4 Skjønnstilskudd 2022

4.1 Fordeling av skjønnsmidler i 2022

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder bevilgningene over kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I 2022 ble det totalt bevilget 5 615 mill. kroner over departementets skjønnsposter, med henholdsvis 3 170 mill. kroner til kommunene og 2 445 mill. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes skjønnstilskudd ble redusert med 784 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022. Ved årets slutt var det fordelt 2 996 mill. kroner til kommunene og 1 700 mill. kroner til fylkeskommunene, og av dette var henholdsvis 2 077 og om lag 1 273 mill. kroner begrunnet med ekstraordinære utgifter som følge av koronapandemien.

Departementet fordeler skjønnstilskuddet direkte til fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Statsforvalteren fordeler fylkesrammene videre til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene (via statsforvalterne) og fylkeskommunene. Retningslinjene for skjønnstildelingen for 2022 ligger på regjeringen.no.

Kommunene

Totalt ble det bevilget 3 170 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommunene i 2022. Av dette ble 990 mill. kroner bevilget i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022). I forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, ble det bevilget 170 mill. kroner til kommuner som er vertskommuner med asylmottak og/eller kommuner med avtale om alternativ mottaksplass (AMOT) som har vesentlige utgifter til ukrainske flyktninger i mottaksfasen, som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet eller andre etablerte tilskuddsordninger. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet fordelte 28 mill. kroner av bevilgningen i samarbeid med statsforvalterne, etter søknader fra kommunene. Resterende andel av bevilgningen på 142 mill. kroner ble tilbakeført til staten. I forbindelse med nysaldert budsjett for 2022 ble det bevilget 20 mill. kroner til Lavangen kommune. Av dette ble 10 mill. kroner dekket av Kommunal- og distriktsdepartementets skjønnsmidler til uforutsette hendelser, mens 10 mill. kroner ble overført fra Barne- og familiedepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. For å kompensere kommunene for koronarelaterte merutgifter 1. halvår 2022 ble det bevilget 2 000 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler i nysaldert budsjett for 2022, jf. Prop. 23 S (2022–2023).

Basisrammen til kommunene utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. I 2022 utgjorde basisrammen 850 mill. kroner, og ble fordelt av statsforvalterne til kommunene etter retningslinjer gitt fra departementet. Statsforvalternes skjønnsmidler består av ordinært skjønnstilskudd og statsforvalternes prosjektskjønnsmidler. Se omtale av statsforvalternes prosjektskjønnsmidler senere i dette vedlegget.

Departementet holder hvert år tilbake en del av skjønnstilskuddet til uforutsette hendelser i en reservepott. I 2022 ble det satt av 130 mill. kroner i reservepott til kommunene, og av dette ble om lag 33,8 mill. kroner utbetalt til ulike enkeltsaker gjennom året. Totalt ble 8,7 mill. kroner bevilget til kommuner i forbindelse med naturskade, inkl. 5,7 mill. kroner til Gjerdrum kommune til psykososial oppfølging og midlertidige boutgifter etter kvikkleireskredet i 2020. Lavangen kommune ble tildelt 20 mill. kroner fra skjønnspotten, hvorav 10 mill. kroner ble overført fra Barne- og familiedepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. Om lag 39 mill. kroner ble overført fra kommunenes reservepott til fylkeskommunenes skjønnsramme til gjenværende koronakompensasjon for mindreinntekter i kollektivtrafikken i 2022. Resterende midler på reservepotten ble utbetalt som koronakompensasjon til kommuner med særskilt høye merutgifter 1. halvår 2022, om lag 77 mill. kroner. Den samlede koronakompensasjonen som ble utbetalt over skjønnsmidlene ble derfor 2 077 mill. kroner. Midlene ble utbetalt i samarbeid med statsforvalterne.

Departementet fordeler hvert år skjønnstilskudd til fornyings- og innovasjonsprosjekter (prosjektskjønnsmidler) til kommunene. I 2022 ble det satt av 20 mill. kroner i prosjektskjønnsmidler. Av dette fordelte departementet i overkant av 8,3 mill. kroner til fornyings- og innovasjonsprosjekter, se nærmere omtale senere i dette kapitlet, mens resterende 11,7 mill. kroner inngikk som en del av reservepotten. I tillegg fordeler også statsforvalterne skjønnstilskudd til utviklingsprosjekter i kommunene, se nærmere omtale av disse midlene senere i dette vedlegget.

