7 Organisering av virksomheten

7.1 Organisering og kvalitetsstyring

7.1.1 Gjeldende rett

Regnskapsførerloven inneholder ikke særskilte regler om rutiner for kvalitetsstyring eller organisering av virksomheten for øvrig.

For regnskapsførerselskaper følger visse krav av selskapslovgivningen avhengig av selskapsformen. Det vises til utvalgets oppsummering kapittel 7.1.1 første og annet avsnitt.

Standarden for god regnskapsføringsskikk (juni 2014, sist oppdatert juni 2017) har enkelte bestemmelser om forutsetninger for å kunne påta seg et regnskapsføreroppdrag. Det vises til utredningen kapittel 7.1.1 tredje til syvende avsnitt.

7.1.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener at det bør lovfestes visse overordnede krav til organisering slik at det blir trygghet for at de regnskapsoppdragene et regnskapsforetak påtar seg, utføres i samsvar med gjeldende lovkrav i bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen.

Utvalget foreslår en bestemmelse om at regnskapsforetak skal ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med kravene i lovens kapittel om regnskapsoppdrag, i tråd med det som allerede følger av standard for god regnskapsføringsskikk punkt 2.5 og 2.6 om kapasitet og kompetanse. Det vises til utvalgets lovutkast § 4-1 tredje ledd.

Utvalget foreslår videre en egen bestemmelse i loven om at regnskapsforetak skal ha forsvarlig kvalitetsstyring. Utvalget er imidlertid delt i vurderingen av hvordan lovkrav om kvalitetsstyring bør utformes. Mindretallet mener at lovkravet om kvalitetsstyring må angis mer utfyllende enn det som er flertallets forslag. Disse medlemmene mener at bestemmelsen om kvalitetsstyring bør suppleres med krav om at regnskapsforetaket skal se til at kvalitetsstyringen virker etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter. Det må også kreves at regnskapsforetaket skal kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene i lovens kapittel om regnskapsoppdrag.

Utvalget foreslår videre at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen.

Utvalget mener at det er hensiktsmessig at standarden for god regnskapsføringsskikk gir visse retningslinjer om forsvarlig organisering av virksomheten for å sikre kvalitet i oppdragsutførelsen.

7.1.3 Høringsinstansenes merknader

Hovedorganisasjonen Virke (Virke) stiller seg ikke bak forslaget fra mindretallet om at bestemmelsen om kvalitetsstyring bør suppleres med krav om at regnskapsforetaket skal se til at kvalitetsstyringen virker etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter. Virke mener at dette behovet er godt ivaretatt gjennom gjeldende regulering og etablert bransjepraksis. Virke har vanskeligheter med å forstå hvordan et regnskapsforetak kan unngå å ha en forsvarlig kvalitetsstyring dersom man ikke iverksetter tiltak for å utbedre eventuelle svakheter dersom feil eller avvik avdekkes eller oppstår.

Revisorforeningen er imot mindretallets forslag. Revisorforeningen viser til at det ikke er realistisk at lovfesting av en plikt til å se til at kvalitetsstyringen virker etter sin hensikt og til å utbedre eventuelle svakheter, «vil bidra til å oppnå formålet med kravet om kvalitetsstyring».

Finanstilsynet støtter utvalgets forslag om å lovfeste overordnede krav til regnskapsforetakets organisering, samt forsvarlig kvalitetsstyring. Revisorloven inneholder detaljerte krav til revisjonsforetaks kvalitetskontrollsystem. Finanstilsynet mener at også på regnskapsførerområdet tilsier tilsynsmessige hensyn at foretakene må ha en plikt til å selv følge opp at retningslinjer og rutiner etterleves og at de svakheter som avdekkes, blir fulgt opp. Dette er nødvendig for å sikre at kvalitetskontrollsystemet fungerer etter sin hensikt og ivaretar de hensyn det er tiltenkt. Finanstilsynet støtter derfor mindretallets forslag.

Regnskap Norge støtter krav til registrering og organisering av regnskapsforetaket, herunder krav til kapasitet, kompetanse og kvalitetsstyring. Regnskap Norge er ikke enige med mindretallet i at bestemmelsen om kvalitetsstyring bør suppleres med krav om at regnskapsforetaket skal se til at kvalitetsstyringen virket etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter, samt krav om at regnskapsforetaket skal kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene i utvalgets utkast til regnskapsførerlov kapittel 5 om regnskapsoppdrag.

