9 Organisering og ledelse ved private universiteter og høyskoler
9.1 Institusjonenes organisering og ledelse
9.1.1 Dagens regler
Dagens regler om organisering og ledelse av private universiteter og høyskoler ble i hovedsak fastsatt i 2005 gjennom vedtakelse av den da nye universitets- og høyskoleloven, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005), jf. Ot.prp. nr. 79 (2003–2004). Enkelte regler ble endret i 2017, blant annet ble det stilt krav til organisering som enten aksjeselskap eller stiftelse, jf. Innst. 225 L (2016–2017), jf. Prop. 44 L (2016–2017).
Private høyskoler spiller en viktig rolle i universitets- og høyskolesektoren, og er med på å gi mangfold i sektoren. Mangfold kan bidra til mobilitet, samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjoner og til å opprettholde faglig spesialisering og livssyns- og pedagogiske alternativer. Universitets- og høyskoleloven (uhl.) stiller krav til organisering og ledelse av private universiteter og høyskoler. De må være organisert som enten aksjeselskap eller stiftelser. Disse organisasjonsformene er regulert i aksjeloven og stiftelsesloven, og må følge krav til regnskap og dokumentasjon, blant annet i regnskapsloven og bokføringsloven. Dette bidrar til en ryddig organisering og letter det økonomiske tilsynet med de private høyskolene. Det er et krav at disse bruker tilskudd fra staten i tråd med kravene i uhl.
Aksjeloven har bestemmelser om at generalforsamlingen velger styret og om de ansattes rett til å velge styremedlemmer. Stiftelsesloven krever at vedtektene regulerer hvordan styret skal velges. I næringsdrivende stiftelser har de ansatte lovfestet rett til styrerepresentasjon. I tillegg til de alminnelige kravene som følger av organisasjonsformen, følger det av universitets- og høyskoleloven at studenter og ansatte skal være representert i styret, og at styret skal bestå av minst fem medlemmer. Dersom styret har mer enn ti medlemmer, skal studentene og de ansatte være representert med minst to medlemmer hver. Dette må det tas høyde for i organiseringen av private universiteter og høyskoler, for eksempel i vedtektene. Videre presiserer universitets- og høyskoleloven at kravene i likestillings- og diskrimineringsloven om representasjon av begge kjønn må være oppfylt. Det skal være størst mulig åpenhet om styrets arbeid. Tilsvarende regel gjelder for statlige institusjoner.
9.1.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag
Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å videreføre det gjeldende regelverket.
9.1.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget.
9.1.4 Departementets vurdering
Departementet mener det ikke nå er grunnlag for å foreslå endringer i reglene om organisering av og tilsyn med private universiteter og høyskoler. Dagens regler gir en hensiktsmessig ramme for virksomhetene, og ivaretar både behovene for klare organisatoriske rammer og studentenes og de ansattes representasjon i styringen av virksomhetene.
9.1.5 Departementets forslag
Departementet foreslår å videreføre reglene i uhl. § 8-1 om organisering og ledelse ved private universiteter og høyskoler, se forslaget til § 5-1.
9.2 Delegering
9.2.1 Dagens regler
Dagens regel om delegering følger av universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 8-2. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av loven at styret selv skal fatte vedtak, eller det er andre særlig begrensninger i adgangen til å delegere.
9.2.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag
Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å videreføre det gjeldende regelverket.
9.2.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget.
9.2.4 Departementets vurdering
Departementet deler universitets- og høyskolelovutvalgets vurdering.
9.2.5 Departementets forslag
Departementet foreslår å videreføre reglene om delegering, se forslaget til § 5-2.
9.3 Taushetsplikt
9.3.1 Dagens regler
Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 7-6 første ledd viser til at bestemmelser i forvaltningsloven om taushetsplikt gjelder for universiteter og høyskoler. Reglene viderefører i det vesentligste regler som tidligere var fastsatt i privathøyskoleloven.
9.3.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag
Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å videreføre det gjeldende regelverket.
9.3.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget.
9.3.4 Departementets vurdering
Departementet deler universitets- og høyskolelovutvalget vurdering.
9.3.5 Departementets forslag
Departementet foreslår å videreføre regelen i uhl. § 7-6 første ledd om taushetsplikt for private universiteter og høyskoler, se forslaget til § 5-3.
9.4 Krav om kjønnsbalanse i styret
9.4.1 Dagens regler
Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 7-6 tredje ledd viser til at universiteter og høyskoler skal regnes som offentlige organer etter likestillings- og diskrimineringsloven.
9.4.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag
Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å videreføre det gjeldende regelverket.
9.4.3 Høringsinstansenes syn
Enkelte høringsinstanser viste til at bestemmelsen innebærer en dobbeltregulering, men hadde ellers ikke merknader.
9.4.4 Departementets vurdering
Departementet deler universitets- og høyskolelovutvalgets vurdering.
9.4.5 Departementets forslag
Departementet foreslår å videreføre reglene i uhl. § 7-6 tredje ledd om krav til kjønnsbalanse i styret for private universiteter og høyskoler, se forslaget til § 5-4.