for å endre aksjelovens krav om at selskapets forretningskontor skal angis i vedtektene.

Dersom utvalgets forslag blir fulgt opp, foreslår Wikborg Rein at det tas inn en regel i aksjeloven som slår fast hvilket selskapsorgan som har kompetanse, dvs. myndighet til å bestemme flytting av forretningskontor. De påpeker at dersom kompetansen skal ligge til generalforsamlingen, bør det fremgå uttrykkelig av loven hvilket flertallskrav som skal gjelde. Wikborg Rein mener også at det bør avklares i loven om det skal gjelde særlige regler om beslutningskompetanse der det er snakk om å flytte selskapets hovedkontor ut av Norge.

NHO viser til at de opplysningene som skal fremgå av vedtektene etter aksjeloven § 2-2, også skal registreres i Foretaksregisteret. NHO uttaler:

«Utvalget viser til at det «neppe er særlig byrdefullt» med en slik dobbeltregistrering. Det er vi enig i. Spørsmålet burde ikke være om det er særlig byrdefullt, men om det er nødvendig. Svaret er antagelig nei.»

NHO mener at utvalgets argument om at forretningskommunen allerede er registrert bl.a. i Foretaksregistere som begrunnelse for å fjerne kravet i aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2, også er et argument for å oppheve kravet om obligatoriske vedtekter. Når utvalget ikke har foreslått å oppheve kravet om vedtekter, mener NHO imidlertid at en endring av flertallskravet for flytting av forretningskommune vil kunne føre til en utilsiktet forskyvning av maktforholdene i aksjeselskaper. NHO er derfor ikke enig i utvalgets forslag. Dersom utvalgets forslag følges opp, mener NHO at det bør fremgå klart av aksjeloven at det hører under generalforsamlingen å bestemme selskapets forretningskommune.

7.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å oppheve kravet i aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 om at forretningskommunen skal angis i vedtektene.

Formålet med bestemmelsen er å sørge for at aksjeeierne, offentlige myndigheter og tredjeparter skal kunne komme i kontakt med selskapet, og har et sted til å henvende seg og ivareta sine interesser overfor selskapet. Med andre ord er hensikten bak bestemmelsen knyttet til tilgjengelighet. I rettspraksis og juridisk teori er det lagt til grunn at dette hensynet ivaretas ved at selskapet etablerer et kontor i forretningskommunen.

Etter departementets syn må hensynet til tilgjengelighet ivaretas på en annen måte enn gjennom et obligatorisk krav om å vedtektsfeste forretningskommunen. Opplysningen om forretningskommune er ikke alene tilstrekkelig for å komme i kontakt med selskapet. Adressen til selskapets forretningskontor er offentlig tilgjengelig i Foretaksregisteret. Ønsker man å komme i fysisk kontakt med selskapet, er det denne opplysningen som har betydning for hvor man skal henvende seg.

Behovet for å komme i fysisk kontakt med selskapet er vesentlig endret siden bestemmelsen om at forretningskommunen skal angis i vedtektene ble tatt inn i aksjeloven. Kommunikasjonen mellom selskaper og dets eiere, kreditorer og offentlige myndigheter er i de fleste selskaper digitalisert. Digital kommunikasjon er dominerende også for tredjeparter som har behov for å ivareta sine interesser overfor selskapet. Offentlige myndigheters mulighet for å kommunisere digitalt med selskapene er styrket ved at alle virksomheter er pålagt å melde inn en digital adresse for varsling til Enhetsregisteret, se endring av forskrift til enhetsregisterloven av 8. desember 2017 § 8a, jf. § 8b.

Etter departementets syn er angivelsen av forretningskommunen i vedtektene ikke et egnet virkemiddel for å sikre tilgjengelighet. Departementet kan dermed ikke se at det er et behov for å pålegge aksjeselskaper å vedtektsfeste i hvilken kommune selskapet har sitt forretningskontor. Det er imidlertid grunn til å vurdere nærmere hvordan andre private aktører enkelt kan komme i kontakt med virksomheten ved at tilgang til digital kontaktinformasjon forenkles. Departementet vil se nærmere på dette i forbindelse med en bredere utredning om kontaktinformasjon for virksomheter.

