2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Styrket lovforankring på det boligsosiale feltet
Det er bred politisk enighet om, og et nasjonalt mål, at alle skal bo godt og trygt. Målet om trygge og gode boforhold er forankret i flere internasjonale konvensjoner (se kapittel 4), hvorav den mest sentrale er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs barnekonvensjon inneholder også sentrale bestemmelser om bolig. Trygge og gode boforhold er viktig blant annet for å bekjempe fattigdom og sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge.
Den sosiale boligpolitikken handler om å forebygge at folk får store boligproblemer, og å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en bestemt gruppe i samfunnet, men et begrep som brukes om personer som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Antall vanskeligstilte har økt de senere årene, men veksten har avtatt.
I 2020 var det 175 000 vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som utgjorde 3,5 prosent av befolkningen. 75 000 av disse var barn og unge. I tillegg var 3 325 personer registrert som bostedsløse i 2020. Det er en nedgang på 15 prosent siden 2016.
Staten har pålagt kommunene noen få oppgaver i lov på det boligsosiale feltet. Staten har også etablert statlige økonomiske ordninger som kommunene kan benytte seg av, som startlån og tilskudd til utleieboliger. I tillegg bistår Husbanken kommunene med kompetanseoppbygging, blant annet gjennom sin kommunestrategi. Kommunestrategien innebærer at alle landets kommuner får et helhetlig tilbud fra Husbanken, bestående av økonomiske virkemidler, veiledning, digitale plattformer, arrangementer, nettverk, informasjon og opplæring.
Det finnes i dag ingen egen lov som regulerer kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, men kommunene har etter sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 et ansvar for å «medvirke» til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvilke forpliktelser kommunen egentlig har på feltet, er derfor lite tydelig, både for det offentlige og for brukerne. Samtidig synes det å være forutsatt og en allmenn oppfatning at kommunenes ansvar er større enn det som er nedfelt i lov. Lovforankringen er svakere enn på andre velferdsområder, som helse, utdanning og arbeid. Over tid har også flere aktører påpekt behovet for en styrking av den rettslige forankringen av det boligsosiale feltet. Blant annet har to tidligere boligutvalg i 2002 og 2011 foreslått å styrke lovfestingen (se punkt 3.1). Senest i OECDs landrapport om Norge fra februar 2022 støtter OECD en tydeligere forankring av boligsosial planlegging i lov.
Departementet foreslår derfor å klargjøre kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet i en ny lov. Lovforslaget innebærer i hovedsak en presisering av ansvaret kommunene allerede har på det boligsosiale feltet. Lovforslaget presiserer kommunenes plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. På enkelte punkter går imidlertid lovforslaget lenger, og skjerper kommunenes ansvar noe. Skjerpingen av kommunenes plikter gjelder særlig ansvaret for å ta boligsosiale hensyn i planleggingen og krav til saksbehandlingen. I tillegg foreslås at statsforvalteren skal være klageinstans ved klage over vedtak om individuelt tilpasset bistand på det boligsosiale feltet.
2.2 Oppfølging av bærekraftsmålene
Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Det er til sammen 17 mål og 169 delmål for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene omfatter alle land og berører alle deler av samfunnet. Norge har et stort ansvar for å bidra til oppnåelsen av målene. Bærekraftsmål 11 gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn. Målet er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Bærekraftsmålene fremhever viktigheten av bolig ved at man «innen 2030 [skal] sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder» (delmål 11.1).
At kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet blir klargjort og dels skjerpet, vil bidra til at kvaliteten på det boligsosiale arbeidet i kommunene øker og at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp. Lovforslaget kan dermed bidra til å styrke oppfyllelsen av målet om inkluderende og trygge byer og lokalsamfunn, samt bidra til å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger.
2.3 Tiltak som kan hindre diskriminering
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Eierseksjonsloven § 6, borettslagsloven § 1-5, boligbyggelagsloven § 1-4 og husleieloven § 1-8 (felles benevnt som «boliglovene») forbyr diskriminering på en rekke diskrimineringsgrunnlag. Det fremkommer av bestemmelsene i boliglovene at ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.
Undersøkelser tyder på at diskriminering likevel skjer på dette området, særlig på leiemarkedet. Diskriminering er imidlertid ikke alltid lett å bevise eller dokumentere. Departementet mener derfor det fortsatt er behov for økt kunnskap om diskriminering.
Departementet mener at lovforslaget kan bidra til å hindre diskriminering på boligmarkedet, ved at kommunenes ansvar blir klargjort, og at bistanden som gis til vanskeligstilte på boligmarkedet derved blir mer likeverdig. Lovforslaget presiserer blant annet kommunens ansvar for å gi individuelt tilpasset bistand og å sikre brukermedvirkning.
Lovforslaget vil på denne bakgrunn være et tiltak som forebygger diskriminering på boligmarkedet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24, jf. § 6.
2.4 Anmodningsvedtak om botilbud og boforhold
Stortinget fattet i vårsesjonen 2021 to anmodningsvedtak som berører bistand til en bedre boligsituasjon for personer som har behov for boligbistand etter døgnbehandling og løslatelse fra fengsel.
