4 Godkjenning mv.

4.1 Regnskapsselskaper – regnskapsføring i juridiske personer

4.1.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 1 skal enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre, være autorisert av Finanstilsynet i samsvar med loven. «Enhver» kan være både fysiske og juridiske personer.

Loven stiller ikke krav til foretaksform for autorisasjon av juridiske personer. Betegnelsen «regnskapsførerselskap» brukes både om selskaper og andre juridiske personer som autoriseres etter loven, jf. regnskapsførerloven § 1 tredje ledd og § 6. Autorisasjon gis også til selskaper mv. etablert i andre EØS-land og som er registrert i Foretaksregisteret (NUF). Selskapet må ha fast kontorsted (filial) her i landet.

Regnskapsførerloven stiller heller ikke særskilte krav til eiere eller styresammensetning i autoriserte regnskapsførerselskaper.

Vilkårene for autorisasjon av regnskapsselskaper følger av regnskapsførerloven § 6. Etter første ledd nr. 1 skal autoriserte regnskapsførerselskaper ha en daglig leder som er autorisert som regnskapsfører. Finanstilsynet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om og unntak fra kravet om at daglig leder skal være autorisert regnskapsfører, jf. § 6 tredje ledd. Regnskapsførerforskriften § 1-3 oppstiller de nærmere vilkårene for at et autorisert regnskapsførerselskap kan ha daglig leder som ikke er autorisert regnskapsfører. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om at daglig leder skal være autorisert regnskapsfører, jf. regnskapsførerforskriften § 1-3 tredje ledd. Regnskapsførerselskap som benytter seg av unntak eller får dispensasjon, skal gi melding til Finanstilsynet om hvem som er faglig leder og om bytte av slik faglig leder, jf. regnskapsførerforskriften § 1-3 annet ledd.

Etter regnskapsførerloven § 6 første ledd nr. 2 til 4 skal et autorisert regnskapsførerselskap oppfylle krav til formål, økonomi og kontorsted. Etter nr. 2 skal et autorisert regnskapsførerselskap ha som vilkår å føre regnskap for andre. Videre skal selskapet etter nr. 3 være økonomisk vederheftig. Etter nr. 4 skal selskapet ha fast kontorsted i Norge.

Etter § 4 andre ledd kan Finanstilsynet ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet etter første ledd nr. 4 om fast kontorsted i Norge dersom de av dokumenter som gjelder oppdragsgivere i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelige og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet.

Selskap som nevnt i regnskapsførerloven § 6 (autoriserte regnskapsførerselskaper), skal bruke betegnelsen «Autorisert regnskapsførerselskap» i tilknytning til navnet jf. § 1 tredje ledd.

Det vises til utvalgets nærmere redegjørelse for gjeldende rett i NOU 2018: 9 punkt 4.1.

4.1.2 Utvalgets vurderinger

Adgang til regnskapsføring i selskaper mv.

Utvalget viser til at det ikke er begrensninger knyttet til valg av foretaksform etter gjeldende rett. Utvalget mener at det fortsatt bør være anledning til fritt å velge foretaksform for selskaper og andre juridiske personer som søker om godkjenning etter regnskapsførerloven.

Krav til ledelsen mv.

Utvalget foreslår å oppheve kravet om at daglig leder skal ha autorisasjon som regnskapsfører. Det vises til at regnskapsforetakene kan ha behov for en daglig leder med annen relevant bakgrunn enn regnskapsføring.

Utvalget har vist til at de har vurdert spørsmålet om daglig leders faglige bakgrunn annerledes enn i Ot.prp. nr. 44 (2005–2006) punkt 2.7.4 der Finansdepartementet ga uttrykk for at «erfaringene fra tilsynet med regnskapsførerselskaper [tilsier] at det ville være betenkelig å oppheve kravet om at et regnskapsførerselskap skal ha en daglig leder med autorisasjon som regnskapsfører». Hensynet til tillit og drift tilsier imidlertid etter utvalgets vurdering at den som utøver den daglige ledelsen i et regnskapsførerselskap bør oppfylle de samme krav til skikkethet som en statsautorisert regnskapsfører. Utvalget går ikke inn for å erstatte krav om autorisert daglig leder med et krav om autorisert faglig leder. Det vises til at klare ansvarsforhold taler mot en slik løsning, da det bør være tydelig at ansvaret for den daglige ledelsen følger selskapslovgivningen, inkludert ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med regnskapsførerlov.

Utvalget mener videre at et krav om at eiere og styremedlemmer skal være statsautoriserte regnskapsførere vil innebære en uheldig begrensning av mulighetene til å utvikle foretak hvor regnskapsføring bare utgjør en del av virksomheten. Utvalget mener på denne bakgrunn at det ikke bør innføres et slikt krav i loven.

Økonomi, kontorsted og vedtektsfestet formål

Utvalget mener at det fortsatt bør stilles krav til regnskapsselskapenes økonomi. Utvalget viser til at tillit til regnskapsførerne og autorisasjonsordningen tilsier at det ikke gis autorisasjon til regnskapsselskaper i økonomiske problemer. Utvalget mener at regnskapsførerens likviditet er mest relevant, og foreslår i tråd med dette å stramme det gjeldende kravet noe inn. Utvalget foreslår på bakgrunn av dette at et godkjent regnskapsselskap skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Et mindretall er enig i at regnskapsselskapets likviditet er viktig, men at det ikke er tilstrekkelig. Mindretallet mener at det i tillegg bør kreves at bokført egenkapital skal være positiv. Mindretallet viser i sin begrunnelse til at selv om den reelle økonomiske situasjonen i selskapet kan være en annen enn den regnskapet viser, er regnskapsføringsvirksomhet ansett som så samfunnsviktig at den er underlagt særlig regulering og offentlig tilsyn. Det er derfor uheldig at slike selskaper skal kunne drive med negativ egenkapital.

Disse medlemmene foreslår et vilkår om at regnskapsselskapets sist avlagte regnskap skal vise positiv egenkapital. Dersom det siste avlagte årsregnskapet viste en negativ egenkapital, kan selskapet oppkapitaliseres og avlegge et nytt regnskap før det søkes om godkjenning.

Utvalget foreslår å videreføre at et regnskapsselskap skal ha som formål å føre regnskap for andre.

Utvalget foreslår ikke å videreføre krav om fast kontorsted. Utvalget viser til at krav til fast kontorsted i Norge skal sikre at regnskapsselskapet er tilgjengelig for oppdragsgiverne og tilsyn. Etter utvalgets vurdering ivaretas disse hensynene forsvarlig uten slike krav. Det er tilstrekkelig å stille krav til oppbevaring av selskapets oppdragsdokumentasjon. Regnskapsselskapet må imidlertid være registret som norsk foretak eller filial av utenlandsk foretak i Norge for å kunne tildeles autorisasjon, jf. utkastet til § 2-5 tredje ledd bokstav b om registrering av organisasjonsnummer.

Foretaksnavn

Utvalget viser til at godkjente regnskapsførerselskaper i dag skal bruke betegnelsen «Autorisert regnskapsførerselskap» i tilknytning til navnet. Utvalget mener at autorisasjonsordningen nå er såpass kjent, at dette ikke lenger er nødvendig. Utvalget foreslår at juridiske personer som er gitt godkjenning til å drive ekstern regnskapsføring, benevnes «regnskapsselskap» i loven. Utvalget foreslår videre å benytte betegnelsen «regnskapsforetak» om godkjent regnskapsselskap og statsautoriserte regnskapsførere som driver ekstern regnskapsføring i enkeltpersonforetak.

4.1.3 Høringsinstansenes merknader

Adgang til regnskapsføring i selskaper mv.

Regnskap Norge støtter forslag om fritt valg av foretaksform.

Krav til ledelsen mv.

Regnskap Norge og Revisorforeningen støtter utvalgets forslag om å fjerne kravet om at daglig leder må ha godkjenning som regnskapsfører. Regnskap Norge viser til at det er helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig dyktig lederskap i regnskapsforetakene. Regnskap Norge og Revisorforeningen støtter at daglig leder underlegges skikkethetskrav på lik linje med autoriserte regnskapsførere.

Vedtektsfestet formål, økonomi og fast kontorsted

Regnskap Norge støtter flertallets forslag om et likviditetskrav.

