11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til §1-1

Etter første ledd gjelder regnskapsførerloven regnskapsføring i næring for andre.

Etter andre ledd angis at loven også gjelder når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag har adgang til å belaste oppdragsgivers bankkonto med utbetalinger, når et regnskapsforetak i tilknytning til regnskapsoppdrag oppbevarer oppdragsgivers midler på regnskapsførerforetakets konto (klientkonto, når et regnskapsforetak utfører bokføring eller utarbeider årsregnskap for en oppdragsgiver som ikke har plikter som nevnt i § 1-2 første ledd, og når et regnskapsforetak utarbeider regnskapsrapportering som er unntatt som pliktig regnskapsrapportering i medhold av bokføringsloven § 3.

Etter tredje ledd gjelder loven ikke a) regnskapsføring for annet foretak i samme konsern eller gruppe av foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som i et konsern eller b) regnskapsføring for annen virksomhet i en gruppe av samarbeidende virksomheter hvor felles regnskapsføring er en mindre del av et samarbeid for å ivareta andre interesser for deltakerne

Etter fjerde ledd kan departementet ved behov gi nærmere regler om gjennomføring, utfylling og avgrensning av loven. Det er også tatt inn en bestemmelse om at Finanstilsynet i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra loven. Finanstilsynet kan også i tvilstilfeller bestemme om loven skal gjelde.

Etter femte ledd kan Kongen gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.1 og 3.2

Til §1-2

Første ledd inneholder en definisjon av hva som etter lovforslaget menes med begrepet «regnskapsføring».

Andre og tredje ledd inneholder definisjoner av henholdsvis begrepene «regnskapsoppdrag» og «regnskapsfører».

Fjerde ledd inneholder en definisjon av begrepet «regnskapsforetak». Etter forslaget vil et «regnskapsforetak» være et godkjent regnskapsselskap etter lovforslagets § 2-2 og statsautorisert regnskapsfører, jf. lovforslaget § 2-3, som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn og har registrert enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.1.

Til § 2-1

Etter paragrafen kan regnskapsføring i næring for andre bare utføres av regnskapsforetak.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.1.

Til § 2-2

Etter bestemmelsen er det Finanstilsynet som gir godkjenning som regnskapsselskap til selskap eller annen juridisk person som etter første ledd bokstav a har som formål å føre regnskap for andre, og som etter første ledd bokstav b er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, og etter første ledd bokstav c hvor styremedlemmer, eiere og den som står for den daglige ledelsen oppfyller vilkårene i § 3-3 om å være skikket.

Andre ledd presiserer at eiere som nevnt i første ledd bokstav c omfatter eiere eller deltakere som representerer 10% eller mer av kapitalen eller eierandelene i autorisert regnskapsførerselskap.

Tredje ledd fastsetter at Finanstilsynet kan kreve at det legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for personer som omfattes av første ledd bokstav c.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.1.4 og 4.7.4.

Til § 2-3

Etter bestemmelsens første ledd gir Finanstilsynet godkjenning som statsautorisert regnskapsfører til person som oppfyller vilkårene i § 3-1 til § 3-3. Godkjenning som statsautorisert regnskapsfører gis også til person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits som oppfyller vilkårene i § 3-3 og i yrkeskvalifikasjonsloven § 8 og forskrifter gitt i medhold av loven.

Det er inngått en frihandelsavtale mellom Storbritannia, Island, Liechtenstein og Norge, som bl.a. inneholder regler om yrkesgodkjenning. Finanstilsynet kan derfor også godkjenne personer med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia som oppfyller vilkårene i loven her og i forskrifter fastsatt i medhold av yrkeskvalifikasjonsloven.

Bestemmelsen her gjelder bare personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia. Yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd om tredjelandsborgere gjelder ikke.

Andre ledd angir at tittelen statsautorisert regnskapsfører bare kan benyttes av godkjente regnskapsførere.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.3 og 4.4.

Til § 2-4

Bestemmelsen er ny sammenlignet med gjeldende rett og innebærer at en regnskapsfører som frivillig har sagt fra seg godkjenningen kan få godkjenningen igjen hvis vedkommende oppfyller kravene til skikkethet i lovforslaget § 3-3 og etterutdanning i § 3-4. Regnskapfører som har deponert godkjenningen kan ikke benytte tittelen statsautorisert regnskapsfører og vil ikke være registrert i Regnskapsførerregisteret.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.6.

