6 Faglige kvalifikasjonskrav og vandelskrav (egnethetskrav)

6.1 Gjeldende rett

6.1.1 Personkretsen

Forsikringsformidlingsforetak

Gjeldende forsikringsformidlingslov har krav til hederlig vandel og faglige kvalifikasjoner (egnethetskrav).

For ledelsen i et forsikringsformidlingsforetak gjelder det som et utgangspunkt egnethetskrav for daglig leder og eventuelle andre faktiske ledere av virksomheten. Det er etter gjeldende rett ikke lovfastsatte egnethetskrav for styremedlemmer. Daglig leder er i utgangspunktet faktisk leder av virksomheten. Der virksomheten er organisert slik at det er mellomledere som anses som faktiske ledere, følger det av loven at også disse oppfylle skal oppfylle egnethetskrav. I utgangspunktet vil det være opp til foretaket å bestemme hvilke personer som skal anses som faktiske ledere, se Finanstilsynets rundskriv 1/2020. For aksessoriske forsikringsagentforetak er det gitt særlige regler i forskrift. For slike foretak er det kun daglig leder, og ikke eventuelle andre i den faktiske ledelsen, som er omfattet av egnethetskrav.

Videre gjelder det egnethetskrav for personer som har stilling som henholdsvis forsikringsmegler, forsikringsagent og de personer som er direkte beskjeftiget med forsikringsformidling i et aksessorisk forsikringsagentforetak.

Forsikringsforetak

For forsikringsforetak inneholder finansforetaksloven egnethetskrav for styremedlemmer (og varamedlemmer), daglig leder og eventuell andre faktiske ledere av virksomheten og personer med nøkkelfunksjoner.

I tillegg har finansforetaksloven regler om ansatte som driver kundebehandling.

6.1.2 Faglige kvalifikasjonskrav

Ledelsen i forsikringsformidlingsforetak

Ledelsen i et forsikringsformidlingsforetak skal ha generell kunnskap om forsikringsformidling, jf. forsikringsformidlingsloven § 3-1 første ledd, § 7-2 første ledd nr. 1 og forskrift om aksessorisk forsikringsagentvirksomhet § 3 første ledd nr. 1. Av forsikringsformidlingsloven § 3-1 annet ledd og § 7-2 fjerde ledd annet punktum fremgår det at Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke krav til generell kunnskap som ledelsen må oppfylle, men slike regler er ikke gitt.

Forsikringsmeglere, forsikringsagenter og aksessoriske agenter

Forsikringsmeglere og forsikringsagenter skal til enhver tid ha den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for den virksomhet som drives, jf. § 3-2 første ledd og § 7-3 første ledd. Dette gjelder også for personer i aksessorisk forsikringsagentvirksomhet som er direkte beskjeftiget med forsikringsformidling, se forskrift om aksessorisk forsikringsagentvirksomhet § 3 første ledd nr. 2.

Kravet til relevant erfaring for forsikringsmeglere og forsikringsagenter varierer avhengig av om det foreligger autorisasjon som forsikringsmegler eller forsikringsrådgiver, og graden av utdannelse. Dersom en person ikke har autorisasjon som forsikringsmegler, må vedkommende ha en tilfredsstillende utdannelse og minst tre års praksis fra forsikring som er relevant for forsikringsmeglingsforetakets virksomhet, eller ha relevant praksis fra fem sammenhengende år i et forsikringsmeglingsforetak eller i et forsikringsselskap, jf. § 3-2 annet ledd. Tilsvarende gjelder for forsikringsagenter i § 7-3, likevel slik at kravet til relevant erfaring er noe kortere (ett eller tre år avhengig av utdanning). Opparbeidet praksis må ikke være avsluttet mer enn fem år før søknaden om tillatelse eller registrering er fremsatt, jf. § 3-2 tredje ledd og § 7-3 tredje ledd. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke krav til kunnskap og kompetanse forsikringsmeglere og forsikringsagenter må oppfylle, jf. § 3-2 fjerde ledd og § 7-3 fjerde ledd.

En aksessorisk forsikringsagent skal anses for å ha nødvendig kunnskap og kompetanse når vedkommende har gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av det forsikringsforetaket agenten formidler forsikringsprodukter for, jf. forskrift om aksessorisk forsikringsagentvirksomhet § 4.

Ledelsen og ansatte i forsikringsforetak

Ledelsen i et forsikringsforetak skal ha nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet, jf. finansforetaksloven § 3-5 første ledd bokstav a.

Av finansforetaksloven § 16-1 første ledd fremgår det at forsikringsforetaket skal organisere sin kundebehandling slik at kundene blir behandlet av ansatte som har nødvendig kompetanse og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og veiledning ved valg av produkter ut fra kundens opplysninger og det foretaket for øvrig kjenner til om kundens situasjon. Paragrafen inneholder hjemmel til å gi forskrift om kundebehandling og krav til fagkyndighet for kundebehandlere, jf. femte ledd, men denne er ikke benyttet.

