4 Bredbånd og bredbåndsutbygging i Norge

Samfunnet og arbeidslivet er i stadig endring og spesielt bruken av IKT og internett har over tid blitt en stadig viktigere faktor innenfor alle deler av samfunnet. Gjennom digitalisering endres tradisjonelle arbeidsmetoder, samtidig som både nye tjenester og forretningsmodeller oppstår og videreutvikles. Tilgang til bredbånd og elektronisk kommunikasjonsnett av god kvalitet er en forutsetning for å realisere gevinstene av digitaliseringen.

Etterspørselen etter tjenester som krever høy bredbåndshastighet driver i seg selv utviklingen av nye digitale tjenester – og omvendt; utviklingen av mer avanserte tjenester fører til økt etterspørsel etter høyhastighetsnett. Økt etterspørsel etter høyhastighetsnett dreier seg imidlertid ikke bare om at tjenestene krever høyere overføringskapasitet. Den økende graden av samtidig bruk av bredbåndsaksessen har også betydning. Husholdningenes bredbåndstilgang skal i dag oftere rekke til flere personer som bruker ulike tjenester samtidig. I tillegg stiller den enkelte bruker stadig høyere krav til kvalitet på bredbåndsforbindelsen, noe som igjen vil påvirke behovet og etterspørselen etter bredbånd både med høy overføringskapasitet og høy tilgjengelighet. Det er derfor grunn til å tro at vi i løpet av de kommende årene vil stå overfor en til dels kraftig økning i etterspørsel og behov for tilgang til bredbånd med høy overføringskapasitet. Denne utviklingen drives blant annet av økt tilgjengelighet av videobasert innhold, stadig bedre og billigere mobile håndsett som kan benyttes til stadig flere formål, samt økt tilgjengelighet av skytjenester og framvekst av «tingenes internett».

Ved utgangen av 2018 hadde rundt 85 prosent av norske husstander abonnement på fast bredbåndstilknytning (kilde: Nkom). I tillegg har mange også dedikerte abonnement for mobilt bredbånd, i tillegg til mobilt bredbånd som del av sitt ordinære mobilabonnement, som i økende grad også kan være et fullgodt alternativ til fast bredbånd for noen brukergrupper. Figur 4.1 under viser volumutviklingen av bredbåndsabonnementer og oppringt tilgang til internett siden 2000. For fast bredbånd og oppringt internett vises det i figuren antall privatkunder. For dedikerte abonnement for mobilt bredbånd vises det i figuren både privat- og bedriftskunder ettersom mange av bedriftsabonnementene også brukes privat.

Økt tilgang til høyhastighetsnett kan ha positive økonomiske virkninger for Norge. Den rådende politikken i Norge er at bredbånd skal bygges ut på kommersiell basis, men det kan ikke forventes at markedet alene løser oppgaven med å sikre alle bredbåndstilgang. I enkelte områder er utbyggingskostnadene så høye at ingen kommersielle aktører finner det regningssvarende å bygge ut. Det offentlige har en overordnet oppgave i å legge til rette for økt tilgjengelighet av bredbånd med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet.

De siste årene har det vært en sterk vekst i andelen av befolkningen som har tilbud om høyhastighetsbredbånd. Denne utbyggingen har i hovedsak vært gjennomført på kommersielle vilkår, men enkelte steder har det offentlige bidratt med midler. Figur 4.2 under viser bredbåndsdekning i Norge for ulike hastighetsklasser – både fast og mobil – de siste årene. Spesielt for høye hastigheter har dekningen økt relativt kraftig. Samtidig er de geografiske forskjellene redusert, og konkurransen mellom ulike aksessteknologier har økt. Dekningen med mobilt bredbånd (4G) har også økt kraftig. I dag dekkes over 99 prosent av husstandene med denne teknologien, som normalt kan gi opplevd nedlastningshastighet på over 20 Mbit/s.

Kilde: Nkom

Kilde:  Analysys Mason for Nkom 2019

Utbygging av bredbåndsinfrastruktur representerer ofte store kostnader. Bredbånd kan realiseres med ulike teknologier og valg av løsning må tilpasses lokale forhold som terreng, befolkningstetthet og mulighet for tilgang til eksisterende infrastruktur (trekkrør, stolper, master og annet). Ved å legge raskt og godt til rette for bredbåndsutbygging kan offentlig sektor gjøre mye for å sikre sine innbyggere gode og moderne tjenester.

Utbygging av bredbånd kan både være kostbart når det gjelder selve anleggsarbeidet og ressurskrevende med hensyn til søknadsprosesser og oppfølgning blant annet for å innhente nødvendige tillatelser. Videre kan det være utfordrende å få tilgang til informasjon om allerede etablert infrastruktur, som for eksempel trekkrør, som kan benyttes til framføring av høyhastighetsnett. Det kan i enkelte tilfeller også være vanskelig for utbygger å få tilgang til selve infrastrukturen. I tillegg er det ofte et krav at utbygger har oversikt over eksisterende infrastruktur som kan komme i konflikt med utbyggingen, blant annet for å hindre graveskader. Bygge- og anleggskostnader kan utgjøre så mye som 80 prosent av totalkostnaden ved etablering av høyhastighetsnett.

Det skjer allerede i dag en viss grad av gjenbruk av infrastruktur og felles utnyttelse av føringsveier på frivillig basis. Energiselskapene har gjennom den såkalte fellesføringsavtalen tillatt bruk av kraftnettenes stolper og master til framføring av bredbånd, og mange kommuner stiller kommunalt eide trekkrør under kommunal vei til rådighet for utbyggere av bredbånd. Det skjer også allerede en viss grad av informasjonsdeling og samordning av anleggsarbeider i ulike kommuner. Flere kommuner stiller krav om slik samordning eller har frivillige løsninger for dette, men det foreligger ingen nasjonalt fastlagte krav til hvordan dette skal skje. I flere av de største byene i Norge er det etablert omfattende privatrettslige løsninger for slik koordinering.