Til § 2-5

Første ledd angir at Finanstilsynet fører et offentlig register over statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak.

Andre ledd inneholder krav til hvilke opplysninger om statsautoriserte regnskapsførere registeret skal inneholde.

Tredje ledd inneholder krav til hvilke opplysninger om regnskapsforetak registeret skal inneholde.

Fjerde ledd angir at fødselsnummer ikke skal være offentlig.

Femte ledd fastsetter at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om Regnskapsførerregisteret.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.5.

Til § 2-6

Første ledd angir at fristen etter tjenesteloven § 11 første ledd første punktum skal være tre måneder for godkjenning etter § 2-2 og § 2-3. Etter annet punktum angis at bestemmelsen i tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, ikke gjelder for søknad om godkjenning etter § 2-2 og § 2-3.

Etter andre ledd kan departementet i forskrift fastsette utfyllende bestemmelser om midlertidig tjenesteytelse.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.4.

Til § 3-1

Etter første ledd kreves det bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad, for å få godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.

Andre ledd fastsetter nærmere krav til utdanningen, herunder nærmere krav til emner som må inngå i utdanningen.

Etter tredje ledd vil utdanning i samsvar med revisorloven § 3-2 første til tredje ledd oppfylle utdanningskravet. Det samme gjelder høyere revisorstudium (HRS) og treårig revisorutdanning i henhold til tidligere revisorlovgivning.

Fjerde ledd fastsetter regler for dokumentasjon av utdanningen og administrasjonen knyttet til slik dokumentasjon.

Etter femte ledd må søkeren oppfyllekravet til 80 etterutdanningstimer i § 3-4 hvis det er mer enn fem år siden utløpet av det kalenderåret kravene i første til tredje ledd ble oppfylt. Oppbevaringskravet i § 3-4 siste ledd kommer ikke til anvendelse.

Sjette ledd fastsetter at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om utdanningskrav for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.1.

Til § 3-2

Etter første ledd kreves det at søker med bachelorgrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Søker med mastergrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres etter at kravene i § 3-1 første til tredje ledd er oppfylt.

Andre ledd fastsetter at for revisorer som er godkjent etter revisorloven likestilles revisjonspraksis med praksis fra et regnskapsforetak etter første ledd. Dette gjelder ikke for godkjente revisorer som har deponert sin godkjenning etter revisorloven § 3-8.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift fastsette regler om kravet til praksis og dokumentasjon av praksisen.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.2.

Til § 3-3

Etter første ledd bokstav a kreves det at regnskapsfører er myndig for å få godkjenning som regnskapsfører.

Etter første ledd bokstav b må regnskapsfører være likvid for å få godkjenning som regnskapsfører.

Første ledd bokstav c tilsvarer vandelskravet etter gjeldende regnskapsførerlov.

Etter første ledd bokstav d kan det ikke gis godkjenning til en regnskapsfører som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Andre ledd gir anvisning på noen momenter som er relevante i vurdering etter første ledd bokstav d.

Etter tredje ledd skal søker legge frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.7.

Til § 3-4

Bestemmelsen fastsetter krav til etterutdanning for statsautorisert regnskapsfører.

Etter første ledd kreves det minst 80 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene.

Etter første ledd bokstav a regnes strukturert opplæring og undervisning innenfor fagkretsen for utdanning som nevnt i lovforslaget § 3-1 første ledd, som relevant etterutdanning.

Etter første ledd bokstav b regnes utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen med inntil 20 timer, som relevant etterutdanning.

Etter bestemmelsens andre ledd må etterutdanningen omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor de fagemnene som er angitt i § 3-1 annet ledd. Formålet er å at statsautorisert regnskapsfører til enhver tid må være tilstrekkelig faglig oppdatert til å kunne å påta seg autorisasjonspliktig regnskapsføring. Etterutdanning er et løpende krav som gjelder selv om regnskapsfører ikke utøver autorisasjonspliktig virksomhet. Etter tredje ledd skal kravene til etterutdanning skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning etter lovforslaget § 2-3.

