5 Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap

5.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslo departementet at det innføres et vilkår om at personer som søker statsborgerskap må ha bestått den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven som er beskrevet i punkt 3.2.

Departementet foreslo videre at det skal fastsettes i statsborgerloven at prøven skal bestås på norsk. Med de forutsetninger som i dag ligger i Læreplanen og i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, innebærer dette i praksis at alle som har deltatt i opplæring på et språk de forstår og har avlagt avsluttende prøve på et annet språk enn norsk uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring i samfunnskunnskap, må ta prøven om igjen på norsk før de søker om norsk statsborgerskap. Å avlegge prøven på norsk slik den i dag foreligger, forutsetter et nivå i norsk skriftlig tilsvarende B1 (selvstendig nivå) i rammeverket. Av høringsnotatet framgikk det at det kunne bli aktuelt å revidere prøven slik at den ikke stiller for strenge krav til norskkunnskaper, og redigere innholdet noe for å tilpasses innvandrere som har bodd i Norge i flere år.

Krav om dokumentasjon av grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet vil etter departementets syn vise at søkerne har kjennskap til grunnleggende historiske, sosiale, økonomiske og politiske forhold i Norge og til sine grunnleggende plikter og rettigheter. Dette er kunnskap som styrker vedkommendes forutsetninger for å ta del i arbeids- og samfunnslivet ved at hun eller han har bedre forutsetninger for å ta i bruk sine rettigheter, oppfylle sine plikter og bruke sine muligheter. Departementet foreslo derfor at den avsluttende prøven i samfunnskunnskap knyttes sammen med norsk statsborgerskap.

5.2 Høringsinstansenes syn

Deltagruppen voksenopplæringssenter, Høgskolen i Telemark, Juss-Buss, Ledernettverk i voksenopplæringene i Østfold, Rektornettverket for Nord-Trøndelag, Tynset opplæringssenter, Universitetet i Bergen – Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Oslo, Utdanningsforbundet og VOX støtter ikke forslaget. Flere av høringsinstansene uttaler at kravet om bestått prøve i samfunnskunnskap innebærer en reell skjerpelse for den enkelte søker for å kunne få innvilget norsk statsborgerskap.

Lund ungdomsskole- avdeling voksenopplæring uttaler at de ikke støtter samfunnskunnskapsprøve som forutsetter skriftelige norskferdigheter på B1-nivå (selvstendig nivå) etter læreplanen.

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid, Folkeuniversitetet, Gran og Lunner voksenopplæring, Grong kommune, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Interesseorganisasjon for kommunal voksenopplæring, Kongsgård skolesenter, Kvinesdal voksenopplæring, Oslo kommune, Steinkjer voksenopplæring og Ålesund voksenopplæring støtter ikke kravet om at prøve i samfunnskunnskap skal tas på norsk. Gloppen kommune, Molde voksenopplæringssenter, Nittedal kommune, Norges dialog og fredsforum, Sandnes kommune, Stavanger kommune og Trondheim kommune uttaler at spørsmålene i samfunnskapsprøven må forenkles.

Flere av høringsinstansene er i mot at samfunnskunnskapsprøven skal tas på norsk. Hvis kravet om bestått muntlig prøve i norsk på A2-nivå etter læreplanen blir innført, vil deltakernes norskkunnskaper bli dokumentert gjennom dette kravet.

Utdanningsforbundet uttaler at:

«Når søkere om statsborgerskap likevel skal dokumentere ferdigheter i norsk, hvorfor må da i tillegg prøven i samfunnskunnskap avlegges på norsk?»

Flere av høringsinstansene uttaler at det er et urimelig forhold mellom forslaget om at man må vise muntlige norskferdigheter på A2 i henhold til læreplanen, mens samfunnsfagsprøvens reelle språkkrav er på B1 i henhold til læreplanen. Mange av høringsinstansene påpeker at B1 er et høyt nivå, noe som kan medføre at mange ikke vil være i stand til å bestå prøven i samfunnskunnskap.

