1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til ny lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven). Lovforslaget vil erstatte den gjeldende regnskapsførerloven, lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere, som foreslås opphevet.

Formålet med lovforslaget er å bidra til å sikre at næringsdrivende, særlig i små og mellomstore foretak, har tilgang til kompetente regnskapsførere i utførelsen av sine regnskapsplikter ved å stille minstekrav til regnskapsføreres kvalifikasjoner og skikkethet.

Lovforslaget bygger på utkastet i NOU 2018: 9 Regnskapsførerloven – Forslag til ny lov om regnskapsførere. Videre bygger lovforslaget på et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag om å innføre et krav om skikkethet for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap.

Regnskapsfører skal sikre utførelsen av oppdragsgivers regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte – og avgiftslovgivningen. Næringsdrivende har behov for kompetente regnskapsførere for å sikre at regnskapsføring tilfredsstiller de krav som stilles i lovgivningen. Korrekte og kontrollerbare regnskaper er også en forutsetning for riktig innkreving av skatter og avgifter.

1.2 Hovedtrekk i lovforslaget

Bakgrunnen for lovforslaget omtales i kapittel 2 i proposisjonen. I kapittel 3 drøftes virkeområdet for de foreslåtte reglene. Departementet foreslår at loven skal gjelde adgang til å føre regnskap for andre, som skjer som ledd i næring. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Videre foreslås det å videreføre at loven skal komme til anvendelse når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag har adgang til å belaste oppdragsgivers bankkonto med utbetalinger og når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag oppbevarer oppdragsgivers midler på regnskapsforetakets konto (klientkonto). Det foreslås å videreføre at loven kommer til anvendelse når et regnskapsforetak utfører bokføring eller utarbeider årsregnskap for en oppdragsgiver som ikke har plikter etter bokføringsloven eller regnskapsloven, og når et regnskapsforetak utarbeider regnskapsrapportering som er unntatt som pliktig regnskapsrapportering i medhold av bokføringsloven § 3. Unntak fra autorisasjonsplikten er foreslått videreført for regnskapsføring for annet foretak i samme konsern eller gruppe av foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som konsern. Unntaket er også foreslått videreført for samarbeidende foretak.

De nærmere kravene til godkjenning til å drive regnskapsføring er omtalt i kapittel 4. Departementet foreslår å videreføre at regnskapsforetak fritt kan etableres i alle selskapsformer. Videre foreslås det ikke å videreføre et krav om at daglig leder i et regnskapsforetak må være statsautorisert regnskapsfører. Daglig leder skal oppfylle vilkår om å være skikket. For at et selskap skal få godkjenning som regnskapsselskap foreslås det å videreføre at selskapet eller annen juridisk person må ha som formål å føre regnskap for andre. I tillegg må selskapet være likvid, hvilket medfører et noe strengere krav til selskapets økonomi enn det som følger av gjeldende rett. Det er videre foreslått at statsautoriserte regnskapsførere fortsatt bør kunne drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Videre er det foreslått at det fortsatt skal kreves separat godkjenning etter regnskapsførerloven for revisorer med godkjenning etter revisorloven.

Regnskapsfører som er godkjent etter regnskapsførerloven får i dag tittelen «autorisert regnskapsfører». Departementet foreslår at tittelen «autorisert regnskapsfører» endres til «statsautorisert regnskapsfører».

Det foreslås forenklinger i hva som skal registreres i Regnskapsførerrgisteret. Forenklingene innebærer at det ikke lenger er krav om registrering av dato for autorisasjon og sletting av autorisasjon eller om autorisasjonen er tilbakekalt eller suspendert, samt opplysninger om daglig leder.

Videre foreslås det å innføre at regnskapsførere som frivillig sier fra seg godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører, skal få godkjenningen tilbake uten ny prøving av kravene til utdanning og praksis.

Departementet foreslår at det stilles nærmere krav til skikkethet for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap. Slike krav følger ikke av gjeldende rett.

I kapittel 5 omtales de nærmere kvalifikasjonskravene som gjelder for regnskapsførere. Det er foreslått at kravet til utdanning skal være en bachelor- eller mastergrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller annen lignende mastergrad. Det foreslås å øke kravet til relevant praksis for søkere med bachelorgrad fra dagens to til tre år. For søkere med mastergrad opprettholdes dagens krav til to års praksis.

Videre foreslås det at kravene til etterutdanning gjøres mer fleksible i innhold og form.

I kapittel 6 omtales de nærmere reglene knyttet til regnskapsoppdraget. Det foreslås videreført et lovkrav om at oppdraget skal utføres i samsvar med god regnskapsførerskikk. Videre foreslås at det innføres nye krav om at regnskapsfører skal vurdere de interne rutinene hos oppdragsgiver som er sentrale for utføring av regnskapsoppdraget. Det foreslås å videreføre at et regnskapsforetak skal be oppdragsgiverens forrige regnskapsfører opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny regnskapsfører ikke bør påta seg oppdraget. Reglene om plikt til å frasi seg et oppdrag er foreslått videreført. Det foreslås også videreført at en statsautorisert regnskapsfører skal utpekes som oppdragsansvarlig. Hva gjelder oppdragsavtaler foreslås videreført et krav om skriftlighet og at det fortsatt skal være avtalefrihet om avtalevilkår som ikke fraviker regnskapsførers plikter etter regnskapsførerloven. Videre er det foreslått en ny bestemmelse som regulerer fullmaktsforholdet mellom regnskapsfører og oppdragsgiver. Regler om oppbevaring av oppdragsdokumentasjon er foreslått videreført, dvs. et krav om 5 år, men 10 år dersom lovbrudd er tatt opp skriftlig med oppdragsgiver.

I kapittel 7 omtales de nærmere kravene til organisering av virksomheten, herunder regler knyttet til kvalitetsstyring og taushetsplikt. Det er blant annet foreslått lovfestet visse overordnede krav til å organisere seg for å bidra til å sikre at de regnskapsoppdragene et regnskapsforetak påtar seg, utføres i samsvar med gjeldende lovkrav. Videre er det foreslått en egen bestemmelse om kvalitetsstyring. Departementet foreslår at reglene om taushetsplikt i hovedsak videreføres.

I kapittel 8 omtales reglene om tilsyn med regnskapsførere. Departementet foreslår å videreføre at det er Finanstilsynet som fører tilsyn med statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak.

Kapittel 9 omhandler tilsynsmessige og administrative sanksjoner og straff. Det er foreslått å videreføre Finanstilsynets myndighet til å kalle tilbake godkjenningen til statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsselskaper, med enkelte tilpasninger. Videre er det foreslått å innføre adgang til å ilegge overtredelsesgebyr. Det er foreslått at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i lovforslaget § 2-1, § 4-1, § 5-2 eller § 5-3, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er foreslått satt til fem år, slik som i dag.

I kapittel 10 redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser.