7 Unntaksbestemmelser

7.1 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet at de som faller inn under reglene som gir unntak fra kravet om gjennomført opplæring etter statsborgerloven § 8, også skal være unntatt fra de nye kravene om kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap. Etter gjeldende regelverk kan søkere som i utgangspunktet er omfattet av kravet til gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8, alternativt dokumentere tilstrekkelig kunnskaper i norsk eller samisk for å oppfylle vilkåret. Hva som regnes som tilstrekkelige kunnskaper, framgår av statsborgerforskriften § 4-2. Unntakene sammenfaller med hva som regnes som tilstrekkelige kunnskaper for å få fritak fra kravet om gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 3.

Departementet foreslo at Kongen skulle gis kompetanse til å gi nærmere bestemmelser om kravet til et minimum av muntlige ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap, og om unntak fra kravene, i forskrift.

7.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen,IMDi og Oslo kommune støtter at nåværende unntaksregler fra gjennomføringskravet i statsborgerforskriften også gjelder for forslagene om å bestå test i samfunnskunnskap og dokumentere muntlige ferdigheter i norsk.

IMDi uttaler at:

«IMDi stiller seg positiv til unntaksreglene og utformingen av disse, som er sammenfallende med unntaksreglene som er hjemlet i introduksjonsloven, og mener det er viktig at disse består dersom forslagene om de nye kravene vedtas. Etter IMDi sin oppfatning, bør unntakene praktiseres som i dag, ved at den faglige vurderingen som er foretatt av en lege eller ved at annen faglig dokumentasjon legges til grunn.»

Juss-Buss uttaler at vilkårene for unntak er snevre og etter sin ordlyd vil praktiseres strengt. Dette tilsier at det ikke vil bli gjort unntak fra testene, kun muligens der det er tale om deltakere med svært nedsatt funksjonsevne. Juss-Buss uttaler at:

«Dersom departementet beslutter å innføre de foreslåtte lovendringene, bør unntakshjemlene utvides og konkretiseres slik at grupper med undervisningsbehov eller utfordrende livssituasjoner grunnet for eksempel jobb og familie kan få spesiell oppfølgning.»

Rektornettverket i Trøndelag mener at dagens unntaksmuligheter i statsborgerforskriften er for snevre, selv om deltakeren er i stand til å delta på norskopplæringa, betyr ikke at det at deltakeren nødvendigvis har så mye utbytte av opplæringen, f. eks. når personen lider av posttraumatisk stress.

Sandnes kommune mener fritaksgrunnene må tydeliggjøres og utvides.

Norges Dialog og Fredsforum uttaler at fritaksmulighetene må utvides til en kartlegging og pedagogiske diagnostisering av lese- og skrivevansker, som kan bestå av manglende visuell, audio og/eller begrepsforståelse. Deretter krever det adekvat tilrettelegging for vedkommende. Kartlegging av moderate lærevansker er komplisert med norsktalende studenter; og vil være enda mer komplisert for fremmedspråklige som har et helt annet referanseutgangspunkt og en annen begrepsforståelse.

7.3 Departementets vurdering

Det følger av regjeringsplattformen at det skal være rimelige unntaksbestemmelser ved innføring av de nye kravene i statsborgerloven. Som redegjort for under kapittel 6, er departementets forslag bygget opp slik at de som etter statsborgerloven må gjennomføre norskopplæring for å få norsk statsborgerskap, også må dokumentere muntlige ferdigheter i norsk og bestå en test i samfunnskunnskap på norsk. Dette innebærer at dersom man unntas fra krav om gjennomført norskopplæring etter statsborgerloven § 8 på grunn av særskilte helsemessige eller andre tungtveiende årsaker, jf. statsborgerforskriften § 4-3, vil man være unntatt fra krav om å beherske et minimum av norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk. Man vil også være unntatt fra kravet om å vise muntlig ferdighetsnivå på A2-nivå dersom man tidligere har vist tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, jf. statsborgerforskriften § 4-2. Departementet foreslår imidlertid at tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk ikke skal gi unntak fra vilkåret om å bestå prøve i samfunnskunnskap på norsk. Dette er en presisering av forslaget som var på høring.

På bakgrunn av innspill om at det kan være gode grunner for at man ikke kan oppfylle de nye kravene selv om man har gjennomført opplæring, ser departementet behovet for å utvide unntaksbestemmelsene sammenliknet med høringsforslaget. Personer som har deltatt i eller gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan etter søknad fritas fra plikten til å avlegge avsluttende prøver i norsk og/eller samfunnskunnskap dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, jf. introduksjonsloven § 19 annet ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20 annet ledd. Muligheten for fritak gjelder personer som ikke var i denne situasjonen da de startet opplæring, og derfor ikke hadde grunnlag for å søke fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Unntak vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret kan anses oppfylt. Departementet mener at tilsvarende unntak bør nedfelles i statsborgerforskriften kapittel 4. Dette innebærer at selv om en søker har gjennomført opplæringen som kreves etter statsborgerloven § 8, vil man kunne få unntak fra kravene om å vise kunnskaper i norsk og bestå en test i samfunnskunnskap på norsk. Departementet vil fastsette en forskriftsendring som nevnt i en egen prosess.

Når det gjelder statsløse søkere som er født i Norge, fastsetter FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet av 30. august 1961 at statspartene ikke kan stille andre vilkår enn de som fremgår av konvensjonen. Søkere som omfattes av konvensjonen skal kunne søke statsborgerskap på de vilkårene som fremgår der over en periode hvor de er myndige. Søknadsperioden kan senest starte når søkeren fyller 18 år og må minst vare frem til søkeren fyller 21 år. Vilkårene som kan stilles går frem av den uttømmede oppramsingen i artikkel 1 nr. 2 i konvensjonen. Verken krav om gjennomført språk- eller samfunnskunnskapsundervisning eller krav om å bestå prøver eller dokumentere kunnskaper i språk eller samfunnskunnskap kan kreves. Departementet arbeider med innføring av en unntaksbestemmelse for denne gruppen søkere i statsborgerforskriften. Dette gjøres i en egen prosess.

Også nordiske borgere som behersker norsk eller samisk vil være unntatt fra de nye vilkårene, se punkt 6.3.

Departementet foreslår at Kongen gis kompetanse til å gi nærmere bestemmelser om kravet til et minimum av muntlige ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap, og om unntak fra kravene, i forskrift.