8 Oppgavefordeling og regelverk

I dette kapittelet omtales aktuelle endringer i regelverk som har betydning for kommunesektoren, endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunesektoren, samt endringer i finansieringen av oppgaver. De ulike sakene er sortert etter departementenes ansvarsområder.

8.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

8.1.1 Videreføring av midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Stortinget vedtok i juni 2022 midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Formålet med reglene er å gi kommunene økt fleksibilitet og bidra til økonomisk og juridisk handlingsrom til å håndtere rask bosetting av et større antall flyktninger. I Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) som ble lagt fram 31. mars 2023, foreslår regjeringen å videreføre de midlertidige reglene til 1. juli 2024, men med enkelte endringer. Det foreslås at deltakere i introduksjonsprogram skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging, blant annet for å bidra til at flere kommer raskt ut i arbeid. Det foreslås også en ny midlertidig endring i husleieloven om adgang til å inngå kortere leieavtaler for fritidsboliger, for å støtte kommunenes arbeid med å bosette et høyt antall fordrevne og flyktninger.

8.2 Barne- og familiedepartementet

8.2.1 Barnevernsreformen – kompensasjon til kommunene

Barnevernsreformen trådte i kraft 1. januar 2022. Kommunene ble kompensert for reformen gjennom en økning i rammetilskuddet. Reformen har en overgangsordning for å dempe effekten av avvik fra faktiske utgifter etter overgang til kompensasjon over rammetilskuddet. Ordningen innebærer at halvparten av kompensasjonen blir fordelt særskilt (tabell C) etter faktisk tiltaksbruk basert på regnskapsåret 2020. Denne overgangsordningen varer ut 2024. Alle midlene vil fra og med 2025 fordeles etter kostnadsnøkkelen for barnevern.

Barnevernsreformen har også en overgangsordning som innebærer at eksisterende plasseringer (fra før reformen trådte i kraft 1. januar 2022) i spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem skal videreføres så lenge barna som bor der har behov for dem. For disse plasseringene er de gamle lavere egenandelene videreført. Kommunens utgifter, og Bufetats inntekter, vil øke etter hvert som barna flytter ut av eksisterende plasseringer.

Oppdaterte framskrivninger viser at det i 2024 fortsatt vil være flere plasseringer med gamle og lavere egenandeler, men færre enn i 2023. Bufetat anslås derfor å få merinntekter i 2024, mens kommunene vil få tilsvarende merutgifter. Barne- og familiedepartementet kommer tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forslaget til statsbudsjett for 2024.

8.2.2 Barnevernsreformen – overgangsordning for sentre for foreldre og barn

I forbindelse med barnevernsreformen ble det vedtatt at Bufetat skal ha et tilbud om utredning av omsorgssituasjonen for sped- og småbarn i alderen 0–6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet knyttet til barnas omsorgssituasjon. Bufetat kan også tilby hjelpetiltak i etterkant av utredningen når det er nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp. Kommunene betaler en egenandel for utredninger i sentrene og for hjelpetiltak i etterkant av utredningen. Egenandelen fastsettes årlig av Barne- og familiedepartementet, jf. barnevernsloven § 16-5 tredje ledd. Sentrene har i perioden 2022–2023 jobbet med å omstille tilbudet sitt til den nye ordningen. Fra 1. januar 2022 til og med 31. desember 2023 gjelder derfor en forskrift om overgangsregler for det økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i sentre for foreldre og barn. Forskriften innebærer at kommunene betaler en egenandel for bruk av plasser i sentrene, uavhengig av om omsorgssituasjonen til barnet har blitt utredet i forkant av at hjelpetiltak iverksettes. Fra 1. januar 2024 vil kommunene kun betale egenandel for det statlige tilbudet i sentre for foreldre og barn dersom utredning av omsorgsituasjonen til barnet er utgangspunktet for tilbudet til kommunen, jf. barnevernsloven § 16-5 første ledd. Dersom kommunen kun ønsker et tilbud om hjelpetiltak fra sentrene, og ikke utredning i forkant, vil kommunen ha det fulle betalingsansvaret for tiltak med oppstart etter 31. desember 2023.

8.3 Helse- og omsorgsdepartementet

8.3.1 Bo trygt hjemme-reformen

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og bærekraftige helse- og omsorgstjenester i kommunene. Når andelen eldre øker, skal vi møte dette med en ny og framtidsrettet politikk. Regjeringen arbeider derfor med en stortingsmelding om Bo trygt hjemme-reformen, som det tas sikte på å legge fram før sommeren 2023. Hovedmålet med reformen er å gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme. Det er også et mål å sikre bærekraft gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester.

Regjeringen vil bidra til løsninger som legger til rette for at flest mulig skal oppleve trygghet og mestring og kunne leve gode, selvstendige liv, samtidig som vi tenker nytt om hvordan vi kan møte den demografiske utviklingen på tvers av sektorer. For å sikre en tverrsektoriell innsats vil Bo trygt hjemme-reformen utarbeides, forankres og følges opp i samarbeid med relevante fagdepartementer.