Amesto Account mener flertallets forslag er tilstrekkelig for å sikre at kvalitetsstyringen i regnskapsforetaket gjøres etter loven, og at eventuelle presiseringer kan gjøres i God regnskapsføringsskikk.

7.1.4 Departementets vurdering

Departementet deler utvalgets vurdering om at det bør lovfestes visse overordnede krav til organiseringen for å bidra til å sikre at de regnskapsoppdragene et regnskapsforetak påtar seg, utføres i samsvar med gjeldende lovkrav. Departementet forslår på denne bakgrunn at det tas inn en bestemmelse i loven om at regnskapsforetak skal ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med kravene i lovens kapittel om regnskapsoppdrag, i tråd med det som allerede følger av GRFS punkt 2.5 og 2.6. Det vises til lovforslaget § 4-1 først ledd.

Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om en egen bestemmelse i loven om kvalitetsstyring. Departementet viser til at regler om kvalitetsstyring som fastsettes uten at de lar seg kontrollere eller håndheve, vil kunne vise seg lite hensiktsmessig. Å kunne vise at kvalitetsstyringen virker etter sin hensikt er nødvendig for å kontrollere at kvalitetsstyringen er forsvarlig. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til mindretallets forslag om å lovfeste et slikt krav.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen.Dette er en sentral rolle i foretakets risikostyring og internkontroll. Som utvalget viser til, sikrer det at vedkommende har god kunnskap om de særskilte reglene som gjelder for regnskapsforetak. Bestemmelsen begrenser ikke ansvaret eller myndigheten til daglig leder eller styret i et regnskapsselskap.

Det vises til lovforslaget § 4-1.

7.2 Pliktig ansvarsforsikring

7.2.1 Gjeldende rett

Det er ikke noe krav etter gjeldende rett om at autoriserte regnskapsførere eller regnskapsførerselskaper må ha ansvarsforsikring eller stille annen form for sikkerhet. Regnskap Norge har en foreningsbasert plikt til å ha ansvarsforsikring for regnskapsforetak som er medlem i foreningen.

7.2.2 Utvalgets vurderinger

Flertallet i utvalget mener at en lovbestemt plikt til å tegne ansvarforsikring eller stille annen form for sikkerhet for mulig erstatningsansvar, må ha en særskilt begrunnelse ut over det at virksomheten er underlagt særskilt regulering og tilsyn. Flertallet viser til at for foretak som oppbevarer kunders midler som del av den regulerte virksomheten, slik som banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak, eiendomsmeglere, inkassoforetak og advokater, tilsier formålet med reguleringen at det stilles krav om sikring av midlene. Flertallet viser til at dette ikke er en del av den regulerte virksomheten til regnskapsførere.

Utvalgets flertall viser videre til at regnskapsforetaket står ansvarlig overfor oppdragsgiveren for at oppdraget utføres i henhold til det som er avtalt, inkludert at oppdragsgiverens regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen er ivaretatt. Oppdragsgiverens kreditorer eller andre tredjeparter vil i utgangspunktet ikke kunne bygge noe erstatningskrav mot en regnskapsfører som følge av feil i utføringen av et regnskapsoppdrag. Regnskapsfører må i tilfelle ha påtatt seg forpliktelser ut over det som reguleres i regnskapsførerloven.

Utvalgets flertall viser til vurdering av avtalevilkår, mislighold og erstatningsansvar i punkt 6.3.2:

«Etter Utvalgets syn er det ikke påkrevd med lovgivning om det kontraktsrettslige for å beskytte partene. Et regnskapsoppdrag er et avtaleforhold mellom profesjonelle parter. Etter Utvalgets vurdering regulerer gjeldende ulovfestet kontraktsrett avtaleforholdet mellom regnskapsfører og oppdragsgiver på en god måte.»

