3 Kommisjonsforordning (EU) 2019/424 av 15. mars 2019 om fastsettelse av krav til miljøvennlig utforming av tjenere og datalagringsprodukter i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF og om endring av kommisjonsforordning (EU) nr. 617/2013

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter1, særlig artikkel 15 nr. 1,

etter samråd med samrådsforumet nevnt i artikkel 18 i direktiv 2009/125/EF, og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) I henhold til direktiv 2009/125/EF skal Kommisjonen fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter som representerer betydelige salgs- og handelsvolumer, har en vesentlig miljøvirkning og et betydelig forbedringspotensial med hensyn til produktenes miljøvirkning, uten at det medfører urimelige kostnader.

• 2) Kommisjonen har gjennomført en forberedende undersøkelse for å analysere de tekniske, miljømessige og økonomiske aspektene ved tjenere og datalagringsprodukter som vanligvis brukes til kommersielle formål. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med interessenter og berørte parter fra Unionen og tredjeland, og resultatene er gjort offentlig tilgjengelige.

• 3) Tjenere og datalagringsprodukter bringes vanligvis i omsetning for bruk i datasentre og kontor- og foretaksmiljøer.

• 4) Miljøaspektene ved tjenere og datalagringsprodukter som anses å være vesentlige for denne forordningens formål, er energiforbruk i bruksfasen og ressurseffektivitet, særlig med hensyn til de aspektene som gjelder muligheter for reparasjon, ombruk, oppgradering og resirkulering med henblikk på forsyningssikkerhet.

• 5) Kravene til miljøvennlig utforming bør føre til en harmonisering av kravene til energiforbruk og ressurseffektivitet for tjenere og datalagringsprodukter i hele Unionen, slik at det indre marked kan fungere bedre, og slik at disse produktenes miljøprestasjoner kan forbedres.

• 6) Det årlige energiforbruket som er direkte knyttet til tjenere, forventes å være 48 TWh i 2030, noe som øker til 75 TWh når det årlige energiforbruket knyttet til infrastruktur (f.eks. kjølesystemer og systemer for avbruddsfri strømforsyning) også er tatt med. Det årlige energiforbruket til datalagringsprodukter forventes å være 30 TWh i 2030, 47 TWh når infrastrukturen også er tatt med. Den forberedende undersøkelsen viser at energiforbruket til tjenere og datalagringsprodukter i bruksfasen kan reduseres vesentlig.

• 7) Virkningen av kravene til miljøvennlig utforming fastsatt i denne forordningen forventes innen 2030 å føre til en årlig energisparing på ca. 9 TWh (omtrent det årlige elektrisitetsforbruket i Estland i 2014). Nærmere bestemt forventes det at virkningen av kravene til miljøvennlig utforming av tjenere fastsatt i denne forordningen innen 2030 vil føre til direkte årlig energisparing på ca. 2,4 TWh og indirekte (dvs. knyttet til infrastruktur) årlig energisparing på 3,7 TWh, noe som utgjør en samlet besparelse på 6,1 TWh og tilsvarer i alt 2,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Virkningen av kravene til miljøvennlig utforming av datalagringsprodukter fastsatt i denne forordningen forventes innen 2030 å føre til direkte årlig energisparing på ca. 0,8 TWh og indirekte (dvs. knyttet til infrastruktur) årlig energisparing på 2 TWh, noe som utgjør en samlet besparelse på 2,8 TWh og tilsvarer 0,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

• 8) I samsvar med EU-handlingsplanen for en sirkulær økonomi2 bør Kommisjonen sørge for at det legges særlig vekt på aspekter som er relevante for den sirkulære økonomien, som holdbarhet og muligheter for reparasjon, når den fastsetter eller gjennomgår kriteriene for miljøvennlig utforming. Det bør derfor fastsettes krav til aspekter som ikke er energirelaterte, herunder utvinning av nøkkelkomponenter og av kritiske råmaterialer, tilgang til funksjoner for sikker datasletting samt levering av den nyeste tilgjengelige versjonen av fastvare.

• 9) Kravet til utvinning av nøkkelkomponenter forventes å skape muligheter for å reparere og oppgradere tjenere og datalagringsprodukter, særlig for tredjeparter (for eksempel reservedelsreparatører og vedlikeholdsansvarlige).

• 10) Mulighet for at råmaterialer kan behandles i forordninger om miljøvennlig utforming (herunder for bedriftstjenere) er nevnt i Kommisjonens nyeste arbeidsdokument «Report on Critical Raw Materials and the Circular Economy»3.

• 11) Kravet om en funksjon for sikker datasletting kan gjennomføres ved hjelp av tekniske løsninger, deriblant, men ikke begrenset til, en funksjon som gjennomføres i fastvaren, vanligvis i BIOS-systemet (Basic Input/Output System), i programvare som inngår i et frittstående oppstartbart miljø, som leveres på en oppstartbar CD, DVD eller USB-lagringsenhet som følger med produktet, eller i programvare som kan installeres i de støttede operativsystemene som leveres med produktet.

• 12) Kravene til aspekter som ikke er energirelaterte, forventes å bidra til å forlenge tjenernes levetid ved å gjøre det enklere å renovere og ombruke dem, samtidig som prinsippene om personvern og vern av personopplysninger som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/6794, overholdes.

• 13) Energiforbruket til tjenere og datalagringsprodukter kan reduseres ved bruk av eksisterende allment tilgjengelig teknologi, uten at de samlede kostnadene til kjøp og drift av disse produktene øker.

• 14) Kravene til miljøvennlig utforming bør ikke påvirke funksjonaliteten til eller prisen på tjenere og datalagringsprodukter sett fra sluttbrukerens side, og heller ikke ha negativ innvirkning på helse, sikkerhet eller miljø.

• 15) Denne forordningen bør få anvendelse uten at det berører kravene i Unionens regelverk om sikkerhet og helse, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/35/EU5, som omfatter alle helse- og sikkerhetsrisikoer for elektrisk utstyr som drives med en spenning på mellom 50 og 1 000 V for vekselstrøm og på mellom 75 og 1 500 V for likestrøm.

• 16) Kravene til miljøvennlig utforming bør innføres gradvis, slik at produsentene får tilstrekkelig tid til å endre utformingen av produktene som omfattes av denne forordningen. Innføringen bør planlegges slik at det tas hensyn til virkningene for produsentenes kostnader, særlig for små og mellomstore bedrifter, samtidig som det sikres at målene for denne forordningen kan nås innenfor den planlagte tidsrammen.

• 17) Produktparametre bør måles og beregnes ved bruk av pålitelige, nøyaktige og reproduserbare metoder som bygger på de nyeste anerkjente måle- og beregningsmetodene, herunder eventuelle harmoniserte standarder vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på anmodning fra Kommisjonen, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/20126.

• 18) I samsvar med artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF angir denne forordningen hvilke framgangsmåter for samsvarsvurdering som får anvendelse.

• 19) For å legge til rette for samsvarskontroller bør produsentene framlegge opplysninger i den tekniske dokumentasjonen nevnt i vedlegg IV og V til direktiv 2009/125/EF, i den grad disse opplysningene har relevans for kravene fastsatt i denne forordningen.

• 20) I tillegg til de rettslig bindende kravene fastsatt i denne forordningen, bør det angis veiledende referanseverdier for de beste tilgjengelige teknologiene for å sikre allmenn og enkel tilgang til opplysninger om miljøprestasjonene til tjenere og datalagringsprodukter gjennom hele deres livssyklus.

• 21) Kommisjonsforordning (EU) nr. 617/20137 bør endres for å utelukke datatjenere fra forordningens virkeområde for å hindre overlappinger med de samme produktene som omfattes av denne forordningen.

• 22) Definisjonene i denne forordningen i tilknytning til datalagringsprodukter er i samsvar med terminologien som er utarbeidet av Storage Networking Industry Association (SNIA) i deres «Green Storage»-initiativ, som definert i SNIAs «Emerald»-taksonomi.

• 23) Særlig svarer definisjonen av små datalagringsprodukter til «online 1»-utstyr som fastsatt i SNIAs «Emerald»-taksonomi, og definisjonen av store datalagringsprodukter svarer til «online 5»- og «online 6»-utstyr som fastsatt i SNIAs «Emerald»-taksonomi.

• 24) Definisjonene i denne forordningen i tilknytning til produkttyper av tjenere, tjenerens virkningsgrad, tjenerens ytelse og største effekt, er i samsvar med terminologien vedtatt i EN 303 470:2018. Måle- og beregningsmetodene for tjenerens virkningsgrad er i samsvar med metodene vedtatt i EN 303 470:2018.

• 25) Driftsforholdsklassene og deres egenskaper er i samsvar med klassifiseringen fastsatt i «Thermal Guidelines for Data Processing Environments» fra «American Society of Heating, Refrigerating and Air-Conditioning Engineers». Særlig stemmer grensevilkårene for hver driftsforholdsklasse (f.eks. temperatur og luftfuktighet) overens med de tillatte miljøgrensene i «Thermal Guidelines for Data Processing Environments», som benyttes når produsentene prøver sitt utstyr for å verifisere at det vil fungere innenfor disse grensene.

• 26) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2009/125/EF.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Formål og virkeområde

• 1. Denne forordningen fastsetter krav til miljøvennlig utforming av tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter som skal bringes i omsetning og tas i bruk.

• 2. Denne forordningen får ikke anvendelse på følgende produkter:

  • a) Tjenere beregnet på integrerte programmer.

  • b) Tjenere klassifisert som småskalatjenere i samsvar med forordning (EU) nr. 617/2013.

  • c) Tjenere med flere enn fire prosessorsokler.

  • d) Enfunksjonstjenere.

  • e) Store tjenere.

  • f) Feilsikre tjenere.

  • g) Nettverkstjenere.

  • h) Små datalagringsprodukter.

  • i) Store datalagringsprodukter.

Artikkel 2

Definisjoner

• 1. I denne forordningen menes med

  • 1) «tjener» et databehandlingsprodukt som leverer tjenester og styrer nettverksbaserte ressurser for klientenheter som stasjonære datamaskiner, bærbare datamaskiner, stasjonære tynnklienter, IP-telefoner, smarttelefoner, nettbrett, telekommunikasjon, automatiserte systemer eller andre tjenere, som det primært oppnås tilgang til gjennom nettverkstilkoplinger, og ikke gjennom brukerenheter for direkte inndata, som et tastatur eller en mus og med følgende egenskaper:

    • a) Den er konstruert for å støtte tjeneres operativsystemer (OS) og/eller virtualiseringsplattformer, og er innrettet på å kjøre foretaksprogrammer som installeres av brukerne.

    • b) Den støtter feilkorrigerende kode og/eller minne med mellomlager (herunder både DIMM-moduler med mellomlager (Dual-in line Memory Modules) og BOB-konfigurasjoner (Buffered on Board)).

    • c) Alle prosessorer har tilgang til et felles systemminne og er uavhengig av hverandre synlig for et enkelt operativsystem eller en enkelt virtualiseringsplattform.

  • 2) «tjener med flere enn fire prosessorsokler» en tjener som inneholder flere enn fire grensesnitt konstruert for installering av prosessorer. For tjenere med flere noder viser denne termen til en tjener med flere enn fire prosessorsokler i hver tjenernode,

  • 3) «integrert program» en programvareapplikasjon som er permanent installert i en industri- eller forbrukerenhet, og som vanligvis er lagret i et ikke-flyktig minne, for eksempel leseminne eller flashminne,

  • 4) «enfunksjonstjener» en tjener som ikke er beregnet på bruk med programvare som skaffes av brukeren, som leverer tjenester via ett eller flere nett og vanligvis styres via et nett- eller kommandolinjegrensesnitt, og leveres med et forhåndsinstallert operativsystem og en forhåndsinstallert programvare som brukes til å utføre en bestemt funksjon eller et sett av funksjoner som er tett knyttet til hverandre,

  • 5) «feiltolerant tjener» en tjener som er konstruert med omfattende funksjoner for pålitelighet, tilgjengelighet, funksjonsdyktighet og skalerbarhet integrert i systemets mikroarkitektur, prosessorenhet (CPU) og brikkesett,

  • 6) «stor tjener» en feiltolerant tjener som leveres som et system som er integrert/prøvd på forhånd og innebygd i ett eller flere rack-kabinetter, og som omfatter et inndata/utdata-delsystem med mange tilkoplingsmuligheter og minst 32 dedikerte inndata/utdata-porter,

  • 7) «tjener med flere noder» en tjener som er konstruert med to eller flere uavhengige tjenernoder som deler et enkelt kabinett og én eller flere strømforsyningsenheter. I en tjener med flere noder fordeles strømmen til alle nodene gjennom delte strømforsyningsenheter. Tjenernodene i en tjener med flere noder er ikke konstruert for å kunne skiftes ut uten driftsstans,