Fjerde til sjette ledd gjelder dokumentasjon av etterutdanningstimene.

Etter bestemmelsens siste ledd utvides perioden etter første ledd med ett år ved foreldrepermisjon utover seks måneder. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning enn angitt i første ledd. Utsettelse etter første punktum krever ikke søknad, dispensasjon etter andre punktum krever søknad for konkret vurdering.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.4.

Til § 4-1

Etter første ledd skal et regnskapsforetak ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med lovforslaget § 5-2.

Andre ledd fastsetter krav til forsvarlig kvalitetsstyring i et regnskapsforetak. Bestemmelsen angir hva kvalitetsstyringen skal omfatte og er knyttet opp mot kravene i lovens kapittel 5. Plikten til å etablere retningslinjer og rutiner som sikrer at regnskapsføreroppdragene utføres i samsvar med kravene er sentralt. Det fastsettes nye krav til at regnskapsforetaket skal se til at kvalitetsstyringen virker etter sin hensikt og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter. At kvalitetsstyringen skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten innebærer ikke et unntak. Også små regnskapsforetak med få og enkle oppdrag må ha retningslinjer og rutiner for hvordan regnskapsoppdrag skal utføres, Det må også gjennomføres kontroll med etterlevelsen av disse og eventuelle avvik som oppdages må følges opp. Aregnskapsforetak skal kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene i kapittel 5. Dette innebærer blant annet at kvalitetsstyringen må være tilpasset den konkrete virksomheten i regnskapsforetaket. Foretaket må kunne vise at det faktisk gjennomføres kontroller, når, hvordan og av hvem, og at eventuelle avdekkede avvik faktisk er fulgt opp med egnede tiltak.

Bestemmelsens tredje ledd krever at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen. Bestemmelsen begrenser ikke ansvaret eller myndigheten til daglig leder eller styret i et regnskapsforetak organisert som aksjeselskap eller tilsvarende roller i regnskapsforetak organisert på annen måte. Rollen som ansvarlig for kvalitetsstyringen i foretaket er sentral for foretakets samlede risikostyring og internkontroll. Den statsautoriserte regnskapsføreren som påtar seg denne rollen må derfor være seg bevisst hvilket ansvar og oppgaver som tilligger rollen, Regnskapsforetaket må tilrettelegge for at vedkommende har den nødvendige myndighet til å ivareta rollen på en forsvarlig måte, både formelt og i praksis. Dersom dette ikke skjer, må vedkommende si fra seg rollen som ansvarlig for kvalitetskontrollsystemet. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.1.

Til § 4-2

Første ledd gjelder regnskapsforetakets taushetsplikt. Formålet er å sikre at taushetsplikten også ivaretas av foretaket som helhet, og ikke bare av enkeltpersoner. Også foretak vil dermed kunne ilegges reaksjoner som følge av brudd på bestemmelsene om taushetsplikt. Bestemmelsen innebærer at regnskapsforetak må håndtere taushetsbelagt informasjon forsvarlig, det vil si med tilstrekkelig styring og kontroll. Brudd på forsvarlig kontroll kan foreligge selv om informasjonen faktisk ikke har kommet på avveie.

Taushetsplikten er etter bestemmelsen vid og gjelder alle opplysninger som mottas i forbindelse med foretakets virksomhet.

Lovteksten er endret noe slik at bestemmelsen viser til unntak fra taushetsplikten som følger av lov eller i medhold av lov, og ikke bare «gjeldende lovkrav» slik som i utvalgets utkast. Departementet mener at endringen gjør det enda klarere at unntak også kan følge av forskrift gitt i medhold av lov.

Andre ledd gjelder unntak fra taushetsplikten.

Etter andre ledd bokstav a kan den som opplysningene gjelder samtykke til at regnskapsfører eller regnskapsforetaket gir opplysninger og adgang til dokumentasjon til andre.

Etter andre ledd bokstav b kan regnskapsfører uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til ny regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsoppdraget

Regelen i andre ledd bokstav c innebærer at regnskapsfører uten hinder av taushetsplikt kan gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til en annen regnskapsfører som foretar kontroll av regnskapsførers oppdrag. Også den som foretar kontrollen har taushetsplikt etter første ledd.

