10 Tillatelser

10.1 Høringsnotatets forslag

For å sikre at tillatelsesprosedyrer ikke utgjør et hinder for investeringer i høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, oppstiller direktivets artikkel 7 nummer 3 krav om at søknad om tillatelse eller avslag på søknad om tillatelse, hvor slik er nødvendig for etablering av høyhastighetsnett, skal avgjøres innen fire måneder.

Det framgår ikke klart av direktivet hvilke type tillatelser direktivets bestemmelse er ment å omfatte. Departementet har kommet til at dette må omfatte tillatelser som er direkte knyttet til etablering av infrastruktur for høyhastighetsnett. I Norge vil dette gjelde for anleggsarbeider som er søknadspliktige etter veglova eller etter plan- og bygningsloven. Etter plan- og bygningsloven vil bygge- og anleggsarbeider for etablering av høyhastighetsnett være søknadspliktig kun i de tilfeller der arbeidene medfører at det etableres søknadspliktige konstruksjoner eller anlegg, der gravearbeider innebærer vesentlige terrenginngrep eller i de tilfeller det må søkes om dispensasjon fra plan som ikke er del av byggesøknad.

Av direktivet framgår det at i de tilfeller der en tidsfrist allerede er etablert ved lov, skal ikke denne påvirkes. Når det gjelder eventuelle søknader om anleggsarbeider i forbindelse med etablering av høyhastighetsnett som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, er tidsfristene i direktivets artikkel 7 på fire måneder etter departementets syn ivaretatt i plan- og bygningsloven §§ 21-7 og 21-8 og i forskrift gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven (Forskrift 23. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)) kapittel 7 som gir nærmere regler om tidsfrister for saksbehandling. Norge oppfyller dermed direktivets krav om at søknad om tillatelse skal innvilges eller avslås innen fire måneder fra mottak av fullstendig søknad, gjennom plan- og bygningslovgivningen.

I forskrift 8. oktober 2013 nr. 1212 om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (ledningsforskriften) finnes det ingen tidsfrist for behandling av søknad om tillatelse. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet en endring av ledningsforskriften § 4. I forslag til nytt fjerde ledd i denne bestemmelsen foreslo departementet at vegmyndigheten skal avgjøre søknad om tillatelse knyttet til utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon innen fire måneder fra mottak av fullstendig søknad.

Direktivets krav om at eventuelle avslag skal begrunnes behørig basert på objektive og rimelige, transparente og ikke-diskriminerende kriterier, nødvendiggjør ingen endring i norsk rett ettersom dette allerede følger av forvaltningsrettens krav til saksbehandling i offentlig forvaltning.

10.2 Høringsinstansenes syn

Abelia, Energi Norge, Telenor, Lyse Fiber og Viken Fiber mener alle at den foreslåtte saksbehandlingstiden er for lang. Abelia skriver at «[e]n standardisert, eller øvre grense, på saksbehandlingstid vil gjøre det mulig for nettoperatørene å gi sine kunder mer treffsikker informasjon». Energi Norge mener på sin side at «[e]n saksbehandlingstid på 4 måneder er lang tid dersom søknaden er fullstendig. Det synes rimelig at vegmyndigheten gis den samme frist for behandling som nettoperatør pålegges i saker etter § 7 i utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon». Telenor mener at «[d]et bør legges opp til standardiserte saksbehandlingstider som gjør prosessen forutsigbar, gjerne basert på prosedyrer som følger av saksbehandlingsbestemmelsene i Plan- og bygningsloven». Telenor mener «[a]t en saksbehandlingstid på 14 dager normalt vil være tilstrekkelig». Mens Viken Fiber mener at «[l]ang saksbehandlingstid hemmer naturlig nok utbyggingstakt, det vil stå i veien for fremdrift i utbygging av høyhastighetsnett, og kan i verste fall bety at enkelte utbyggingsprosjekter nedprioriteres». Lyse Fiber mener generelt at «saksbehandlingstid for offentlige etater må være kortere enn det som er foreslått i høringsnotatet». En lengre saksbehandlingstid er ifølge Lyse ikke i samsvar med selskapets utbyggingstakt.

10.3 Departementets vurdering

Departementet har som nevnt over foreslått en saksbehandlingsfrist på fire måneder for vegmyndigheten til å avgjøre søknad om tillatelser knyttet til utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Flere av høringsinstansene tar imidlertid til orde for kortere saksbehandlingsfrist. Departementet har forståelse for at det kan hevdes at kortere saksbehandlingstid bedre vil kunne legge til rette for, og intensivere, utbygging av høyhastighetsnett, men finner likevel ikke at det er tilstrekkelig grunnlag til å stille strengere krav til saksbehandlingstid enn det som følger av direktivet på dette punkt. Samtidig understrekes det at forvaltningslovens regler om at en sak skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold jf. § 11a, også gjelder. Selv om det er angitt en konkret frist til å avgjøre søknad om tillatelser knyttet til utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon etter plan- og bygningsloven og i forslag til endring av ledningsforskrift, vil fortsatt kravet til å avgjøre saken uten ugrunnet opphold gjelde. Det er viktig at det ikke brukes unødig lang tid på å ferdigstille søknader om tillatelse eller at søknader blir liggende ubehandlet til nær opptil fire måneders fristen.

En fire måneders frist synes videre også å være på linje med det flere andre land har lagt seg på.