6.1.3 Vandel

Forsikringsformidlingsforetak

Ledelsen i et forsikringsformidlingsforetak, forsikringsmeglere og forsikringsagenter skal ha hederlig vandel og ikke være under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling, jf. forsikringsformidlingsloven § 3-3 første ledd og § 7-2 første ledd nr. 3. Videre følger at tillatelse og registrering skal nektes dersom nevnte personer er dømt for et straffbart forhold og det utviste forhold gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte, eller at personene i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte. Det skal fremlegges ordinær politiattest og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene for at vedkommende ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling.

Av forskrift om aksessorisk forsikringsagentvirksomhet § 3 første ledd nr. 3 fremgår det at daglig leder og de personer i virksomheten som er direkte beskjeftiget med forsikringsformidling skal ha hederlig vandel og ikke være under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling. Personene skal legge frem en begrenset politiattest, jf. § 3 tredje ledd.

Forsikringsforetak

Det følger av finansforetaksloven § 3-5 første ledd bokstav b og c at ledelsen i et forsikringsforetak ikke kan bestå av personer som er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller som i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. Kravene skal dokumenteres gjennom foreleggelse av ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40, se finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd.

Finansforetaksloven oppstiller ikke vandelskrav for ansatte som driver kundebehandling i foretaket.

6.1.4 Egnethetsvurderingen

Forsikringsformidlingsforetak

Etter forsikringsformidlingsloven § 2-2 nr. 4, jf. § 2-1, skal den eller de som er ansvarlig for forsikringsmeglingsvirksomheten egnethetsvurderes av Finanstilsynet i forbindelse med en søknad om tillatelse. Foretaket foretar selv egnethetsvurderingen av forsikringsmeglere, samt ved bytte av ledere.

Etter forsikringsformidlingsloven § 7-2 første ledd skal registerfører egnethetsvurdere daglig leder og forsikringsagentene i forbindelse med registrering. I de tilfeller der Finanstilsynet er registerfører, foretar Finanstilsynet kun egnethetsvurdering på registreringstidspunktet. Ved senere endringer av ledere eller forsikringsagenter som ansettes etter registreringspunktet, skal foretaket selv foreta egnethetsvurderingen.

Forsikringsforetak

I forsikringsforetak blir ledelsen egnethetsvurdert når foretaket får tillatelse. Etter at konsesjon er gitt, er det forsikringsforetaket som har plikt til å påse at lovens krav til egnethet er oppfylt. Ved endringer i styret og ledelsen i foretaket, herunder leder av nøkkelfunksjoner, skal forsikringsforetaket sende melding til Finanstilsynet. Forsikringsforetaket skal også gi melding til Finanstilsynet dersom personer nevnt i finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller egnethetskravene.

6.2 Direktivet

6.2.1 Personkretsen

Forsikringsdistribusjonsdirektivet viderefører egnethetskrav for ledelsen i foretak og personer som driver forsikringsformidling i artikkel 10. Nytt med forsikringsdistribusjonsdirektivet er at kravene er gjort gjeldende for ansatte og ledelsen i forsikringsforetak.

Det følger av artikkel 10 nr. 1 at forsikrings- og gjenforsikringsdistributører og ansatte i forsikrings- og gjenforsikringsforetak som utøver forsikrings- eller gjenforsikringsdistribusjon, skal ha den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver og oppfylle plikter på en tilfredsstillende måte.

Artikkel 10 nr. 2 første avsnitt oppstiller krav om etterutdanning for forsikrings- og gjenforsikringsformidlere og deres ansatte, samt ansatte i forsikrings- og gjenforsikringsforetak. Aksessoriske forsikringsformidlere er ikke nevnt i bestemmelsen.

Personkretsen etter artikkel 10 nr. 1 og nr. 2 første avsnitt skal som et minimum omfatte relevante personer i ledelsen («management structure») som er ansvarlige for distribusjon av forsikrings- og gjenforsikringsprodukter, og alle andre personer som er direkte beskjeftiget med forsikrings- og gjenforsikringsdistribusjon, se artikkel 10 nr. 2 femte avsnitt. Begrepet «management structure» er ikke definert nærmere i direktivet. I dansk versjon benyttes begrepet «ledelsesstruktur», mens i svensk versjon er begrepet «ledningen» benyttet.

Personkretsen er omtalt i fortalen punkt 32. Her fremgår det at medlemsstatene ikke behøver å medregne ledere eller ansatte som ikke er direkte beskjeftiget med distribusjon av forsikringsprodukter i kretsen av relevante personer. Ansatte i forsikringsformidlingsforetak som utelukkende bedriver administrative oppgaver faller utenfor. Dersom forsikrings- eller gjenforsikringsdistributøren er organisert som en juridisk person, skal personer i ledelsesstrukturen («management structure») som har ansvaret for å gjennomføre foretakets retningslinjer og prosedyrer for distribusjon av forsikrings- eller gjenforsikringsprodukter i foretaket oppfylle kompetansekrav. For aksessoriske forsikringsforetak må personer som er ansvarlige for distribusjon av forsikringsprodukter i foretaket som et minimum medregnes.