På bakgrunn av det ovennevnte er det departementets vurdering at formålet bak bestemmelsen er tilstrekkelig ivaretatt gjennom opplysning om selskapets fysiske adresse i Foretaksregisteret og elektroniske varslingsadresse i Enhetsregisteret.

I Prop. 111 L (2012–2013) side 28 ble vedtektskravet i aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 foreslått opprettholdt. Dette ble blant annet begrunnet med at forretningskommunen har betydning for hvor generalforsamlingen skal holdes, og at dette kan være praktisk viktig for aksjeeierne. Det ble også fremholdt at det kan være hensiktsmessig at forretningskommunen er tatt inn i vedtektene, slik at denne bare kan endres av generalforsamlingen med kvalifisert flertall.

Enkelte høringsinstanser gir uttrykk for at angivelsen av forretningskommunen i vedtektene innebærer et vern for minoritetsaksjonærer, og at det i tillegg er et spørsmål av mer prinsipiell og overordnet strategisk betydning. Til dette bemerker departementet at hovedformålet med bestemmelsen i § 2-2 nr. 2 er å sikre tilgjengelighet. I Rt. 1991 s. 943 uttaler Høyesterett på side 946 at «[b]estemmelsen kan ikke antas å være begrunnet i et ønske om å sikre en minoritet blant aksjeeierne avgjørende innflytelse over i hvilken kommune selskapet skal drive sin virksomhet» og at «[k]ravet om kvalifisert flertall ved vedtektsendring gjelder generelt, uavhengig av spørsmålets større eller mindre betydning for aksjonærene.»

Etter departementets vurdering er kravet om at forretningskommunen skal angis i vedtektene heller ikke egnet til å ivareta minoritetsaksjonærenes interesser. Angivelsen av forretningskommune i vedtektene er ikke til hinder for at selskapet har sitt hovedkontor i en annen kommune. Selskapets administrative eller driftsmessige hovedkontor kan etableres i eller flyttes til en annen kommune enn den som fremgår av vedtektene, uten at dette forutsetter en endring av selskapets vedtekter med kvalifisert flertall. Dette tilsier at plassering av forretningskommunen ikke nødvendigvis er et spørsmål av mer prinsipiell og overordnet strategisk betydning.

Departementet kan ikke se at angivelsen av forretningskommunen i vedtektene er avgjørende for hvor generalforsamlingen skal holdes. Det følger av aksjeloven § 5-8 at generalforsamlingen som hovedregel skal holdes i forretningskommunen, med mindre vedtektene fastslår at det skal holdes på et annet bestemt angitt sted. Denne regelen påvirkes ikke av at forretningskommunen kan endres uten vedtektsendring.

Hensynet til å sikre deltakelse på generalforsamlingen tilsier heller ikke at forretningskommune må endres av generalforsamlingen med 2/3 flertall. Det er anledning til å holde generalforsamling elektronisk etter aksjeloven § 5-7. Aksjeeierne har etter aksjeloven § 5-11b første ledd også i utgangspunktet rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Dette innebærer at aksjeeiere har betydelig frihet til å bestemme hvordan generalforsamlingen skal holdes, uavhengig av selskapets forretningskommune.

I det tilfellet at et selskap beslutter å holde generalforsamlingen på et sted langt fra virksomheten, vil reglene om elektronisk deltakelse normalt kunne sikre deltakelse for aksjeeierne.

I det tilfellet at styret endrer forretningssted og lokaliserer generalforsamlingen til et sted som gjør fysisk deltakelse fra enkelte aksjeeiere eller aksjonærgrupper urimelig vanskelig, og som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel, vil dette kunne falle inn under forbudet om misbruk av posisjon i selskapet, jf. aksjeloven § 6-28. Etter departementets vurdering må hensynet til en forenkling for selskapene i sin alminnelighet ha mer vekt enn å forebygge enkelttilfeller av myndighetsmisbruk som heller bør løses gjennom aksjelovens øvrige bestemmelser.