8.3.2 Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten

Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Målet er å bistå kommunene i deres arbeid med å løse personellutfordringene i tjenesten både på kort og lang sikt, til det beste for den enkelte og for felleskapet. Samtidig skal planen understøtte et seriøst arbeidsliv med mål om mer heltid og faste stillinger. Opptrappingsplanen er dynamisk, der strategier og tiltak vil videreutvikles i tråd med utvikling av ny politikk og ny kunnskap. Arbeidet koordineres av Helse- og omsorgsdepartementet, og innholdet i planen er utformet i tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

8.3.3 Opptrappingsplan for psykisk helse

Psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen, og regjeringen planlegger derfor å legge fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse i 2023. Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har psykiske helseplager eller lidelser skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Planen skal omfatte hele befolkningen, og ha særlig oppmerksomhet mot barn og unge. Det er valgt ut tre hovedområder for planen: Det helsefremmende og forebyggende området, gode tjenester der folk bor og tilbudet til dem med langvarige og sammensatte behov. 150 mill. kroner av den varslede veksten i kommunenes frie inntekter i 2024 begrunnes med innsats på psykisk helse- og rusfeltet.

8.3.4 Forslag om å lovfeste at unge ikke kan bosettes i sykehjem mot sin vilje

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et lovforslag som innebærer at ingen pasienter under 50 år skal bosettes på sykehjem mv. mot sin egen, eventuelt pårørendes, vilje. Departementet har bedt høringsinstansene om tilbakemelding på økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget, og disse konsekvensene vil bli utredet nærmere før utarbeidelsen av en lovproposisjon.

8.3.5 Ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 28. mars 2023 ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Forskriften skal bidra til at miljøet i barnehager, på skoler, i skolefritidsordninger og leksehjelpsordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. Forskriften stiller krav om at virksomhetene som omfattes skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte. Forskriften stiller blant annet krav til lokaler, uteområder, beliggenhet, inneklima, lydforhold, smittevern, renhold og avfallshåndtering, sanitære anlegg, drikkevann, tilrettelegging for måltider og spisetid mv. Kommunen er godkjennings- og tilsynsmyndighet etter forskriften. Forskriften trer i kraft 1. juli 2023 og vil da erstatte gjeldende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

8.3.6 Nasjonalt velferdsteknologiprogram og helseteknologiordningen

Det skal etableres en helseteknologiordning som skal bidra til å utløse investeringer i teknologi i helsetjenestene. Helseteknologiordningen skal stimulere kommunene til å samordne seg i arbeidet med bedre journalløsninger og innføring av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Etablering av en helseteknologiordning skal sees i sammenheng med velferdsteknologiprogrammet og skal kunne bygges ut over tid. Arbeidet skal støtte opp under helhet og sammenheng i tjenesten.

8.3.7 Forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Det er etablert et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger som vurderer tallgrunnlaget for beregnede kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helse-løsningene. De årlige endringene i kostnader for kommunal sektor vil også bli drøftet i konsultasjonsordningen med KS. Endringer i betalingen fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Norsk helsenett SF har lagt fram foreløpige estimater for kostnadsveksten fra 2023 til 2024 for det tekniske beregningsutvalget høsten 2022. Oppdaterte estimater behandles i utvalget våren 2023.

Prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene skal evalueres og justeres innen 2024, jf. anmodningsvedtak fra Stortinget ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022) Endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.). Evaluering og anbefaling om justering i prismodellene forelå 15. mai 2023 og justeringene vil bli gjennomført fra 1. januar 2024. Forslag til justeringer sendes på høring sammen med øvrige endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger.

Støtte til kommunale nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene er et viktig virkemiddel for å understøtte kommunenes arbeid med nasjonale e-helseløsninger og velferdsteknologi. I 2023 skal nettverket bidra til å støtte opp under forberedelse og innføring av kjernejournal, pasientens legemiddelliste og velferdsteknologi i kommunene.

8.3.8 Innføring av kjernejournal

Innføring av kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste er viktig for at kommunene skal ha nytte av denne nasjonale samhandlingsløsningen. Det er et mål at alle kommuner skal ha kjernejournal tilgjengelig. For å få sett journaldokumenter fra sykehus må du ha tatt i bruk kjernejournal. KS har dialog med digitaliseringsnettverkene med fokus på innføring av kjernejournal.

8.3.9 Pasientens legemiddelliste

Utprøvning av pasientens legemiddelliste fortsetter i 2023, og erfaringer fra utprøvningen vil danne grunnlag for nasjonal innføring. Pasientens legemiddelliste skal tilgjengeliggjøre legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt. Arbeidet har pågått i flere år og er høyt prioritert av kommunal sektor. Ved å innføre kjernejournal på sykehjem og i hjemmetjenesten kan helsepersonell lese pasientens legemiddelliste.