Andre ledd bokstav d inneholder et unntak fra taushetsplikten i første ledd hvor regnskapsfører har mistanke om at det foreligger et straffbart forhold. Regnskapsfører kan i så fall uten hinder av taushetsplikt underrette politiet om forholdet. Terskelen for mistanke skal være lav.

Andre ledd bokstav e) inneholder et unntak fra taushetsplikten i første ledd hvor regnskapsfører kan avgi forklaring og utlevere dokumentasjon til politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak

Taushetsplikten etter første ledd og unntakene i annet ledd bokstav a til e gjelder tilsvarende for tillitsvalgte, ansatte og andre som deltar i utførelsen av regnskapsforetakets regnskapsoppdrag.

Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.4.

Til § 5-1

Etter første ledd skal regnskapsforetaket utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag. Bestemmelsen fastsetter at den som utpekes må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre oppdraget. Den oppdragsansvarlige skal sørge for at bestemmelsene i kapittel 5 overholdes i utførelsen av oppdraget. Kravet om at en statsautorisert regnskapsfører skal være ansvarlig for regnskapsoppdrag, reduserer risikoen for at oppdragene ikke gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i kapittel 5, At rollen som oppdragsansvarlig regnskapsfører ivaretas på en forsvarlig måte er derfor sentral i foretakets samlede risikostyring og internkontroll. Den statsautoriserte regnskapsføreren som utpekes som oppdragsansvarlig regnskapsfører må være seg bevisst hvilket ansvar og oppgaver som tilligger rollen. Regnskapsforetaket må tilrettelegge for at vedkommende kan ivareta denne rollen på en forsvarlig måte, også i praksis.

Andre ledd fastsetter at før et regnskapsforetak påtar seg et regnskapsoppdrag, skal regnskapsforetaket be oppdragsgiverens forrige regnskapsfører opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny regnskapsfører ikke bør påta seg oppdraget. Plikten kan fravikes når dette kan anses som god regnskapsføringsskikk. Den forrige regnskapsføreren skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger som nevnt. Opplysningene skal gis skriftlig hvis regnskapsforetaket ber om det.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2.

Til § 5-2

Etter første ledd skal regnskapsforetaket opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag. Oppdragsavtalen skal spesifisere hvilke oppgaver som nevnt i § 1-2 første ledd som skal utføres og for hvilken tid oppdraget skal gjelde.

Andre ledd inneholder nærmere regler om fullmakter. Det følger av bestemmelsen at når regnskapsforetaket skal opptre overfor tredjemann på oppdragsgivers vegne, skal det foreligge skriftlig fullmakt fra oppdragsgiver. For hvert oppdrag skal det foreligge en oversikt over hvilke fullmakter regnskapsforetaket har og hvilke fysiske personer som er gitt rett til å benytte fullmakten. Regnskapsforetaket skal påse at retten til å benytte fullmakten tilbakekalles når personen ikke lenger skal ha en slik rett.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift gi nærmere regler om utforming og registrering av fullmakter.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.3.

Til 5-3

Etter første ledd skal regnskapsfører dokumentere regnskapsoppdrag på en måte som er tilstrekkelig til å vise at oppdraget er utført i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet.

Etter andre ledd skal dokumentasjonen som nevnt i første ledd oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Når lovbrudd er tatt opp skriftlig med oppdragsgiver i henhold til § 5-4 annet ledd, skal denne kommunikasjonen oppbevares i ti år.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.5.

Til § 5-4

Første ledd fastsetter at regnskapsfører skal utføre de oppgavene som omfattes av et regnskapsoppdrag i samsvar med pliktene som er nevnt i § 1-2 første ledd og god regnskapsføringsskikk.

Etter andre ledd skal regnskapsfører vurdere de interne rutinene hos oppdragsgiver som er sentrale for utføring av regnskapsoppdraget. Hvis regnskapsfører i utføringen av regnskapsoppdrag avdekker brudd på plikter som nevnt i § 1-2 første ledd, skal bruddene tas opp med oppdragsgiver. Vesentlige brudd skal tas opp skriftlig.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.1.