Departementet er dermed ikke enig i innspillene fra de høringsinstanser som skriver at bestemmelsen i § 2-2 nr. 2 innebærer et minoritetsvern, eller at plassering av selskapets forretningskontor er av overordnet strategisk betydning.

Departementet kan med dette ikke se avgjørende grunner til å beholde kravet om at forretningskommunen skal fremgå av vedtektene. Departementet forslår derfor at aksjeloven § 2-2 nr. 2 oppheves.

Endringen innebærer at myndigheten til å flytte forretningskommune faller inn under aksjeloven § 6-12 om styrets overordnede ansvar for å forvalte selskapet og til å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Det er derfor ikke nødvendig å fastsette en særskilt bestemmelse om styrets beslutningskompetanse på dette området.

Departementet understreker at forslaget ikke innebærer noen endring i stifternes og generalforsamlingens rett til å angi forretningskommunen i vedtektene. Forslaget vil ikke være til hinder for de selskapene som ønsker å vedtektsfeste forretningskommunen. Ved å angi forretningskommunen i vedtektene, må en eventuell endring av forretningskommunen, som i dag, besluttes av generalforsamlingen med kvalifisert flertall, med mindre det er fastsatt strengere flertallskrav i vedtektene. Dersom aksjeeierne ikke ser behov for en slik angivelse, vil kompetansen til å beslutte hvor forretningskontoret skal være ligge hos styret, jf. styrets ansvar til å forvalte selskapet etter § 6-12.

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ, og kan instruere styret i sin alminnelighet og i enkeltsaker. Generalforsamlingen har også mulighet til å omgjøre avgjørelsen til styret om å flytte forretningskommunen. Forslaget begrenser dermed ikke generalforsamlingens myndighet til å kontrollere og overprøve styrets beslutninger.

Forslaget om å oppheve kravet i aksjeloven § 2-2 nr. 2 innebærer at det også må vurderes hvem som skal ta stilling til forretningsstedet, det vil si adressen selskapet kan kontaktes på, når selskapet stiftes. Dette er også nødvendig for innsendelsen av registermeldingen til Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 3-1 første ledd.

Departementets forslag til lovendring innebærer at styret må ta stilling til hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, og melde dette til Foretaksregisteret senest innen tre måneder etter stiftelsen av selskapet. Det vil si samtidig som forretningskommune må registreres. Også den elektroniske varslingsadressen skal oppgis ved registreringen, se forskrift om registrering i Enhetsregisteret § 8a. Styret vil kunne endre forretningsstedet senere.

Allmennaksjeselskaper

Stiftelsesreglene for allmennaksjeselskaper i allmennaksjeloven kapittel 2 samsvarer langt på vei med reglene om stiftelse av aksjeselskap i aksjeloven kapittel 2. For allmennaksjeselskaper følger kravet om å angi forretningskommune i vedtektene av allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3. Bestemmelsen er lik aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2.

Allmennaksjeloven er utformet med tanke på selskaper med stor aksjespredning. Det er per januar 2018 registrert 215 allmennaksjeselskaper. De fleste av disse har mange aksjeeiere, men også private aksjeselskaper kan ha mange aksjeeiere.

Utvalget har ikke foreslått tilsvarende endringer for allmennaksjeselskaper. I utredningen er dette blant annet begrunnet med kravet i direktiv 2012/30/EU artikkel 3. Utvalget har imidlertid ikke vurdert om kravet i artikkel 3 er oppfylt ved krav om at Foretaksregisteret skal inneholde opplysninger om aksjeselskapers forretningssted og adresse. Registrering i Foretaksregisteret innebærer at forretningsadressen er offentlig tilgjengelig. Etter departementets vurdering oppfyller dette direktivets krav om at forretningssted skal fremkomme i «et eget dokument som offentliggjøres etter fremgangsmåten som er fastsatt i hver enkelt medlemsstats lovgivning». Direktiv 2012/30/EU er etter departementets vurdering derfor ikke til hinder for å gjennomføre samme endring i allmennaksjeloven som i aksjeloven.

Etter departementets vurdering gjør de samme hensynene seg gjeldende for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper på dette området. Det avgjørende i begge tilfeller er at selskapet er tilgjengelig. Departementet kan ikke se at det er særlige hensyn som tilsier at ikke også allmennaksjeselskaper skal kunne velge om de vil ha vedtektsfestet forretningskommune eller ikke.