Flertallet mener at dette inkluderer eventuell forsikringsdekning. Flertallet viser til at både store og små oppdragsgivere har reell mulighet til å ta hensyn til regnskapsførerens forsikringsdekning. Etter flertallets syn er det ikke godtgjort et behov for å beskytte oppdragsgivere gjennom lovfestet forsikringsplikt, som er tilstrekkelig til å forsvare de begrensningene det setter på avtalefriheten og de kostnadene det vil medføre. Det inkluderer hensynet til å bevare tilliten til regnskapsførere.

Utvalgets flertall mener ut fra dette at det ikke bør innføres plikt for regnskapsforetak eller statsautoriserte regnskapsførere til å ha ansvarforsikring for mulig erstatningsansvar som følge av feil i utføringen av regnskapsoppdrag.

Utvalgets mindretall mener det bør lovfestes et krav om ansvarsforsikring som dekker tap oppdragsgiverne påføres som følge av feil og mangler i utføringen av regnskapsoppdrag. Mindretallet viser til at regnskapsførerloven skal sikre at regnskapsforetaket ivaretar oppdragsgivers forpliktelser etter lov og forskrift innenfor det som er gyldig avtalt. Dersom regnskapsforetaket svikter i utføringen av oppdraget, er det uheldig dersom regnskapsforetaket ikke er i stand til å gjøre opp for det tapet oppdragsgiver blir påført. Selv om det i praksis vil bli tegnet ansvarsforsikring, vil et lovkrav bidra til å underbygge tilliten til regnskapsførerbransjen. Mindretallet foreslår en bestemmelse om lovpålagt ansvarsforsikring.

7.2.3 Høringsinstansenes merknader

Virke, Regnskap Norge og Revisorforeningen støtter flertallets forslag om ikke å innføre krav om pliktig ansvarsforsikring for regnskapsførere. Virke mener det i størst mulig grad bør være opp til den enkelte næringsdrivende selv å beslutte hvilke forsikringer som skal inngås. Virke mener videre at markedet vil bidra til å motivere regnskapsbransjen til å tegne aktuelle forsikringer, ettersom forsikringer er et latent konkurransefortrinn i kampen om å vinne og beholde kundeforhold.

Skattedirektoratet, Finanstilsynet og Norsk Øko-Forum støtter mindretallet som har foreslått lovfesting av en plikt til å ha ansvarsforsikring. Finanstilsynet viser til at oppdragsgiver kan lide betydelige tap blant annet når regnskapsfører gjør feil i eller ikke overholder frister for innsendelse av pliktige regnskapsopplysninger til offentlige organer. Skattedirektoratet mener at mindretallets forslag belyser behovet for lovfesting av plikt til å tegne ansvarsforsikring blant annet med hensyn til tillit til bransjen, og de situasjoner der regnskapsfører/foretak har påført sin oppdragsgiver tap som følge av feil og svikt i utføringen av oppdraget, men ikke har økonomi til å dekke det påførte tapet. Skattedirektoratet støtter mindretallets forslag til § 4-3 om ansvarsforsikring. Skattedirektoratet viser til at etter opphevelsen av revisjonsplikten har mange foretak fravalgt revisjon, og har ikke lenger den kontrollfunksjonen revisor representerer for å sikre at regnskap og lovpålagt rapportering ikke er beheftet med vesentlige feil og mangler. Det vil si at det foreligger et større ansvar på regnskapsfører og regnskapsforetak som tidligere var hos revisor. Dette gjenspeiler seg i GRFS. Skattedirektoratet mener derfor at forslaget om å pålegge regnskapsforetak ansvarsforsikring er en naturlig konsekvens av økningen i ansvaret som påligger regnskapsforetakene, og den økte risikoen for de oppdragsgiverne som nå har fravalgt revisjon.

7.2.4 Departementets vurdering

Departementet mener, i likhet med utvalgets flertall, at det bør kreves gode grunner for å gi skadelidte et særskilt vern for sitt erstatningskrav utover det som følger av alminnelig erstatningsrett. Et krav om sikkerhetsstillelse, enten i form av ansvarsforsikring eller garanti vil være et slikt særskilt vern. Etter departementets vurdering foreligger det ikke slike særskilte hensyn her. På andre rettsområder er et krav om sikkerhetsstillelse hovedsakelig knyttet til profesjoner som håndterer klientmidler. Dette er ikke en del av regnskapsførers hovedoppgave, og det foreligger derfor ikke noe særlig behov for å beskytte skadelidte mot misbruk av disse.