Til § 5-5

Bestemmelsen fastsetter at hvis forhold hos oppdragsgiver gjør at regnskapsfører ikke gis mulighet til å utføre oppdraget i samsvar med § 5-4 første ledd, plikter regnskapsfører å frasi seg oppdraget.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.1.

Til § 6-1

Etter første ledd er Finanstilsynet gitt adgang til å kalle tilbake godkjenningen hvis en statsautorisert regnskapsfører etter bokstav a ikke lenger oppfyller vilkårene i § 3-3 eller bokstav b må anses uskikket fordi vedkommende har overtrådt sine plikter etter gjeldende lovkrav og overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove.

Etter annet ledd kan Finanstilsynet suspendere godkjenningen inntil straffesaken er avsluttet hvis en statsautorisert regnskapsfører er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall av godkjenningen, inntil straffesaken er avsluttet.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.

Til § 6-2

Etter første ledd kan Finanstilsynet kalle tilbake godkjenningen hvis et regnskapsselskap etter bokstav a ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2-2 eller etter bokstav b må anses uskikket fordi regnskapsselskapet har overtrådt sine plikter etter gjeldende lovkrav og overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove.

Etter annet ledd kan Finanstilsynet suspendere godkjenningen hvis et regnskapsselskap er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall, inntil straffesaken er avsluttet.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.

Til § 6-3

Etter første ledd kan Finanstilsynet ilegge regnskapsforetak og statsautoriserte regnskapsførere som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i kapittel 4 og kapittel 5, overtredelsesgebyr.

Annet ledd bestemmer at for juridiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 2 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, men gebyret kan i alle tilfelle ikke settes høyere enn 10 millioner kroner. For fysiske personer kan det fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 1 million kroner.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.

Til § 6-4

Bestemmelsen fastsetter de momenter det ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av overtredelsesgebyr blant annet kan tas hensyn til.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.

Til § 6-5

Første ledd fastsetter at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen har opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak.

Etter annet ledd kan departementet fastsette forskrifter om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr og nærmere bestemmelser om foreldelse.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.

Til § 6-6

Første ledd fastsetter at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-1, § 4-1, § 5-2 eller § 5-3, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Etter annet ledd er foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

Bestemmelsen er nærmere omtalt under punkt 9.2.

Til § 7-1

Etter første ledd skal klager på vedtak truffet av Finanstilsynet etter denne loven behandles av en klagenemnd som oppnevnes av departementet.

Annet ledd fastsetter at forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

Av bestemmelsen tredje ledd følger at klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

Etter siste ledd kan det kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

Bestemmelsen er omtalt i 9.3.

Til § 8-1

Bestemmelsen innebærer at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Til § 8-2

Departementet kan i henhold til bestemmelsen gi overgangsregler.

Til § 8-3

Vedtakelse av ny regnskapsførerlov vil kreve at det bør gjøres enkelte endringer i andre lover. Alle endringene, med unntak av endringen i stiftelsesloven, er en konsekvens av at «autorisert» i tittelen til regnskapsfører, erstattes av «statsautorisert.

Endringen i stiftelsesloven § 44 første ledd innebærer en retting av feil henvisning til revisorloven. Stortinget vedtok ny revisorlov 10. november 2020 på bakgrunn av forslag i Prop. 37 LS (2019–2020) Lov om revisjon og revisorer mv. (revisorloven). Ny revisorlov trådte i kraft 1. januar 2021. Departementet foreslår her retting av feil henvisning til revisorloven i stiftelsesloven § 44 første ledd.

Paragraf 44 første ledd fastsetter at stiftelsestilsynet kan kreve at revisor gjør nærmere rede for bestemte angitte forhold i stiftelsen. Videre fastsettes at kopi av revisors brev med påpekninger som nevnt i revisorloven § 5-2 fjerde ledd skal fortløpende sendes til Stiftelsestilsynet. Ved en renummerering av enkelte av paragrafene i loven som trådte i kraft 1. juni 2021 er § 5-2 fjerde ledd blitt flyttet til § 9-5. Samtidig er det i revisorloven § 9-5 fastsatt krav til skriftlig dokumentasjon, men kravet om brevs form er ikke videreført. Det foreslås på denne bakgrunn at henvisningen rettes til «Kopi av revisors skriftlige dokumentasjon med påpekninger som nevnt i revisorloven § 9-5».