  • 8) «feilsikker tjener» en datatjener som er utformet med fullstendig maskinvareredundans (for samtidig og gjentatte ganger å kjøre en enkelt jobb for å sikre kontinuerlig tilgang i oppdragskritiske programmer), der hver databehandlingskomponent replikeres mellom to noder som kjører identiske jobber samtidig (dvs. dersom én node ikke fungerer eller trenger reparasjon, kan den andre noden kjøre jobben alene for å unngå nedetid),

  • 9) «nettverkstjener» et nettverksprodukt som inneholder de samme komponentene som en tjener, i tillegg til flere enn elleve nettverksporter med en samlet gjennomløpshastighet på linjen på 12 Gb/s eller mer, som har kapasitet til å rekonfigurere porter og hastighet dynamisk og støtte et virtuelt nettverksmiljø gjennom et programvaredefinert nett,

  • 10) «datalagringsprodukt» et fullt funksjonsdyktig lagringssystem som leverer datalagringstjenester til kunder og utstyr som er tilkoplet direkte eller gjennom et nettverk. Komponenter eller delsystemer som er en integrert del av datalagringsproduktets arkitektur (f.eks. for å sørge for intern kommunikasjonen mellom kontrollenheter og disker), anses som en del av datalagringsproduktet. Komponenter som vanligvis forbindes med et lagringsmiljø på datasenterplan (f.eks. utstyr som kreves for driften av et eksternt lagringsnettverk (Storage Area Network)), anses derimot ikke som en del av datalagringsproduktet. Et datalagringsprodukt kan bestå av integrerte lagringskontrollenheter, datalagringsenheter, integrerte nettverkselementer, programvare og andre enheter.

  • 11) «harddiskstasjon» (HDD – Hard Disk Drive) en datalagringsenhet som leser og skriver til én eller flere roterende magnetplater,

  • 12) «halvlederstasjon» (SSD – Solid State Drive) en datalagringsenhet som leser og skriver til et ikke-flyktig SSD-minne i stedet for til roterende magnetplater for datalagring,

  • 13) «datalagringsenhet» en enhet som leverer ikke-flyktig datalagring, med unntak av aggregerte lagringselementer som delsystemer av RAID-disker (Redundant Arrays of Independent Disks), robotiserte båndbiblioteker, fillagringsenheter, filtjenere og lagringsenheter som ikke er direkte tilgjengelige for sluttbrukerprogrammer, og i stedet brukes som en form for intern hurtigbuffer,

  • 14) «nettbasert datalagringsprodukt» et datalagringsprodukt konstruert for nettbaserte direkteminner, som er tilgjengelig direkte eller sekvensielt, med en maksimal ventetid for første data på under 80 millisekunder,

  • 15) «lite datalagringsprodukt» et datalagringsprodukt som inneholder høyst tre datalagringsenheter,

  • 16) «stort datalagringsprodukt» et avansert datalagringsprodukt eller datalagringsprodukt for stormaskiner som har støtte for mer enn 400 datalagringsenheter i sin maksimale konfigurasjon, og har følgende påkrevde egenskaper: ingen enkelte feilpunkter, uavbrutt funksjonsdyktighet og integrerte lagringskontrollenheter.

• 2. I vedlegg I er det fastsatt ytterligere definisjoner som gjelder vedlegg II–V.

Artikkel 3

Krav til miljøvennlig utforming og tidsplan

• 1. Kravene til miljøvennlig utforming av tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter er fastsatt i vedlegg II.

• 2. Fra 1. mars 2020 skal tjenere oppfylle de kravene til miljøvennlig utforming som er fastsatt i vedlegg II nr. 1.1.1, 1.2.1, 1.2.2, 2.1, 2.2, 3.1, 3.3 og 3.4.

• 3. Fra 1. mars 2020 skal nettbaserte datalagringsprodukter oppfylle de kravene til miljøvennlig utforming som er fastsatt i vedlegg II nr. 1.1.1, 1.2.1, 1.2.2, 3.2, 3.3 og 3.4.

  • a) Fra 1. mars 2021 skal tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter oppfylle de kravene til miljøvennlig utforming som er fastsatt i vedlegg II nr. 1.2.3.

