2 Bakgrunn

2.1 Utredninger fra tingrettsdommer Selvaag

Tingrettsdommer og kontaktdommer for barnebortføring, Anne Marie Selvaag, utarbeidet i 2012/2013 tre dokumenter om domstolenes behandling av barnebortføringssaker. Arbeidet ble utført med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen.

Selvaag utarbeidet et utredningsnotat om hvordan barnebortføringssakene mest hensiktsmessig bør behandles ved norske domstoler, «Hensiktsmessig behandling av barnebortføringssaker ved norske domstoler», og et utredningsnotat om en egen meklingsordning i barnebortføringssaker, «Mekling i barnebortføringssaker». I tillegg utarbeidet hun en veileder for dommeres behandling av barnebortføringssaker, «Barnebortføringssaker for domstolen – en veileder» (dommermanual).

Hensikten med veilederen er å gi dommere en praktisk innføring i ulike spørsmål som kan oppstå ved behandlingen av barnebortføringssaker. Veilederen er lagt ut på Dommerhåndboka og på Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementets felles nettside www.barnebortføring.no.

Selvaag foreslår i de to utredningene flere tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av barnebortføringssaker i domstolen, blant annet å sentralisere jurisdiksjonen, og å innføre kortere ankefrist og saksbehandlingsfrister. I tillegg foreslår hun å innføre en egen meklingsordning som legges til domstolen.

De to utredningene med anbefalinger ble oversendt til Justis- og beredskapsdepartementet for videre oppfølging i februar 2013. Arbeidene er tilgjengelige på www.barnebortføring.no.

2.2 Rapport om internasjonal barnebortføring fra arbeidsgruppe

Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte 24. oktober 2012 en arbeidsgruppe for å gjennomgå regelverket og håndteringen av internasjonale barnebortføringssaker i Norge.

Arbeidsgruppen besto av følgende medlemmer:

• Torunn Elise Kvisberg, dommer, Sør-Gudbrandsdal tingrett (leder)

• Kirsten Sandberg, professor, institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

• Øivin Christiansen, forsker, Uni Helse Bergen

• Halvor Hjelm-Hansen, advokat, advokatfirmaet Erbe & co

• Ellen Sofie Terland, politiadvokat, Kripos

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:

«Bakgrunn:

Internasjonal barnebortføring omfatter tilfellene der et barn ulovlig tas ut av landet i strid med foreldreansvaret til gjenværende, eller et barn blir ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet, for eksempel et ferieopphold.

Tilfeller der barn blir tatt til utlandet av en eller begge foreldrene etter at barnevernet har overtatt omsorgen for det, omfattes også. Flytting av barn fra et sted til et annet innenfor landegrensene omfattes ikke.

De to sentrale konvensjonene som regulerer behandlingen av internasjonale barnebortføringssaker er Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring (Haagkonvensjonen 1980) og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar (Europarådskonvensjonen 1980). Konvensjonene er implementert i norsk lovgivning ved Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar mv og om tilbakelevering av barn av 8. juli 1988 (barnebortføringsloven). I tillegg er det en nyere Haagkonvensjon om beskyttelse av barn som delvis dekker samme område, Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrding og samarbeid når det gjelder foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn (Haagkonvensjonen 1996).

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for barnebortføringssaker til/fra land innenfor konvensjonssamarbeidet. Utenriksdepartementet har ansvaret for barnebortføringssaker til land utenfor konvensjonssamarbeidet. De aller fleste sakene behandles etter Haagkonvensjonen.

Norge har ikke tiltrådt 1996-konvensjonen. Arbeidet med vurdering av tiltredelse og ratifikasjon av 1996-konvensjonen skjer i et samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig departement.

Formålet med Haagkonvensjonen er at barn som er ulovlig bortført blir tilbakelevert til sitt opprinnelige bostedsland så raskt som mulig. På den måten blir den faktiske tilstanden før bortføringen gjenopprettet og beslutninger om blant annet foreldreansvar og bosted, kan treffes i bostedslandet. Formålet med Europarådskonvensjonen er å sikre at beslutninger blant annet om foreldreansvar og bosted, truffet i et konvensjonsland, anerkjennes og fullbyrdes i de andre konvensjonslandene. Dette vil kunne medføre at bortførte barn tilbakeføres til barnets opprinnelige bostedsland, men konvensjonen benyttes ikke i særlig utstrekning i barnebortføringssaker, blant annet fordi den er mer detaljert og mindre anvendelig i praksis, enn Haagkonvensjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet er sentralmyndighet etter Haagkonvensjonen og Europarådskonvensjonen. Sentralmyndighetens oppgave er å bistå for å sikre at formålet med konvensjonene blir ivaretatt. Landene som har tiltrådt Haagkonvensjonen har forpliktet seg til å følge bestemte fremgangsmåter for behandlingen av internasjonale barnebortføringssaker. Det viser seg likevel at enkelte konvensjonsland bruker lang tid etter de har tiltrådt konvensjonen på implementering av Haagkonvensjonen i lovverket og på opprettelse av en fungerende sentralmyndighet. Mangelfull implementering og lite kunnskap om Haagkonvensjonen kan føre til svært lang saksbehandlingstid og dårlig oppfølgning fra sentralmyndigheten. Samtidig er kravene og forventningene til hva norske myndigheter skal kunne foreta seg i barnebortføringssaker høye både fra enkeltpersoner og fra offentligheten.

