14 Merknader til de enkelte bestemmelsene

14.1 Psykisk helsevernloven

Til § 1-1

I første ledd første punktum er det tatt inn en uttrykkelig henvisning til menneskerettighetene. Det medfører ingen vesentlig innholdsmessig endring ettersom de fleste menneskerettighetene allerede er gjort til norsk lov, men er en påminnelse om at menneskerettighetene gir føringer ved tolkningen av lovens bestemmelser.

Første ledd andre punktum er nytt og understreker at selv om psykisk helsevernloven gir hjemmel for å anvende tvang, er det et overordnet mål å forebygge og begrense bruk av tvang. Dette er en harmonisering med ordlyden i pasient- og brukerrettighetsloven § 4 A-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 9-1.

Andre ledd første punktum viderefører og utdyper innholdet i andre punktum i dagens bestemmelse og harmoniserer formålsbestemmelsen i psykisk helsevernloven med ordlyden i en del av formålsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4 A-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 9-1. I respekt for fysisk og psykisk integritet ligger det et krav om at pasientens kroppslige og psykiske grenser i størst mulig grad skal respekteres. Kravet om at helsehjelpen så langt mulig skal være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett er en markering av frivillighetsprinsippet og av at bruk av tvang alltid skal være en subsidiær løsning. Det må dermed lages individuelt tilpassede løsninger for hver enkelt pasient.

Se nærmere omtale i kapittel 5.

Til § 1-1 a

Ny § 4-4 a er føyd til i listen over bestemmelser som ikke gjelder når pasienten er lagt inn etter en annen lov enn psykisk helsevernloven.

Til § 1-7 tredje ledd

Opplistingen i tredje ledd er utvidet med klage på vedtak om undersøkelse og behandling etter lovens § 4-4. Tilbud om gratis advokatbistand er regulert i rettshjelploven. Se nærmere omtale i kapittel 12 og forslaget til endring i rettshjelploven § 11 første ledd. Utvidelsen av ordningen med fritt rettsråd vil bare gjelde for pasienter, ikke for pårørende som benytter sin rett til å klage. Dagens henvisning til § 2-2 fjerde ledd er endret til § 2-2 femte ledd. Dette er en ren teknisk endring uten innholdsmessig betydning.

Til § 3-2

Overskriften er endret for å tydeliggjøre at bestemmelsen regulerer vilkår for å treffe vedtak om tvungen observasjon.

Ny bestemmelse i første ledd nr. 3 stiller krav om at pasienten mangler samtykkekompetanse. Dette innebærer at en ny kompetansebasert modell innføres. Etter denne modellen kan pasienter som har samtykkekompetanse, nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern. Det innebærer også rett til å velge å trappe ned eller avslutte igangsatt behandling. Blant annet vil pasienter som etter en tids behandling vurderes å ha fått tilbake sin samtykkekompetanse, få rett til å ta en slik beslutning. I vurderingen av samtykkekompetanse skal reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 legges til grunn.

Krav om manglende samtykkekompetanse skal gjelde i tillegg til de andre vilkårene som framgår av § 3-2 første ledd. Dagens vilkår i første ledd nr. 1 og 2 og nr. 4 til 6 er videreført uten endringer. Gjeldende nr. 3 (ny nr. 4) i første ledd er endret slik at henvisningen til § 3-3 er endret til § 3-3 nr. 3. Dette er en klargjøring av hvordan gjeldende bestemmelse må tolkes.

Unntak fra krav om manglende samtykkekompetanse gjelder ved nærliggende og alvorlig selvmordsfare eller ved nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse.

Se nærmere omtale i punkt 6.2.

Reglene i dagens andre ledd er flyttet til ny § 3-3 a første og andre ledd.

Reglene i dagens fjerde ledd er flyttet til ny § 3-3 a fjerde ledd.

Til § 3-3

Overskriften er endret for å tydeliggjøre at bestemmelsen regulerer vilkår for å treffe vedtak om tvungent psykisk helsevern.

Ny bestemmelse i nr. 4 stiller krav om at pasienten mangler samtykkekompetanse. Dette innebærer at en ny kompetansebasert modell innføres. Etter denne modellen kan pasienter som har samtykkekompetanse, nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern. Det innebærer også rett til å velge å trappe ned eller avslutte igangsatt behandling. Blant annet vil pasienter som etter en tids behandling vurderes å ha fått tilbake sin samtykkekompetanse, få rett til å ta en slik beslutning. I vurderingen av samtykkekompetanse skal reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 legges til grunn.

Krav om manglende samtykkekompetanse skal gjelde i tillegg til de andre vilkårene som framgår av § 3-3. Dagens vilkår i første ledd nr. 1 til 6 er videreført uten endringer.

Unntak fra krav om manglende samtykkekompetanse gjelder ved nærliggende og alvorlig selvmordsfare eller ved nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse.

Se nærmere omtale i punkt 6.2.

Reglene i dagens andre ledd er flyttet til ny § 3-3 a første og andre ledd.

Reglene i dagens tredje ledd er flyttet til ny § 3-3 a fjerde ledd.

