3 Regelverksstruktur

Forsikringsdistribusjonsdirektivet får anvendelse på forsikringsforetakenes distribusjon av forsikringsavtaler, mens øvrige krav til forsikringsforetakenes virksomhet følger av forsikringsdirektivet (Solvens II). Virksomhetsregler for forsikringsforetakene finnes i dag blant annet i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Regelverket om formidling av forsikringsavtaler, herunder virksomhetsregler for forsikringsmeglingsforetak og forsikringsagentforetak, fremgår av lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven).

Nærmere krav til forsikringsavtalen og forsikringsforetakets informasjons- og rådgivningsplikter m.m. følger av lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven). Forsikringsavtaleloven har ulike deler. Del A gjelder avtaler om skadeforsikring, del B gjelder avtaler om personforsikring, mens del C inneholder alminnelige bestemmelser. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i en egen proposisjon endringer i forsikringsavtaleloven for å gjennomføre deler av forsikringsdistribusjonsdirektivet. I proposisjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet omtales blant annet plikter som forsikringsdistributøren etter direktivet har overfor kunden, som for eksempel krav til informasjon og rådgivning. Proposisjonene må for øvrig ses i sammenheng. Lovforslaget i proposisjonen her bygger på lovforslaget i Prop. 234 L (2020–2021), og vedtakelse forutsetter at også dette vedtas.

Forsikringsformidlingsloven gjennomfører EØS-regler som svarer til forsikringsformidlingsdirektivet (direktiv 2002/92/EF). Ved gjennomføringen av EØS-regler som svarer til det nye forsikringsdistribusjonsdirektivet (direktiv 2016/97/EU) i norsk rett, er det behov for gjennomgang av de fleste bestemmelsene i gjeldende forsikringsformidlingslov.

I høringsnotatet har Finanstilsynet foreslått en ny lov om forsikringsformidling som erstatter gjeldende lov. Krav som gjelder for forsikringsforetakene, har Finanstilsynet foreslått å gjennomføre i finansforetaksloven for å unngå at virksomhetsregler som gjelder for forsikringsforetakene, spres på flere lover.

Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til dette. Advokatforeningen har fremhevet det som positivt at forsikringsformidlingsloven lovteknisk moderniseres.

Departementet mener som Finanstilsynet at det er hensiktsmessig å foreslå en ny lov om forsikringsformidling. Lovforslaget innebærer i hovedsak en videreføring og systematisering av hovedtrekkene i gjeldende lov. I tillegg inneholder lovforslaget nye regler som følger av forsikringsdistribusjonsdirektivet, samt enkelte andre nasjonale krav som er foreslått av Finanstilsynet i høringsnotatet.

Hovedlinjene i den offentligrettslige reguleringen av forsikringsformidlingsforetak fremgår etter forslaget direkte av loven. Det vil være behov for forskrifter på områder hvor regelverket må være teknisk eller detaljert, eller der det kan være behov for å gi utfyllende regler. Departementet anser det som hensiktsmessig at det gis hjemmel i enkeltbestemmelser til å kunne gi forskrifter, men mener at det også er behov for en generell forskriftshjemmel som supplerer de mer konkrete forskriftshjemlene som er inntatt fortløpende på de områder hvor forskriftsbehovet er klart nok, jf. lovforslaget § 1-5 til ny forsikringsformidlingslov. Departementet viser til at en slik forskriftsstruktur følger av andre regelverk på finansmarkedsområdet, som for eksempel verdipapirhandelloven. Dette vil også legge til rette for at utfyllende nivå 2-regelverk kan gjennomføres ved inkorporasjon i forskrift. I likhet med i gjeldende forsikringsformidlingslov og i finansforetaksloven foreslås det at kompetanse til å fastsette forskrifter legges til departementet.

Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om å innta krav til forsikringsforetakene i finansforetaksloven, men slik at enkeltbestemmelsene inntas samlet som en ny del i finansforetaksloven kapittel 16 med regler om forsikringsdistribusjon. Det vil blant annet inneholde krav til forsikringsforetakets ansatte og regler om produktstyring, interessekonflikter, lønnsordning og vederlag ved distribusjon av forsikringsprodukter. Departementet foreslår at reglene her utformes slik at de ligger nærmere direktivet i ordlyd og struktur enn hva som var forslaget i høringsnotatet. Ved å innta bestemmelser i finansforetaksloven som ligger nærmere direktivet, vil loven etter departementets syn harmonere bedre med tilknyttede forordninger som gjennomføres i forskrift. Det vil gjøre det lettere å se sammenhengen mellom finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, forordningene som utfyller og presiserer reglene, og relevante tolkningsuttalelser og anbefalinger knyttet til direktivet og forordningene. Departementet viser til at dette vil kunne bidra til økt klarhet og oversiktlighet for aktørene som praktiserer regelverket.

I høringen har Finans Norge gitt merknader til hvilke deler av direktivet som skal gjennomføres i henholdsvis virksomhetslovgivningen og i forsikringsavtaleloven. Finans Norge viser blant annet til at forsikringsdistribusjonsdirektivet i all hovedsak retter seg mot regulering av aktørene i forsikringsbransjen og slik sett etter sin art er offentligrettslig regulering. Finans Norge viser til at dette ikke bare gjelder grunnleggende organisatoriske krav, kvalifikasjonskrav og egnethetskrav, men også de videre rammer for distribusjon. Herunder vil den sentrale virksomhetsregulering, som reglene om god forretningsskikk, rådgivning og krav til salg uten rådgivning, interessekonflikter, produktkontroll, samt klageordninger m.m. etter sin art være offentlighetsrettslige krav som påligger foretaket. Etter det Finans Norge er kjent med har ikke de øvrige nordiske landene en tilsvarende regelverksstruktur som er foreslått i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat. Finans Norge tiltrer for øvrig Finanstilsynets vurdering at de deler av direktivet som gjelder opplysningsplikter i selve forsikringsavtalen, vil være hensiktsmessig å gjennomføre i forsikringsavtaleloven.

Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har samarbeidet om oppfølgingen av de to høringene om gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet, både for å sikre en samordning mellom forsikringsformidlingsloven, finansforetaksloven og forsikringsavtaleloven, og for å sikre en helhetlig og godt koordinert gjennomføring av direktivet i norsk rett.

Departementet foreslår som nevnt ovenfor å videreføre gjeldende regelverksstruktur der rammevilkårene for forsikringsformidlingsforetakenes virksomhet, organisering mv. fastsettes i en lov om forsikringsformidling. Virksomhetskrav som stilles til forsikringsforetakene, foreslås gjennomført i finansforetaksloven.

Forsikringsavtaleloven har i dag regler om forsikringsforetakets informasjons- og rådgivningsplikter overfor kundene. For forsikringsforetak foreslås det ikke endringer i plasseringen av disse bestemmelsene i forbindelse med gjennomføringen av forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett, noe som også er i tråd med Finanstilsynets regelverksforslag i høringsnotatet. Forsikringsavtaleloven gjelder i dag ikke direkte for forsikringsformidlingsforetak. Imidlertid følger det av forskrifter til forsikringsformidlingsloven at et forsikringsformidlingsforetak skal ha den samme informasjonsplikt som et forsikringsforetak, med henvisning til forsikringsavtaleloven kapittel 2 og kapittel 11. For å samle informasjons- og rådgivningsplikter i én lov, foreslås det blant annet at slike plikter for forsikringsformidlingsforetak flyttes fra forsikringsformidlingsloven og forsikringsformidlingsforskriften til forsikringsavtaleloven, jf. også Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 234 L (2020–2021). Foretakenes informasjons- og rådgivningsplikter er omtalt av Justis- og beredskapsdepartementet i avsnitt 10 og 11.

Høringsforslaget fra Finanstilsynet omfatter også nødvendige forskriftsendringer. Denne proposisjonen gjelder kun forslag til lovendringer. Departementet viser til at høringsinnspill som gjelder utformingen av forskriftsbestemmelser, vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter til regelverket.