Etter departementets vurdering tilsier likheten mellom reglene, samt hensynet til å sikre helheten innenfor aksjeselskapslovgivningen, at endringen som er foreslått for aksjeselskaper, også bør gjennomføres for allmennaksjeselskaper.

Med særlig vekt på muligheten til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen og de begrensningene som følger av reglene om myndighetsmisbruk, samt at selskapets adresse er offentlig tilgjengelig i Foretaksregisteret, foreslår departementet å oppheve allmennaksjeloven § 2-2 nr. 3.

Endringen medfører at styret i medhold av sitt ansvar for forvaltning av selskapet også kan beslutte flytting av forretningskontor.

Endringer i foretaksregisterloven

Oppheves aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 om at forretningskommunen skal angis i vedtektene, vil det også være nødvendig å endre foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 3. Det følger av sistnevnte bestemmelse at selskapets forretningskommune skal registreres i Foretaksregisteret.

Departementet har merket seg at Advokatforeningen i sitt høringsinnspill har påpekt at en eventuell flytting av et aksjeselskaps forretningskontor til utlandet vil kunne få betydning for selskapets status som norsk. Etter departementets vurdering innebærer ikke opphevelse av kravet om å angi forretningskommune i vedtektene at selskapet kan flytte forretningsstedet ut av landet. For å klargjøre dette foreslår departementet at foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 3 endres slik at det fremkommer at den adressen selskapet registrerer, skal være i Norge.

For allmennaksjeselskaper er angivelse av forretningskommune regulert på tilsvarende måte i foretaksregisterloven § 3-1 a nr. 4. Etter departementets vurdering foreligger det ikke særskilte forhold som tilsier en annen regulering for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår derfor tilsvarende endringer for allmennaksjeselskaper i foretaksregisterloven § 3-1 a nr. 4.

Overgangsbestemmelser

Forslaget om å oppheve aksjeloven § 2-2 nr. 2 og allmennaksjeloven § 2-2 nr. 3 vil innebære at selskapets aksjeeiere kan velge om forretningskommunen skal angis i vedtektene eller ikke. Selskaper som allerede har fastsatt forretningskommune i vedtektene og som ønsker å ta opplysningen ut, vil måtte endre vedtektene. Departementet har vurdert om det vil være hensiktsmessig å foreslå en overgangsbestemmelse for eksisterende selskaper, slik at de gis anledning til å tilpasse seg en ny regel dersom endringen blir vedtatt.

Slik departementet ser det, er det to hensyn som hovedsakelig gjør seg gjeldende i denne vurderingen. Det første er hensynet til etablerte selskaper som ønsker å fjerne opplysningen om forretningskommune fra vedtektene. Det andre er hensynet til de selskapene som fortsatt ønsker å ha denne informasjonen i vedtektene, med de reglene som gjelder for vedtektsendringer.

Departementet antar at for selskaper som ønsker å fjerne angivelsen av forretningskommune i vedtektene, kunne en løsning være at opplysningen om forretningskommunen i vedtektene blir uten virkning etter en overgangsperiode. En slik løsning vil imidlertid innebære at selskaper som ønsker at forretningskommunen skal fremgå av vedtektene, vil måtte fatte nytt vedtak om dette.

Alternativt kan styret gjennom overgangsbestemmelsene gis myndighet til å beslutte å ta informasjonen om forretningskommune ut av vedtektene for selskaper etablert før lovendringen trer i kraft. Departementets vurdering er at en slik regel ikke er hensiktsmessig. Hensynet til forutberegnelighet for aksjeeierne taler mot en slik regel. Etter departementets mening bør selskaper som er etablert før endringen trer i kraft, ta stilling til spørsmålet ved behov.

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at en overgangsbestemmelse ikke vil være hensiktsmessig. Dette innebærer at selskaper som er stiftet før forslaget til lovendringen eventuelt trer i kraft må endre vedtektene i tråd med reglene i § 5-18 dersom de ønsker å ta opplysningen om forretningskommunen ut av vedtektene.