5 Formålet med psykisk helsevernloven

5.1 Gjeldende rett

Formålet med psykisk helsevernloven er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet. Det går fram av psykisk helsevernloven § 1-1.

5.2 Forslag i NOU 2011: 9

Utvalgets flertall foreslo at lovens formålsbestemmelse i større grad skulle markere sentrale prinsipper for anvendelse av tiltakene loven hjemler.

Etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skulle skje i samsvar med menneskerettighetene. Helsehjelpen skulle tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett. Bruk av tvang skulle forebygges og begrenses og bare gjennomføres dersom bruken står i et rimelig forhold til målet med tiltaket. Mindre inngripende tiltak skulle benyttes dersom de er tilstrekkelige. Utvalget foreslo at formålsbestemmelsen skulle lyde:

§ 1 Formål

Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.

Bruk av tvang etter loven her kan bare gjennomføres dersom bruken står i rimelig forhold til formålet med tiltaket. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig, skal disse benyttes.

Se nærmere omtale av forslaget i NOU 2011: 9 punkt 19.2.

5.3 Høringsinstansenes syn

Bare én høringsinstans uttalte seg særskilt om forslaget til utdyping av formålsbestemmelsen. Kontrollkommisjonen for OUS Ullevål II anså det som:

«lovgivningspolitisk meget betenkelig at man i § 1-1 2. ledd har foreslått en bestemmelse hvor lovens formål beskrives til å begrense bruken av tvang. At man fra myndighetenes side må gjøre en betydelig innsats for å forebygge … er noe helt annet … selvsagt ingen uenighet om at redusert behov for og bruk av tvangshjemler er et mål. Imidlertid er det en forutsetning at de som er alvorlige syke …, får den hjelp de har krav på. For dem er psykisk helsevernloven en rettighetslov. Det er derfor svært uheldig, for ikke å si direkte misvisende, å ha en slik formulering som utvalget foreslår i § 1-1, 2. ledd.»

5.4 Departementets vurderinger og forslag

De sentrale menneskerettighetene er gjennom Grunnloven og menneskerettsloven gjort gjeldende for Norge. Se nærmere omtale i kapittel 3. Departementet mener likevel at en henvisning i formålsbestemmelsen vil minne de ansatte i psykisk helsevern og kontrollinstansene om at menneskerettighetene gir viktige føringer for praktiseringen av bestemmelsene i psykisk helsevernloven.

Prinsippet om at frivillig psykisk helsevern skal ha vært forsøkt før det kan bli aktuelt å bruke tvang (frivillighetsprinsippet) er bl.a. nedfelt i psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr. 1. I det ligger det at helsehjelpen så langt som mulig skal tilpasses den enkelte pasientens behov og at tvang skal være en subsidiær løsning. Når det gjelder somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, fastsetter pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-1 at hjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.

Departementet har merket seg at Kontrollkommisjonen for OUS Ullevål II mener at forslaget om at et av lovens formål skal være å begrense bruken av tvang er betenkelig. Departementet er enig med kontrollkommisjonen i at hovedmålet for psykisk helsevern er å sikre at pasienter får god behandling. Psykisk helsevernloven gir rammer for behandlingen. Departementet viser til at det er et formål med kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven å forebygge og begrense bruk av tvang. De samme føringene gjelder for lovreglene om tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-1. Departementet slutter seg derfor til forslaget om harmonisering av regelverkene og foreslår at de samme prinsippene tas inn i formålsbestemmelsen i psykisk helsevernloven.

Prinsippene om at inngrep i en persons integritet må stå i et rimelig forhold til det en ønsker å oppnå med inngrepet (forholdsmessighetsprinsippet) og om at det minst inngripende tiltaket for å nå målet skal velges (minste inngreps prinsipp) er grunnleggende krav til all offentlig myndighetsutøvelse. Prinsippene følger både av menneskerettighetene og av alminnelig forvaltningsrett og ligger således til grunn for all tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren. Forslaget fra utvalgets flertall er imidlertid noe svakere uttrykt enn allerede eksisterende bestemmelser i psykisk helsevernloven. Dette gjelder særlig § 4-2 første ledd som slår fast at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og at det så langt det er mulig skal tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak, men også andre bestemmelser som for eksempel § 4-8 første ledd om at tvangsmidler bare skal brukes når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre at pasienten skader seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Dette påpekes også av utvalget i NOU 2011: 9 side 237. Departementet mener derfor det kan være noe misvisende å ta inn et svakere krav i formålsbestemmelsen.

Departementet slutter seg dermed til flertallets forslag til endringer i formålsbestemmelsen, med unntak av formuleringen om at bruk av tvang bare kan gjennomføres dersom bruken står i rimelig forhold til formålet med tiltaket. Departementet mener også at «respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet» ikke fullt ut dekker dagens formulering om «respekten for menneskeverdet». Det foreslås derfor at også dagens formulering tas med i den nye formålsbestemmelsen.

Departementet mener dessuten at minste inngreps prinsipp henger tett sammen med de øvrige prinsippene om vern av personlig integritet som er nedfelt i § 4-2. Departementet foreslår derfor at prinsippet tas inn i § 4-2 første ledd i stedet for i formålsbestemmelsen.

Se utkastet til psykisk helsevernloven §§ 1-1 og 4-2.