  • b) Fra 1. januar 2023 skal tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter oppfylle de kravene til miljøvennlig utforming som er fastsatt i vedlegg II nr. 1.1.2.

  • c) Samsvar med kravene til miljøvennlig utforming skal måles og beregnes i samsvar med metodene fastsatt i vedlegg III.

Artikkel 4

Samsvarsvurdering

• 1. Framgangsmåten for samsvarsvurdering nevnt i artikkel 8 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF, skal være intern kontroll av utformingen som fastsatt i vedlegg IV til nevnte direktiv, eller styringsordningen fastsatt i vedlegg V til nevnte direktiv.

• 2. I forbindelse med samsvarsvurderingen i henhold til artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF skal den tekniske dokumentasjonen inneholde opplysningene angitt i nr. 3.4 i vedlegg II til denne forordningen.

Artikkel 5

Verifiseringsprosedyre ved markedstilsyn

Medlemsstatene skal benytte framgangsmåten for verifisering fastsatt i vedlegg IV til denne forordningen når de foretar markedstilsyn som nevnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF.

Artikkel 6

Omgåelse

Produsenten eller importøren skal ikke bringe i omsetning produkter som er utformet for å kunne oppdage at de blir prøvd (f.eks. ved å gjenkjenne prøvingsforholdene eller prøvingssyklusen), og for å reagere spesifikt gjennom automatisk å endre ytelsen under prøvingen for å oppnå et bedre nivå for noen av de parametrene som er angitt av produsenten eller importøren i den tekniske dokumentasjonen eller som inngår i den dokumentasjonen som framlegges.

Artikkel 7

Veiledende referanseverdier

De veiledende referanseverdiene for de miljømessig beste tjenerne og datalagringsproduktene som er tilgjengelige på markedet 7. april 2019, er angitt i vedlegg V.

Artikkel 8

Revisjon

Kommisjonen skal revidere denne forordningen og framlegge resultatene av denne revisjonen, eventuelt med et utkast til endringsforslag, til samrådsforumet innen mars 2022. Denne revisjonen skal gjennomgå kravene i lys av den teknologiske utviklingen og skal særlig undersøke om det er hensiktsmessig å

• a) ajourføre det særlige kravet til miljøvennlig utforming med hensyn til tjenernes virkningsgrad i aktiv tilstand,

• b) ajourføre det særlige kravet til miljøvennlig utforming for tjenerne i inaktiv tilstand,

• c) ajourføre definisjonene i eller virkeområdet for forordningen,

• d) ajourføre kravene til materialeffektivitet for tjenere og datalagringsprodukter, herunder krav til opplysninger om ytterligere råmaterialer (tantal, gallium, dysprosium og palladium), idet det tas hensyn til gjenvinningsforetakenes behov,

• e) unnta enfunksjonstjenere, store tjenere, feilsikre tjenere og nettverkstjenere fra forordningens virkeområde,

• f) utelukke feiltolerante tjenere, databehandlingstjenere med høy ytelse (HPC-tjenere) og tjenere med integrert APA fra de kravene til miljøvennlig utforming som er fastsatt i vedlegg II nr. 2.1 og nr. 2.2,

• g) fastsette særlige krav til miljøvennlig utforming for strømsparingsfunksjoner for tjenerprosessorer,

• h) fastsette særlige krav til miljøvennlig utforming med hensyn til driftsforholdsklasser,

• i) fastsette særlige krav til miljøvennlig utforming for datalagringsprodukters virkningsgrad, ytelse og effektbehov.

Artikkel 9

Endring av forordning (EU) nr. 617/2013

I forordning (EU) nr. 617/2013 gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 1 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. I denne forordningen fastsettes krav til miljøvennlig utforming av datamaskiner som skal bringes i omsetning.»

  • b) I artikkel 2 utgår bokstav h).

  • c) I nr. 3 utgår bokstav a)–d).

• 2) I artikkel 2 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 2 utgår.

  • b) Nr. 4 skal lyde:

    • «4) «intern strømforsyning» en komponent som er konstruert for å omforme vekselstrøm (AC) fra nettforsyningen til likestrøm (DC) til drift av datamaskinen og har følgende egenskaper:

      • a) Den er montert i datamaskinens kabinett, men er atskilt fra datamaskinens hovedkort.