Fylkeskommunene

Totalt ble det bevilget 2 445 mill. kroner i skjønnstilskudd til fylkeskommunene i 2022. Av dette ble 412 mill. kroner bevilget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Inkludert i denne bevilgningen lå 30 mill. kroner for å legge til rette for innfasing av gratis ferje på trafikksvake samband i 2022. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Prop. 115 S (2021–2022), ble det bevilget ytterligere 53 mill. kroner til innføring av gratis ferje. Samlet utgjorde bevilgningen til dette formålet da 83 mill. kroner.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) om økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter, ble det bevilget 1 480 mill. kroner til kompensasjonsordningen for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken under koronapandemien. Ved behandlingen revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Prop. 115 S (2021–2022), ble kap. 572, post 64 redusert med 784 mill. kroner, tilsvarende ubrukte midler i kompensasjonsordningen til da. Samtidig ble det bevilget ytterligere 500 mill. kroner til en omstillingsordning for kollektivtrafikken.

Av den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene ble 332 mill. kroner fordelt direkte til fylkeskommunene i forbindelse med Prop. 1 S (2021–2022). 50 mill. kroner ble avsatt i en reservepott til uforutsette hendelser. Av reservepotten ble Nordland og Rogaland fylkeskommuner tildelt 1 mill. kroner hver til utvikling av regionvekstavtaler. I underkant av 10,2 mill. kroner ble gitt som kompensasjon til Troms og Finnmark fylkeskommune for ferjesambandet Brensholmen–Botnhamn (som ikke var registrert i ferjekriteriet). I forbindelse med nysaldert budsjett for 2022, jf. Prop. 23 S (2022–2023), ble den resterende reservepotten til fylkeskommunene, 37,8 mill. kroner, samt om lag 39 mill. kroner fra kommunenes reservepott, fordelt til fylkeskommunene som koronakompensasjon. Dette tilsvarte 76,8 mill. kroner som var betalt ut for lite i koronakompensasjon tidligere i 2022.

Koronapandemien – ekstra bevilgninger til fylkeskommunene

I 2022 ble det fordelt om lag 1 273 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler til fylkeskommunene for kompensasjon for koronarelaterte merutgifter. Den samlede bevilgningen var på 2 445 mill. kroner, men i revidert nasjonalbudsjett 2022 ble bevilgningen redusert med 784 mill. kroner i ubrukte midler. Hovedsakelig er bevilgningene begrunnet med bortfall av inntekter fra kollektivtrafikken, samt en omstillingspakke for kollektivtrafikken på 500 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Statsforvalternes fordeling av tilbakeholdte skjønnsmidler

Statsforvalteren har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene fastsatt av departementet. Det enkelte embete fordeler vanligvis en andel av den tildelte fylkesrammen i statsbudsjettet, og fordelingen vises i Grønt hefte, som er et vedlegg til statsbudsjettet. Det finnes ingen retningslinjer for hvor mye av rammen som skal fordeles i statsbudsjettet, men alle embeter er pålagt å holde tilbake minst fem prosent av den tildelte rammen til uforutsette hendelser til fordeling gjennom året. I 2022 holdt statsforvalterne tilbake i overkant av 410 mill. kroner til fordeling gjennom året, som tilsvarer 48 prosent av den totale basisrammen. Det er stor variasjon mellom embetene i størrelsen på de tilbakeholdte skjønnsmidlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette hendelser samt statsforvalternes egne prosjektskjønnsmidler (se egen omtale under).

4.2 Statsforvalterens bruk av prosjektskjønnsmidler til fornying og innovasjon i kommunene

Statsforvalteren skal gi en del av skjønnsrammen som støtte til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene. Statsforvalterne fastsetter selv hvor stor del av skjønnsrammen som skal gis til slike prosjekter. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildelingen, men statsforvalteren skal tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Formålet med prosjektskjønnsmidlene er å gi kommunene støtte til å prøve ut nye løsninger og stimulere til lokalt fornyings- og innovasjonsarbeid. Prosjektenes formål skal være å styrke kommunene i rollene som tjenesteprodusent, myndighetsorgan, lokaldemokratisk arena eller som samfunnsutvikler. Prosjektene kan omfatte alle tjenesteområdene i kommunen. Statsforvalterens arbeid med fornying og innovasjon må ses i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Statsforvalteren skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkene.

I 2022 fordelte statsforvalterne om lag 190 mill. kroner til totalt 229 prosjekter. Hvert prosjekt fikk i snitt om lag 829 000 kroner i støtte. Til sammenlikning ble 219 fornyings- og innovasjonsprosjekter tildelt om lag 184 mill. kroner i 2021.