IKVO uttaler at:

«Men et antall av disse (som søker statsborgerskap) har så dårlige forutsetninger for læring at de aldri vil kunne klare å bestå en samfunnskunnskapsprøve på norsk. Konsekvensen for dem og deres familier dersom forslaget blir vedtatt, er at de vil måtte leve sine liv uten et statsborgerskap med alle de begrensinger det innebærer.»

Sandnes kommune støtter forslaget om at det innføres krav om bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk, under forutsetning av at samfunnskunnskapsprøven justeres slik at den ikke legges over det nivå som kreves i forhold til muntlige ferdigheter i norsk, og uttaler at de tar dette forbeholdet for å ivareta de av innbyggerne som har begrenset skolebakgrunn eller kommer fra land hvor mange ikke kan lese eller skrive – noe de erfaringsmessig vet vil ramme jenter og kvinner i sterk grad.

Gloppen kommune påpeker at prøven som skal gjennomføres på norsk, bør være utformet slik at det er mulig å greie prøven også for dem som ikke når A2-nivået etter læreplanen i norsk skriftlig.

Flere høringsinstanser, blant annet Kongsgård skolesenter, VOX og Ålesund voksenopplæring uttaler at det vanskelig lar seg gjøre å revidere samfunnskunnskapsprøven til nivå A2 uten at dette går på bekostning av innholdet i prøven. Samfunnskunnskap er et komplekst fag som krever evne til språklig abstraksjon å kunne uttale seg om.

VOX uttaler at:

«Det vanskelig vil la seg gjøre å måle kunnskaper om «viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold i Norge» (Læreplanen s. 4) på nivå A2. A2 er et nivå som beskriver enkle, dagligdagse, rutinepregede språkbrukssituasjoner der en i hovedsak bruker språket til utveksling av konkret informasjon som angår en selv/egen person. Det er ikke et nivå hvor man forventes å kunne lese og ta stilling til abstrakte, generelle og relativt komplekse emner som angår det norske samfunnet.»

Molde voksenopplæringssenter uttaler at dersom prøven skal avlegges på norsk, så må det være en forutsetning at prøven blir tilrettelagt for innvandere med liten eller ingen skolebakgrunn.

Rektornettverket i Nord-Trøndelag uttaler at selv om prøven tilrettlegges og tilpasses, vil den ekskludere ikke-skriftkyndige.

Utdanningsforbundet og VOX mener forslaget også vil undergrave intensjonen i introduksjonsloven om at prøven skal avlegges raskt slik at innvandrerne kan få kunnskap om samfunnet som igjen vil skape grunnlag for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Gran og Lunner voksenopplæring og IKVO mener at samfunnskunnskapsprøven skal være en kunnskapsprøve, og at man ikke skal måle holdninger.

Juss-Buss uttaler at enkelte av de spørsmålene de har gjort seg kjent med over internett verken er relevant eller viktig kunnskap om det norske samfunnet.

Stavanger kommune mener det må lages en ny prøve i samfunnskunnskap. Prøven bør lages slik at den dokumenterer kunnskaper om det norske samfunnet av en tilstrekkelig allmenn og hverdagslig karakter.

Rådmannen i Trondheim uttaler at en påkrevd prøve i samfunnskunnskap. Prøven bør utformes gjennom enkle og hverdagslige problemstillinger relatert til integreringsmessige forhold og ikke til abstrakte tema.

Norges Dialog og Fredsforum er kritisk til spørsmålene som er lagt inn i samfunnsfagprøvene, og mener at eventuelle framtidige prøver bør forenkles og relateres til konkrete eksempler av integreringsmessig karakter.