      • b) Strømforsyningen tilkoples nettforsyningen ved hjelp av en enkelt kabel uten noen mellomliggende krets mellom strømforsyningen og nettforsyningen.

      • c) Alle strømtilkoplinger fra strømforsyningen til datamaskinens komponenter befinner seg inne i datamaskinens kabinett, med unntak av en likestrømtilkopling til en skjerm i en stasjonær datamaskin med integrert skjerm.

        Interne DC-DC-omformere som brukes til å omforme en enkelt likestrømspenning fra en ekstern strømforsyning til flere forskjellige spenninger til bruk i en datamaskin, anses ikke som interne strømforsyninger.

  • c) Nr. 12–16 utgår.

  • d) Nr. 22 skal lyde:

    • «22) «produkttype» en stasjonær datamaskin, en stasjonær datamaskin med integrert skjerm, en bærbar datamaskin, en stasjonær tynnklient, en arbeidsstasjon, en bærbar arbeidsstasjon, en småskalatjener, en spillkonsoll, en dokkingstasjon, en intern strømforsyning eller en ekstern strømforsyning.»

• 3) Artikkel 3 skal lyde:

  «Artikkel 3

  Krav til miljøvennlig utforming

  Kravene til miljøvennlig utforming av datamaskiner er fastsatt i vedlegg II.

  Datamaskiners samsvar med de gjeldende kravene til miljøvennlig utforming skal måles i henhold til metodene fastsatt i vedlegg III.»

• 4) I artikkel 7 skal andre ledd lyde:

  «Kontroll av datamaskiners samsvar med de gjeldende kravene til miljøvennlig utforming skal utføres etter framgangsmåten for verifisering fastsatt i nr. 2 i vedlegg III til denne forordningen.»

• 5) I vedlegg II gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 5.2 utgår.

  • b) Overskriften i nr. 7.3 skal lyde:

    «Arbeidsstasjon, bærbar arbeidsstasjon, stasjonær tynnklient og småskalatjener.»

Artikkel 10

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 9 får imidlertid anvendelse fra 1. mars 2020.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 15. mars 2019.

For Kommisjonen

Jean-Claude Juncker

President

VEDLEGG I

Definisjoner som gjelder for vedlegg II–V

I vedlegg II–V menes med

• 1) «tjener med én eller to prosessorsokler» en tjener som inneholder ett eller to grensesnitt konstruert for installering av prosessorer. For tjenere med flere noder viser denne termen til en tjener med én eller to prosessorsokler i hver tjenernode,

• 2) «inndata/utdata-enhet (I/U-enhet)» en enhet som ivaretar inndata- og utdatafunksjoner mellom en tjener eller et datalagringsprodukt og andre enheter. En I/U-enhet kan være en integrert del av tjenerens hovedkort eller kan være tilkoplet hovedkortet via utvidelsesspor (f.eks. «Peripheral Component Interconnect» (PCI) eller «Peripheral Component Interconnect Express» (PCIe),

• 3) «hovedkort» tjenerens hovedkretskort. I henhold til denne forordningen omfatter hovedkortet tilkoplinger for festing av tilleggskort og omfatter vanligvis følgende komponenter: prosessor, minne, BIOS og utvidelsesspor,

• 4) «prosessor» den logiske kretsen som svarer på og behandler de grunnleggende instruksene som driver en tjener. I henhold til denne forordningen er prosessoren tjenerens prosessorenhet. En typisk prosessorenhet er en fysisk pakke som installeres på tjenerens hovedkort via en sokkel eller ved at den loddes direkte på kortet. Prosessorenheten kan inneholde én eller flere prosessorkjerner,

• 5) «minne» en del av en tjener som ligger utenfor prosessoren der informasjon lagres for umiddelbar bruk av prosessoren, uttrykt i gigabyte (GB),

• 6) «utvidelseskort» en intern komponent som er forbundet gjennom en kanttilkopling over et felles/standardisert grensesnitt, som PCIe, for å legge til nye funksjoner,

• 7) «grafikkort» et utvidelseskort som inneholder én eller flere grafikkprosessorenheter med et grensesnitt for lokal minnestyring og lokalt grafikkspesifikt minne,

• 8) «bufret dobbel datahastighetskanal (DDR)» en kanal eller minneport som forbinder en minnekontroller med et bestemt antall minneenheter i en tjener. En typisk tjener kan inneholde flere minnekontrollere, noe som i sin tur kan støtte én eller flere bufrede DDR-kanaler. Hver bufret DDR-kanal betjener dermed bare en brøkdel av det samlede adresserbare minneområdet i en tjener,