Andelen av rammen som ble fordelt til fornyings- og innovasjonsprosjekter varierte betydelig mellom embetene i 2022. Dette har sammenheng med antall kommuner i fylket, men det skyldes også at det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på skjønnsrammen og hvor stor andel av skjønnsrammen som settes av til fornyings- og innovasjonsprosjekter.

Figur 4.1 viser fordeling av prosjektskjønnsmidler per fylke. Trøndelag fordelte mest skjønnsmidler til fornyings- og innovasjonsprosjekter med om lag 44 mill. kroner til 32 prosjekter, tett fulgt av Nordland som fordelte om lag 39 mill. kroner til 51 prosjekter. Oslo og Viken fordelte om lag 6 mill. kroner til seks prosjekter, som er den laveste andelen.

Forstørr bilde

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet

Prosjektskjønnsdatabasen, som har vært i bruk siden 2016, skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering av prosjektskjønnsmidler. Databasen skal også bidra til å videreformidle resultatene fra prosjektene til offentligheten. Alle prosjekter vises på den offentlige siden https://prosjektskjonn.statsforvalteren.no/offentlig. Denne siden er åpen for alle og kan for eksempel benyttes av kommuner for å se hvilke prosjekter som har vært gjennomført tidligere. Etter hvert som prosjektene blir ferdige, legges også rapportene ut på denne siden.

Embetene fordeler normalt midlene etter søknader fra kommunene. Det er et stort mangfold av prosjekter, både i omfang, tema, metode og involverte parter. Av prosjekter registrert i Prosjektskjønnsdatabasen i 2022 er det mange som omfatter flere sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Over 60 prosent av prosjektene er samarbeidsprosjekter.

Figur 4.2 viser at 34 prosent av fornyings- og innovasjonsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekter innen administrasjon og styring, kommunehelse, oppvekst og pleie- og omsorg.

Forstørr bilde

¹ Ett og samme prosjekt kan berøre flere sektorer. Summen av søylene vil derfor overstige 100 prosent.

² Figur 4.2 i vedlegg 4 i Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023 inneholder en feil. Figuren viser både administrasjon og styring og oppvekst på 53 prosent. Andel prosjekter som i 2021 knyttet seg til oppvekstsektoren var imidlertid 39 prosent.

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet

Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. De fleste prosjektene hadde som mål å styrke kommunens rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Over 80 prosent av prosjektene benyttet opplæring, erfaringsdeling og diskusjon som virkemiddel. Andre virkemidler er blant annet interkommunale samarbeid, innovasjon, ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggere, IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger), planlegging, styringssystemer og organisatoriske virkemidler. Organisatoriske virkemidler innebærer ofte politiske og administrative endringer i kommunen.

Flere embeter velger å gi prosjektskjønnsmidler til prosjekter innenfor bestemte satsingsområder hvert år. For eksempel lyste Statsforvalteren i Rogaland ut et overordnet prioriteringsområde ved fordeling av prosjektskjønn i 2022: Bærekraftige velferdssamfunn. Blant annet fikk Suldal kommune tildelt midler til prosjektet Ryfylkemodellen – distriktsvennlig sykepleieutdanning i Ryfylke, som er et samarbeid mellom fire kommuner, Ryfylke IKS og Universitetet i Stavanger. Ryfylke har en distriktsutfordring ved mangel på kompetent arbeidskraft. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Stavanger og kommunene i Ryfylke om en distriktsvennlig bachelor-utdanning innen sykepleie. Denne modellen baserer seg på innovativ bruk av digitale læringsverktøy og er tilrettelagt for studenter som ønsker å bli boende i distriktet, og derfor ikke kan møte daglig på campus.

Av ferdigstilte prosjekter i 2022 med høy overføringsverdi trekker Statsforvalteren i Vestland fram prosjektet Aldri Alene, som opprinnelig var et samarbeidsprosjekt mellom Øygarden, Bergen og Bjørnafjorden kommuner. Høsten 2022 ble ytterligere tre kommuner også knyttet til prosjektet. Prosjektet tar utgangspunkt i at tallet på selvmord i Norge er altfor høyt, og at det er et økt behov for kunnskap om selvmord og psykiske lidelser. Et mål med prosjektet er å opparbeide kunnskap både internt og på tvers av kommunene. Gjennom prosjektet ønsker en å endre holdninger og gi opplæring om mental helse hos innbyggerne som forebyggende tiltak, og gi informasjon om hvor, hvordan og når en kan søke hjelp. Prosjektet har knyttet til seg psykologkompetanse og driver oppsøkende virksomhet.