8.3.10 Pasientens prøvesvar

Forslag til endringer i pasientjournalloven for å innføre pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er til behandling i Stortinget (Prop. 91 L (2022–2023)). Helse- og omsorgsdepartementet vil etter Stortingets behandling utarbeide et høringsnotat med nødvendige forskriftsendringer. Tjenesten pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal skal gi helsepersonell og pasienter tilgang til prøvesvar uavhengig av hvem som har bestilt og utført undersøkelsen. Målet er å gjøre laboratorie- og radiologisvar tilgjengelige for helsepersonell og for innbyggerne via helsenorge.no.

8.4 Kommunal- og distriktsdepartementet

8.4.1 Proposisjon om ny valglov

Valglovutvalget la fram NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov i mai 2020. Valglovutvalgets utredning var på høring høsten 2020. Kommunal- og distriktsdepartementet har arbeidet med oppfølgingen av utredningen, og i mars la regjeringen fram Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Proposisjonen inneholder regjeringens forslag til ny valglov.

Både departementet og valglovutvalget mener norske valg blir gjennomført på en god måte, og at valgordningen er robust og har legitimitet. Forslaget viderefører derfor mange av de sentrale reglene for valg. Den nye valgloven skal kunne gjelde fra stortingsvalget i 2025.

Forslaget inneholder flere tiltak som skal legge til rette for at velgerne skal kunne ha tillit til valget og at valget går rett for seg. Tillit blir blant annet foreslått løftet opp i lovens formålsbestemmelse.

Et annet sentralt hensyn er å sikre at alle velgere har mulighet til å stemme, uavhengig av funksjonsevne. Det foreslås strengere krav til hvordan kommunene skal legge til rette for at alle velgere skal få mulighet til å stemme, og kravet om universell utforming blir foreslått tatt inn i valgloven.

Det foreslås en ny klageordning som vil sikre uavhengig juridisk behandling av valgklager, både ved lokalvalg og stortingsvalg. Riksvalgstyret skal være klageinstans for alle klager, unntatt klager på Stortingets vedtak om stortingsvalgets gyldighet. Forslagene bygger på grunnlovsendringer vedtatt av Stortinget i 2022.

I arbeidet med å gjennomføre valg bruker alle kommunene i dag et statlig elektronisk valggjennomføringssystem. I forslaget til ny lov foreslås det å lovfeste bruken av dette systemet.

Regjeringen foreslår at velgere ikke lenger skal kunne gi personstemmer ved stortingsvalg. Den muligheten velgerne har til dette ved stortingsvalg etter gjeldende lov er ikke reell, og kan bidra til at velgere tror de har større innflytelse enn de faktisk har.

Kravene til hvor mange underskrifter det må være på listeforslag blir foreslått endret. For noen valgdistrikter blir det lavere krav, for andre høyere krav. Listeforslaget skal underskrives av så mange personer som svarer til én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Det foreslås også at de som leverer inn et listeforslag, må legge ved samtykke fra kandidatene om at de vil stå på listen.

Det foreslås at valgtinget skal kunne forlenges eller utsettes, eller at det kan holdes omvalg dersom det skjer noe ekstraordinært som hindrer velgerne i å stemme. Stortinget har allerede vedtatt tilsvarende endringer i Grunnloven i juni 2022. Reglene skal gjelde ved alle valg.

Reglene i dag om opptelling blir i all hovedsak foreslått videreført, men regelverket blir mer detaljert, og det blir stilt større krav til åpenhet. Første opptelling av stemmer fra valgtinget skal telles manuelt ute i valglokalene. Det foreslås at opptellingen av stemmer skal være offentlig, og at valgresultatene skal offentliggjøres for hvert valglokale.

Lovforslaget har i tillegg fått en mer moderne språkdrakt og en mer logisk oppbygning. Valgloven skal kunne bli lest og forstått av både velgere, partier, folkevalgte, valgmedarbeidere og valgmyndigheter. Det er derfor viktig at loven har et godt språk og er enkel å finne fram i.

Lovproposisjonen inneholder også en meldingsdel som skal legge grunnlag for en bredere diskusjon om valggjennomføring i praksis, og hvilken betydning korrekte og tillitvekkende valg har for demokratiet.

8.4.2 Høringsforslag om endringer i inndelingslova

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 3. mars 2023 på høring et forslag om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune og fylkesgrenser (inndelingslova). Høringsfristen er 3. juni 2023.

