8 Særskilt om forslaget om å benytte dagens obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap ved innføring av nye krav i statsborgerloven

8.1 Høringsforslaget

Formålet med forslaget om endring i vilkårene for statsborgerskap, er å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Departementet vurderte i forslaget som ble sendt på høring at innholdet i dagens obligatoriske avsluttende prøver er dekkende for å ivareta dette formålet. En publikasjon fra SSB viser at den største delen av de som i dag søker statsborgerskap, er personer som pga. sin oppholdstillatelse har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, og som har plikt eller mulighet til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, se punkt 3.2. Dagens prøver tester deltakernes muntlige ferdigheter opp mot Det europeiske rammeverket for språk og kompetansemål for norsk muntlig og opplæring i 50 timer samfunnskunnskap som beskrevet i læreplanen. Formålet med den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er i stor grad sammenfallende med formålet med endringen i statsborgerloven. Departementet vurderte det som mest hensiktsmessig å benytte prøvene som allerede er utviklet, ved innføring av de foreslåtte kravene i statsborgerloven, fremfor å utvikle helt nye prøver.

8.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser uttrykker skepsis mot å benytte dagens obligatoriske avsluttende prøver ved innføring av vilkår om kunnskaper om samfunnet og ferdigheter i norsk muntlig for å få norsk statsborgerskap.

VOX uttaler at dersom prøven skal avlegges på norsk så vil den enkeltes norskferdigheter kunne påvirke resultatet av prøven. Det vil si at noen kan ha tilstrekkelige kunnskaper om samfunnet, men likevel ikke bestå prøven på grunn av manglende norskkunnskaper og viser til at en slik prøve med testfaglige begreper ikke vil være valid; den vil ikke måle det den gir seg ut for å måle.

Høgskolen i Hedmark og Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk uttaler at vurdering av språkproduksjon er sårbar mht. sensorreliabilitet og validitet. Blant testforskere og testutviklere internasjonalt er det enighet om at språktester ikke bør brukes som verktøy for å avgjøre rett til statsborgerskap. Forskere som har utviklet det felles europeiske rammeverket for språk som norskprøvene baseres på, advarer mot å benytte det i sammenheng med spørsmål om statsborgerskap.

Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk uttaler at:

«Skårer for reliabilitet i slike prøver ofte er lavere enn det som regnes som ideelt. Dette innebærer at det er store muligheter for at et prøveresultat er et utslag av tilfeldigheter. Dette er spesielt problematisk når prøvene innebærer «high stakes», altså at resultatet har store konsekvenser for den enkelte.»

Nygård skole i Bergen stiller spørsmål ved om det er mulig å lage en valid/gyldig test med krav om norsk muntlig på nivå A2 og samfunnskapsprøve på nivå B1. En tests validitet sier om testen måler det den er tenkt til å måle. Når man blir testet i samfunnsfag på andrespråket norsk, blir det i størst grad en norskprøve og ikke en samfunnskunnskapsprøve.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen uttaler at en test skal være rettferdig; den skal måle det den gir seg ut for å måle, resultatene av testen skal være til å stole på, og testen skal ikke ha utilsiktede uheldige konsekvenser for dem som tar testen. For å ta samfunnskunnskapsprøven på norsk må en ha språkferdigheter på et språknivå som ligger langt over A2, trolig nærere B2-nivå. Når en krever muntlige norskferdigheter på nivå A2, er det ikke rettferdig at testtakeren blir møtt med et implisitt krav om norskferdigheter på et langt høyere nivå i samfunnskunnskapsprøven. Her ligger det et validitetsproblem.

8.3 Departementets vurderinger

Som redegjort for under punkt 5.3 i denne proposisjonen vil departementet sørge for en revisjon av prøven i samfunnskunnskap. Prøven vil etter revisjonen inneholde spørsmål av mer hverdagslig og allmenn karakter, og språket vil forenkles så langt det lar seg gjøre for en slik test. For øvrig fastholder departementet de vurderingene om bruken av dagens obligatoriske avsluttende prøver i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som fremgår av høringsnotatet. Som det fremgår av kapitlene 6 og 7 i denne proposisjonen, er det sammenheng mellom de nye kravene og vilkåret om å ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap. Majoriteten av de som søker statsborgerskap må oppfylle sin plikt til opplæring etter introduksjonsloven. Det er altså opplæringen etter introduksjonsloven som skal sette de aller fleste i stand til å oppnå kunnskaper og ferdigheter som må til for å få norsk statsborgerskap, og det er allerede utviklet prøver som ved avsluttet opplæring etter introduksjonsloven dokumenterer om deltakerne har slike ferdigheter og kunnskaper. Etter introduksjonsloven § 19 er det en lovpålagt plikt for den enkelte å gå opp til avsluttende prøver, og det er etablert detaljerte regler for gjennomføring av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Ansvar og plikter ved gjennomføring av prøvene er regulert i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere §§ 17 til 28. Deltakernes muntlige ferdigheter testes opp mot ferdighetsbeskrivelser i Det europeiske rammeverket for språk, og dagens samfunnskunnskapsprøve tester at deltakerne har kjennskap til grunnleggende historiske, sosiale, økonomiske og politiske forhold i Norge. Departementet mener derfor det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i prøvene som allerede foreligger, og videreutvikle disse, fremfor å utvikle nye prøver fra bunnen av.

Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser mener at en test i samfunnskunnskap på norsk vil medføre et validitetsproblem, dvs. at prøven ikke tester det den gir seg ut for å teste. Til dette vil departementet bemerke at intensjonen med prøve i samfunnskunnskap på norsk ikke er å teste deltakernes leseferdigheter. Som signalisert i høringen og i punkt 5.3, er det aktuelt å revidere prøven slik at den ikke stiller så strenge krav til språkkunnskaper. Departementet mener imidlertid at det er riktig signal at man må bestå en prøve i samfunnskunnskap på norsk for å få norsk statsborgerskap. For øvrig fastsetter § 23 i forskrift om norskopplæring mv. at kandidater som vurderes ikke å kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve, for eksempel fordi de mangler grunnleggende leseferdigheter, skal få mulighet til å avlegge prøven muntlig.