Departementet viser videre til at selv om mange antakelig vil tegne frivillig forsikring, er ikke det i seg selv en god nok begrunnelse for å innføre en lovpålagt plikt til å tegne ansvarsforsikring. Departementet ser heller ikke at det er et større behov for å beskytte skadelidte mot risikoen for at regnskapsførere ikke kan gjøre opp, enn risiko for annet økonomisk tap som ikke er beskyttet gjennom lovgivningen. Departementet viser til at det heller ikke i revisorloven er fastsatt lovpålagt krav om sikkerhetsstillelse.

Departementet foreslår etter dette ikke et lovpålagt krav om at det skal stilles ansvarsforsikring

7.3 Taushetsplikt og opplysningsplikt

7.3.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 10 første ledd har regnskapsfører og regnskapsførers medarbeidere taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre annet følger av eller i medhold av lov, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Regnskapsfører og regnskapsførers medarbeidere kan ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Annet ledd fastsetter at en regnskapsfører som foretar kontroll av en annen regnskapsførers regnskapsføreroppdrag, i forbindelse med denne kontrollen kan gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den andre regnskapsførerens taushetsplikt etter første ledd. Taushetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den regnskapsfører som foretar kontrollen.

Tredje ledd fastsetter at uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan regnskapsfører gi opplysninger og dokumentasjon til ny regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsføreroppdraget.

Fjerde ledd fastsetter at taushetsplikt etter første ledd eller avtalt taushetsplikt er ikke til hinder for at regnskapsfører kan avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende regnskapsføreroppdrag eller andre tjenester for domstol, eller politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak.

Etter femte ledd kan regnskapsfører videre underrette politiet dersom det i forbindelse med regnskapsføreroppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.

Etter sjette ledd gjelder taushetsplikten også etter at oppdraget er avsluttet.

7.3.2 Utvalgets vurderinger

Taushetsplikt og behandling av taushetsbelagte opplysninger

Utvalget mener at tillitsforholdet mellom regnskapsfører og oppdragsgiver fortsatt bør beskyttes av lovbestemt taushetsplikt. Utvalget viser til at hensynet til å unngå skade for oppdragsgiver ved at fortrolig informasjon kommer ut, interessevernet, har vekt som en del av dette.

Utvalget viser til at om beskyttelsen av tillitsforholdet skal være effektiv, er det nødvendig at alle som blir kjent med opplysninger som skal beskyttes av taushetsplikten, bevarer taushet om det de får vite. Utvalget foreslår derfor at taushetsplikten må omfatte både den oppdragsansvarlige regnskapsføreren, medarbeidere som benyttes på oppdraget, andre medarbeidere i regnskapsforetaket, samt ledere og styremedlemmer. Utvalget foreslår også at taushetsplikten skal omfatte regnskapsforetaket, slik det er fastsatt for finansforetak i finansforetaksloven § 16-2 og for revisorer i revisorloven § 10-1. Taushetsplikten for foretaket innebærer et ansvar for å hindre at uvedkommende får adgang til eller kjennskap til taushetsbelagte opplysninger i IKT-systemer og på andre måter.

Utvalget foreslår videre at taushetsplikten også må omfatte personer utenfor regnskapsforetaket som benyttes på foretakets oppdrag. Utvalget viser til at en presisering av at taushetsplikten gjelder overfor uvedkommende, vil gjøre det tydeligere at informasjonsdeling som er nødvendig for å utføre oppdrag og drive virksomheten forsvarlig, er i samsvar med loven. Utvalget mener at en slik presisering også gir et signal om at regnskapsfører ved overholdelsen av opplysningsplikt og benyttelse av unntak fra taushetsplikten, må sikre at det er rette vedkommende som mottar opplysninger. Utvalget legger også vekt på at et slikt forbehold er vanlig i andre lover. Utvalget foreslår på bakgrunn av dette at et regnskapsforetak skal ha plikt til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger som mottas i forbindelse med regnskapsforetakets virksomhet, med mindre regnskapsfører etter gjeldende lovkrav enten har plikt eller er gitt adgang til å gi ut taushetsbelagte opplysninger. Utvalget viser til at revisor må ha full adgang til å gjøre de undersøkelser revisoren finner nødvendig for revisjonen. Revisor skal ikke anses som uvedkommende etter bestemmelsen.