Skattedirektoratet, Finanstilsynet og Norsk Øko-Forum støtter mindretallets forslag om at det bør være et tilleggskrav om at bokført egenkapital skal være positiv. Det vises blant annet at det er uheldig at regnskapsselskaper som er så samfunnsviktige at de er underlagt særlig regulering og offentlig tilsyn, skal kunne drive med negativ egenkapital.

Hovedorganisasjonen Virke og Regnskap Norge går i mot mindretallets forslag om at bokført egenkapital skal være positiv.

Virke mener at et slikt forslag vil svekke innovasjonstakten i regnskapsførerbransjen ved at nye aktører som i en etableringsfase ikke har tilstrekkelig soliditet, eksempelvis som følge av tunge investeringer i ny teknologi, ikke gis anledning til å tilby sine regnskapstjenester i markedet. Virke peker også at det finnes en rekke andre måter å sikre regnskapsforetakenes økonomiske bæreevne, samt at det fremstår urimelig å pålegge enkeltnæringer slike særkrav som ikke følger av de generelle selskapskravene. Virke stiller seg også negativ til forslaget av rent prinsipielle årsaker og viser til at det er unaturlig og urimelig at myndighetene pålegger enkeltnæringer restriksjoner utover de generelle selskapskravene dersom det ikke følger av dokumentert erfaring at særkravet er nødvendig.

Regnskap Norge viser til at bokført egenkapital i mange tilfeller ikke gir et godt bilde av de reelle verdiene i selskapet og er heller ikke avgjørende for selskapets evne til å betjene sine forpliktelser eller sikkerheten kreditorene har for sine krav. Regnskap Norge mener derfor at bokført egenkapital sier for lite om et regnskapsselskaps reelle økonomiske situasjon, til å kunne tillegges avgjørende vekt ved søknad om godkjenning.

Foretaksnavn

Økonomiforbundet støtter forslaget om fellesbetegnelsen regnskapsforetak.

Regnskap Norge støtter forslaget om å forenkle begrepsbruken på foretaksnivå, ved at «regnskapsforetak» benyttes i stedet for «regnskapsførerforetak» og «regnskapsselskap» i stedet for «regnskapsførerselskap».

4.1.4 Departementets vurderinger

Adgang til regnskapsføring i selskaper mv.

Departementet kan ikke se at det foreligger særskilte grunner til å innskrenke adgangen til å fritt kunne velge foretaksform for selskaper og andre juridiske personer som skal drive autorisasjonspliktig regnskapsførervirksomhet. Departementet viser til at vilkårene for godkjenning av regnskapsselskaper ivaretar hensynet til at virksomheten drives på en ordnet og forsvarlig måte. Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre at regnskapsforetak fritt kan etableres i alle selskapsformer.

Krav til ledelsen mv.

Departementet viser til at hensynet til faglig ansvarlighet ivaretas ved at en autorisert regnskapsfører skal være ansvarlig for hvert oppdrag. Daglig leders ansvar omfatter flere oppgaver som ikke er dekket av regnskapsførerloven eller for øvrig har noe med regnskapsføring å gjøre. Behovet for å ha en daglig leder med en annen bakgrunn enn statsautorisert regnskapsfører vil særlig kunne være aktuelt i større selskaper der daglig leder ivaretar en rekke forretningsmessige og økonomiske oppgaver. Departementet foreslår, i likhet med utvalget, å ikke videreføre kravet om at daglig leder skal være autorisert regnskapsfører.

Vedtektsfestet formål, økonomi og fast kontorsted

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre at et selskap som skal få autorisasjon som regnskapsførerselskap må ha som formål å føre regnskap for andre. Departementet bemerker at selv om selskapet skal ha som formål å drive regnskapsførsel for andre, behøver dette som tidligere ikke være selskapets eneste formål.

Det vises til lovforslaget § 2-2 bokstav a.

Departementet er enig med utvalget i at det fortsatt bør stilles krav til regnskapsforetakenes økonomi. Departementet viser til at tillit til regnskapsførerne og autorisasjonsordningen tilsier at det ikke gis autorisasjon til regnskapsselskaper i økonomiske problemer. Formålet med å stille krav til foretakets økonomi er å sørge for at regnskapsforetaket drives i ordnede former. En anstrengt økonomi hos et regnskapsforetak kan føre til at foretaket påtar seg flere oppdrag enn det har kapasitet til, noe som kan få konsekvenser for kvaliteten på oppdragsutførelsen. Departementet mener at et krav om at selskapene skal være likvide er mest hensiktsmessig. Et likviditetskrav vil medføre et noe strengere krav til selskapenes økonomi enn det som følger av gjeldende rett. Departementet foreslår på denne bakgrunn at regnskapsselskapet skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Mindretallet har foreslått at det også burde innføres et krav om positiv egenkapital for regnskapsførerselskapet. Forslaget er støttet av enkelte høringsinstanser, mens andre er imot et slikt krav. Departementet viser til at revisorloven har krav om at selskapet må være likvid, og har ikke i tillegg et krav om at egenkapitalen skal være positiv. Departementet kan ikke se at det foreligger særlige grunner som gjør seg gjeldende slik at det kan stilles strengere krav til et regnskapsførerselskaps økonomi enn et revisjonsselskaps økonomi. Departementet mener derfor at det bør stilles samme krav til regnskapsførerselskapets økonomi som til revisjonsselskapenes økonomi. Departementet bemerker også at den reelle økonomiske situasjonen kan være en annen enn det regnskapet viser til. På denne bakgrunn foreslår ikke departementet at det stilles krav om positiv egenkapital.

Det vises til lovforslaget § 2-2 bokstav b.

Når det gjelder krav til fast kontorsted i Norge viser departementet til at et regnskapsselskap må være registrert som norsk foretak eller filial av utenlandsk foretak i Norge for å kunne tildeles autorisasjon, jf. lovforslaget § 2-5 tredje ledd bokstav b om registrering av organisasjonsnummer. Departementet mener som utvalget at hensynet til tilgjengelighet for oppdragsgiver og tilsyn er tilstrekkelig ivaretatt ved at det stilles krav til oppbevaring av foretakets oppdragsdokumentasjon. Departementet foreslår på denne bakgrunn ikke å videreføre krav om fast kontorsted i Norge.

Foretaksnavn

Departementet mener at det ikke er behov for å stille krav om at selskaper som er godkjent etter loven bruker betegnelsen «autorisert regnskapsførerselskap» i tilknytning til navnet, og foreslår at juridiske personer som er gitt godkjenning til å drive ekstern regnskapsføring, benevnes «regnskapsselskap» i loven. I tråd med utvalgets forslag foreslår departementet å benytte betegnelsen «regnskapsforetak» om godkjent regnskapsselskap og statsautoriserte regnskapsfører som driver ekstern regnskapsføring i enkeltpersonforetak. Forslaget innebærer at kravet om å bruke lovens betegnelse i tilknytning til navnet oppheves.

Det vises til lovforslaget § 2-1 og 2-2.

4.2 Regnskapsførere – regnskapsføring i enkeltpersonforetak

4.2.1 Gjeldende rett

Utvalget uttaler følgende om gjeldende rett i kapittel 4.2.1:

«Etter regnskapsførerloven § 1 første ledd skal enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre være autorisert av Finanstilsynet i samsvar med loven. Autorisasjonsplikten gjelder både for fysiske personer og juridiske personer. Det nærmere virkeområdet for autorisasjonsplikten – den virksomheten som er regulert – er omtalt i punkt 3.1. Registrerte og statsautoriserte revisorer gis autorisasjon som regnskapsfører på grunnlag av revisorutdanningen og praksis fra revisjon, se den nærmere omtalen i punkt 5.1 til 5.3. Autorisasjon som regnskapsfører gir adgang til å drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Autorisasjon som regnskapsfører gir videre adgang til å være oppdragsansvarlig regnskapsfører og daglig leder i et regnskapsførerselskap, og faglig leder i et regnskapsførerselskap som er unntatt fra kravet om at daglig leder må være autorisert regnskapsfører, jf. regnskapsførerloven § 6 første ledd nr. 1, annet og tredje ledd, og regnskapsførerforskriften § 1-3 første ledd nr. 3. Vilkårene for autorisasjon av regnskapsførere er omtalt i forskriften kapittel 1 om godkjenning av regnskapsførere. Autorisert regnskapsfører skal etter regnskapsførerloven § 1 tredje ledd nytte yrkesbetegnelsen «Autorisert regnskapsfører».»