Departementet foreslår en eksplisitt hjemmel for departementet til å gjennomføre innbyggerhøringer, herunder folkeavstemning, i saker etter inndelingslova når departementet tar initiativ til å utrede en grenseendring. Formålet med forslaget er å få en klar hjemmel for departementet til å høre innbyggere som ledd i saksforberedelsen i den enkelte sak. Den foreslåtte bestemmelsen vil gi god sammenheng i regelverket og samsvare med departementets overordnete ansvar for utredningen i den enkelte sak etter inndelingslova. Departementet foreslår videre en hjemmel for departementet til å kunne gi forskrift om gjennomføringen av den enkelte innbyggerhøringen.

8.4.3 Proposisjon om endringer i lov om interkommunale selskaper

Kommunal- og distriktsdepartementet har lagt fram Prop. 61 L (2022–2023) med forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper (møteoffentlegheit, økonomiforvaltning m.m.).

Departementet foreslår i proposisjonen at møter i representantskapet i interkommunale selskap (IKS) som er omfattet av offentleglova, skal følge de samme reglene om åpne og lukkede møter som folkevalgte organer i kommunen, kommunale foretak og interkommunale samarbeid etter kommuneloven.

Det foreslås også flere justeringer i reglene om økonomiforvaltning, i hovedsak for å harmonisere disse med reglene om økonomiforvaltning i kommuneloven fra 2018.

Videre foreslår departementet å redusere rollen staten har i organiseringen av selskapene, blant annet å fjerne kravet om at departementet skal godkjenne oppløsning av et IKS. Proposisjonen inneholder også forslag om presisering av styreansvaret, krav om antallet styremedlemmer, godtgjøring og at avtalevalg skal kunne benyttes når kommunestyret velger medlemmer til representantskapet.

8.4.4 Proposisjon om endringer i kommuneloven

Kommunal- og distriktsdepartementet har fått mange tilbakemeldinger om at kommuneloven (2018) fungerer bra og er lettere å forholde seg til enn forrige kommunelov (1992). Departementet har likevel blitt oppmerksom på at det er behov for noen justeringer og tydeliggjøringer i lovteksten. For å opprettholde en god og tydelig lov har departementet derfor i Prop. 60 L (2022–2023) Endringer i kommuneloven m.m. (arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer) lagt fram forslag om noen endringer. Dette er til dels innholdsmessige endringer, og til dels presiseringer og lovtekniske justeringer.

Proposisjonen inneholder forslag om endringer i reglene om arbeidsutvalg. Departementet foreslår at folkevalgte organer skal få økt myndighet til å gjøre endringer i arbeidsutvalg som de selv har opprettet og at de lovpålagte medvirkningsrådene skal få mulighet til å opprette arbeidsutvalg.

Proposisjonen inneholder videre forslag om endringer i reglene om valg i folkevalgte organer, inkludert et mer fleksibelt system ved valg av settemedlemmer, og at forholdsvalg skal kunne gjennomføres åpent ved å vise stemmetegn. I tillegg har proposisjonen forslag til flere klargjøringer, blant annet av hvem som har møte-, tale- og forslagsrett i folkevalgte organer.

Flere av lovendringene departementet foreslår vil ha betydning ved konstitueringene som skal skje i kommuner og fylkeskommuner etter valget høsten 2023. Etter planen skal derfor lovendringene tre i kraft før kommunestyre- og fylkestingsvalget.

8.4.5 Rapport om møteoffentlighet i kommuner og fylkeskommuner

Hovedregelen etter kommuneloven er at alle har rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Prinsippet om åpne møter følger også av Grunnloven § 100. Oxford Research har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomført en undersøkelse av hvordan reglene om møteoffentlighet i kommuneloven praktiseres og oppleves.

I sluttrapporten1 konkluderer Oxford Research med at kommune- og fylkespolitikere er samstemte om den demokratiske verdien av åpne møter. Undersøkelsen tyder på at hjemlene i loven som åpner for at møter kan lukkes, er lite kontroversielle både fra pressens og folkevalgtes ståsted. Likevel utvikler noen kommuner praksis i «gråsoner», som kan utfordre møteoffentlighetsprinsippet. Eksempler som nevnes i rapporten er hyppig bruk av pauser fra møter for å kunne diskutere fritt, omfattende forarbeid før møter og kontakt mellom folkevalgte på digitale plattformer underveis i møter.

Rapporten viser også at pressens tilstedeværelse påvirker møtene. Noen folkevalgte blir mer oppmerksomme og skjerpet, noen blir mer opptatt av å markere partistandpunkter, mens andre blir reserverte og mer tilbakeholdne med å delta i debatten.

