21 Diverse regler

21.1 Forsøk

21.1.1 Dagens regler

Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 1-2 fjerde ledd regulerer adgangen til å gjøre tidsavgrensede avvik fra dagens regelverk i forbindelse med forsøk. Forsøksregelen ble innført i 1999 og har senere blitt videreført uten innholdsmessige endringer. Innføringen ble begrunnet med at universiteter og høyskoler stod foran store omstillinger i forbindelse med kompetansereformen og i konkurranse med nye aktører som tilbød utdanning. Det var derfor ønskelig å gi universiteter og høyskoler som ønsket det, større frihet til å organisere seg selv og prøve ut nye styringsordninger.

I uhl. § 1-2 fjerde ledd står det at «departementet kan, etter innstilling fra styret, vedta at det kan gjøres avvik fra loven, og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk». Det kan for eksempel dreie seg om utprøvning av tiltak som ikke er hjemlet i loven eller opptak på grunnlag av annen kompetanse enn hva regelverket krever.

Forsøksregelen gir institusjonene adgang til å teste ut mulige nye løsninger for både organisatoriske og praktiske utfordringer som ikke kan løses innenfor lovens rammer.

21.1.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å videreføre reglene om forsøk med noen språklige endringer. Utvalget viste til at forsøkshjemmelen har vært et nyttig verktøy for å kunne prøve ut nye tiltak, og at forsøk er brukt som grunnlag for å endre loven. Innføringen av nasjonale deleksamener i utvalgte fag er et eksempel på dette.

Utvalget foreslo å skille ut regelen om forsøk i en egen paragraf. Begrunnelsen var at det vil bli lettere for institusjonene å bli bevisst mulighetene for forsøk. Det ble også påpekt av utvalget at det ikke var naturlig å ha regelen om forsøk i paragrafen om lovens virkeområde.

21.1.3 Høringsinstansenes syn

OsloMet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og Studentforeningen ved Norges handelshøyskole uttalte seg om forslaget.

OsloMet og Studentforeningen ved Norges handelshøyskole støttet begge fullt ut utvalgets forslag, både at forsøkshjemmelen bør skilles ut i en egen paragraf og de språklige endringene som utvalget foreslo.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge støttet også forslaget om å videreføre regelen i en egen paragraf.

Universitetet i Sørøst-Norge mente at det er viktig med handlingsrom for både utprøving av nye metoder for opptak og gjennomføring av undervisning og vurdering. Universitetet mente at sektoren står overfor store utfordringer når det gjelder utvikling av arbeids- og vurderingsformer i høyere utdanning, og at det særlig er behov for fleksible løsninger for å imøtekomme målet om livslang læring.

Universitetet i Oslo uttalte at nye former for internasjonalt samarbeid bør inngå i regelen.

21.1.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med universitets- og høyskolelovutvalget i at regelen om forsøk bør videreføres. Regelen er etter departementets syn et nyttig verktøy for å prøve ut nye tiltak som kan gi ny erfaring og læring. Både institusjonene og nasjonale myndigheter kan ta initiativ til forsøk. Forsøk kan gi mulighet til utvikling i takt med samfunnsutviklingen og ny teknologi og til å kunne prøve ut nye læringsformer, vurderingsformer og metoder. Nye og bedre løsninger kan øke studentenes motivasjon og læring.

Departementet understreker at hensikten med forsøkshjemmelen er å kunne prøve ut ordninger som krever avvik fra lov eller forskrift, for å få et grunnlag for å vurdere om reglene bør endres. Forsøkshjemmelen er ikke en dispensasjonsadgang. Eventuelle forsøk som ikke krever avvik fra lov eller forskrift, kan institusjonene gjennomføre uten å søke departementet om det.

Departementet slutter seg også til universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om å skille ut forsøksregelen i en egen paragraf. Den hører tematisk sett ikke hjemme i paragrafen om lovens virkeområde. En egen paragraf om forsøk kan lettere gjøre institusjonene oppmerksomme på muligheten for å sette i gang forsøk. Dette kan i sin tur føre til at flere gode forsøk blir satt i gang.

Departementet foreslår også enkelte språklige endringer.

21.1.5 Departementets forslag

Departementet foreslår å videreføre uhl. § 1-2 fjerde ledd med enkelte språklige endringer, se forslaget til § 17-1.

21.2 Ansatte i vitenskapelig samling

21.2.1 Dagens regler

Det følger av universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 7-4 at ansatte ved vitenskapelig samling ikke uten samtykke fra styret kan holde egne samlinger av samme eller lignende art eller for egen regning drive handel eller bytte med saker som hører til slik samling. Reglen har blitt videreført fra universitetsloven fra 1989, og gjaldt før dette for noen av institusjonene, jf. Ot.prp. nr. 62 (1988–89) merknaden til § 72.