4.2.2 Utvalgets vurderinger

Adgang til å drive regnskapsføring i enkeltpersonforetak

Utvalget mener at statsautoriserte regnskapsførere fortsatt bør kunne drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Utvalget viser til at autorisasjon av regnskapsførere skal sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå. Videre vises det til at autorisasjon skal sikre faglige kvalifikasjoner som ut fra dette er tilstrekkelig til å ha ansvaret for å utføre oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og regnskapsloven og utarbeiding av pliktig regnskapsrapportering etter skatte- og avgiftslovgivningen. Utvalget vurderer videre om adgangen til å drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak bør begrenses ut fra andre hensyn enn kvalifikasjoner.

Utvalget viser til at frihet til å organisere virksomheten tilsier at det fortsatt bør være adgang til å drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Utvalget påpeker at hensynet til å holde regnskapsførerens private økonomi adskilt fra virksomheten og tilsynsmessige hensyn kan tilsi at ekstern regnskapsføring må drives gjennom et godkjent regnskapsselskap, men at det ikke er erfart fra tilsyn eller på annen måte forhold som tilsier at det er nødvendig å begrense adgangen til å drive regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak.

Registrering av enkeltpersonforetak

Utvalget foreslår at en statsautorisert regnskapsfører som skal drive regnskapsføring i eget navn, skal ha plikt til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Utvalget viser til at Foretaksregisteret er offentlig og har til hensikt å klargjøre ansvarsforhold i foretakene som registreres. Registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret vil bidra til dette.

Autorisasjonsplikt for revisorer

Utvalget har vurdert om det er behov for å opprettholde kravet til separat godkjenning etter regnskapsførerloven for revisorer med godkjenning etter revisorloven. Utvalgets flertall foreslår at det fortsatt skal kreves separat godkjenning etter regnskapsførerloven for revisorer med godkjenning etter revisorloven. Utvalgets flertall mener at godkjente revisorer har de kvalifikasjoner som er nødvendige for å få autorisasjon som regnskapsfører, men viser til at regnskapsfører og revisorer har to forskjellige roller og utøver ulike funksjoner i regnskapsprosessen og arbeidet. Dette er sentrale skiller som er viktig å gjenspeile i lovgivningen, slik utvalget også la til grunn i sin utredning om revisorloven (NOU 2017: 15).

Mindretallet viser til at erfaring fra tilsyn og kvalitetskontroll taler for at det er minst like forsvarlig å overlate et regnskapsoppdrag til et revisjonsforetak som til et regnskapsforetak, og mener at det på samme måte er minst like forsvarlig å utpeke en godkjent revisor som ansvarlig for et oppdrag om regnskapsføring som å utpeke en godkjent regnskapsfører. Mindretallet mener at revisorenes kvalifikasjoner og vilkårene for å få godkjenning etter revisorloven, gir et fullgodt grunnlag for å ha ansvar for oppdrag om regnskapsføring. Disse medlemmene mener at dobbeltbehandling med godkjenning både etter revisorloven og regnskapsførerloven, er en unødvendig byråkratisering som ikke har noen betydning for å beskytte de næringsdrivendes behov for forsvarlig regnskapsbistand. Krav om to godkjenninger gir dessuten et uriktig inntrykk av at det er nødvendig med en ekstra prøving av revisorenes kvalifikasjoner og skikkethet for at de kan utføre oppdrag om regnskapsføring. Mindretallet mener at dobbel godkjenning ikke er nødvendig for å skille klart mellom revisjon og regnskapsføring. Videre viser mindretallet til at adgangen til å drive regnskapsføring er regulert i en rekke EØS-land. Norge er det eneste landet innen EØS-området hvor en revisor som oppfyller kravene i revisjonsdirektivet, må søke om en særskilt tilleggsgodkjenning for å utføre oppdrag om regnskapsføring. Mindretallet foreslår at revisjonsforetak skal kunne drive ekstern regnskapsføring på grunnlag av sin godkjenning etter revisorloven. Videre foreslår mindretallet at godkjente revisorer bør kunne utpekes som ansvarlig for oppdrag om regnskapsføring og ha ansvar for kvalitetsstyringen uten å måtte søke om tilleggsgodkjenning etter regnskapsførerloven.

4.2.3 Høringsinstansenes merknader

Adgang til regnskapsføring i enkeltpersonforetak

Det har ikke kommet merknader på dette punktet i høringen.

Registrering av enkeltpersonforetak

Brønnøysundregistrene støtter utvalgets forslag om at statsautorisert regnskapsfører som skal drive regnskapsføring i eget navn, skal ha plikt til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret.

Regnskap Norge støtter fri foretaksform, men med krav om at regnskapsvirksomhet må utøves gjennom foretak, herunder at enkeltpersonforetak må registreres i Foretaksregisteret og følge risikostyringsforskriften.

Autorisasjonsplikt for revisor

Hovedorganisasjonen Virke og Amesto Account uttaler seg om forslaget fra utvalgets mindretall. Disse høringsinstansene mener at revisorer som skal drive regnskapsføring må ha separat godkjenning etter regnskapsførerloven i tillegg til godkjenning etter revisorloven. Virke mener blant annet at en separat godkjenning bidrar til å klargjøre forskjellene mellom de to profesjonene og at arbeidsoppgavene de to profesjonene utfører er forskjellige.

Finanstilsynet og Regnskap Norge støtter flertallets forslag. Finanstilsynet viser blant annet til at dersom en revisor eller et revisjonsselskap skulle kunne tilby regnskapstjenester uten autorisasjon etter regnskapsførerloven, vil det bidra til å skape uklarhet blant regnskapspliktige, regnskapsbrukere og andre om når revisor opptrer i den ene eller andre rollen. Finanstilsynet deler ikke mindretallets begrunnelse om at dobbel godkjenning er en unødvendig byråkratisering og begrunner dette slik:

«For å kunne føre tilsyn med regnskapsførervirksomheten må Finanstilsynet ha en oversikt over hvilke revisorer og revisjonsforetak som driver regnskapsførervirksomhet. Det vil derfor være nødvendig med bestemmelser om meldeplikt for revisor om oppstart og avvikling av slik virksomhet. Å benytte det elektroniske søkesystemet som Finanstilsynet har etablert for søknader om autorisasjon som regnskapsfører innebærer ingen økt belastning for revisor og revisjonsforetak sammenlignet med et meldesystem. Finanstilsynets behandling av en melding vil langt på vei tilsvare behandlingen av en autorisasjonssøknad. En ordning med melding istedenfor tildeling av autorisasjon vil innebære merarbeid for Finanstilsynet fordi det må etableres et nytt system og register for meldingene, som kommer i tillegg til Regnskapsførerregisteret som gir oversikt over alle enheter med autorisasjon som regnskapsfører. Også i forbindelse med tilbakekall av retten til å drive regnskapsførervirksomhet mener Finanstilsynet at en ordning med separate godkjenninger er å foretrekke, også for revisorene. Dersom det ikke tildeles en særlig autorisasjon vil Finanstilsynets reaksjon, dersom en revisor grovt eller gjentatt bryter plikter som regnskapsfører, være tilbakekall av godkjenningen som revisor. Med en egen autorisasjon som regnskapsfører vil Finanstilsynets reaksjon kunne være tilbakekall av autorisasjonen som regnskapsfører, mens revisjonsvirksomheten kan videreføres.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er enig i at regnskapsfører og revisor har to ulike roller. Videre mener NHO at hvorvidt revisorer må ha separat godkjenning etter regnskapsførerloven, kommer til dels an på hvilke krav man ender med å stille for yting av regnskapstjenester. NHO oppfatter at forslagene til skikkethetskravene i § 3-3 og reaksjons- og sanksjonsreglene i kapittel 6 tilsier at det er nødvendig med en separat godkjenning.

Skattedirektoratet, Revisorforeningen, Norsk Øko-Forum og Universitets- og høgskolerådet støtter mindretallets forslag om at revisjonsforetak kan drive regnskapsførervirksomhet uten særskilt godkjenning i henhold til regnskapsførerloven.