Anmodningsvedtak nr. 692, 25. februar 2021, lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), jf. Innst. 235 S (2020–2021).
Anmodningsvedtak nr. 1122, 3. juni 2021, lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).
Denne lovproposisjonen er, gjennom presiseringen av kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, en del av oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene. Regjeringen vil også vurdere disse vedtakene i forbindelse med den planlagte forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.
2.5 Høringen
2.5.1 Ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 1. januar 2022 Kommunal- og distriktsdepartementet) sendte 2. desember 2020 ut forslag om en ny lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet på høring. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Departementet sendte høringen direkte til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Fylkesmennene (fra 1. januar 2021 Statsforvalterne)
Helsedirektoratet
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk senter for menneskerettigheter
Regjeringsadvokaten
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statsbygg
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Sametinget
Fylkeskommunene
Kommunene
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Innovasjon Norge
Asker og Bærum Boligbyggelag
Bergen Huseierforening
Boligbyggelaget Usbl
Bolig for alle
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Fellesorganisasjonen
Fredensborg Bolig AS
Huseierne
Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd
KS – Kommunesektorens organisasjon
Leieboerforeningen
Leieboerforeningen i Norge
Norges Huseierforbund
Norges Juristforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
OBOS
Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon
Steinar Moe Eiendom AS
Utleiemegleren AS
Blå Kors
Caritas Norge
Ensliges Landsforbund
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Handikappede barns foreldreforening
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Bymisjon
Kirkens Sosialtjeneste
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
Kvenlandsforbundet
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsorganisasjonen for romanifolket
Nasjonale minoriteter i Norge
Norges Handikapforbund
Norske kveners forbund
Norske Sanitetskvinners Landsforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
Redd Barna
Romano Kher
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Taternes landsforening
Unge funksjonshemmede
Velferdstinget i Oslo og Akershus
Velferdstinget i Trondheim
Wayback
Høringsfristen gikk ut 15. mars 2021. Departementet mottok 98 høringsuttalelser. Resultatet av høringen er nærmere omtalt i forbindelse med omtalen av de enkelte forslagene, se proposisjonens kapittel 6 til 14 og kapittel 18. 94 instanser har avgitt realitetsuttalelse. Disse var:
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Integreringsrådet i Stange kommune
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Viken
Statens helsetilsyn
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
Statsforvaltaren i Vestland
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Norges institusjon for menneskerettigheter
Innlandet fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Troms og Finnmark fylkeskommune
Alvdal kommune
Asker kommune
Askøy kommune
Aurskog-Høland kommune
Bergen kommune
Bodø kommune
Brønnøy kommune
Bærum kommune
Drammen kommune
Eidsvoll kommune
Eigersund kommune
Fredrikstad kommune
Grimstad kommune
Hå kommune
Kristiansand kommune
Larvik kommune
Lier kommune
Moss kommune
Nittedal kommune
Nordre Follo kommune
Oslo kommune
Røros kommune
Sandefjord kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Skien kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Ullensaker kommune
Vågan kommune
Våler kommune
Øvre Eiker kommune
Ålesund kommune
Helse Bergen HF
Helse Midt-Norge RHF
Blå Kors
Caritas Norge
Cerebral Parese-foreningen
Dagfinn Våge og Stian Dale
Den Norske Advokatforening
Fellesorganisasjonen
Fellesorganisasjonen Trøndelag
Frelsesarmeen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristnettverket
Huseierne
Juristforbundet
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss
Jørund Hassel
Kirkens Bymisjon
Kirsten Costain og Kari Asheim
Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Leieboerforeningen
Norges Handikapforbund
Norske arkitekters landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Pensjonistforbundet
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Skadeforebyggende forum
Uloba Independent Living
Velferdsalliansen EAPN Norway
I tillegg har to privatpersoner som ikke har oppgitt navn, avgitt uttalelse.
Disse instansene hadde ingen merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
2.5.2 Tilleggshøring om hjemler for behandling av personopplysninger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 1. januar 2022 Kommunal- og distriktsdepartementet) sendte 17. november 2021 ut en tilleggshøring med forslag til hjemler for kommunene til å innhente opplysninger og til å behandle personopplysninger når de utfører lovpålagte oppgaver på det boligsosiale feltet. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Departementet sendte høringen direkte til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Helsedirektoratet
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statsforvalterne
Fylkeskommunene
Kommunene
Asker og Bærum Boligbyggelag
Boligbyggelaget Usbl
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd
KS – Kommunesektorens organisasjon
Leieboerforeningen
Leieboerforeningen i Norge
Norges Juristforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
OBOS
Høringsfristen gikk ut 4. januar 2022. Departementet mottok 16 høringsuttalelser. Resultatet av høringen er nærmere omtalt i forbindelse med omtalen av de enkelte forslagene, se proposisjonens kapittel 15 til 17. Tolv instanser har avgitt realitetsuttalelse. Disse var:
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Datatilsynet
Skatteetaten
Statens helsetilsyn
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Asker kommune
Bergen kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
KS – Kommunesektorens organisasjon
Disse instansene hadde ingen merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Skien kommune