Krav til hederlig vandel i artikkel 10 nr. 3 gjelder som et utgangspunkt for alle fysiske personer som utøver forsikrings- eller gjenforsikringsdistribusjon i et forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller hos en forsikrings- eller gjenforsikringsformidler, jf. første avsnitt. Medlemsstatene behøver ikke å kreve at personer som ikke er direkte beskjeftiget med forsikrings- eller gjenforsikringsdistribusjon har hederlig vandel, jf. tredje ledd. Medlemsstatene skal imidlertid sikre at personer i ledelsesstrukturen med ansvar for, og ansatte som er direkte beskjeftiget med, forsikrings- og gjenforsikringsdistribusjon oppfyller slike krav. For aksessoriske forsikringsformidlere fremgår det av artikkel 10 nr. 3 fjerde avsnitt at medlemsstatene skal sikre at personer som har ansvar for distribusjon av aksessoriske forsikringer er omfattet av kravet til hederlig vandel.

6.2.2 Faglige kvalifikasjonskrav

Det faglige kvalifikasjonskravet knyttet til kunnskap og kompetanse fremgår av artikkel 10 nr. 1. Etter bestemmelsen skal kvalifikasjonskravet være tilpasset den aktuelle virksomhet og produktene som distribueres. Vedkommende skal ha den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver og oppfylle plikter på en tilfredsstillende måte.

Forsikringsformidlere må i tillegg oppfylle de krav til kunnskap og ferdigheter som følger av vedlegg I til direktivet. Vedlegget er nærmere redegjort for av Finanstilsynet i høringsnotatet avsnitt 5.2.2:

«Vedlegget lister opp minstekrav til kunnskapsområder under ulike forsikringsprodukter innenfor skade- og livsforsikring.

For skadeforsikring skal formidleren minst ha relevant kunnskap om forsikringens betingelser og vilkår, herunder tilleggsrisikoer som er dekket av forsikringen, relevant lovgivning på området, skadebehandling, klagebehandling, avdekking av kundens behov, forsikringsmarkedet, bransjens etiske standarder samt ha finansiell kompetanse.

For forsikringsbaserte investeringsprodukter skal formidleren minst ha relevant kunnskap om produktet, herunder om vilkår og betingelser og nettopremier og om garantert (der det er relevant) og ikke-garantert avkastning, fordeler og ulemper ved forskjellige investeringsvalg, kundens avkastningsrisiko, livsforsikringsprodukter og andre spareprodukter, pensjonssystemet, relevant lovgivning på området, forsikrings- og sparemarkedet og klagebehandling. Formidleren må videre ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne avdekke kundens behov og håndtere interessekonflikter. Formidleren må også ha kunnskap om bransjens etiske standarder samt ha finansiell kompetanse.

For livsforsikring skal formidleren minst ha relevant kunnskap om forsikringens betingelser og vilkår, herunder garantier og eventuelle tilleggsrisikoer som er dekket av forsikringen, pensjonssystemet, relevant lovgivning på området, forsikrings- og sparemarkedet og klagebehandling. Formidleren må videre ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne avdekke kundens behov og håndtere interessekonflikter. Formidleren må også ha kunnskap om bransjens etiske standarder samt ha finansiell kompetanse.»

6.2.3 Etterutdanning

Nytt med forsikringsdistribusjonsdirektivet er krav om etterutdanning i artikkel 10 nr. 2 første til tredje avsnitt. Etterutdanning skal sikre at vedkommende kan fortsette å utføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte sett hen til arbeidet som utøves og det relevante forsikringsmarkedet. Hjemstaten skal etter direktivet innføre ordninger for effektiv kontroll og vurdering av kunnskap og kompetanse hos vedkommende, basert på minst 15 timers etterutdanning per år. Det skal tas hensyn til blant annet produktets art og den virksomhet som utøves. Medlemsstatene kan fastsette at gjennomført etterutdanning skal dokumenteres i form av et sertifikat. I fortalen punkt 29 er det gitt uttrykk for at nærmere krav til etterutdanningens form, innhold og nødvendige sertifikater eller annen relevant dokumentasjon, bør reguleres av medlemsstatene.

6.2.4 Vandel

Krav til hederlig vandel følger av artikkel 10 nr. 3 første avsnitt. Som et minstekrav skal vedkommende ha ren straffeattest om formuesforbrytelser og annen finansiell kriminalitet. Vedkommende kan ikke være under konkursbehandling eller konkurskarantene.