5.3 Departementets vurderinger

Departementet har registrert at en del høringsinstanser er negative til forslaget om at prøven i samfunnskunnskap skal bestås på norsk, men opprettholder likevel forslaget som ble sendt på høring. Departementet anser det som viktig at man både har ferdigheter i norsk og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet når man blir norsk statsborger, og at det derfor er viktig at en test i samfunnskunnskap bestås på norsk. Den norske versjonen av samfunnskunnskapsprøven, slik den foreligger i dag, forutsetter leseferdighet i norsk på B1-nivå. I høringsbrevet ble det signalisert at det kunne være mulig å revidere prøven slik at den ikke stiller så store krav til norskferdigheter, men flere høringsinstanser, blant andre Vox, peker på at det blir vanskelig å teste samfunnskunnskaper med enklere språk. Vi har merket oss høringsinstansenes innvendinger på dette punktet, men vil likevel ved revidering av prøven sørge for at språket forenkles så mye som mulig for en slik test. For øvrig vil departementet understreke at prøvene i norsk og samfunnskunnskap skal avslutte opplæringen som etter introduksjonsloven skal gjennomføres innen fem år etter innvilget oppholdstillatelse eller ankomst til Norge. Etter dagens regler om avsluttende prøver kan prøven i samfunnskunnskap tas på deltakerens språk, og så snart deltakeren er ferdig med opplæringen. For de som ikke består prøven i norsk på dette tidspunktet, vil det normalt gå flere år til man søker om norsk statsborgerskap. Den enkelte vil da ha hatt anledning til å komme opp på et høyere språklig nivå, for eksempel gjennom arbeid eller utdanning. Som signalisert i høringsbrevet og ovenfor er det viktige etter departementets vurdering ikke at prøven krever leseferdighet på akkurat B1-nivå. Vi mener imidlertid at det er rimelig å kreve at man kan bestå en test i samfunnskunnskap på norsk. Dette harmonerer etter departementets oppfatning med en forventning om at norske borgere skal være fullverdige deltakere i samfunnet. For øvrig fastsetter § 23 i forskrift om norskopplæring mv. at kandidater som vurderes ikke å kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve, for eksempel fordi de mangler grunnleggende leseferdigheter, skal få mulighet til å avlegge prøven muntlig.

Når det gjelder hvordan de nye vilkårene vurderes opp mot regelverket for vern mot diskriminering vises det til kapittel 9.

Flere høringsinstanser er også kritiske til spørsmålene i testen. I prøven får man spørsmål knyttet til viktige trekk ved det norske samfunnet, herunder rettigheter, plikter og sentrale verdier, og vi mener derfor at det er fornuftig å ta utgangspunkt i deler av denne prøven ved innføring av vilkår om bestått test i samfunnskunnskap for å få norsk statsborgerskap. Departementet er likevel enig i at enkelte av spørsmålene som er rettet mot nyankomne innvandrere bør endres slik at spørsmålene blir av mer allmenn og hverdagslig karakter. Departementet vil derfor sørge for å revidere prøven slik at den er mer egnet som en test som må bestås for å få statsborgerskap.

Departementet har også merket seg innspill om at kravet om å ta samfunnskunnskapsprøven på norsk ved søknad om statsborgerskap vil undergrave intensjonen i introduksjonsloven om at opplæringen i samfunnskunnskap skal skje tidlig etter ankomst til Norge. Her vil vi understreke at opplæringen som skal gis etter introduksjonsloven ikke endres med innføring av de nye vilkårene for statsborgerskap som foreslås i denne proposisjonen. Opplæringen i samfunnskunnskap skal fortsatt gis i løpet av den første tiden etter at vedkommende har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger, og opplæringen skal gjennomføres på et språk vedkommende forstår. Plikten til å gå opp til avsluttende prøver følger av introduksjonsloven § 19 annet ledd, og utfyllende regler om gjennomføringen er gitt i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Avsluttende prøver både i norsk og samfunnskunnskap skal avlegges kort tid etter at opplæringen er gjennomført, og prøven i samfunnskunnskap skal fortsatt først avlegges på et språk den enkelte forstår, selv om det nå foreslås at den også skal tas på norsk senere dersom man søker statsborgerskap.

Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk vil fremgå av statsborgerloven §§ 7 første ledd bokstav f og 8 andre ledd.