4.2.4 Departementets vurdering

Adgang til å drive regnskapsføring i enkeltpersonforetak

Departementet er enig med utvalget i at det ikke bør innføres begrensninger i å drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Departementet viser til at autorisasjonsordningen skal sikre faglige kvalifikasjoner som skal være tilstrekkelig til å ha ansvaret for å utføre oppdragsgivers plikter etter gjeldende lovverk. Det fremkommer av utvalgets redegjørelse at de har vurdert om adgangen til å drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak bør begrenses ut fra andre hensyn enn kvalifikasjoner. Departementet forstår utvalget dit hen at tilstrekkelige kvalifikasjoner er ivaretatt gjennom autorisasjonsordningen slik at hensynet til betryggende faglige kvalifikasjoner ikke tilsier at det ikke skal være adgang til å drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Departementet er enig med utvalget i at hensynet til tilstrekkelig kvalifikasjoner ivaretas gjennom autorisasjonsordningen og de krav som stilles til regnskapsføreres utdanning og praksis. Videre viser departementet til forslaget om pliktig registrering i Foretaksregisteret og at også regnskapsførere som driver enkeltpersonforetak er underlagt krav til hvordan virksomheten skal drives for å sikre kvalitet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at autoriserte regnskapsførere fortsatt bør kunne drive ekstern regnskapsføring i eget enkeltpersonforetak. Se lovforslaget § 1-2 fjerde ledd bokstav b, jf. § 2-3.

Registrering av enkeltpersonforetak

Etter departementets vurdering bør regnskapsførere som skal drive regnskapsføring i eget navn, ha plikt til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Departementet viser til at registrering i Foretaksregisteret vil bidra til å klargjøre ansvarsforhold knyttet til regnskapsføringen. En registreringsplikt vil videre bidra til åpenhet om regnskapsføringen og at den drives i ordnede former. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en autorisert regnskapsfører som skal drive regnskapsføring i eget navn, skal registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Det vises til lovforslaget § 1-2 fjerde ledd bokstav b.

Autorisasjonsplikt for revisorer

Departementet viser til at regnskapsførere og revisorer har ulike roller, og at det er ulike hensyn bak lovgivningen av de to yrkesgruppene. Departementet mener i likhet med både flertallet og mindretallet at godkjente revisorer har de kvalifikasjoner som er nødvendige for å få autorisasjon som regnskapsfører. Imidlertid har regnskapsfører og revisorer, som påpekt av utvalgets flertall, to forskjellige roller og utøver ulike funksjoner i regnskapsprosessen og oppdragsutførelsen. Departementet viser til at et revisjonsselskap kan tilby regnskapsføringstjenester til andre enn revisjonsklienter dersom selskapet også har autorisasjon som regnskapsførerselskap. Departementet mener at dersom kravet om separat godkjenning oppheves vil dette kunne føre til uklarheter og rolleblanding i de ulike funksjonene og oppgavene som skal ivaretas av henholdsvis regnskapsførere og revisorer. Departementet er på denne bakgrunn ikke enig med mindretallet om at en separat godkjenning er unødvendig for å skille klart mellom revisorer og regnskapsførere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det fortsatt skal kreves separat godkjenning etter regnskapsførerloven for revisorer med godkjenning etter revisorloven.

4.3 Regnskapsførertitler

4.3.1 Gjeldende rett

Autorisert regnskapsfører skal benytte yrkesbetegnelsen «Autorisert regnskapsfører», jf. regnskapsførerloven § 1 tredje ledd første punktum.

4.3.2 Utvalgets vurderinger

Utvalgets flertall foreslår at den lovbestemte tittelen skal være «statsautorisert regnskapsfører». Utvalget viser til at regnskapsførertittelen er veletablert og at «regnskapsfører» ganske presist angir koblingen mellom det loven regulerer og autorisasjonen. Flertallet mener at det kan være en fordel å markere et skille mot private autorisasjonsordninger og foreslår på denne bakgrunn å endre tittelen til «statsautorisert» i stedet for «autorisert». Videre viser utvalget til forslaget i NOU 2015: 17 punkt 6.5.4 om revisortittelen og at registrerte revisorer får tittelen «statsautorisert revisor».

Utvalget mener at det ikke lenger er behov for en lovbestemmelse om at godkjent regnskapsfører skal være pålagt å nytte yrkesbetegnelsen «statsautorisert regnskapsfører». Utvalget foreslår i stedet en egen lovbestemmelse om at tittelen «statsautorisert regnskapsfører» bare skal kunne benyttes av person som har godkjenning etter loven.

Et mindretall foreslår å erstatte «regnskapsfører» med «regnskapsrådgiver». Det vises til den teknologiske utviklingen og at regnskapsfører henspiller på den «gamle» manuelle måten å jobbe på («føre regnskap»). Dette mindretallet mener derfor at regnskapsførerbegrepet ikke lenger er et godt og treffende begrep for yrkesutøvelsen. Med forslaget er det lagt vekt på at det nye begrepet må være mest mulig dynamisk og nøytralt i forhold til arbeidsmetodikk og teknologi. Mindretallet fremholder at «regnskapsrådgiver» imøtekommer dette, ved at det uttrykker en rolle eller funksjon fremfor en måte å arbeide på. Videre viser mindretallet til at «regnskapsrådgiver» anses mer dekkende for bistandsfunksjonen og forholdet til kunden, enn eksisterende begrep, herunder at det i større grad rommer ulike samarbeidsformer. Det vises også til at et slikt begrep legger til rette for økt tydeliggjøring av det egenansvaret som styret/ledelsen hos oppdragsgiver har for eget regnskap.

Et annet mindretall mener at dagens tittel («autorisert regnskapsfører») bør beholdes. Dette mindretallet viser til at «autorisert regnskapsfører» er en vel innarbeidet tittel som er godt kjent blant brukerne av regnskapsførernes tjenester. Hovedbegrunnelsen for utvalgets forslag i NOU 2017: 15 om å videreføre revisortittelen «statsautorisert revisor», var at den har eksistert siden 1929 og er svært godt innarbeidet i markedet. Etter disse medlemmenes syn er det på tilsvarende måte god grunn til å videreføre regnskapsførertittelen «autorisert regnskapsfører». Mindretallet mener videre at det ikke er grunn til å tro at denne tittelen er et problem for tilliten til eller kundenes opplevelse av regnskapsførerne og ar det heller ikke er grunn til å tro at brukerne av regnskapsførernes tjenester forveksler autorisasjonen med private autorisasjonsordninger, slik flertallet synes å mene. Dette fordi det ikke finnes private autorisasjonsordninger innenfor regnskapsområdet i Norge. Disse medlemmene mener at det vil være en fordel å opprettholde et skille i tittelbruken mellom revisorer og regnskapsførere, og at det vil være uheldig med en slik samordning av titlene som flertallet i utvalget foreslår.

4.3.3 Høringsinstansenes merknader

Regnskap Norge, Økonomiforbundet, Hovedorganisasjonen Virke, Sparebank 1 og Amesto Account støtter utvalgets forslag om å endre tittel til «statsautorisert regnskapsfører».

Regnskap Norge og Amesto Account støtter mindretallets forslag om å erstatte «regnskapsfører» med «regnskapsrådgiver». Regnskap Norge støtter også mindretallsforslaget om å endre navnet på den regulerte virksomheten fra «regnskapsføring» til «levering av regnskapstjenester».

Hovedorganisasjonen Virke støtter ikke forslaget fra et mindretall om å endre tittelen «regnskapsfører» til «regnskapsrådgiver», og peker på at «rådgiver» er meget generelt og fort vil være egnet til å svekke den tillit og autoritet som i dag forbindes med regnskapsførertittelen.

Revisorforeningen og Skattedirektoratet støtter mindretallets forslag om å beholde tittelen «autorisert regnskapsfører». Revisorforeningen mener at det bør opprettholdes et klart skille mellom yrkestitlene til regnskapsførere og revisor, og viser til at dette er to innarbeidede titler som har eksistert ved siden av hverandre i 25 år uten noen påviste utfordringer. Skattedirektoratet viser til at titlene autorisert regnskapsfører og statsautorisert revisor er innarbeidede begreper, og at titlene dekker ulike kvalifikasjonskrav. Skattedirektoratet mener det vil være uheldig å harmonisere disse titlene uten at innholdet og kravene til tittelen harmoniseres i større grad slik at titlene representerer noenlunde de samme forventningene til utdanning og praksis.