Utvalget foreslår at taushetsplikten skal gjelde tilsvarende for tillitsvalgte og ansatte, og for andre som deltar i utførelsen av regnskapsforetakets oppdrag om regnskapsføring.

Utvalget viser til at tilliten til regnskapsførers fortrolighet ikke svekkes dersom regnskapsfører får relevant samtykke til å gi opplysningene videre. Utvalget foreslår derfor at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at regnskapsforetaket eller oppdragsansvarlig regnskapsfører gir opplysninger etter samtykke fra den som opplysningene gjelder.

Utvalget foreslår også at taushetsbelagte opplysninger ikke skal kunne utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Utvalget viser til at for å ivareta formålet må taushetsplikten også gjelde etter at oppdraget er avsluttet. Utvalget foreslår derfor at å videreføre at taushetsplikten skal gjelde også etter at oppdraget er avsluttet.

Det vises til utvalgets lovutkast § 4-2 første til fjerde og niende ledd.

Unntak fra taushetsplikten

Utvalget foreslår å videreføre de gjeldende unntakene fra taushetsplikten i regnskapsførerloven. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for å gi opplysninger og dokumentasjon til ny regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsoppdraget. Regnskapsfører skal uten hinder av taushetsplikt kunne gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til en statsautorisert regnskapsfører som foretar kontroll av regnskapsførers oppdrag. Den som foretar kontrollen underlegges samme taushetsplikt. Regnskapsfører skal uten hinder av taushetsplikt kunne underrette politiet om forhold som gir grunn til mistanke om straffbar handling. Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for å avgi forklaring og utlevere dokumentasjon til politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak.

Det vises utvalgets lovutkast § 4-2 femte til åttende ledd.

7.3.3 Høringsinstansenes merknader

Revisorforeningen støtter utvalgets forslag om taushetsplikt og opplysningsplikt.

Skattedirektoratet mener at dersom regnskapsfører kjenner til forhold som er av betydning for skattemyndighetenes vurdering og bruk av regnskapet, burde det være lettere for skattemyndighetene å få tilgang til slike opplysninger. Skattedirektoratet foreslår en opplysningsplikt, eller lemping av taushetsplikten overfor skattemyndighetene i forhold til opplysninger knyttet til vesentlige forhold som regnskapsfører tar opp skriftlig med oppdragsgiver etter § 5-2 og at dette bør skje i nummererte brev og begrunnelse for å frasi seg oppdraget, jf. § 5-3. I tillegg mener Skattedirektoratet at regnskapsfører bør pålegges en plikt til å legge frem dokumentasjon som er i regnskapsførers besittelse i tilfelle oppdragsgiver ikke oppfyller sin lovpålagte plikt til utlevering. Skattedirektorat har i sine merknader fremmet forslag til et nytt annet ledd i § 4-2 og et tillegg i 5-2 annet ledd siste punktum.

7.3.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at reglene om regnskapsføreres taushetsplikt er sentrale for å sikre tillitsforholdet mellom regnskapsfører og oppdragsgiver. Departementet foreslår regler om taushetsplikt som hovedsakelig er en videreføring av gjeldende rett.

Departementet er enig med utvalget i at dersom beskyttelsen av tillitsforholdet skal være effektiv, må taushetsplikten i tillegg til å omfatte oppdragsansvarlige regnskapsfører, omfatte også andre med tilknytning til regnskapsforetaket. Departementet foreslår, i likhet med utvalget at taushetsplikten skal omfatte både den oppdragsansvarlige regnskapsføreren, medarbeidere som benyttes på oppdraget, andre medarbeidere i regnskapsforetaket, samt ledere og styremedlemmer. Dette vil innebære at en vid krets omfattes av taushetspliktsbestemmelsene, noe departementet ser på som nødvendig for å opprettholde nødvendig tillit til regnskapsføreres taushetsplikt. Departementet er også enig i at taushetsplikten skal gjelde på foretaksnivå, slik at foretaket må sørge for å ha tilstrekkelige systemer og rutiner for forsvarlig informasjonsbehandling.