6.2.5 Egnethetsvurderingen

Direktivet artikkel 10 nr. 2 fjerde avsnitt åpner for at forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak eller forsikringsformidlere kan kontrollere at kvalifikasjonskravene er oppfylt for formidlere og gi opplæring og etterutdanning om nødvendig, sml. også artikkel 3 nr. 1 tredje avsnitt. Tilsvarende gjelder for ansatte i forsikrings- og gjenforsikringsforetaket.

6.3 Forslaget i høringsnotatet

6.3.1 Personkretsen

Forsikringsformidlingsforetak

Finanstilsynet uttaler i høringsnotatet at forsikringsdistribusjonsdirektivet ikke medfører behov for endringer i den personkrets som er omfattet av krav til egnethet i et forsikringsformidlingsforetak. Finanstilsynet foreslår likevel at personkretsen utvides sammenlignet med gjeldende rett, til å også omfatte styremedlemmer. Finanstilsynet har i vurderingen lagt vekt på at forsikringsformidlingsforetak normalt er organisert som aksjeselskaper, der styret er ansvarlig for virksomheten og fastsetter retningslinjer for hvordan virksomheten skal drives.

Sammenlignet med gjeldende rett, er krav til aksessoriske forsikringsagentforetak i Finanstilsynets utkast flyttet fra forskrift til lov. Finanstilsynet foreslår videre at personkretsen i aksessorisk agentvirksomhet som omfattes av kravet til hederlig vandel, begrenses sammenlignet med gjeldende rett. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 6.3.4 nedenfor.

Forsikringsforetak

Finanstilsynet viser til at gjennomføringen av forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett ikke krever lovendringer når det gjelder egnethetskrav til ledelsen i et forsikringsforetak.

For ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsdistribusjon, legger Finanstilsynet til grunn at i denne personkretsen inngår blant de kundebehandlere som er omfattet av finansforetaksloven § 16-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår at denne bestemmelsen får et nytt annet punktum som presiserer at ansatte i forsikringsforetak som er direkte beskjeftiget med rådgivning og veiledning av kunder om forsikringsavtaler, også er omfattet av vandelskrav. Finanstilsynet legger til grunn at personkretsen som omfattes av vandelskrav er snevrere enn personkretsen som omfattes av krav til kvalifikasjoner.

6.3.2 Faglige kvalifikasjonskrav

Forsikringsformidlingsforetak

Finanstilsynet foreslår at kvalifikasjonskrav for styremedlemmer og ledere i forsikringsformidlingsforetak, gjennomføres som et kvalitativt krav om at personene skal ha nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring for å utøve stillingen eller vervet. Dette følger av utkastet § 22. For styret vil kravet være oppfylt dersom styret som kollektiv har slik kompetanse.

Gjeldende krav til kvalifikasjoner for forsikringsmeglere og forsikringsagenter er i høringsnotat foreslått videreført i utkastet § 23 og § 24. I tråd med gjeldende rett varierer kravet til relevant erfaring for forsikringsagenter og forsikringsmeglere avhengig av graden av utdannelse og om vedkommende har autorisasjon. Finanstilsynet viser til at formidlerens kvalifikasjoner skal relateres til de konkrete oppgaver som formidleren har i virksomheten, og de produkter som formidles. Dette innebærer at ved formidling av forsikringsbaserte investeringsprodukter må formidleren ha kunnskap og kompetanse om investeringsdelen av produkter. For å tydeliggjøre at kravet til kunnskap og kompetanse må vurderes konkret, foreslår Finanstilsynet i høringsnotatet at regler om utdannelse og praksis gjøres til minimumsvilkår. Direktivets minstekrav til kvalifikasjoner som følger av vedlegg til direktivet, er av Finanstilsynet foreslått inntatt i forskrift.

Finanstilsynet foreslår i utkastet § 25 at gjeldende krav til kvalifikasjoner for formidlere videreføres, men slik at det fremgår klarere av bestemmelsen at opplæringen skal være tilpasset virksomheten og forsikringsprodukter som formidles. Finanstilsynet vises til at kvalifikasjonskravet etter dette vil ha en fleksibel utforming, slik at kravet til kompetanse øker når produktets kompleksitet øker.

Forsikringsforetak

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at kvalifikasjonskravene som gjelder for ledere og formidlere etter forsikringsformidlingsloven, vil gjelde tilsvarende for ansvarlig ledere og ansatte i et forsikringsforetak. For forsikringsforetak vil kvalifikasjonskravene imidlertid ikke være knyttet opp mot konsesjonskrav, slik som for formidlere. Finanstilsynet kan derfor ikke se at det er behov for å regulere det nærmere innholdet i kravet til nødvendig kompetanse og fagkyndighet for denne gruppen.

6.3.3 Etterutdanning

Forsikringsformidlingsforetak

I høringsnotatet uttaler Finanstilsynet at i gjeldende kvalifikasjonskrav om at formidleren til enhver tid skal ha nødvendig faglig kompetanse, ligger det en implisitt forutsetning om vedlikehold av kunnskap, for eksempel i form av etterutdannelse.