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert av departementets prosjektskjønnsmidler

Kommunal- og distriktsdepartementet setter hvert år av midler til fornyings- og innovasjonsprosjekter. Tilskuddet fordeles av departementet og prosjektene skal komme kommunesektoren til gode. I 2022 ble det benyttet til sammen 7,8 mill. kroner til slike prosjekter. Prosjektene som ble finansiert i 2022 omtales her.

Lokaldemokrati i foregangskommuner

Kommunal- og distriktsdepartementet har i 2022 brukt 1 350 000 kroner på lokaldemokratiprogrammet Lokaldemokratiet i foregangskommuner. Formålet med programmet er å få fram gode eksempler på ulike lokaldemokratitiltak, tilpasset ulike kommunetyper, som i neste omgang skal vises fram til hele kommune-Norge. Syv kommuner er utvalgt på bakgrunn av søknader. De syv kommunene tar i bruk ulike tiltak for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Hver av deltakerkommunene får 300 000 kroner over programperioden 2022–2023 til å utvikle eller videreutvikle sine tiltak. Målet er at andre kommuner skal la seg inspirere og lære av disse foregangskommunene. Norwegian Research Centre (NORCE), i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF), har fått i oppdrag å evaluere lokaldemokratitiltakene i kommunene. Lokaldemokratiprogrammet er nærmere beskrevet under kapittel 7.

Lokaldemokratiundersøkelsen

KS har i 2022 brukt 400 000 kroner på Lokaldemokratiundersøkelsen. Totalt har 35 kommuner gjennomført lokaldemokratiundersøkelsen i perioden 2021–2022. Undersøkelsen består av en innbyggerundersøkelse og en undersøkelse til kommunestyrerepresentantene. Spørsmålene til innbyggere og folkevalgte dekker ulike sider ved et godt lokaldemokrati innenfor tema som pålitelig styre, ansvarlig styre, borgernært styre og effektivt styre. KS skrev i søknaden at formålet er både å skape politisk debatt om lokaldemokratiet, og å gi en «diagnose» av tilstanden til lokaldemokratiet i kommunene som deltar.

Resultater fra alle kommunene er åpent tilgjengelig på portalen www.bedrekommune.no. I portalen kan en se resultater fra alle kommunene – også de som har deltatt i tidligere års undersøkelser. Kommunene kan sammenlikne seg med andre kommuner og gjennomsnittet for de som deltar i de enkelte års undersøkelser. Lokaldemokratiundersøkelsen er nærmere beskrevet under kapittel 7.

Etikkportalen

Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt KS totalt 415 000 kroner i økonomisk støtte i 2022 til prosjektet Etikkportalen.no og til gjennomføring av en etikkonferanse. Departementet etablerte www.etikkportalen.no i 2010 i samarbeid med KS. Departementet har hvert år siden gitt KS tilskudd for å drifte portalen. I portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Denne støtten dekker også utgifter til det tilknyttete registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlige tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

Etikkonferansen ble avholdt 21. september 2022, og ble arrangert av KS og Transparency International Norge (TI) i samarbeid med departementet. Temaet for konferansen var «Tillit gjennom åpenhet og kontroll». En åpen kommune skal legge til rette for varsling og ytringsfrihet og sikre en godt fungerende egenkontroll. Gjennom innledninger og samtaler ble aktuelle temaer tatt opp, inkludert hvilke utfordringer kommunesektoren står overfor og det praktiske arbeidet i kommunene med å sikre tillit og forebygge korrupsjon.

Videreutvikling av forvaltningsrevisjonsregisteret

En velfungerende egenkontroll er viktig for å sikre tilliten innbyggerne har til kommunen, og for å sikre en bedre regeletterlevelse og en effektiv og riktig ressursbruk i kommunen. Forvaltningsrevisjon er et viktig verktøy for kommunene i deres egen utvikling av tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse, intern styring med videre. Forvaltningsrevisjonsrapporter blir lastet opp i forvaltningsrevisjonsregisteret, som er et søkbart excel-register over gjennomførte eierskapskontroller og forvaltningsrevisjoner av kommunal virksomhet tilbake til 2005. Registeret inneholder forvaltningsrevisjoner fra hele landet, innenfor de fleste sektorer og fagområder. Registeret er et samarbeid mellom NKRF – kontroll og revisjon i kommunene, KS og Kommunal- og distriktsdepartementet. KS fikk i 2022 tilsagn om inntil 1 050 000 kroner for å oppdatere og videreutvikle forvaltningsrevisjonsregisteret, og benyttet 594 150 kroner til dette formålet. Det er lovfestet i kommuneloven at statlige tilsynsmyndigheter i sin planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn skal ta hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner i kommuner og fylkeskommuner. Målet med prosjektet var blant annet å legge til rette for at nasjonal tilsynskalender og forvaltningsrevisjonsregisteret kan utveksle informasjon om planlagte og gjennomførte forvaltningsrevisjoner samt styrke registeret som et verktøy i den kommunale egenkontrollen.