8.4.6 ESA-sak om skattefritak og konkursimmunitet

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i 2013 sak om det generelle skattefritaket for blant annet staten, kommuner og fylkeskommuner. Saken ble i 2015 utvidet til også å gjelde konkursimmunitet, og ESAs foreløpige forslag til tiltak var da å innføre en generell plikt til å skille ut økonomisk aktivitet i offentlig sektor til egne rettssubjekter. Som omtalt i tidligere kommuneproposisjoner, har det vært ulike utredninger i saken og det har blant annet vært nedsatt en ekstern arbeidsgruppe ledet av professor Erling Hjelmeng og Oslo Economics leverte i januar 2020 samfunnsøkonomiske analyser.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 3. mai 2021 brev til ESA, hvor Norges syn på saken beskrives. I brevet foreslås det ikke å innføre generelle regler om skatteplikt eller krav til organisering og utskilling av den økonomiske aktiviteten i egne rettssubjekter for offentlige virksomheter, herunder kommuner og fylkeskommuner. Det varsles imidlertid en sektorgjennomgang der man vurderer om det med bakgrunn i Norges EØS-rettslige forpliktelser er nødvendig å foreta endringer i reguleringen innenfor enkeltsektorer. Myndighetene har dialog med ESA om videre oppfølging av saken.

8.4.7 ESA-saker om mulig ulovlig statsstøtte til KLP og om mulige brudd på anskaffelsesregelverket

ESA mottok 31. august 2022 en klage som gjelder mulig ulovlig statsstøtte til Kommunal Landpensjonskasse – Gjensidig forsikringsselskap (KLP). ESA mottok også en klage om mulige brudd på anskaffelsesregelverket i samme sakskompleks. Storebrand er klager i begge sakene.

Statsstøttesaken gjelder potensiell ulovlig statsstøtte fra KLPs eiere, som i hovedsak er kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, til KLP. Kommunene og helseforetakene er også kunder av selskapet. Når KLP tjener penger på driften, inngår dette som opptjent egenkapital i selskapet. I klagen viser Storebrand til at dersom kommuner eller helseforetak ønsker å bytte pensjonsleverandør, vil de kun få med seg den innskutte egenkapitalen, og ikke den opptjente egenkapitalen. Videre hevder Storebrand at kommunene og helseforetakene får lavere avkastning på den innskutte egenkapitalen enn en privat markedsaktør i tilsvarende posisjon ville akseptert. Storebrand argumenterer for at KLP historisk sett har brukt årsoverskuddene til å bygge opp egenkapitalen til et nivå som ikke ville vært akseptabelt for en privat markedsaktør. Storebrand hevder at dette, hver for seg og i kombinasjon, utgjør ulovlig statsstøtte fra KLPs medlemmer til KLP.

I klagen i anskaffelsessaken anfører Storebrand at kommunene og helseforetakenes innkjøp av pensjonstjenester er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Storebrand hevder at kommunene og helseforetakene ikke har lov til å la kontraktene på pensjon gå over lang tid uten å legge dem ut på anbud. Storebrand mener også at pensjonstilbudet til kommunene og helseforetakene i mange tilfeller har endret seg vesentlig siden kontraktene ble inngått, og at det derfor skulle blitt gjennomført anbud.

Kommunal- og distriksdepartementet sendte 6. mars og 24. mars 2023 brev til ESA, hvor norske myndigheters syn på de to klagesakene beskrives. I statsstøttesaken argumenterer myndighetene blant annet for at KLP ikke driver økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand, og at kommunene og helseforetakene som er medlemmer av KLP, har opptrådt som rasjonelle markedsaktører. I anskaffelsessaken stiller myndighetene blant annet spørsmål ved om kjøp av offentlige tjenestepensjonsordninger faller utenfor anskaffelsesreglene fordi det dreier seg om en ikke-økonomisk tjeneste. Videre viser myndighetene til at kontrakter om offentlige tjenestepensjonsordninger er særpregede og underlagt et strengt juridisk rammeverk. Myndighetene anfører at å pålegge kommunene og helseforetakene en plikt til regelmessig og hyppig å gjennomføre anbud, vil medføre kostnader for kommunene og helseforetakene som ikke står i forhold til eventuelle gevinster. Myndighetene vil ha dialog med ESA om videre oppfølging av sakene.

8.4.8 Høringsnotat – Forslag til ny ekomlov

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 2. juli 2021 forslag til ny ekomlov på høring. Forslaget inneholder bestemmelser om etablering av såkalte småcellebasestasjoner som kan ha betydning for kommuner og fylkeskommuner. Småcellebasestasjoner gir brukere trådløs tilgang til kommunikasjonsnett. Disse tilgangspunktene kan benyttes til å bedre dekningen eller øke kapasiteten i et område.

Det foreslås i utkast til ekomlov § 10-4 en plikt for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter til på ikke-diskriminerende, transparente, rettferdige og rimelige vilkår å imøtekomme enhver anmodning om tilgang til bygninger, anlegg og andre fysiske innretninger som er egnet til innplassering av småcellebasestasjoner eller som er nødvendig for å koble slike småcellebasestasjoner til transportnettet. Å legge til rette for bruk av eksisterende fysisk infrastruktur ved etablering av småcellebasestasjoner, vil kunne bidra til reduserte utbyggingskostnader forbundet med etablering av nett med svært høy kapasitet som 5G-nett, og samtidig redusere samfunnsmessige og miljømessige kostnader, for eksempel visuell forurensing mv. Forslaget er ment som et forenklende grep for å legge til rette for etablering av kommunikasjonsinfrastruktur som er viktig og nyttig for hele samfunnet.