4.3.4 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er det fornuftig å beholde tittelen «regnskapsfører». Departementet deler videre flertallets syn om at tittelen bør innledes med «statsautorisert» i stedet for «autorisert». Dette forslaget er støttet av flere høringsinstanser. Departementet viser til at ved å innlede tittelen med «statsautorisert», vil det tydeliggjøres at det er snakk om en statlig autorisasjonsordning.

Skattedirektoratet har vist til at titlene dekker ulike kvalifikasjonskrav og at det vil være uheldig å harmonisere titlene uten at innholdet og kravene til titlene harmoniseres. Til dette peker departementet på at man ved å legge til «statsautorisert» i tittelen sikter til den type autorisasjonsordning som ligger til grunn for godkjenningen og ikke hvilke kvalifikasjonskrav som stilles til de ulike yrkesgruppene for å oppnå tittelen.

Departementet ser at dersom begrepet «regnskapsføring» erstattes med begrepet «levering av regnskapstjenester», vil begrepsbruken i større grad bringes i samsvar med nye arbeidsmetoder som følge av teknologisk utvikling. Departementet viser likevel til at regnskapsføring er et innarbeidet begrep som det etter departementets vurdering vil være uheldig å bytte ut og som kan skape forvirring om byttes ut. Det vises også til at «regnskapsføring» rent lovteknisk er et enklere begrep å anvende.

Departementet er også enig med utvalget i at det er behov for at regnskapsførertittelen vernes. Autorisasjonsordningen innebærer at det bør være et forbud mot å benytte tittelen for andre enn godkjente regnskapsførere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at tittelen på autoriserte regnskapsførere endres til statsautorisert regnskapsfører. Det vises til lovforslaget § 2-3.

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det ikke lenger er behov for en lovbestemmelse om at autorisert regnskapsfører skal være pålagt å benytte yrkestittelen «statsautorisert regnskapsfører».

4.4 Autorisasjon av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre land

4.4.1 Gjeldende rett og EØS-rett

Søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land

Autorisert regnskapsfører er et lovregulert yrke som omfattes av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er gjennomført i yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og enkelte andre sektorforskrifter, herunder regnskapsførerforskriften § 1-1 og § 1-5 om autorisasjon av regnskapsfører og adgang til midlertidig å yte regnskapsførertjenester for regnskapsførere med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land, jf. forskriftshjemmelen i regnskapsførerloven § 4 tredje ledd.

Yrkeskvalifikasjonsloven og tilhørende forskrift gjelder for alle regulerte yrker med unntak av helsepersonell- og dyrehelsepersonellyrker. Videre gjelder loven ikke for yrker som omfattes av egne sektordirektiver. Loven har som formål å legge til rette for at en yrkesutøver som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, kan utøve yrket sitt i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. I tillegg gjelder loven for tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/38/EF. Etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2022, gjelder enkelte av prinsippene og bestemmelsene i loven for yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er særskilt bestemt.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjelder både ved etablering og ved midlertidig tjenesteyting/yrkesutøvelse i vertsstaten. Direktivet skiller mellom etablering og midlertidig tjenesteyting. Skillet har betydning bl.a. for hvilken dokumentasjon som kan kreves av tjenesteyteren, samt om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er en betingelse for tjenesteytingen. Direktivet fastsetter et prinsipp om frihet til å tilby midlertidige tjenester, men åpner for at vertsstaten kan kreve at yrkesutøver underretter ansvarlig myndighet før vedkommende starter yrket, og vertsstaten kan også kreve at yrkesutøver legger frem dokumentasjon ith. direktivet. Regler om adgang til å yte midlertidig og i enkeltstående tilfeller å yte regnskapsførertjenester er tatt inn i regnskapsførerforskriften § 1-5, og fastsetter bl.a. krav om å gi melding og dokumentasjon til Finanstilsynet før tjenesteyteren starter midlertidig virksomhet. Ved etablering oppstiller direktivet fire godkjenningsordninger, hvorav autorisert regnskapsfører omfattes av en generell ordning i direktivet artikkel 10 til 14. Finanstilsynet kan (som godkjenningsmyndighet) pålegge yrkesutøveren en prøveperiode og en egnethetsprøve, dersom det er vesentlige forskjeller mellom utdanningen som yrkesutøveren har og det som kreves i Norge. Saksbehandlingsfrister er fastsatt i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-2.

Regnskapsførere med etablert virksomhet i et annet EØS-land – tjenesteloven

Lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) gjennomfører EØS-forpliktelser etter tjenestedirektivet.

Retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet kan etter § 9 første ledd ikke gjøres betinget av krav som direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat.

Etter tjenesteloven § 10 gjelder krav om tillatelse til å starte og utøve tjenestevirksomhet eller kriteriene for å gi tillatelse, bare hvis tillatelsesordningen oppfyller nærmere lovfastsatte kriterier.

Etter § 11 første ledd regnes saksbehandlingsfristen for tillatelsesordningen fra den dagen da nødvendig dokumentasjon har kommet inn til ansvarlig myndighet. Etter å ha mottatt søknad med nødvendig dokumentasjon skal ansvarlig myndighet etter § 11 annet ledd, så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar.

Etter § 27 kan Kongen gi forskrift om saksbehandlingsregler for tillatelsesordninger til utfylling av reglene i loven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Etter regnskapsførerforskriften § 1-6, jf. regnskapsførerloven § 13 annet ledd, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd være tre måneder for søknad om autorisasjon som regnskapsfører og autorisasjon av regnskapsførerselskap. Bestemmelsen i tjenesteloven § 11 første ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om autorisasjon som regnskapsfører og autorisasjon som regnskapsførerselskap.

Søkere med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS

Fra 1. januar 2022 regulerer yrkeskvalifikasjonsloven også etablering der søkeren har opparbeidet seg relevant yrkeskvalifikasjon i tredjeland, jf. yrkeskvalifikasjonsloven § 1 annet ledd, jf. § 2 tredje ledd og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 1-1 annet ledd. Bestemmelsene innebærer ingen rettighet for søkerne, men legger til rette for at godkjenningsmyndigheten har anledning til å gjøre helhetlige vurderinger. Det kreves at søkeren har oppholdstillatelse i Norge og utdanning fra tredjeland som minst tilsvarer videregående skole, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner hhv. § 3-4 tredje ledd og § 3-3 sjette ledd.

4.4.2 Utvalgets vurderinger

Søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land

Utvalget foreslår at Finanstilsynet etter søknad gir godkjenning som statsautorisert regnskapsfører til en person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits som oppfyller vilkårene i yrkeskvalifikasjonsloven § 8 og forskrifter gitt i medhold av loven. Finanstilsynet avgjør om søkeren må bestå en egnethetsprøve eller gjennomføre en prøveperiode, jf. yrkeskvalifikasjonsforskriften § 3-4 og § 3-5. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler for prøveperioden og egnethetsprøven i medhold av yrkeskvalifikasjonsforskriften § 8-7 og § 8-8.

Frist for godkjenning etter tjenesteloven

Utvalget foreslår å videreføre at fristen etter tjenesteloven § 11 for å gi godkjenning etter regnskapsførerloven skal være tre måneder. Det foreslås også å videreføre at bestemmelsen i tjenesteloven § 11 første ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, ikke gjelder for søknad om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører eller regnskapsselskap.

Søkere med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS

Utvalget foreslår at fysiske og juridiske personer med rett til å drive regnskapsføring i land utenfor EØS må søke godkjenning etter de alminnelige reglene i regnskapsførerloven.

4.4.3 Høringsinstansenes merknader

Kunnskapsdepartementet bemerker at omtalen av gjeldende rett i utredningen kapittel 4.4 ikke er i samsvar med reglene i yrkeskvalifikasjonsloven og yrkeskvalifikasjonsforskriften. Kunnskapsdepartementet mener derfor at det er svært viktig at utvalgets forslag om regelendring blir gjennomført, slik at Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for prøveperiode og egnethetsprøve. Kunnskapsdepartementet peker på at utvalget ikke har foreslått regler om midlertidig tjenesteyting etter yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 2. Kunnskapsdepartementet viser videre til at utvalget har omtalt midlertidig tjenesteyting og at gjeldende regler om dette er inntatt i regnskapsførerforskriften. På denne bakgrunn stiller Kunnskapsdepartementet spørsmål ved om det bør inntas en forskriftshjemmel i lovforslaget slik at dette kan reguleres i forskrift.