I saker som ikke er omfattet av konvensjonssamarbeid er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre utover å tilrettelegge for mekling mellom partene, formidle kontakt med lokal advokat og lokale myndigheter, og eventuelt utstede pass og hjelpe til i forbindelse med hjemsendelse dersom rettstilstanden gjør dette mulig.

Med utgangspunkt i et representantskapsforslag fra 2002 (Dokument 8:96 (2002–2003)), har Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, KRIPOS og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet iverksatt ulike tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av barnebortføringssakene.

I løpet av de siste årene er det

• utarbeidet en nettportal om barnebortføring (www.barnebortføring.no)

• utnevnt to kontaktdommere for barnebortføringssaker

• utpekt egen kontaktperson i påtalemyndigheten

• etablert en liste over advokater som har særlig kompetanse og kjennskap til barnebortføring

• foretatt en endring av rettshjelpsordningen for barnebortføringssaker ved å sentralisere behandlingen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• foretatt en utvidelse av straffansvaret i barnebortføringssaker

Det er mer enn 20 år siden Norge tiltrådte Haagkonvensjonen (i 1989). Det er ikke foretatt en evaluering av hvordan konvensjonens forpliktelser etterleves av norske myndigheter og norske domstoler. Det er derfor hensiktsmessig med en gjennomgang av regelverket og norske myndigheters behandling av saker om barnebortføring, og vurdere ytterligere tiltak for å få til en bedre behandling av dem.

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet sommeren 2012 å nedsette en arbeidsgruppe som skal foreta en prinsipiell og samlet gjennomgang av regelverket, behandlingen av barnebortføringssaker, plassering av sentralmyndigheten mv. Arbeidsgruppen skal avgi en rapport med konkrete forslag til forbedringer.

Arbeidsgruppens oppgaver:

Arbeidsgruppen skal foreta en prinsipiell og samlet gjennomgang av regelverket som gjelder barnebortføring; lov om barnebortføring med tilhørende rundskriv, straffelovens bestemmelse og bestemmelsene om rettshjelp i lys av de relevante internasjonale konvensjonene på området og komme med forslag til endringer i det norske regelverket.

Arbeidsgruppen skal foreta en vurdering av plasseringen av sentralmyndigheten for barnebortføringssakene. Den bør vurdere hvor og på hvilket organisatorisk nivå sentralmyndigheten for de to aktuelle Haagkonvensjonene bør ligge.

Sentralmyndighetens rolle og hvilken bistand som ytes er ulik i landene som er tilsluttet Haagkonvensjonen. Gruppen skal foreta en vurdering av hvilken bistand sentralmyndigheten kan og bør yte i barnebortføringssaker.

Gruppen skal se på de andre norske aktørenes håndtering av barnebortføringssaker, herunder politiet, domstolene, advokater, namsmannen, barnevernet og utenrikstjenesten. Gruppen bør vurdere om den bistanden som ytes er tilstrekkelig effektiv og om det er behov for annet eller ytterligere regelverk.

Gruppen skal også se hen til forslag fremmet som representantforslag om endring av norske myndigheters håndtering av barnebortføringssakene, jf. representantforslag Dokument 8:115 S (2011–2012), Dokument 8:111 S (2010–2011), Dokument 8:77 S (2009–2010) og Dokument 8:38 (2008–2009). Forslagene er vurdert av Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Forslagene og vurderingene følger som særskilte vedlegg til mandatet, og det bes om at arbeidsgruppen foretar en egen vurdering av disse.

Det skal sees hen til andre lands lovgivning og praksis, spesielt i de nordiske landene. Det er anledning til å forta studieturer innenfor tildelt budsjett.

Gruppen kan også peke på og vurdere andre tema som den finner det nødvendig eller ønskelig å utrede.

Arbeidsgruppen forutsettes å innhente nødvendig informasjon fra berørte departement, det vil si Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, ved behov. Arbeidsgruppen skal videre søke råd fra relevante fagmiljøer og interesseorganisasjoner for å innhente nødvendig kunnskap, herunder erfaringer fra prosjekter knyttet til temaet.