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter kan avslå anmodninger om tilgang, av hensyn til personlig sikkerhet og folkehelse, nasjonal sikkerhet, nettsikkerhet og integritet, risiko for vesentlig forstyrrelse av eksisterende tjenester og dersom det foreligger plassbegrensninger.

I tillegg foreslås det en mindre endring i forskrift 26. mars 2010 om byggesak (byggesaksforskriften) § 4 første ledd bokstav f nummer 5, slik at det framgår eksplisitt at småcellebasestasjoner er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling.

8.4.9 Krav til universell utforming

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger2 ble revidert 1. februar 2022, og krav om synstolkning ble inntatt i forskriften 1. februar 2023. Forskriftsendringene skyldes gjennomføringen av EU-direktivet WAD3 i norsk rett. Direktivet stiller nye krav til offentlige virksomheters nettløsninger, herunder krav om å utarbeide tilgjengelighetserklæring. Samtlige forskriftskrav ble gjeldende fra og med 1. februar 2023, bortsett fra kravet om synstolkning, som først håndheves fra og med 1. februar 2024.

Tilsynet for universell utforming av IKT har etablert en digital løsning for tilgjengelighetserklæringer. Denne løsningen er ment å forenkle kommunenes rapportering og tilsynets arbeid med å føre tilsyn med nettløsningene. Gjennom innholdet i tilgjengelighetserklæringene høster tilsynet også viktige data som danner grunnlaget for beslutningen om hvor de velger å føre tilsyn. Kommunene skal i utgangspunktet overholde samtlige nye forskriftskrav. Systemet med tilgjengelighetserklæringer innebærer at kommunene selv skal vurdere og begrunne hvilke forskriftskrav den aktuelle nettløsningen overholder, samt hvilke forskriftskrav kommunen anser uforholdsmessig byrdefulle å overholde.

Når kommunene skal vurdere hvorvidt det aktuelle forskriftskravet medfører en «uforholdsmessig stor byrde» som begrunner et unntak fra forskriftskravene, må vilkårene i likestillings- og diskrimineringsloven være oppfylt. Tilsynet vil fortsatt føre kontroll med etterlevelsen av forskriften. Dersom tilsynet kommer til at det ikke foreligger grunnlag for å gjøre unntak, vil tilsynet kunne pålegge kommunene å rette forholdet. Dersom pålegg ikke etterkommes, kan kommunene ilegges tvangsmulkt.

8.4.10 Innlemming av vindkraft i plan- og bygningsloven

Olje- og energidepartementet la den 28. april 2023 fram Prop. 111 L (2022–2023) Endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (vindkraft på land). Forslaget vil gi kommunene økt ansvar for og myndighet til å avklare arealer for vindkraftutbygging. Konsesjon for vindkraft etter energiloven kan ikke gis før det er vedtatt områderegulering etter plan- og bygningsloven. Kommunene kan pålegge private å utarbeide planene, og kan kreve refusjon for kostnadene. Kommunene kan også be Norges vassdrags- og energidirektoret (NVE) om å gjennomføre høring og offentlig ettersyn av slike områdereguleringer dersom de ønsker det. Selv om det er lagt opp til løsninger som vil avlaste kommunene i planutarbeiding og planbehandling, vil kommuner som ønsker å legge til rette for vindkraftutbygging få økt ansvar for planbehandling, medvirkning, vedtak og klagebehandling. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å innlemme vindkraft i plan- og bygningsloven.

8.4.11 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen tar sikte på å legge fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2023–2027 før sommeren 2023. Forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes planarbeid og være et grunnlag for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen regionalt og lokalt. De nasjonale forventningene er nærmere omtalt i kapittel 6.

8.4.12 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å fornye de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er planlagt å sende de nye retningslinjene på høring første halvår 2023. De statlige planretningslinjene skal være et verktøy for å konkretisere nasjonale og viktige regionale interesser og gjøre nasjonal politikk på viktige områder mer tydelig. Retningslinjene er nærmere omtalt i kapittel 6.

8.4.13 Boligsosial lov

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet trer i kraft 1. juli 2023. Loven viderefører og presiserer i hovedsak ansvaret kommunene har for det boligsosiale arbeidet, men skjerper kommunenes ansvar noe. Dette gjelder blant annet plikten til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen, jf. lovens § 5 annet ledd. Kravene til planlegging skal være oppfylt senest fire år etter at loven trer i kraft.

8.4.14 Overvann

Fra og med 1. januar 2024 gjelder det nye regler om håndtering av overvann i byggesaker, jf. Prop. 125 L (2021–2022) Endringar i plan- og bygningsloven (reglar om handtering av overvatn i byggjesaker mv.). Endringene gir kommunene hjemler for å kunne kreve tiltak for håndtering av overvann, både ved nybygging og på bebygde eiendommer. Målet med endringene er å forebygge skader på byggverk, ivareta helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs.

