10 Evaluering av bruk av tvang og skjerming

10.1 Gjeldende rett

Institusjonene i psykisk helsevern er i dag ikke pålagt noen etterfølgende evaluering av bruk av tvang og skjerming.

10.2 Forslag i NOU 2011: 9

Utvalgets flertall foreslo å innføre krav om evaluering av bruk av tvang og skjerming sammen med pasienten når tiltaket er opphørt, og at pasientens syn på iverksatte tiltak skal journalføres. Pasienten skulle få tilbud om minst en samtale.

Utvalgets flertall har plassert bestemmelsen om evaluering i nytt kapittel 5 som i hovedsak svarer til dagens kapittel 4. Det tyder på at flertallet har ment at alle tvangstiltak som er regulert i psykisk helsevernloven kapittel 4 bør evalueres etter at de er gjennomført.

Se nærmere omtale i NOU 2011: 9 punkt 19.2.

10.3 Høringsinstansenes synspunkter

Norsk sykepleierforbund, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Mental Helse og Senter for menneskerettigheter (SMR) støttet forslaget om at tvangsbruk skal evalueres sammen med pasienten når tiltaket er opphørt.

10.4 Departementets vurderinger og forslag

Bruk av tvang vil oppleves som en påkjenning både for den som blir utsatt for inngrepet og for dem som gjennomfører det. Det er derfor viktig at både pasienten og personellet får sette ord på og gjennomgå det de har opplevd.

Loven krever at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og at det så langt det er mulig skal tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Dette går fram av psykisk helsevernloven § 4-2.

En systematisk gjennomgang av hele hendelsesforløpet vil gi god oversikt over situasjonen i forkant av og under tvangsutøvelsen. Journalføring av pasientens syn på iverksatte tiltak vil gi et bedre grunnlag for tilpassede tiltak ved eventuelle senere episoder. Gjennomgangen vil også bidra til læring og utvikling av en forsvarlig praksis i institusjonen.

Departementet slutter seg derfor til forslaget om at institusjoner i psykisk helsevern pålegges å evaluere bruk av tvang, og å journalføre pasientens syn på iverksatte tiltak. Departementet foreslår også at utvalgets forslag om å lovfeste at pasienten skal få tilbud om minst en samtale følges opp. Forslagene fra utvalget støttes av de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet.

Departementet mener at det er viktig at det ikke er tvil om hvilke tiltak som omfattes av evalueringsplikten og foreslår en mer presis lovregulering.

Vedtak om bruk av tvang kan overprøves av kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen skal vurdere om lovens vilkår for bruk av tvang er oppfylt. Formålet med evalueringer må dermed først og fremst være å belyse andre forhold. Evalueringen vil for eksempel kunne bidra til å avklare om det mest hensiktsmessige av de aktuelle tiltakene ble valgt, om det ble iverksatt på riktig tidspunkt, om det kunne ha vært gjennomført på en annen måte som pasienten ville ha opplevd som mer skånsom og om pasienten fikk tilpasset informasjon før tiltaket ble satt i verk. Pasientens vurderinger og evalueringen vil også inngå i beslutningsgrunnlaget for senere vedtak om tvang overfor pasienten.

Psykisk helsevernloven kapittel 4 regulerer bruk av skjerming, behandling uten eget samtykke, restriksjoner i forbindelsen med omverdenen, undersøkelse av rom og eiendeler ved begrunnet mistanke om innføring av uønskte gjenstander, beslag av uønskede gjenstander, rusmiddeltest, mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, isolering, enkeltstående bruk av beroligende eller bedøvende legemidler, kortvarig fastholding og overføring av pasient under tvungent psykisk helsevern til opphold i annen institusjon eller fra behandling uten døgnopphold til institusjonsopphold. Videre har Stortinget nylig sluttet seg til departementets forslag i Prop. 78 L (2015–2016) om at det skal gis adgang til å innføre rutinekontroller i institusjoner for heldøgnsopphold, jf. Innst. 308 L (2015–2016).

Departementet ser ingen grunn til å pålegge institusjoner å evaluere bruk av skjerming eller rusmiddeltesting når pasienten godtar tiltaket.

Departementet antar også at pasienten primært vil være opptatt av om lovens vilkår er oppfylt når det gjelder restriksjoner i pasientens forbindelse med omverdenen (rett til å motta besøk, benytte telefon og sende og motta brev og pakker). Det er derfor lite hensiktsmessig å evaluere restriksjonene i ettertid. Departementet mener det samme er tilfellet for beslag av uønskede gjenstander.

Departementet mener at det heller ikke vil være hensiktsmessig å evaluere bruk av rutinekontroller sammen med hver enkelt pasient som blir kontrollert.

Pasienter under tvungent psykisk helsevern kan overføres til opphold i annen institusjon eller fra behandling uten døgnopphold til institusjonsopphold mot sin vilje. Det følger av psykisk helsevernloven §§ 4-10 og 3-5. Pasienten kan få prøvd vedtak om overføring av kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen skal ta stilling til om vedtaket ut fra hensynet til pasienten, plasseringsalternativer og forholdene ellers fremstår som urimelig. En eventuell evaluering vil dermed, etter departementets syn, måtte omfatte forholdene rundt selve overføringen, særlig eventuell bruk av tvangsmidler. Departementet mener at pasientens behov er tilstrekkelig ivaretatt dersom plikten til evaluering omfatter eventuell bruk av tvangsmidler og ikke vedtaket om overføring.

På denne bakgrunn foreslår departementet at evalueringsplikten skal omfatte bruk av skjerming når pasienten motsetter seg tiltaket, behandling uten eget samtykke, undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon ved begrunnet mistanke om innføring av uønskte gjenstander, rusmiddeltesting når pasienten ikke har samtykket, mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, isolering, enkeltstående bruk av beroligende eller bedøvende legemidler og kortvarig fastholding.

Utvalgets flertall foreslo at tiltakene skulle evalueres når de er opphørt. For mange av tiltakene vil det være enkelt å avgjøre når det er avsluttet. Det gjelder for eksempel fastholding, skjerming, isolering og kontroll ved begrunnet mistanke. Noen vedtak gir hjemmel for langvarige løpende tvangstiltak, f. eks. tvangsmedisinering i lengre sammenhengende perioder. Departementet mener at slike tiltak uansett må anses avsluttet når det etter regelverket må fattes nytt vedtak for at tiltaket skal kunne opprettholdes. Planlagt varighet for vedtak om behandling uten eget samtykke kan for eksempel etter psykisk helsevernforskriften § 21 andre ledd som hovedregel maksimalt settes til tre uker. Maksimal grense for vedtak om tvangsmedisinering er tre måneder.

Se utkastet til § 4-2.