4.4.4 Departementets vurdering

Det følger av yrkeskvalifikasjonsloven at formålet med loven er at en yrkesutøver med statsborgerskap fra en EØS-stat eller Sveits, kan utøve et lovregulert yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig med en eksplisitt regel i regnskapsførerloven hvor dette fremgår, slik man også har i ny revisorlov.

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering og foreslår at godkjenning som regnskapsfører tildeles søker som har yrkeskvalifikasjon som ekstern regnskapsfører fra annet EØS-land eller Sveits. I tillegg foreslås det at også personer med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia omfattes, i tråd med frihandelsavtale inngått mellom Storbritannia, Island, Liechtenstein og Norge.

Forslaget gjelder bare personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia. For tredjelandsborgere er departementet enig med utvalget i at disse må søke om godkjenning etter de alminnelige reglene i loven, blant annet ut fra tilsynshensyn og hensynet til brukerne av tjenestene. Yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd om tredjelandsborgere vil således ikke gjelde.

Departementet viser til lovforslaget § 2-3 første ledd annet punktum.

Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om å videreføre at fristen etter tjenesteloven § 11 for å gi godkjenning etter regnskapsførerloven skal være tre måneder. Dersom ikke annet er fastsatt i lov eller i medhold av lov, vil oversittelse av denne fristen innebære at tillatelse skal anses gitt, jf. tjenesteloven § 11 annet ledd. Etter gjeldende rett er det fastsatt unntak fra denne regelen, og utvalget har foreslått å videreføre et slikt unntak. Departementet viser til at vern av tjenestemottakere og tredjemanns rettmessige interesse etter tjenestedirektivet anses som et allment hensyn som kan begrunne at det gjøres unntak fra denne hovedregelen. Departementet har vurdert om slike hensyn gjør seg gjeldende. Departementet har lagt vekt på at ordningen med å kreve tillatelse er begrunnet i at både private og offentlige interessenter skal kunne stole på at utførelsen av regnskapsførervirksomheten holder et betryggende faglig kvalitetsnivå. Videre vil ikke brukerne av regnskapsførertjenester nødvendigvis ha ressurser og kompetanse til å vurdere dette på egen hånd. Departementet kan vanskelig se at man kan sikre vern av tjenestemottakerne eller andre tredjemenn med mindre inngripende midler enn å gjøre unntak fra hovedregelen i § 11 annet ledd. Departementet foreslår å videreføre at bestemmelsen i tjenesteloven § 11 første ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, ikke gjelder for søknad om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører eller regnskapsselskap.

Departementet foreslår i tråd med høringsmerknaden fra Kunnskapsdepartementet en forskriftshjemmel for å kunne gi nærmere regler om midlertidig tjenesteyting.

Det vises til lovforslaget § 2-6.

4.5 Regnskapsførerregisteret

4.5.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 11 fører Finanstilsynet register over autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper. Registeret skal også inneholde opplysninger om autorisasjoner som er tilbakekalt etter loven § 7. Finanstilsynet kan i forskrift gi bestemmelser om registerføringen og registerets innhold. Det er gitt nærmere bestemmelser om Regnskapsførerregisteret i regnskapsførerforskriften kapittel 2.

Det følger av regnskapsførerforskriften § 2-1 hvilke opplysninger om autoriserte regnskapsførere som Regnskapsførerregisteret skal inneholde.

Det følger av regnskapsførerforskriften § 2-2 hvilke opplysninger Regnskapsførerregisteret skal inneholde om autoriserte regnskapsførerselskap.

Etter § 2-3 har enhver rett til å få utlevert opplysninger fra Regnskapsførerregisteret. For andre enn offentlige myndigheter gjelder dette likevel ikke opplysninger om fødselsnummer som nevnt i § 2-1 nr. 3 og § 2-2 nr. 6. Retten til å få utlevert opplysninger gjelder ikke opplysninger om en regnskapsfører som er død. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra dette.

Etter § 2-4 skal opplysninger i Regnskapsførerregisteret slettes 10 år etter at regnskapsfører er død, regnskapsførerselskapet er oppløst eller autorisasjonen er tilbakekalt.

4.5.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget forslår at Finanstilsynet fortsatt skal føre et offentlig register over statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak. Det vises til utvalgets vurdering i NOU 2018: 9 kapittel 4.5.2 Utvalgets forslag innebærer enkelte endringer i forhold til gjeldende rett.

Utvalget foreslår at Regnskapsførerregisteret skal inneholde opplysninger om statsautoriserte regnskapsføreres navn og adresse, fødselsnummer (ikke offentlig) og dato for godkjenning. Utvalget foreslår dermed ikke å videreføre at registeret skal inneholde opplysninger om sletting av autorisasjon og opplysning om autorisasjonen er tilbakekalt eller suspendert.

Utvalget foreslår videre at Regnskapsførerregisteret skal inneholde opplysninger om regnskapsforetakets navn og forretningsadresse, organisasjonsnummer og dato for godkjenning av regnskapsselskap. Utvalget har dermed ikke foreslått å videreføre at registeret skal inneholde opplysninger om sletting, tilbakekall eller suspensjon av autorisasjonen, samt opplysninger om navn og fødselsnummer på daglig leder eller faglig leder.

Utvalget forutsetter at Regnskapsførerregisteret på samme måte som i dag skal være offentlig tilgjengelig på internett. Utvalget mener at det ikke er nødvendig med egne regler om rett til innsyn.

4.5.3 Høringsinstansenes merknader

Brønnøysundregistrene er positive til utvalgets tilnærming om at Regnskapsførerregisteret skal innhente opplysninger fra andre registre så langt det lar seg gjøre, og bidrar gjerne i et samarbeid med Finanstilsynet for å finne gode løsninger for uthenting av informasjon fra Enhets- og Foretaksregisteret.

Skattedirektoratet mener at også de som er slettet, har fått autorisasjonen tilbakekalt eller suspendert skal fremgå av Regnskapsførerregisteret og viser til fordelen med dette av hensyn til kontroller. Skattedirektoratet ser at det kan foreligge begrensninger i forhold til offentliggjøring i lys av personvernlovgivning og ønsker derfor at det belyses om det er mulig at slike opplysninger blir registrert slik at det kan brukes av Skatteetaten til kontrollformål, men at historiske opplysninger ikke er offentlig tilgjengelig.

4.5.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at det vil forenkle Regnskapsførerregisteret dersom registeret bare inneholder de regnskapsførerne og regnskapsforetakene som har adgang til å påta seg regnskapsoppdrag etter regnskapsførerloven. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Regnskapsførerregisteret skal omfatte de regnskapsførerne og regnskapsforetakene som til enhver tid faktisk har godkjenning

Skattedirektoratet har i merknadene vist til at de ønsker at registeret skal inneholde historiske opplysninger av hensyn til kontroller. Departementet ser at det kan være behov for presisering og utfyllende regler om Regnskapsførerregisteret. Departementet foreslår derfor at det kan gis nærmere regler om dette i forskrift.

Departementet slutter seg for øvrig til utvalgets forslag. Se lovforslaget § 2-5.

4.6 Deponering

4.6.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det ingen særskilte regler for ny godkjenning av regnskapsførere som har sagt fra seg godkjenningen.

4.6.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget foreslår at Finanstilsynet skal gi godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører tilbake til den som frivillig har sagt fra seg godkjenningen, hvis vedkommende oppfyller kravene til skikkethet og etterutdanning. Deponeringsløsningen skal bare kunne benyttes av regnskapsførere som frivillig har sagt fra seg autorisasjonen, og ikke av de som har sagt fra seg godkjenningen etter å ha mottatt varsel om mulig tilbakekall av autorisasjonen.

4.6.3 Høringsinstansenes merknader

Økonomiforbundet stiller seg positive til muligheten for deponering av tittel for en periode.