8.5 Kultur- og likestillingsdepartementet

8.5.1 Oversikt over statlige tilskuddsordninger

Kultur- og likestillingsdepartementet har sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utviklet nettsiden tilskudd.no, som viser samlet oversikt over statlige tilskuddsordninger, mottakere og enkeltstående tilskudd til frivillig sektor. For kommuner kan tilskudd.no gi nyttig informasjon til bruk i egen tilskuddsforvaltning, da mange mottakere mottar både statlig og kommunalt tilskudd.

Det er for eksempel mulig å bruke løsningen til å se hvilke frivillige organisasjoner som mottar statlige tilskudd på tvers av programområdene i statsbudsjettet, under de ulike sektordepartementene, fordelt på fylker og kommuner og om de er registrert i Frivillighetsregisteret eller ikke.

8.5.2 Nasjonal plan for idrettsanlegg

Kultur- og likestillingsdepartementet startet i 2022 en gjennomgang av tilskuddsordningen for anlegg til idrett og fysisk aktivitet i kommunene, som del av arbeidet med en nasjonal plan for idrettsanlegg. Høsten 2022 og vinteren 2023 har det vært avholdt innspillsmøter i alle fylker samt med sentrale organisasjoner i Oslo. Kommunene og fylkeskommunene er sentrale aktører for denne tilskuddsordningen, og de har vært svært delaktige i innspillsprosessen. Det tas sikte på å ha en revidert tilskuddsordning klar våren 2024 for spillemiddeltildelingen i 2025. Kommunesektoren vil bli involvert på egnet måte.

8.6 Kunnskapsdepartementet

8.6.1 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Tilgang på praksisplasser er avgjørende for å kunne utdanne det helsepersonellet vi har behov for, og for å sørge for at de vi utdanner har riktig kompetanse. For å utdanne kandidater med riktig kompetanse er det viktig at de får erfaring fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom praksis i utdanningen. Praksis i kommunene kan også være en viktig arena for rekruttering til framtidig arbeid i kommunene. Det er stort behov for å øke kapasiteten og kvaliteten i praksisstudier i kommunene. Regjeringen har derfor inngått en bilateral samarbeidsavtale med KS for å styrke kvaliteten og kapasiteten på praksis for helse- og sosialfagsstudenter. I 2022 fordelte Kunnskapsdepartementet 50 mill. kroner til utdanningsinstitusjonene som skal benyttes til bo- og reisestøtte for studenter som må ha praksis i kommuner langt unna campus. Foreløpig rapportering fra utdanningsinstitusjonene viser at tildeling av midler til bo- og reisestøtte har ført til mange nye praksissamarbeid med kommuner som ikke tidligere har hatt studenter i praksis.

8.6.2 Ny opplæringslov

Forslag til ny opplæringslov ble lagt fram for Stortinget 24. mars 2023, jf. Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lovforslaget er en oppfølging av opplæringslovutvalgets utredning, NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Den nye loven er oppdatert, tydeligere og bedre tilpasset samfunnet og hverdagen i opplæringssektoren. Mange av reglene i dagens opplæringslov videreføres i den nye loven. I tillegg foreslås det en del nye regler. Det foreslås blant annet regler som skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring, og regler for å tydeliggjøre elevperspektivet i loven. Ny lov skal etter planen tre i kraft høsten 2024. Kommunesektoren skal kompenseres for de økonomiske konsekvensene av lovendringene. Disse summerer seg til i underkant av 800 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til finansiering av lovforslag som ikke allerede er finansiert i 2023-budsjettet, i de årlige forslagene til statsbudsjett, inkludert innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunesektoren.

8.6.3 Tilskudd til fylkeskommunene for at flere skal få læreplass

Regjeringen har satt i gang en satsing for å få flere ut i lære i et trygt og godt arbeidsliv. I statsbudsjettet for 2023 er det bevilget om lag 460 mill. kroner for at flere skal få læreplass, gjennom bedre kvalifisering og formidling til læreplasser i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppen er både elever som allerede fra vg1 har en risiko for ikke å få læreplass, og elever som er i vg3 i skole, og som trenger læreplass. Satsingen følger opp Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026), som har som mål at alle elever som er formelt kvalifiserte, skal få læreplass. Tilskuddet fordeles etter delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring.