Departementet foreslår videre, i likhet med utvalget, at det presiseres i lovteksten at plikten til å bevare taushet gjelder overfor uvedkommende. Departementet mener at en slik presisering vil tydeliggjøre at regnskapsfører må kunne dele informasjon i den grad det er nødvendig for å utføre sitt oppdrag eller oppfylle sine plikter forsvarlig. Det vises til lovforslaget § 4-2 første ledd. Dette er også presisert i revisorloven § 10-1 første ledd. Departementet foreslår at taushetsplikten også skal gjelde tilsvarende for tillitsvalgte og ansatte, og for andre som deltar i utførelsen av regnskapsforetakets oppdrag om regnskapsføring, jf. lovforslaget § 4-2 femte ledd.

Gjeldende bestemmelse om at taushetsplikten også gjelder etter at oppdraget er avsluttet, foreslås videreført, jf. lovforslaget § 4-2 niende ledd.

Det vises til lovforslaget § 4-2.

Departementet viser til at det under visse omstendigheter er nødvendig at regnskapsfører kan dele opplysninger, og det er behov for enkelte unntak fra taushetsplikten. Departementets foreslår regler om unntak fra taushetsplikten som i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett og slutter seg til utvalgets vurdering av unntak fra taushetsplikten.

Departementet foreslår at gjeldende rett videreføres om at regnskapsfører uten hinder av taushetsplikt kan gi opplysninger og adgang til dokumentasjon etter samtykke fra den som opplysningene gjelder, se lovforslaget § 4-2 andre ledd bokstav a.

Departementet foreslår også at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysninger og dokumentasjon til ny regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsoppdraget, se lovforslaget § 4-2 andre ledd bokstav b.

Departementet forslår videre at regnskapsfører uten hinder av taushetsplikt skal kunne gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til en statsautorisert regnskapsfører som foretar kontroll av regnskapsførers oppdrag. Den som foretar kontrollen, er underlagt samme taushetsplikt som regnskapsfører, se lovforslaget § 4-2 andre ledd bokstav c.

Skattedirektoratet har i sine høringsmerknader foreslått en lemping av taushetsplikten overfor skattemyndighetene i forhold til opplysninger knyttet til vesentlige forhold som regnskapsfører tar opp skriftlig med oppdragsgiver etter lovforslaget § 5-3 og at dette bør skje i nummererte brev og begrunnelse for å frasi seg oppdraget, jf. lovforslaget § 5-5. Departementet mener at en slik utvidelse av unntaket for taushetsplikten vil kunne gå på bekostning av tillitsforholdet mellom regnskapsfører og oppdragsgiver, og anser det ikke hensiktsmessig å foreslå ytterligere unntak fra taushetsplikten på nåværende tidspunkt.

Når det gjelder unntak fra taushetsplikten overfor politiet, viser departementet til at regnskapsfører kan bidra til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet. Regnskapsfører bør derfor kunne gi politiet opplysninger om slike forhold. Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre dagens unntak fra taushetsplikten når det gjelder informasjonsdeling til politiet. Ved mistanke om en straffbar handling, kan regnskapsfører underrette politiet om forhold som gir grunn til mistanke om straffbar handling. Først når det er åpnet etterforskning i en straffesak kan regnskapsfører avgi forklaring eller utlevere dokumentasjon til politiet. Etter departementets vurdering gir dette en hensiktsmessig avveining mellom hensynet til å sikre tillitsforholdet mellom regnskapsfører og oppdragsgiver og hensynet til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet. Se lovforslaget § 4-2 andre ledd bokstav d. Departementet mener at det også er nødvendig å gjøre unntak fra taushetsplikten slik at regnskapsfører kan avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende regnskapsføreroppdrag eller andre tjenester for en domstol eller for politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak. Se lovforslaget § 4-2 andre ledd bokstav e.

Departementet foreslår at det gis regler om unntak fra taushetsplikten i tråd med utvalgets forslag. Departementet mener likevel at utvalgets lovutkast kan få en bedre lovteknisk oppbygging ved at unntakene fra taushetsplikten samles i ett ledd. Departementet foreslår derfor en noe annen oppbygging av denne paragrafen.

Det vises til lovforslaget § 4-2 andre ledd bokstav a til e.