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS)

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) ble stiftet høsten 2000 etter initiativ fra daværende Kommunal- og regionaldepartementet. Behovet for foreningen ble fremmet i Ot.prp. nr. 43 (1999–2000) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m., og behandlet av Stortinget i Innst. O. nr. 82 (1999–2000). GKRS er en ideell forening og et uavhengig organ som har til formål å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk for kommuner og fylkeskommuner. Kommuneloven har krav om at kommunesektoren skal utarbeide sitt regnskap i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Bakgrunnen for foreningens virksomhet er at regnskapsreglene for kommuner og fylkeskommuner kun gir rammer og prinsipper, og dermed ikke uttømmende regnskapsregler gjennom lov og forskrifter. God kommunal regnskapsskikk utfyller rammeverket for kommuneregnskapet i lov og forskrift og bidrar til ensartet praksis for regnskapsføring i sektoren. Det er ikke hensiktsmessig at hver kommune selv må definere god kommunal regnskapsskikk. Det kan medføre ulik praksis, noe som ikke er ønskelig. GKRS sin virksomhet er ikke tidsavgrenset, og det vil være behov for finansiering i overskuelig framtid. Departementet har i 2022 gitt økonomisk støtte til prosjektet med 405 000 kroner. Medlemmene i foreningen er Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) og NKRF – kontroll og revisjon i kommunene. De representerer den faglige kompetansen innenfor kommunalt regnskap (regelforvalter, regnskapsprodusenter, brukere og revisorer).

Utredning av deling av Kristiansand kommune

Etter inndelingsloven § 8 tredje ledd kan departementet på eget initiativ utrede spørsmål om deling av en kommune. Stortinget vedtok 8. juni 2017 sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner fra 1. januar 2020, til tross for at det lokalt ikke var enighet om sammenslåingen. Regjeringen regner derfor dagens Kristiansand kommune som «tvangssammenslått». Motstanden mot sammenslåingen var stor blant folk i Søgne og Songdalen, og henvendelser fra innbyggere til departementet viser at motstanden fremdeles er stor. Statsforvalteren i Agder fikk 17. juni 2022 i oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet å utrede deling av Kristiansand kommune. Som del av utredningen skulle Statsforvalteren i Agder utarbeide et kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av en deling av Kristiansand til to eller tre nye kommuner. Det framgikk av oppdragsbrevet at departementet ville dekke statsforvalterens kostnader ved utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget, etter nærmere avtale. Statsforvalteren i Agder benyttet 2 200 000 kroner til oppdraget.

Digihjelpen

KS, Kompetanse Norge og Kommunal- og distriktsdepartementet samarbeider om å hjelpe kommunal sektor til å kunne etablere et lavterskeltilbud for innbyggere i grunnleggende digital kompetanse – Digihjelpen. KS fikk i 2022 tilsagn om inntil 800 000 kroner til dette arbeidet, og benyttet om lag 515 000 kroner til formålet. Målet er at alle kommuner skal tilby innbyggere med svake digitale ferdigheter hjelp til å komme i gang med bruk av digitale verktøy, slik at de kan ta i bruk digitale innbyggertjenester fra det offentlige.

Effektkontrakter

Effektkontrakter, også kalt velferdsobligasjoner, er en resultatbasert kontrakt mellom offentlige oppdragsgivere og tjenestetilbydere hvor private investorer tar risiko og utbetaling kun skjer dersom de avtalte målene eller resultatene oppnås. Dette er en tilnærming som er relativt lite brukt i Norge. KS fikk 950 000 kroner i støtte i 2021, og ytterligere 950 000 kroner i 2022, til et prosjekt der de følger pilotprosjekter på området. Målet er å kunne utvikle veiledningsmateriell og innhente kunnskap som kan benyttes av andre kommuner og private investorer senere.

Utredning om forebyggende IKT-sikkerhet

Kommunale tjenester er avhengig av en velfungerende digital infrastruktur. Resultatet av et dataangrep eller teknologisk svikt vil i ytterste konsekvens føre til at kommunen blir totalt lammet over en lengre periode. KS fikk 500 000 kroner i støtte i 2022 til å utrede og konkretisere kommunal sektors behov for forebyggende og operativ støtte knyttet til informasjonssikkerhet.