10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Samlede konsekvenser

Etter departementets vurdering vil forslaget til ny regnskapsførerlov totalt sett ha begrensede økonomiske konsekvenser og ikke medføre vesentlig endret ressursbruk blant regnskapsførere, oppdragsgivere som kjøper regnskapstjenester, Finanstilsynet eller andre offentlige myndigheter. Lovforslaget vil kunne gi enkelte besparelser.

Departementet viser til at konsekvenser som har hatt betydning for departementets vurdering er vurdert i forbindelse med de enkelte kapitlene i lovproposisjonen. Nedenfor følger en oppsummerende vurdering av vesentlige konsekvenser som lovforslaget kan forventes å medføre.

Departementet viser videre til utvalgets vurdering av konsekvensene i utredningens kapittel 10. Departementet slutter seg i det alt vesentlige til utvalgets vurderinger på dette punktet.

10.2 Konsekvenser av de enkelte forslagene

Forslaget om at statsautoriserte regnskapsførere som ønsker å drive regnkapsførervirksomhet i enkeltpersonforetak må registrere seg i Foretaksregisteret, medfører, for den enkelte regnskapsføreren, et gebyr på 2 250 kroner ved elektronisk registrering.

Skikkethetskrav vil øke etablerings- og driftskostnader for regnskapsførerselskap, og vil isolert sett kunne medføre at de økte kostnadene må dekkes av oppdragsgiver. Finanstilsynet har ikke foretatt beregninger av mulige kostnader, men antar at kostnadene ikke er av vesentlig størrelse og at disse vil oppveies av den samfunnsmessige nytten av tiltaket, herunder gevinst vunnet gjennom å motvirke økonomiske kriminalitet.

Kravene som stilles for å etablere og drive regnskapsførervirksomhet vil skjerpes. Dette vil i hovedsak gi seg utslag i forbindelse med søknad om autorisasjon som regnskapsførerselskap fordi det må sendes inn dokumentasjon også for styremedlemmer og aktuelle eiere. Finanstilsynet har utarbeidet Altinn-skjemaer for egnethetsvurderinger for ulike typer av foretak under tilsyn som vil kunne benyttes. Dokumentasjonsbyrden antas ikke å være særlig belastende.

Finanstilsynet legger til grunn at innføringen av skikkethetskrav ikke vil kreve vesentlig økte forvaltningsressurser i søknadsbehandlingen. Det antas at innføringen av krav om skikkethet for styremedlemmer og eiere derimot vil kunne bidra til å redusere ressursbruken ved oppfølging av regnskapsførerselskaper hvor det vurderes tilbakekall av autorisasjon ved at tilsynets virkemiddelbruk og hjemmel for inngripen styrkes.

Lovforslaget innebærer at praksiskravene for søkere med bachelorgrad utvides fra to til tre år. Etter departementets vurdering vil denne økningen ikke medføre kostnadsøkninger av betydning. Etter forslaget er godkjenning kun påkrevet for å kunne være oppdragsansvarlig regnskapsfører eller ha ansvar for kvalitetsstyringen i regnskapsforetaket. Disse oppgavene er kun unntaksvis aktuelle for regnskapsførere med mindre enn tre års praksis.

Minstekravet til utdanning skal fortsatt være en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, med krav til et minste antall studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen. Kravene er i dag fastsatt i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører. Etter forslaget skal dette lovfestes. Vilkårene blir noe mer fleksible enn i planen. På tilsvarende vilkår, gis godkjenning også på grunnlag av en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad. Departementet vurderer derfor at de foreslåtte utdanningskravene ikke vil medføre økte kostnader eller endringer i adgangen til markedet.

Lovforslaget innebærer at etterutdanningskravet justeres fra 77 til 80 timer for hver treårsperiode. Samtidig foreslås det mer fleksible krav til innholdet av etterutdanningen og hvordan den kan gjennomføres, som kan gi reduserte kostnader.

Den foreslåtte deponeringsordningen innebærer at regnskapsførere som frivillig sier fra seg godkjenningen, skal få godkjenningen tilbake uten ny prøving av kravene til utdanning og praksis. De som søker om å få godkjenningen tilbake, må kun oppfylle vilkårene om skikkethet og etterutdanning. Deponeringsordningen sikrer at søkere som fikk autorisasjon etter eldre regler, og som ikke oppfyller de gjeldende vilkårene om utdanning eller praksis, kan komme tilbake til yrket. Løsningen medfører også forenklet søknadsbehandling i Finanstilsynet.

Forslaget om at regnskapsførertittelen endres fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører» medfører engangskostnader med å endre kommunikasjonsmateriell mv. i regnskapsforetakene. Kostnadene antas ikke å bli vesentlige.

Lovforslaget innebærer visse forenklinger i hva som skal registreres i Regnskapsførerregisteret.

Etter forslaget vil det ikke være nødvendig for regnskapsførere eller regnskapsforetak å sende inn endringsmeldinger. Forslaget vil gi visse besparelser for regnskapsførerne og regnskapsforetakene, og gjøre det enklere for Finanstilsynet å holde registeret oppdatert.

Justisdepartementet har bemerket at selv om hver enkelt hjemmel for krav om politiattest ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, blir den samlede belastningen for politiet som følge av stadig nye hjemler for krav om politiattester stor. Justisdepartementet forutsetter derfor at merkostnader for politiet som følge av innføring av krav om politiattest dekkes innenfor Finansdepartementets budsjettrammer.