Begrunnelsen for regelen er at private og offentlige samlinger ikke skal blandes sammen, og at ansatte ikke skal berike seg på samlinger som er i offentlig eie.

21.2.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å ikke videreføre uhl. § 7-4 om vitenskapelig samling. Utvalget mente at det er behov for begrensninger for ansatte ved vitenskapelige samlinger for å unngå interessekonflikt og sammenblanding av private og offentlige samlinger. Utvalget mente imidlertid at denne typen begrensning kan tas inn i arbeidsavtalen mellom institusjonen og de aktuelle ansatte.

21.2.3 Høringsinstansenes syn

Det var bare Universitetet i Oslo som uttalte seg om universitets- og høyskolelovutvalgets forslag. Universitetet støttet forslaget om å ikke videreføre regelen om ansatte i vitenskapelig samling.

21.2.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med universitets- og høyskolelovutvalget i at det ikke er nødvendig med regler i loven om hva ansatte i vitenskapelige samlinger kan tillates. Den enkelte institusjon er nærmest til å vurdere om og hvilke begrensninger det er behov for å pålegge de ansatte for å unngå interessekonflikt og sammenblanding av private og offentlige samlinger. Dersom det er behov for slike begrensninger, bør de fastsettes i arbeidsavtalen mellom institusjonen og de aktuelle ansatte.

21.2.5 Departementets forslag

Departementet foreslår å ikke videreføre uhl. § 7-4 om ansatte i vitenskapelig samling.

21.3 Grunnlagsmateriale for almanakker

21.3.1 Dagens regler

Det følger av universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 7-5 at Universitetet i Oslo skal utarbeide det astronomiske grunnlagsmaterialet som trengs for utgivelse av almanakker og kalendre i Norge. Regelen er videreført fra universitetsloven fra 1989, jf. Ot.prp. nr. 62 (1988–89). I 1987 ble regelen endret slik at Universitetet i Oslo sin enerett til å kontrollere og utgi kalendere ble opphevet.

Begrunnelsen for regelen er behovet for at astronomiske kalendariske data må foreligge fra en norsk faginstans.

21.3.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag

Universitets- og høyskolelovutvalgets foreslo i NOU 2020: 3 å oppheve uhl. § 7-5 om grunnlagsmateriale for almanakker. Utvalget la til grunn at det i dag er flere, både nasjonalt og internasjonalt, som kan tilby det nødvendige grunnlagsmaterialet for utgivelse av almanakker og kalendre. Utvalget så derfor ingen grunn til at Universitetet i Oslo skal være pålagt dette ved lov og mente at regelen ikke bør videreføres.

21.3.3 Høringsinstansenes syn

Det var bare Universitetet i Oslo som uttalte seg om forslaget. Universitetet støttet forslaget om å fjerne plikten til å utarbeide grunnlagsmateriale for almanakker.

21.3.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med universitets- og høyskolelovutvalget i at det ikke er nødvendig å videreføre en plikt for Universitetet i Oslo til å utarbeide grunnlagsmateriale for almanakker. Departementet anser det som lite sannsynlig at det vil bli en utfordring med astronomiske kalendariske data dersom regelen oppheves. Det vil i alle tilfelle være mer aktuelt med andre virkemidler enn en lovpålagt plikt for en institusjon for å løse en slik utfordring.

21.3.5 Departementets forslag

Departementet foreslår å ikke videreføre reglene i uhl. § 7-5 om grunnlagsmateriale for almanakker.

21.4 Forholdet til forvaltningsloven

21.4.1 Dagens regler

Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 7-6 andre ledd ramser opp en del avgjørelser i universitets- og høyskolesektoren som skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

21.4.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å ikke videreføre oppramsingen av hvilke avgjørelser som er enkeltvedtak, men isteden innføre en paragraf hvor det slås fast at forvaltningsloven gjelder med de særreglene som følger av universitets- og høyskoleloven. Forslaget ble begrunnet med at det er pedagogisk fornuftig å slå fast i universitets- og høyskoleloven at forvaltningsloven skal gjelde, selv om utvalget påpekte at dette er rettslig unødvendig fordi forvaltningsloven uansett gjelder.

21.4.3 Høringsinstansenes syn

Tre høringsinstanser uttalte seg om universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om forholdet til forvaltningsloven.

OsloMet støttet at regelen om forholdet til forvaltningsloven videreføres og forenkles. OsloMet ønsket videre at departementet utarbeider et rundskriv til sektoren om hvilke avgjørelser som er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven og hvilke som ikke er det.