Arbeidsgruppen skal presentere sine vurderinger og forslag til tiltak i en rapport. Rapporten skal inneholde en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremsettes. Rapporten skal fremsettes for Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2013.»

Tilleggsmandat:

Arbeidsgruppen fikk i brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 15. mai 2013 oversendt de tre arbeidene til tingrettsdommer Selvaag. Arbeidsgruppen ble bedt om å foreta en vurdering av Selvaags forslag som fremkommer i «Hensiktsmessig behandling av barnebortføringssaker ved norske domstoler» og «Mekling i barnebortføringssaker».

Arbeidsgruppen hadde møter med en rekke norske aktører som Interpol Oslo/Kripos, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens sivilrettsforvaltning, barnevernleder fra Andebu kommune og advokat Elisabeth Brodtkorb, Kindem & Co. Videre møtte de en representant fra «Bortførtnettverket», en organisasjon som drives av berørte foreldre, samt at arbeidsgruppen hadde et telefonmøte med en person som selv har opplevd å bli bortført som barn. I tillegg møtte arbeidsgruppen representanter fra sentralmyndigheten i Danmark og i Sverige. Arbeidsgruppen var også på studietur til Nederland hvor de hadde møter med sekretariatet til Haagkonferansen, den nederlandske sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1980 og den nederlandske kontaktdommeren for barnebortføringssaker ved domstolen i Haag.

Rapporten ble avlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2013.

2.3 Høringen

Rapporten om «Internasjonal barnebortføring» ble sendt på høring 14. mai 2014, med høringsfrist 15. september 2014. Arbeidene til Selvaag ble ikke sendt på høring idet de var inntatt som tilleggsmandat for arbeidsgruppen, men i høringsbrevet ble det vist til arbeidene, sammen med en henvisning til hvor de er tilgjengelige.

Rapporten ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Oslo byfogdembete

• Tingrettene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familieetaten, regionene

• Barneombudet

• Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

• Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge

• Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet

• Datatilsynet

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, sentralenheten

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kripos

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Namsfogden i Oslo

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonalt kunnskapssenter for folkehelsen

• Politidirektoratet

• Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• Regionsenter for barn og ungdoms psykiske helse

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudsmannen

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens råd for funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Sysselmannen på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Atferdssenteret

• Barnevernsproffene

• Bortførtnettverket

• Childwatch International – UiO

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen

• Flerfaglig fellesorganisasjon

• Flyktninghjelpen

• Forandringsfabrikken

• Foreningen 2 Foreldre

• Forum for Barnekonvensjonen

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Human Rights Service

• Høgskolen i Bergen

• Høgskolen i Finnmark

• Høgskolen i Harstad

• Høgskolen i Lillehammer

• Høgskolen i Oslo og Akershus

• Høgskolen i Sogn og Fjordane

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

• Høgskolen i Telemark

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Jushjelpa i Midt-Norge

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens Bymisjon

• Kirkens Familievern

• Kommunesektorens organisasjon

• Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsorganisasjonen

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Norges Forskningsråd

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norsk barnevernlederorganisasjon

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk helse- og sosiallederlag

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

• Norsk organisasjon for asylsøkere

• Norsk Psykologforening

• Norsk senter for barneforskning

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Organisasjonen for Private Barneverntiltak

• Politiets Fellesforbund

• Politihøgskolen i Bodø

• Politihøgskolen i Kongsvinger

• Politihøgskolen i Oslo

• Politihøgskolen i Stavern

• PRESS – Redd Barna Ungdom

• Redd Barna

• Redd Barnas Rettighetssenter

• Ressurssenter for menn

• Rettspolitisk forening

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• SOS rasisme

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset

• UNICEF Norge

• Unio

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Nordland

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Utdanningsforbundet

• VIRKE

• Voksne for Barn

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende høringsinstanser har kommet med realitetsuttalelser:

• Utenriksdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Bergen tingrett

• Domstoladministrasjonen

• Oslo byfogdembete

• Sør-Trøndelag tingrett

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Fellesorganisasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, sentralenheten

• Helsetilsynet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kripos

• Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

• Nordland statsadvokatembeter

• Oslo namsfogdkontor

• Oslo politidistrikt

• Oslo statsadvokatembeter

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Drammen kommune

• Oslo kommune

• Trondheim kommune

• Aleneforeldreforeningen

• Foreningen 2 foreldre

• Norsk barnevernlederorganisasjon

• Norsk psykologforening

• Ressurssenter for menn

• Redd barna

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Høyesterett

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Datatilsynet

• Generaladvokaten

• Skattedirektoratet

• Landsorganisasjonen i Norge

En nærmere gjennomgang av høringsuttalelsene fremgår i tilknytning til de enkelte lovforslagene. Hovedinntrykket er at høringsinstansene er positive til arbeidsgruppens forslag for å bedre håndteringen av barnebortføringssaker i Norge.