Finanstilsynet foreslår at det i tråd med direktivet lovfestes et krav om 15 timers årlig etterutdanning for ledere og ansatte i forsikringsformidlingsforetak. Finanstilsynet uttaler at etterutdanningen skal være relevant for virksomheten. Forslaget følger av utkastet §§ 22 andre ledd, 23 tredje ledd og 24 tredje ledd. Finanstilsynet foreslår samtidig en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om etterutdanning i forskrift.

Finanstilsynet antar at det er mest hensiktsmessig at bransjeorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner utarbeider forslag til kurs- eller forelesningsopplegg som minst dekker emner som er fastsatt i minimumskravene til kvalifikasjoner. Utdanningsopplegget skal forelegges Finanstilsynet for godkjenning. Etterutdanning må kunne dokumenteres.

Forsikringsforetak

For ansatte i forsikringsforetak, foreslår Finanstilsynet at tilsvarende krav til etterutdanning fastsettes i forskrift. Forsikringsforetaket skal etter forslaget kontrollere kravene til faglige ferdigheter for egne ansatte, og følge opp at egne ansatte får årlig nødvendig etterutdanning. I høringsnotatet uttaler Finanstilsynet at det ikke er behov for nærmere regler om etterutdanning for ansatte i forsikringsforetak, men forsikringsforetak må ved tilsyn kunne dokumentere at kravet til etterutdanning etterleves.

6.3.4 Vandel

Forsikringsformidlingsforetak

Gjeldende krav til hederlig vandel og økonomisk vederheftighet i forsikringsformidlingsloven, herunder fremleggelse av ordinær politiattest, er i høringsnotatet foreslått videreført av Finanstilsynet. Finanstilsynet foreslår at reglene også skal gjelde for aksessorisk agentvirksomhet, og uttaler at dagens regulering av begrenset politiattest er uoversiktlig. Finanstilsynet viser til at kravet om politiattest er en kundevernbestemmelse som bør gjelde for alle som er omfattet av krav til hederlig vandel. Forslaget følger av utkastet § 26.

Gjennomføring av direktivet vil medføre at aksessorisk agentvirksomhet vil utgjøre en snevrere gruppe foretak, ettersom forsikringsformidling i bank, kredittforetak og verdipapirforetak ikke lenger vil være omfattet. Finanstilsynet mener derfor det er tilstrekkelig at den som er ansvarlig for den aksessoriske forsikringsformidlingen oppfyller kravet til hederlig vandel. Dette innebærer at ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsformidling ikke lenger omfattes av dette kravet. I vurderingen har Finanstilsynet avveid hensynet til kundebeskyttelse mot hensynet til personvern.

Forsikringsforetak

Kundebehandlere i forsikringsforetak er i dag ikke omfattet av krav til hederlig vandel. I høringsnotatet er det foreslått at ansatte i forsikringsforetak som er direkte beskjeftiget med rådgivning og veiledning av kunder om forsikringsavtaler, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene for at vedkommende ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling, og at dette reguleres i forskrift.

6.3.5 Egnethetsvurderingen

Forsikringsformidlingsforetak

I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet en endring sammenlignet med gjeldende rett, der forsikringsmeglere etter lovutkastet egnethetsvurderes ved søknad om tillatelse. Dette innebære at det er like regler for forsikringsmeglere og -agenter, se punkt 6.1.4. Finanstilsynet uttaler at kravet til egnethet for meglere er et viktig virkemiddel for god kundebeskyttelse, og derfor bør inngå i konsesjonsbehandlingen. Forslaget følger av utkastet § 10 første ledd nr. 5.

I høringsnotatet har Finanstilsynet ikke foreslått regler om meldeplikt for endringer i ledelsen. Finanstilsynet uttaler at det er tilstrekkelig at denne informasjonen fremgår av foretakets årlige rapportering.

Forsikringsforetak

I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet at forsikringsforetaket skal kontrollere kravene til egnethet for egne ansatte, og at foretaket følger opp at egne ansatte får årlig nødvendig etterutdannelse.