Fylkeskommunene har overfor Kunnskapsdepartementet understreket hvor viktig det er med forutsigbarhet i finansieringen av regjeringens satsing på lærlinger. Regjeringen tar derfor sikte på å videreføre satsingen på om lag dagens nivå ut perioden til Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026), for å gi fylkeskommunene økt forutsigbarhet. Ved utgangen av perioden for samfunnskontrakten vil det tas stilling til om midlene skal innlemmes i rammetilskuddet, slik at fylkeskommunene kan videreføre innsatsen. Resultatene av det øremerkede tilskuddet vil være en del av vurderingsgrunnlaget for eventuell innlemming

8.7 Nærings- og fiskeridepartementet

8.7.1 Havbruk

Kommunenes og fylkeskommunenes inntekter gjennom Havbruksfondet kommer fra deres andel av produksjonsavgiften samt salg av ny kapasitet i oppdrettsnæringen.

I Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk har regjeringen foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra og med 1. januar 2023. I tråd med forslaget skal bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten fordeles likt mellom staten og kommunesektoren. For å føre tilbake inntektene fra grunnrenteskatten til kommunesektoren, foreslås det endringer i eksisterende inntektsordninger. Regjeringen foreslår i proposisjonen å øke produksjonsavgiften fra 1. juli 2023. Fullt innfaset vil dette gi om lag 1 200 mill. kroner i årlige inntekter. Samtidig foreslås det å øke kommunesektorens andel av inntektene fra salg av ny kapasitet i oppdrettsnæringen fra 40 prosent til 55 prosent. I tillegg skal det gis en ekstrabevilgning til kommuner og fylkeskommuner i år med høy grunnrente. Ekstrabevilgningen skal sikre at kommunesektoren får inntekter tilsvarende halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten.

For å unngå for store forskjeller mellom vertskommuner og andre kommuner i regionen, foreslår regjeringen videre at fylkeskommunenes andel i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent, og at kommunenes andel justeres tilsvarende ned fra 87,5 til 80 prosent.

Nærings- og fiskeridepartementet planlegger en kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen i 2024. Det er for tidlig å si noe om inntektene fra en eventuell kapasitetsvekst på dette tidspunktet.

8.8 Samferdselsdepartementet

8.8.1 Innføring av krav til nullutslipp for nye ferjer og hurtigbåter

Regjeringen har mål om å innføre krav til nullutslipp for nye ferjer og hurtigbåter. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferjer i 2023 og for hurtigbåter i 2025. Et høringsnotat med forslag til forskriftskrav om nullutslipp for nye ferjer og hurtigbåter er planlagt sendt på høring sommeren 2023. I forslaget foreslås det diverse unntak og dispensasjonsmuligheter som skal sikre at kravene fungerer hensiktsmessig. Kompensasjon til fylkeskommunene som følge av kravet vil vurderes i de årlige budsjettprosessene.

8.8.2 Endring av tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveinettet og kommunalt veinett i Oslo kommune

Det er i tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m. fastsatt frist for utbedring av visse tunneler på fylkesveinettet og kommunalt veinett i Oslo kommune. Det er behov for å se nærmere på tidsfristene satt i forskriftene. Det tas sikte på at forslag til endringer i forskriften kan sendes på offentlig høring i løpet av 2023, med endelig fastsettelse i 2024.

8.8.3 Forskrift om veidata og trafikkinformasjon

Regionreformen og opphevingen av sams veiadministrasjon har skapt et nytt behov for samarbeid mellom veimyndighetene iht. veglova sammenliknet med tidligere. Statens vegvesen fikk i 2020 oppdrag fra Samferdselsdepartementet om å utrede en forskrift til veglova § 10 om veidata og veitrafikkinformasjon, eventuelt ved revisjon av gjeldende forskrift om innhenting, kvalitetssikring og formidling av data knyttet til offentlig vei, trafikken m.m. (vegdataforskriften). Målet med dette arbeidet er å få på plass en helhetlig regulering av det nasjonale ansvaret for veidata og veitrafikkinformasjon, bidra til god trafikkstyring, skape forutsigbarhet for fylkeskommunene og kommunene samt bidra til samarbeid mellom de ulike veimyndighetene og Nye Veier AS ved klargjøring av ansvar og krav til leveransene. Det tas sikte på at et forslag til forskrift kan sendes på offentlig høring før sommeren 2023 og fastsettes andre halvår 2023.

8.8.4 Ny veiklasseforskrift og endringer i bruforskrift for fylkesvei

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utarbeide forslag til forskrift som regulerer nærmere ansvarsforholdet for overgangsbroer på det offentlige veinettet. Utredningen av forslag til forskrift skal være basert på ansvarsforholdet mellom veimyndighetene iht. vegloven § 9, jf. § 20, og kan ta utgangspunkt i Vegdirektoratets tidligere vurderinger av hvilke prinsipper som bør gjelde for ansvarsfordelingen mellom de offentlige veimyndighetene på dette området.

Departementet vil vurdere særskilt om et forslag til forskrift fører til at kommunal og fylkeskommunal sektor skal kompenseres som følge av forskriftsendringer. Det tas sikte på at et forslag til forskrift kan sendes på offentlig høring i løpet av 2023.