4.6.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at en deponeringsløsning er hensiktsmessig. For regnskapsførere som frivillig har sagt fra seg godkjenningen, vil en slik deponeringsløsning innebære at det ikke er nødvendig med en ny prøving av krav til utdanning og praksis. Det vil i disse tilfellene være tilstrekkelig å dokumentere at kravene til etterutdanning, økonomi og skikkethet er oppfylt. Departementet viser til at det også i ny revisorlov er lovfestet en deponeringsløsning. Departementet mener en ny prøving av krav til utdanning og praksis i de tilfeller regnskapsfører frivillig har sagt fra seg autorisasjonen ikke anses nødvendig. Både hensynet til regnskapsfører og Finanstilsynet tilsier at det innføres en deponeringsordning.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at Finanstilsynet skal gi godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører tilbake til den som frivillig har sagt fra seg godkjenningen, hvis vedkommende oppfyller kravene til skikkethet i § 3-3 og etterutdanning i § 3-4.

Det vises til lovforslaget § 2-4.

4.7 Skikkethetskrav til regnskapsførere

4.7.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 6 første ledd nr. 1 skal daglig leder i et regnskapsførerselskap være autorisert regnskapsfører. I regnskapsførerforskriften § 1-3 er det gjort enkelte unntak fra dette kravet dersom nærmere vilkår er oppfylt. For personlig autorisasjon som regnskapsfører gjelder det et vandelskrav, jf. regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. Loven stiller ikke krav om skikkethet for eiere eller styremedlemmer.

Etter regnskapsførerloven § 7 annet ledd skal Finanstilsynet kalle tilbake autorisasjon som regnskapsførerselskap blant annet dersom selskapet ikke lenger oppfyller kravene om å ha en daglig leder som er autorisert regnskapsfører. Etter tredje ledd kan Finanstilsynet kalle tilbake autorisasjon som regnskapsfører dersom regnskapsføreren anses uskikket fordi vedkommende har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller grovt eller gjentatte ganger har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter. Adgangen til å kalle tilbake autorisasjonen gjelder tilsvarene for regnskapsførerselskaper, jf. fjerde ledd.

4.7.2 Høringsnotat med forslag om å innføre et krav om skikkethet for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap som ikke er statsautorisert regnskapsfører

Finanstilsynets forslag knytter seg til dagens regnskapsførerlov. Finanstilsynet legger i høringsnotatet til grunn at forslaget til skikkethetskrav vil kunne tilpasses forslaget til ny regnskapsførerlov § 2-2 i NOU 2018: 9. Det er hvilken personkrets i foretakene som skal inngå skikkethetsvurderingen, som foreslås justert i forhold til forslaget i NOU 2018: 9. Det materielle innholdet i skikkethetsvurderingen foreslås ikke justert i fohold til lovutvalgets forslag.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det i dag ikke har hjemmel til å avslå søknader om autorisasjon fra selskap som oppfyller de objektive vilkårene i loven. Finanstilsynet viser som eksempel til at dette gjelder selv om eiere eller styremedlemmer er dømt for overtredelser av regnskaps-, bokførings-, skatte- og avgiftslovgivningen eller straffeloven. Finanstilsynet mener manglende inngrepsmulighet er uheldig for tilliten til det aktuelle regnskapsførerselskapet og den tilliten regnskapsførerbransjen er avhengig av hos offentlige myndigheter og andre. Etter Finanstilsynets syn, tilsier viktige samfunnshensyn at personer som har drevet kriminell virksomhet hindres fra å eie eller lede et autorisert regnskapsførerselskap. Finanstilsynet viser til at krav om skikkethet for personer som kan påvirke den konsesjonspliktige virksomheten er et gjennomgående krav på øvrige tilsynsområder i Finanstilsynet.

Finanstilsynet mener på denne bakgrunn at det bør gis hjemmel for Finanstilsynet til å kunne avslå søknader om autorisasjon dersom selskapet eies eller ledes av personer som ikke anses skikket. Finanstilsynet mener videre at det bør ha hjemmel til å tilbakekalle en autorisasjon dersom eiere, styremedlemmer eller en daglig leder i autoriserte regnskapsførerselskapene ikke lenger anses skikket. Finanstilsynet viser til at krav til skikkethet for tilsvarende personkrets er et gjennomgående krav på øvrige tilsynsområder til Finanstilsynet.

Finanstilsynets forslag går altså lengre enn hva som følger av utvalgets utkast, og begrunner dette på følgende måte i høringsnotatet s. 6 sjette avsnitt:

«Etter Finanstilsynets syn bør kravet om skikkethet for eiere og styremedlemmer ta utgangspunkt i den skikkethetsvurderingen som er foreslått i lovforslaget § 3-3, men slik at kretsen av de personer som omfattes utvides til å gjelde eiere og styremedlemmer i tillegg til daglig leder. Det vises til at lovutvalget har foreslått at det gjeldende vandelskravet erstattes av en mer presis bestemmelse om at autorisasjon som regnskapsfører ikke skal gis til personer som er dømt for straffbart forhold eller har utvist en adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.»

Hva gjelder eiere foreslår Finanstilsynet at skikkethetskravet bør omfatte eiere med en eierandel på 10 posent eller mer i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper, samt deltakere i samvirkeforetak mv. Forslaget innebærer en enkel terskel basert på eierandel uten vurdering av eventuell stemmerett, aksjonæravtale mv. Bakgrunnen for å sette grensen til 10 prosent er at dette tilsvarer «kvalifisert eierandel» etter regulering av finansforetak og verdipapirforetak, og dermed er en kjent eierskapsterskel i regulerte foretak. Finanstilsynet antar at dette er tilstrekkelig til å favne de relevante eierstrukturene i regnskapsførerbransjen. For innehavere av enkeltpersonforetak viser Finanstilsynet til at den personlige autorisasjonen, herunder skikkethetskrav, vil være en forutsetning for virksomheten i enkeltpersonforetaket som er godkjent som regnskapsførerforetak.

Det er i dag over 2.700 regnskapsførerselskap. Et krav om at Finanstilsynet løpende skal godkjenne skikketheten vil derfor ikke være praktisk gjennomførbart. Finanstilsynet skriver følgende i høringsnotatet i første avsnitt på side 7:

«Forslaget er basert på at Finanstilsynets skikkethetsvurdering begrenses til behandling av søknader om autorisasjon og i de tilfeller der det foreligger informasjon som tilsier at bruk av hjemmelen bør vurderes. Skikkethetskravet er imidlertid et løpende krav for regnskapsførerselskapene, og innebærer at selskapene selv må vurdere om kravet er oppfylt som del av den løpende virksomhetsstyringen.»

4.7.3 Høringsinstansenes merknader

Hovedorganisasjonen Virke er i tvil om forholdsmessigheten ved tiltaket, og viser til at det kan pålegge selskapene betydelig rapporteringsbyrde. Virke viser til høringssvar fra Regelrådet i denne sammenhengen.

Regelrådet mener at kostnadene både for bransjen og for næringslivet som brukere av tjenestene kunne vært nærmere utredet, samt alternative tiltak. Slik regelen foreslås utformet er det Regelrådets vurdering at byrdene trolig er relativt små for regnskapsførerselskapene. Likevel, gitt usikkerheten rundt behovet for slike regler og muligheten for at prisene på tjenestene fra bransjen kan øke, mener Regelrådet at det er usikkert om målene kan oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet i denne saken.

Justis- og beredskapsdepartementet bemerker at det ikke fremgår av lovbestemmelsen på hvilket tidspunkt Finanstilsynet kan kreve fremlagt politiattest. Justis- og beredskapsdepartementet mener at det ut fra høringsnotatet synes å være tidspunktet ved søknad om autorisasjon som regnskapsførerselskap, og mener at dette bør fremgå direkte av lovbestemmelsen. Justis- og beredskapsdepartementet mener at det også bør vurderes om hjemmelen skal gjøres obligatorisk, ettersom kravet om å være skikket etter forslaget vil gjelde ubetinget. Krav om fremleggelse av politiattest vil ikke ha tilbakevirkende kraft, slik at det ikke vil være adgang til å kreve slik attest av personer som allerede er deltakere/eiere. Justis- og beredskapsdepartementet bemerker videre at i punktet om økonomiske og administrative konsekvenser er ikke konsekvenser for politiet omtalt. Justisdepartementet bemerker at selv om hver enkelt hjemmel for krav om politiattest ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, blir den samlede belastningen for politiet som følge av stadig nye hjemler for krav om politiattester stor. Justisdepartementet forutsetter derfor at merkostnader for politiet som følge av innføring av krav om politiattest dekkes innenfor Finansdepartementets budsjettrammer.