6.4 Høringsinstansenes merknader

Finans Norge tiltrer Finanstilsynets forslag, men har enkelte merknader av mer lovteknisk karakter. For det første bør det etter Finans Norges syn i forslaget til innføring av egnehetskrav til styremedlemmer i forsikringsformidlingsforetak hensyntas at også banker og verdipapirforetak etter det nye regelsettet vil falle inn under denne kategorien av forsikringsformidlere. For disse institusjonene – som allerede er under tilsyn og underlagt egnethetskrav – bør det gis et generelt unntak for å unngå unødvendig administrative rutiner både hos foretakene og i Finanstilsynet. Dernest ber Finans Norge om at departementet foretar en gjennomgang av begrepsbruken knyttet til hvilke ansatte i foretakene som skal omfattes av de ulike kravene. Finans Norge viser til at begrepet «ansatte» er i denne sammenhengen et uklart begrep. Finanstilsynets forslag innebærer at agentene skal gjennomføre etterutdannelse arrangert av bransjeorganisasjon eller utdanningsinstitusjon som er godkjent av Finanstilsynet. For ansatte i forsikringsforetak er det imidlertid ingen slike krav. Dette skillet vil etter Finans Norges vurdering skape unødige kostnader og administrasjon for foretakene, da etterutdannelsen vil måtte organiseres forskjellig avhengig av distribusjonskanal. Etter Finans Norges vurdering bør agentene kunne gjennomføre og ta del i den samme etterutdannelsen som ansatte i forsikringsforetak. Finans Norge har videre kommentert utkast til § 24 nr. 3 hvor «autorisert forsikringsagent» oppstilles som et alternativt kompetansekrav for agenter. Finans Norge er ikke kjent med at det i dag tilbys slik autorisasjon under dagens utdanningstilbud.

FinAut har ikke innvendinger til omfanget av kompetansekravene som er foreslått av Finanstilsynet. FinAut mener at det imidlertid er noe utydelig hvilke målgrupper som omfattes av de ulike kravene og at det må være en relativitet knyttet til produktspekter og funksjon, og ber departementet klargjøre dette. Et annet spørsmål som adresseres fra FinAut er hvorvidt kravet til omfang ved etterutdanningen må tolkes absolutt. FinAut mener at det ikke bør være samme krav uansett omfang og kompleksitet i porteføljen, eller uavhengig av om det gjelder en selger, rådgiver eller leder.

Forbrukerrådet mener det er hensiktsmessig at det stilles kvalifikasjonskrav, men uttaler at kravet om antallet timer årlig etterutdanning fort kan ende opp som et kvantitativt krav som ikke nødvendigvis bidrar til kvalitativ kompetanseheving. Forbrukerrådet mener det er viktig at departementet tydeliggjør kravene til det kvalitative innholdet i etterutdanningen som gjennomføres i regi av enten bransjeorganisasjoner eller utdanningsinstitusjoner. Krav til kompetanse må etter Forbrukerrådets syn også øke når kompleksiteten til produktene som selges øker. Forbrukerrådet viser til at når etterutdanningsopplegg skal forelegges Finanstilsynet for godkjenning, er det etter Forbrukerrådets syn også naturlig at Finanstilsynet vurderer samarbeid med fagrelevante utdanningsinstitusjoner.

Norske Forsikringsmegleres Forening viser til at det i Norge finnes både store og små meglerforetak. Forsikringsmeglerne mener at det ikke vil være like naturlig å kreve at ledelsen i de store selskapene skal gjennomføre samme etterutdanning som de som leder meglerfunksjonen i de samme foretakene. Forsikringsmeglerne ber derfor om at det defineres tydeligere hva som ligger i betegnelsen «den faktiske ledelsen», og at det bare er ledere som er involvert i meglingen som er omfattet. Forsikringsmeglerne har videre foreslått endringer i utkastet § 23 som gjelder kvalifikasjonskrav for forsikringsmegler.

The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor) viser til at når det gjelder etterutdanning, fører sjøforsikringens internasjonale karakter til at de ansatte i Cefors medlemsselskaper opprettholder og hever sin kompetanse gjennom kurs av Cefor, Lloyd’s, the International Underwriting Association of London (IUA) eller i regi av den internasjonale sjøforsikringsorganisasjonen IUMI. Cefor gir uttrykk for at det er viktig at slike kurs godkjennes på linje med kurs arrangert i Norge

Tide Forsikring støtter i prinsippet klargjøringen av kompetansekrav for ledelsen i forsikringsagentforetak og forsikringsagenter. Tide Forsikring gir uttrykk for at det er vanskelig å overskue hvilke kostnader forslaget til etterutdanning vil medføre.

6.5 Departementets vurdering

6.5.1 Innledning

Departementet foreslår kvalifikasjonskrav og vandelskrav (egnethetskrav) i forslaget til ny forsikringsformidlingslov kapittel 6. Det er et vilkår for å kunne drive forsikringsformidling at kravene til egnethet er oppfylt, jf. lovforslaget § 3-4 første ledd bokstav e.

Kapittel 6 er bygget opp slik at det følger faglige kvalifikasjonskrav for ledelsen i et forsikringsmeglingsforetak og forsikringsagentforetak av lovforslaget § 6-1. Kvalifikasjonskrav for henholdsvis forsikringsmegler og forsikringsagent følger av lovforslaget § 6-2 og § 6-3, mens kvalifikasjonskrav for aksessoriske forsikringsagentforetak følger av § 6-4. Krav til hederlig vandel er regulert samlet for forsikringsformidlingsforetak i lovforslaget § 6-5. Dette er i tråd med strukturen i Finanstilsynets lovutkast.