Studentforeningen ved Norges handelshøyskole støttet forslaget.

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning ønsket en ny vurdering av forholdet til forvaltningsloven og viste til hva slags reaksjoner som kan iverksettes i saker om fusk, jf. forvaltningsloven § 34 om klageinstansens kompetanse.

21.4.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er overflødig å ta inn i universitets- og høyskoleloven at forvaltningsloven gjelder med de særreglene som er fastsatt i universitets- og høyskoleloven. Forvaltningsloven gjelder som generell lov uansett.

Riktignok gjelder ikke forvaltningsloven for all virksomhet som faller inn under universitets- og høyskolesektoren. For private universiteter og høyskoler gjelder forvaltningsloven bare når disse institusjonene fatter enkeltvedtak eller utferdiger forskrifter, jf. forvaltningsloven § 1 tredje punktum. Dette endres ikke av en generell henvisning til forvaltningsloven, slik utvalget foreslo. Det er for øvrig mange andre generelle lover som gjelder for universiteter og høyskoler.

Departementet forutsetter at universiteter og høyskoler gjør seg kjent med hvilke lover og regler som gjelder for virksomheten deres (se også punkt 3.3.3). Universitets- og høyskoleloven er en særlov, og det følger av vanlige tolkningsprinsipper (lex specialis) at reglene i universitets- og høyskoleloven går foran reglene i forvaltningsloven ved eventuell motstrid. Hvilke avgjørelser som er enkeltvedtak, følger av forvaltningsloven.

Departementet foreslår derfor å ikke videreføre uhl. § 7-6 andre ledd og heller ikke ta inn forslaget fra universitets- og høyskolelovutvalget i den nye loven.

Departementet har forståelse for synspunktet fra OsloMet om at det kan være mer hensiktsmessig med et rundskriv som jevnlig ajourføres enn en oppramsing i loven av hvilke avgjørelser som er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det vil imidlertid også være utfordrende å sikre at et slikt rundskriv er ajourført. Universitetene og høyskolene må forholde seg til forvaltningsloven og dens definisjon av enkeltvedtak. Se punkt 3.3.3.

Klageinstansens kompetanse i saker om fusk er vurdert i punkt 18.2.4.3.

21.4.5 Departementets forslag

Departementet foreslår å ikke videreføre reglene i uhl. § 7-6 andre ledd om forholdet til forvaltningsloven.

21.5 Ikrafttredelse og opphevelse

Departementet foreslår at ny universitets- og høyskolelov skal gjelde fra den tiden Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt skal lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler oppheves.

Departementet foreslår at de ulike reglene i loven kan settes i kraft til ulik tid.

21.6 Overgangsregler

Departementet foreslår i all hovedsak å videreføre dagens forskriftshjemler i den nye loven. Forskrift og enkeltvedtak som er fastsatt med hjemmel i regler som blir opphevet eller endret med den nye universitets- og høyskoleloven, gjelder til departementet fastsetter noe annet.

Departementet legger ellers opp til at forskrifter gitt med hjemmel i dagens lov gjennomgås i forbindelse med ikrafttredelsen av ny lov. Det kan imidlertid være behov for noe tid til denne gjennomgangen, og det er viktig at dagens forskrifter videreføres inntil forskriftene er gjennomgått.

Departementet foreslår også en hjemmel for departementet til å gi forskrift om overgangsregler.

21.7 Endringer i andre lover

Departementet foreslår endringer i fagskoleloven. Bakgrunnen er behovet for å ta inn regler om NOKUTs myndighet, formål og faglige uavhengige oppgaver på fagskoleområdet som departementet foreslår å ikke videreføre i ny universitets- og høyskolelov (se punkt 20.1 og 20.2). Departementet foreslår også endringer slik at fagskoleloven viser til den nye universitets- og høyskoleloven og ikke til universitets- og høyskoleloven fra 2005.

Departementet foreslår endringer i forskningsetikkloven slik at begrepsbruken samsvarer med slik begrepene brukes i ny universitets- og høyskolelov. Endringen går ut på at begrepet «kandidater» endres til «studenter» og «doktorgradskandidater». Se nærmere om begrepsbruken i forslag til ny lov i punkt 17.1.

Videre foreslår departementet endringer i opplæringsloven slik at den viser til den nye universitets- og høyskoleloven og ikke til universitets- og høyskoleloven fra 2005. Departementet foreslår endringer i gjeldende opplæringslov, men gjør oppmerksom på at tilsvarende endringer må gjøres i ny opplæringslov, jf. Prop. 57 L (2022–2023).