Klima- og miljødepartementet støtter forslaget til endring i gjeldende regnskapsførerlov, og bemerker at dette vil være ett av mange skritt på veien til å sikre tilliten til slike selskaper, og også et bidrag til å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

NHO er enig i at regnskapsførerselskapers rolle kan tilsi at de som har innflytelse over virksomheten bør være skikket, men tar ikke nærmere stilling til hvordan dette bør innrettes. NHO viser til at bakgrunnen for forslaget er at man i tilsynspraksis har avdekket at personer uten autorisasjon har reell styring over virksomheten. Slik dette er fremstilt, er det snakk om rene omgåelser. NHO bemerker at det er sannsynlig at personer med slike formål vil være tilbøyelige til å omgå også et revidert regelverk, slik det er foreslått, og at etterlevelse derfor er avhengig av tilstrekkelig sannsynlighet for avdekking og håndheving. NHO antar også at det er nærliggende at de aktuelle personer vil unndra og motsette seg håndheving. NHO mener derfor at både de materielle reglene og håndhevingshjemlene bør være tydelige, eventuelt utdypet i proposisjonen. NHO tror blant annet at et skikkethetskrav bør være rettet også mot juridiske personer som er eiere. NHO vil også tro at innføring av en begrensning av hvem som kan være eier av mer enn ti prosent i et regnskapsførerselskap, bør vurderes i lys av EØS-avtalen art. 40 og 31.

Norsk Øko-Forum (NØF) er enig i at det er behov for en lovendring som foreslått. NØF bemerker at som for andre konsesjonspliktige virksomheter underlagt Finanstilsynets tilsynsområder, bør også personer som kan påvirke regnskapsførerselskapets virksomhet være skikket til det. NØF er usikre på om forslaget er tilstrekkelig til å favne de relevante eierstrukturene i regnskapsførerbransjen, og viser til at et kvantitativt krav på eierandel enkelt kan omgås med avtale eller stemmerettsregler slik at den reelle styringen av selskapet likevel kan skje med personer som ikke oppfyller skikkethetskravet. NØF mener at det bør vurderes om det i tillegg til et krav om 10 prosent eierandel også innføres et vurderingsbasert krav om innflytelse knyttet til avtale, stemmerett mv., for eksempel at skikkethetskravet også skal omfatte alle som «faktisk» deltar i ledelsen av et regnskapsførerforetak, slik det er forslått for advokatbransjen.

Skattedirektoratet stiller seg positive til lovforslaget og viser blant annet til at uten et skikkethetskrav til eier av regnskapsførerselskap vil det etter deres syn og erfaringer være mulig for personer som har mistet sin autorisasjon som regnskapsfører, grunnet eksempelvis straffedom for økonomisk kriminalitet, å fortsette som eier/styreleder med signaturrett, og dermed ha reel innflytelse i ledelsen av selskapet. Skattedirektoratet bemerker at høringsnotatet ikke omtaler rettsikkerheten for den som mister sin skikkethet, og heller ikke for andre medeiere med tanke på at autorisasjonen kan bli tilbakekalt. Det er ikke angitt noen frist for når eierandelen må være avhendet eller når autorisasjonen til selskapet tilbakekalles. Skattedirektoratet mener derfor det er behov for å regulere når avhendelse senest skal skje. Skattedirektoratet mener at det bør oppstilles en konkret frist for avhendelse av eierandelen, og viser til høring om endring i advokatregelverket hvor det er det foreslått at eierandelen må avhendes innen to år.

Økokrim støtter forslaget om å innføre krav om skikkethet for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap.

4.7.4 Departementets vurdering

Etter departementets syn er vandelskravet i gjeldende regnskapsførerlov sentralt for å sikre allmennhetens tillit til regnskapsfører og regnskapsførerbransjen. Formålet bak autorisasjonsordningen om å sikre at de næringsdrivende har tilgang på kompetente samarbeidspartnere i utføringen av sine regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen, tilsier at det stilles strenge krav til autoriserte regnskapsføreres skikkethet. Videre tilsier et effektivt tilsyn med regnskapsførerbransjen at tilsynsmyndighetene har tilstrekkelige muligheter til å avslå søknader om autorisasjon, og tilbakekalle autorisasjoner, der vedkommende ikke anses skikket. Finanstilsynet har i dag ikke hjemmel til å avslå søknader om autorisasjon fra selskaper som oppfyller de objektive vilkårene i regnskapsførerloven.

De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, har støttet forslaget, men med enkelte merknader. Hovedorganisasjonen Virke og Regelrådet har uttrykt tvil om forholdsmessigheten ved tiltaket, og viser blant annet til at det kan pålegge selskapene betydelig rapporteringsbyrde. Departementet viser til at forslaget innebærer at det i forbindelse med søknad om autorisasjon for regnskapsførerselskap også må sendes inn dokumentasjon for styremedlemmer og aktuelle eiere. Dokumentasjonsbyrden kan etter departementets oppfatning ikke anses særlig belastende, og viser til at det er utarbeidet egne Altinn-skjemaer for egnethetsvurderinger.

Justis- og beredskapsdepartementet har bemerket at det ikke fremgår av lovbestemmelsen på hvilket tidspunkt Finanstilsynet kan kreve fremlagt politiattest, og at det bør vurderes om hjemmelen skal gjøres obligatorisk, ettersom kravet om å være skikket etter forslaget vil gjelde ubetinget. Departementet viser til Finanstilsynets lovforslag hvor det fremgår at Finanstilsynet kan kreve at det legges frem politiattest for personer som omfattes av Finanstilsynets lovforslag § 6 første ledd nr. 2, og at det er naturlig at Finanstilsynet dermed kan kreve det når de gjennomfører skikkethetsvurderingen. For å tydeliggjøre dette ytterligere har departementet foreslått at lovgrunnlaget for å innhente politiattest inntas som et eget tredje ledd i lovforslaget § 2-2.

Lovforslaget innebærer at skikkethetskravet skal omfatte direkte og indirekte eiere med en eierandel på 10 prosent eller mer, i stedet for et vurderingsbasert krav om innflytelse mv. Departementet viser til at denne løsningen er valgt av hensyn til en enkel og klar regel. Som påpekt av Finanstilsynet i høringsnotatet punkt 5 vil en eierandel over 10 prosent tilsvare «kvalifisert eierandel» etter reguleringen av finansforetak og verdipapirforetak. Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at det antas at dette er tilstrekkelig til å favne de relevante eierstrukturene i regnskapsførerbransjen.

Departementet har vurdert om forslaget til krav om skikkethet for eiere og styremedlemmer er i strid med EØS-avtalen, særlig artikkel 31 om den frie etableringsretten og artikkel 40 om fri kapitalbevegelse. Kravet om at eiere mv. oppfyller vandelskravet og ikke anses uskikket er ikke knyttet til nasjonalitet eller bosted. Reguleringen vil imidlertid kunne innebære restriksjoner, da de er egnet til å hindre eller innebære ulemper for etablering i Norge for tjenesteytere og virksomheter fra en annen EØS-stat. Kravene er begrunnet i hensynene til offentlig orden, rettssikkerhet, tillit til regnskapsførerbransjen og forbrukerbeskyttelse. Departementet anser at kravene til skikkethet er nødvendig for å opprettholde og styrke de nevnte formål. Kravene som stilles er i tillegg egnet til å ivareta formålet. Etter departementets vurdering er det ingen alternative tiltak som kan oppnå samme formål. Departementet legger etter dette til grunn at de foreslåtte skikkethetskravene ikke er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Departementet foreslår at kravet til skikkethet for styremedlemmer og eiere tas inn i lovforslaget§ 2-2 første ledd bokstav c). Departementet foreslår også et nytt annet ledd i samme bestemmelse for hvilken personkrets av eiere som er omfattet. Som nevnt over, anser departementet det som hensiktsmessig at grunnlaget for Finanstilsynets innhenting av politiattest inntas i et eget tredje ledd.

Departementet foreslår at kravet til eieres og styremedlemmers skikkethet inntas i lovforslaget § 2-2. Det materielle skikkethetskravet følger av lovforslaget § 3-3. Grunnlaget for å kalle tilbake autorisasjonen til regnskapsselskap på grunn av manglende skikkethet er dekket av lovforslaget § 6-2 første ledd bokstav a.

Det vises til lovforslaget §§ 2-2 og 6-2.