Egnethetskrav gjelder etter direktivet også for forsikringsforetak. Departementet mener som Finanstilsynet at forsikringsdistribusjonsdirektivet ikke medfører behov for endringer i finansforetaksloven § 3-5, som i dag har egnethetskrav for ledelsen i et forsikringsforetak. Departementet foreslår i finansforetaksloven § 16-12 en ny bestemmelse som oppstiller egnethetskrav for ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsdistribusjon.

6.5.2 Personkretsen

Forsikringsformidlingsforetak

Departementet slutter seg i all hovedsak til Finanstilsynets forslag, slik at personkretsen som er omfattet av egnethetskrav i et forsikringsformidlingsforetak, videreføres og utvides til å omfatte styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer i forsikringsmeglingsforetak og forsikringsagentforetak, jf. lovforslaget § 6-1 første ledd. Departementet viser til at ingen høringsinstanser har hatt merknader til dette forslaget.

Banker og verdipapirforetak kan etter direktivet ikke lenger registrere seg som aksessoriske forsikringsformidlere, men må registreres som forsikringsagentforetak. Det innebærer at styremedlemmer i slike foretak også må tilfredsstille egnethetskrav etter forsikringsformidlingsloven, i tillegg til kravene som følger av sektorreguleringen. Departementet er ikke enig med Finans Norge som i høringen har gitt utrykk for at det bør gis et generelt unntak fra egnethetskravene for styremedlemmer i slike foretak, og viser til at kvalifikasjonskrav etter forsikringsformidlingsloven gjelder med hensyn til forsikringsformidlingen.

Forsikringsforetak

Departementet foreslår en ny bestemmelse om egnethetskrav for ansatte som er direkte beskjeftiget med distribusjon av forsikringsprodukter, jf. lovforslaget § 16-12 i finansforetaksloven.

Finans Norge har i høringen vist til at begrepet «ansatte» er uklart i denne sammenheng. Departementet viser til at rekkevidden av lovforslaget § 16-12 skal forstås i tråd med forsikringsdistribusjonsdirektivet. Direktivet angir en vid personkrets og krever som et minimum at personer som er direkte involvert i forsikringsdistribusjon omfattes av egnethetskravene, samt andre personer i ledelsen som har ansvar for distribusjon. Ansatte som ikke er direkte involvert i forsikringsdistribusjon, for eksempel personer som bare utfører administrative oppgaver, faller imidlertid utenfor bestemmelsen, se fortalen til direktivet punkt 32. Departementets forslag innebærer en direktivnær gjennomføring, men angir en videre definisjon enn hva som fulgte av Finanstilsynets høringsforslag. Det er imidlertid viktig at reglene ikke går lenger enn nødvendig, og at reglene ivaretar hensynet til personvern. Departementet legger opp til at nærmere avklaringer vil kunne gis i forskrift gitt med hjemmel i § 16-12 tredje ledd.

6.5.3 Faglige kvalifikasjonskrav

Forsikringsformidlingsforetak

Departementet slutter seg til store deler av Finanstilsynets forslag og utforming av kvalifikasjonskrav for ledelsen og ansatte, herunder forsikringsmeglere og forsikringsagenter, i et forsikringsformidlingsforetak. Det vises til lovforslaget §§ 6-1 første ledd, 6-2 første ledd, 6-3 første ledd og 6-4 første og annet ledd.

I nåværende forsikringsformidlingslov fremgår detaljerte krav til kunnskap og kompetanse for forsikringsmeglere og forsikringsagenter direkte av loven, og Finanstilsynet har i høringsnotatet foreslått å videreføre disse kravene. I høringen har enkelte høringsinstanser hatt merknader til dette forslaget. Blant annet har Finans Norge vist til at bestemmelsen som regulerer forsikringsagenter oppstiller «autorisert forsikringsagent» som et alternativt kompetansekrav, og at en slik autorisasjon ikke tilbys under dagens utdanningstilbud.

Departementet foreslår at minstekrav til kunnskap og kompetanse, herunder erfaring og utdanning, fastsettes i forskrift. Dette er en endring sammenlignet med Finanstilsynets forslag. Departementet mener at dette vil gi en hensiktsmessig og fleksibel regulering, som også gir større rom for evaluering. Videre viser departementet til at det er oppstilt minimumskrav til kunnskap og kompetanse for forsikringsformidlere i vedlegg til direktivet. Disse kravene bør etter departementets syn også gjennomføres i forskrift. Forslaget vil etter departementets syn gi en oversiktlig regulering, der kravene til kunnskap og kompetanse for forsikringsmeglere og forsikringsagenter samles i forskrift. Departementet viser til forskriftshjemmelen som følger av lovforslaget §§ 6-2 og 6-3.