Til § 3-3 a

Første ledd og andre ledd andre punktum viderefører reglene i dagens §§ 3-2 andre ledd og 3-3 andre ledd.

Andre ledd første punktum viderefører bestemmelsen i forskrift 16. desember 2011 nr. 1258 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften) § 10 andre ledd. Bestemmelsen oppstiller et viktig krav av særlig betydning for pasienter og pårørende og er derfor, av informasjonshensyn, flyttet til loven.

I tredje ledd skjerpes kravene til skriftlig begrunnelse for vedtaket.

Se nærmere omtale i punkt 9.2.

Fjerde ledd viderefører reglene i dagens §§ 3-2 fjerde ledd og 3-3 tredje ledd, men det er tydeliggjort at den utvidede klagefristen i andre punktum også gjelder for klage på vedtak om tvungen observasjon.

I femte ledd er det tatt inn en hjemmel for Kongen i statsråd til å gi forskrifter om vedtak og klage etter § 3-3 a. Dette gir hjemmel for å stille ytterligere krav om vedtak og klage enn det som følger av lovbestemmelsen, herunder hjemmel for å videreføre dagens regler om dette i psykisk helsevernforskriften.

Til § 3-7 fjerde ledd

Reglene i dagens § 3-7 fjerde ledd er videreført, men det er tydeliggjort at den utvidede klagefristen i andre punktum gjelder fra utløpet av observasjonen, når det er tvungen observasjon som påklages.

Til § 4-2

Første ledd tredje punktum er nytt, og tydeliggjør at minste inngreps prinsipp gjelder ved anvendelse av tiltakene i loven.

Nytt andre ledd gir pasienten rett til å uttale seg før det treffes vedtak etter kapittel 4, i de tilfellene dette er mulig.

Nærmere omtale er gitt i kapittel 7.

I tredje ledd stilles det opp et nytt krav om at nærmere angitte tvangstiltak skal evalueres sammen med pasienten. I dette ligger det en klar forpliktelse for institusjonen til å gjøre en innsats for å trekke pasienten med i evalueringen. Dette blir ytterligere understreket i andre punktum der det er stilt opp et krav om at pasienten skal tilbys minst en samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken.

Se nærmere omtale i kapittel 10.

Til § 4-3

Endringen i andre ledd første punktum innebærer at det også skal fattes vedtak før skjerming settes i verk dersom pasienten motsetter seg tiltaket. For pasienter som ikke motsetter seg skjerming, innebærer forslaget bare en språklig endring.

Se nærmere omtale i punkt 9.1.

Til § 4-4

Overskriften er endret for å tydeliggjøre at bestemmelsen regulerer vilkår for å treffe vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Paragrafen regulerer ikke tilfeller der undersøkelsen eller behandlingen utføres på grunnlag av et gyldig samtykke. Ordlyden i paragrafen er noe forenklet ved at forutsetningen om manglende samtykke er tatt ut en rekke steder.

I første ledd er det føyd til et vilkår om at pasienten mangler samtykkekompetanse, med enkelte unntak. Se nærmere omtale i punkt 6.2 når det gjelder krav om manglende samtykkekompetanse som vilkår for bruk av tvang, herunder undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter § 4-4.

Regler om obligatorisk undersøkelsestid før vedtak om tvangsmedisinering er tatt inn i nytt femte ledd. Regler om dette framgår i dag av psykisk helsevernforskriften § 20. Gjeldende bestemmelser er endret slik at undersøkelsestiden som hovedregel skal være minst fem døgn i stedet for minst tre døgn. Dagens to unntak er i hovedsak videreført, se nærmere omtale i kapittel 11.

Reglene i dagens femte, sjette og sjuende ledd er flyttet til ny § 4-4 a.

Til § 4-4 a

Første ledd viderefører reglene i dagens § 4-4 femte ledd. I tillegg pålegges faglig ansvarlig en plikt til å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før det treffes vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke.

Se nærmere omtale i kapittel 8.

Andre ledd viderefører reglene i dagens § 4-4 sjette ledd. I tillegg skjerpes kravene til skriftlig begrunnelse for vedtaket. Enkelte av kravene vil bare være relevante for vedtak om legemiddelbehandling.

Se nærmere omtale i punkt 9.2.

Tredje ledd viderefører reglene i dagens § 4-4 sjuende ledd.

Dersom det er nødvendig med fysisk maktbruk for å få gjennomført undersøkelsen eller behandlingen, må det treffes eget tvangsmiddelvedtak om dette etter § 4-8.

I fjerde ledd er det tatt inn en hjemmel for Kongen i statsråd til å gi forskrifter om vedtak og klage etter § 4-4 a, herunder hjemmel for ytterligere krav til innholdet i vedtaket og hjemmel for å videreføre dagens regler om vedtaket og klagebehandlingen i psykisk helsevernforskriften.

14.2 Rettshjelploven

Til § 11 første ledd nr. 8

Bestemmelsen er ny og gir pasienter i psykisk helsevern rett til fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke (tvangsmedisinering, tvangsernæring mv.).