1 Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og distriktsdepartementet legger med dette frem forslag til en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet.

Bolig er et grunnleggende velferdsgode, og boligpolitikken er en sentral del av statens velferdspolitikk. Trygge og gode boforhold er viktig blant annet for å bekjempe fattigdom og sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Det boligsosiale feltet favner bredt og er tverrsektorielt, men lovforankringen av kommunens oppgaver er svak. Regjeringen mener at dagens regelverk ikke er egnet til å realisere det nasjonale målet om at alle skal bo trygt og godt, og at en ny lov vil bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet.

Forslaget til ny lov i denne proposisjonen viderefører plikter kommunen har i dag gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, men presiserer og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen, samt innføring av noe strengere krav til saksbehandlingen.

Formålet med lovforslaget er å få et klarere og mer samlet regelverk på det boligsosiale feltet, som igjen kan gi en høyere måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet. Et klarere regelverk på det boligsosiale feltet vil kunne bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp og at nivået på den boligsosiale bistanden blir mer likeverdig mellom kommuner. Formålsbestemmelsen konkretiserer dette ved å fremheve at loven skal forebygge boligsosiale utfordringer, og at de som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig skal få hjelp.

For å forebygge boligsosiale utfordringer, foreslår departementet å presisere kommunens ansvar for organisering og samordning, og å pålegge kommunen å ta boligsosiale hensyn i planlegging. Departementet foreslår også å presisere at kommunen skal samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra i arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementet foreslår en plikt for kommunen til å ha en oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi. Departementet foreslår også å lovfeste at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen.

For å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, foreslår departementet en bestemmelse som presiserer at kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er i dag en del av de individuelle bistandsoppgavene som følger av medvirkningsansvaret i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 og sosialtjenesteloven § 15. Regjeringen er opptatt av å sikre kommunene handlefrihet til å bestemme innretningen på bistanden i det enkelte tilfelle. Det er derfor presisert i forslaget at kommunen etter eget skjønn vurderer hvilken bistand som gis. Samtidig er det viktig at den som er vanskeligstilt på boligmarkedet kan ha innflytelse på det tilbudet han eller hun har behov for. Prinsippet om brukermedvirkning, som i dag er lovfestet både i sosialtjenesteloven og i helse- og omsorgstjenesteloven, foreslås videreført. Kommunen skal etter forslaget fatte enkeltvedtak når den avgjør om personer som ber om bistand, oppfyller vilkårene for å få individuelt tilpasset bistand. For å sikre at brukeren får god informasjon om hvilken hjelp han eller hun kan få, foreslås det at hovedinnholdet i bistanden skal fremgå av vedtaket. Departementet foreslår at statsforvalteren skal være klageinstans, slik statsforvalteren allerede er på tilgrensende velferdsområder.

For å utføre sine oppgaver etter lovforslaget som fremmes i denne proposisjonen, må kommunen behandle personopplysninger. For å sikre at kravene i personvernforordningen er oppfylt, foreslår departementet en uttrykkelig hjemmel for kommunens behandling av personopplysninger. Hjemmelen gir kommunen rett til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven, og adgang for statsforvalteren til å behandle personopplysninger i forbindelse med behandling av eventuelle klager over kommunens vedtak.

Kommunene har behov for å bruke personopplysninger til utarbeidelse av statistikk og analyser, for å støtte opp under sitt boligsosiale arbeid. Departementet foreslår derfor å presisere at de personopplysningene kommunene behandler når de utfører oppgaver etter loven, kan brukes til statistiske og analytiske formål.

Uten opplysninger om den som ber om bistand, vil det ikke være mulig for kommunene å utføre de lovpålagte pliktene som foreslås i denne proposisjonen. Proposisjonen inneholder derfor en generell hjemmel for kommunen til å innhente opplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Taushetsplikt hos det organet som blir bedt om å gi opplysninger, går imidlertid foran den generelle opplysningsplikten som foreslås i denne proposisjonen. Noen taushetsbelagte opplysninger står imidlertid i en særstilling. Departementet mener at det å gi kommunene tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og hos skattemyndighetene er helt nødvendig, og dessuten forholdsmessig, sammenlignet med de ulempene en slik tilgang eventuelt kan tenkes å medføre for enkeltpersoner. I proposisjonen foreslås det derfor spesifikke hjemler for kommunen til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene. Dette vil gi kommunen rett til å kreve opplysninger om blant annet inntekt, formue og foreldreansvar.

Medvirkningsansvaret som er fastsatt for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i sosialtjenesteloven, skal gjelde som i dag. Departementet foreslår en endring i ordlyden i sosialtjenesteloven § 15, slik at dette kommer tydelig frem. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 foreslås opphevet, da den nye loven vil erstatte medvirkningsansvaret etter denne bestemmelsen.