Forsikringsforetak

Departementet foreslår at ansatte i et forsikringsforetak til enhver tid skal ha den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for å kunne utøve stillingen, se lovforslaget § 16-12 første ledd bokstav a i finansforetaksloven. Kvalifikasjonskravet er relatert til hvilke konkrete oppgaver i virksomheten som den ansatte bedriver, samt hvilke forsikringsavtaler som distribueres. Videre foreslår departementet en forskriftshjemmel i § 16-12 tredje ledd, og viser til at det ved behov kan fastsettes utfyllende regler i medhold av denne bestemmelsen.

6.5.4 Etterutdanning

Forsikringsformidlingsforetak

Kravet til etterutdanning i forsikringsdistribusjonsdirektivet artikkel 10 nr. 2 må gjennomføres i norsk rett. Departementet foreslår å lovfeste et minstekrav om 15 timers årlig etterutdanning i tråd med direktivet og Finanstilsynets forslag. Etterutdanningen skal være relevant for den virksomhet som drives. Departementet foreslår at det skal påhvile foretakene å påse at etterutdanningen gjennomføres og dokumenteres. Foretakene må ved tilsyn kunne dokumentere at kravet til etterutdanning etterleves, og departementet foreslår at nærmere krav til dokumentasjon fastsettes i forskrift.

Etter departementets syn bør etterutdanningen ha et innhold som bidrar til å opprettholde et tilstrekkelig høyt nivå av profesjonalitet, kunnskap og kompetanse. Minstekrav til form og innhold bør etter departementets vurdering reguleres nærmere i forskrift. Departementet antar at etterutdanningen kan arrangeres av bransjeorganisasjoner eller etterutdanningsinstitusjoner, slik som er foreslått av Finanstilsynet. Departementet mener at regelverket også bør åpne for at Finanstilsynet etter søknad fra andre kan godkjenne et opplegg som relevant etterutdanning. Dette åpner for at et forsikringsforetak kan arrangere etterutdanning for foretakets ansatte og for foretakets agenter, slik Finans Norge peker på i sin høringsuttalelse.

Det vises lovforslaget §§ 6-1 annet ledd, 6-2 annet ledd og 6-3 annet ledd i ny forsikringsformidlingslov.

Forsikringsforetak

Departementet foreslår et tilsvarende krav til etterutdanning for ansatte i forsikringsforetak i lovforslaget § 16-12 første ledd bokstav c i finansforetaksloven.

6.5.5 Vandel

Forsikringsformidlingsforetak

Departementet foreslår i § 6-5 i ny forsikringsformidlingslov vandelskrav for ledelsen og ansatte i forsikringsformidlingsforetak til gjennomføring av artikkel 10 nr. 3 i direktivet. Lovforslaget er i tråd med Finanstilsynets utkast, og departementet slutter seg i all hovedsak til Finanstilsynets vurderinger.

Departementet viser til at Finanstilsynet i sitt høringsnotat vurderer om personkretsen som er underlagt krav til hederlig vandel i et aksessorisk forsikringsagentforetak, kan begrenses sammenlignet med gjeldende rett. Departementet viser til at dette kan gjøres i medhold av forskriftshjemmelen i § 6-5 tredje ledd.

Forsikringsforetak

Ved gjennomføringen av forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett, må det fastsettes regler om vandel for ansatte i forsikringsforetak. Departementet viser til lovforslaget § 16-12 første ledd bokstav b og annet ledd i finansforetaksloven, og nærmere omtale i spesialmerknaden til paragrafen.

6.5.6 Egnethetsvurderingen

Forsikringsformidlingsforetak

Departementet mener som Finanstilsynet at det bør gjelde like regler for forsikringsmeglere og forsikringsagenter, og foreslår derfor at egnethet hos forsikringsmeglere skal vurderes av Finanstilsynet ved søknad om tillatelse. Departementet viser til lovforslaget § 3-4 første ledd bokstav e. For foretak som søker om registrering som forsikringsagentforetak og aksessoriske forsikringsagentforetak, vil forsikringsforetaket som foretaket har formidlingsavtale med, måtte påse at både ledelsen og agenter oppfyller kravene til egnethet, jf. omtale i avsnitt 5.1.5 ovenfor.

Ved endringer etter registrering er forsikringsformidlingsforetaket ansvarlig for å påse at personer i ledelsen og formidlere oppfyller kravet til egnethet. Departementet deler Finanstilsynets vurdering om at det ikke bør være meldeplikt ved endringer i ledelsen, og at det er tilstrekkelig at denne informasjonen fremgår av foretakets årlige rapportering til Finanstilsynet.

Forsikringsforetak

Departementet slutter seg til forslaget fra Finanstilsynet i høringsnotatet om at forsikringsforetaket skal kontrollere krav til egnethet for egne ansatte. For øvrig foreslår departementet ingen endringer i gjeldende regler om hvordan egnethetsvurderingen av relevante personer i ledelsen foretas etter reglene i finansforetaksloven.

Departementet viser til at direktivet artikkel 10 nr. 8 inneholder krav til forsikringsforetakenes interne retningslinjer og rutiner for å sikre at egnethetskravene oppfylles løpende. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 7.3.