7 Rett til å uttale seg før det fattes vedtak
7.1 Gjeldende rett
Etter psykisk helsevernloven § 3-9 første ledd skal den personen som saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg før det treffes vedtak etter kapittel 3. Lovens kapittel 3 gjelder etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Det er presisert i § 3-9 at retten til å uttale seg også gjelder spørsmål om hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Videre er det presisert at også vedkommendes nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg.
I § 3-9 andre ledd er det bestemt at opplysningene etter første ledd skal nedtegnes og legges til grunn for vedtaket. Det framgår også at det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaringer med bruk av tvang.
Psykisk helsevernloven § 4-2 regulerer vern om personlig integritet. Her framgår det at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og at det så langt det er mulig, skal tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Psykisk helsevernforskriften § 5 regulerer vern om personlig integritet og pasientens rett til medvirkning. Her er det bestemt at pasienten skal gis så stor innflytelse som mulig før det iverksettes tiltak etter forskriften kapittel 3. Forskriften kapittel 3 regulerer skjerming, undersøkelse og behandling uten eget samtykke og tvangsmidler.
Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter psykisk helsevernloven, jf. psykisk helsevernloven § 1-6. Forvaltningsloven § 16 har nærmere regler om forhåndsvarsling. Etter forvaltningsloven § 16 første ledd skal en part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, varsles før det treffes vedtak og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Tredje ledd har regler om når forhåndsvarsling kan unnlates.
7.2 Forslag i NOU 2011: 9
Utvalgets flertall foreslo en ny bestemmelse om rett for pasienten til å uttale seg før det treffes vedtak om legeundersøkelse etter psykisk helsevernloven § 3-1. Flertallet viste til at dette var ment å tydeliggjøre at pasientens rett til å uttale seg etter psykisk helsevernloven § 3-9 også gjelder ved vedtak om legeundersøkelse etter § 3-1. Uttaleretten skulle også omfatte pasientens nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, men ble for disse foreslått begrenset til tilfeller «der dette er mulig». Dette ble begrunnet med at situasjonen på dette stadiet i innleggelsesprosessen kan være mer akutt. I likhet med det som framgår av § 3-9, ble det også foreslått at opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket, og at det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang.
Utvalgets flertall foreslo også en endring i psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd, slik at det i alle tilfeller, og ikke bare når pasienten unndrar seg, skal treffes vedtak om gjennomføring av legeundersøkelse for å bringe på det rene om lovens vilkår for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Flertallet viste til at vedtak i praksis ofte ikke fattes i de situasjonene der dette er påkrevd, og at forslaget var ment å styrke pasientens rettssikkerhet på dette stadiet i innleggelsesprosessen, blant annet ved å sikre en effektiv og reell klagerett på avgjørelser om slike undersøkelser.
I tillegg foreslo utvalgets flertall en ny bestemmelse om rett for pasienten til å uttale seg før det treffes vedtak etter lovens kapittel 4 (nytt kapittel 5 etter flertallets forslag). Dette kapitlet regulerer ulike gjennomføringstiltak som kan iverksettes under pasientens opphold i det psykiske helsevernet, for eksempel tvangsmidler og skjerming. Forslaget var begrenset til tilfeller «der dette er mulig». Det inneholdt også en presisering av at opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket, og at det skal legges særlig vekt på pasientens tidligere erfaring med bruk av tvang.
7.3 Departementets vurderinger og forslag
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg særskilt om forslagene om rett til å uttale seg før det fattes vedtak. Forslaget om uttalerett knyttet til vedtak om legeundersøkelse må ses i sammenheng med forslaget om å utvide plikten til å treffe vedtak om legeundersøkelse. Etter departementets vurdering bør spørsmål om å utvide plikten til å treffe vedtak om legeundersøkelse vurderes i en større sammenheng av det lovutvalget som skal revidere og modernisere reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Utvalget kan i denne sammenhengen også vurdere forslaget om rett til å uttale seg før vedtak om legeundersøkelse fattes, se også kapittel 4.
Forslaget om rett til å uttale seg før det fattes vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4 bør etter departementets vurdering følges opp i proposisjonen her. Gjeldende bestemmelse i psykisk helsevernloven § 3-9 regulerer rett til å uttale seg før det fattes vedtak om etablering, opprettholdelse og opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Etter departementets vurdering er det viktig at det tydeliggjøres at pasienten også har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om gjennomføringstiltak etter lovens kapittel 4.
Selv om det følger av forvaltningsloven at en part som utgangspunkt skal varsles og gis anledning til å uttale seg før det treffes vedtak, mener departementet at det er viktig at dette også framgår av psykisk helsevernloven. Departementet er enig med utvalgets flertall i at forslaget bør avgrenses til situasjoner der dette er mulig. Departementet er også enig i at bestemmelsen ikke bør omfatte pasientens nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, slik dette er regulert i § 3-9. Departementet legger til grunn at vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4 i mindre grad enn vedtak etter lovens kapittel 3 vil ha betydning for pårørende mv.
Kapittel 4 regulerer forskjellige typer tiltak som kan gjennomføres under pasientens opphold i det psykiske helsevernet. § 4-4 regulerer behandling uten eget samtykke og forutsetter at det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller at det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dette betyr at det ikke er nødvendig å fatte vedtak etter denne bestemmelsen hvis pasienten samtykker. § 4-7 a regulerer rusmiddeltesting, og det framgår også av denne bestemmelsen at det ikke er nødvendig å fatte vedtak hvis pasienten samtykker.
De andre bestemmelsene om gjennomføringstiltak i kapittel 4 legger opp til at det alltid skal fattes vedtak, selv om pasienten samtykker til tiltaket. Hvis pasienten allerede har gitt et gyldig samtykket til tiltaket, vil det være unødvendig å be om en uttalelse fra pasienten før det fattes vedtak etter disse bestemmelsene.
Departementet viser også til reglene i forvaltningsloven § 16 om plikt til å varsle og gi parten anledning til å uttale seg og til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 om rett til medvirkning og informasjon. En ny bestemmelse i psykisk helsevernloven om rett for pasienten til å uttale seg før det treffes vedtak etter denne lovens kapittel 4, vil være en spesialbestemmelse som forsterker og tydeliggjør pasientens rettigheter. Dette innebærer blant annet at unntaksreglene i forvaltningsloven § 16 ikke kommer til anvendelse hvis det er praktisk mulig å gi pasienten en rett til å uttale seg, og pasienten ikke allerede har gitt et gyldig samtykke til det aktuelle tiltaket.
Departementet viser til lovforslaget § 4-2 nytt andre ledd og merknadene til denne bestemmelsen i kapittel 14.