• 9) «bladtjener» en tjener som er konstruert for bruk i et bladkabinett. En bladtjener er enhet med høy tetthet som fungerer som en uavhengig tjener og omfatter minst én prosessor og systemminne, men er avhengig av delte ressurser i et bladkabinett (f.eks. strømforsyningsenheter, kjøling) for å fungere. En prosessor eller en minnemodul anses ikke som en bladtjener dersom den tekniske dokumentasjonen for produktet ikke angir at den oppskalerer en frittstående tjener,

• 10) «bladkabinett» et kabinett som inneholder delte ressurser for drift av bladtjenere, bladlagringsenheter og andre enheter med bladformfaktor. Delte ressurser som leveres av et bladkabinett kan omfatte strømforsyningsenheter, datalagringsenheter og maskinvare for likestrømfordeling, varmeregulering, systemadministrasjon og nettverkstjenester,

• 11) «databehandlingstjener med høy ytelse (HPC-tjener)» en tjener som er konstruert og optimalisert for å utføre en stor mengde parallelle programmer, for databehandling med høy ytelse eller kunstig intelligens-programmer med dyp læring. HPC-tjenere skal oppfylle alle følgende kriterier:

  • a) De består av flere datanoder som er samlet i en klynge, hovedsakelig for å øke databehandlingskapasiteten.

  • b) De omfatter raske interprosessforbindelser mellom nodene.

• 12) «produktfamilie av tjenere» en beskrivelse på høyt nivå som viser til en gruppe av tjenere som har samme kombinasjon av kabinett og hovedkort som kan inneholde flere maskinvare- og programvarekonfigurasjoner. Alle konfigurasjoner i en produktfamilie av tjenere skal ha følgende felles egenskaper:

  • a) De skal komme fra samme modellinje eller maskintype.

  • b) De skal ha samme formfaktor (dvs. rackmontert, blad, tårn) eller samme mekaniske og elektriske utforming med bare overfladiske mekaniske forskjeller for å muliggjøre en utforming som støtter flere formfaktorer.

  • c) De skal ha samme prosessorer fra en enkelt definert prosessorserie eller samme prosessorer som monteres i en felles sokkeltype.

  • d) De skal dele strømforsyningsenhet(er).

  • e) De skal ha samme antall tilgjengelige prosessorsokler og samme antall tilgjengelige prosessorsokler i bruk.

• 13) «strømforsyningsenhet» en innretning som omformer vekselstrøm (AC) eller likestrøm (DC) til ett eller flere likestrømsuttak for å drive en tjener eller et datalagringsprodukt. En strømforsyningsenhet til en tjener eller et datalagringsprodukt skal være frittstående og fysisk atskilt fra hovedkortet og skal koples til systemet gjennom en avtakbar eller fast elektrisk tilkopling,

• 14) «effektfaktor» forholdet mellom det faktiske effektforbruket i watt og den tilsynelatende effekten i voltampere,

• 15) «strømforsyningsenhet med enkeltuttak» en strømforsyningsenhet som er utformet for å levere størstedelen av sin nominelle utgangseffekt til ett primært likestrømuttak for å drive en tjener eller et datalagringsprodukt. Strømforsyningsenheter med enkeltuttak kan omfatte ett eller flere standby-uttak som forblir aktive når de er koplet til en inngangsstrømkilde. Samlet nominell utgangseffekt fra eventuelle ekstrauttak fra strømforsyningsenheten som ikke er primær- og standby-uttak, skal være høyst 20 watt. Strømforsyningsenheter som omfatter flere uttak med samme spenning som det primære uttaket, anses som strømforsyningsenheter med enkeltuttak med mindre disse uttakene

  • a) får strøm fra separate omformere eller har egne likerettingstrinn for uttakene, eller

  • b) har uavhengige spenningsgrenser,

• 16) «strømforsyningsenhet med flere uttak» en strømforsyningsenhet som er konstruert for å levere størstedelen av sin nominelle utgangseffekt til flere enn ett primært likestrømsuttak for å drive en tjener eller et datalagringsprodukt. Strømforsyningsenheter med flere uttak kan omfatte ett eller flere standby-uttak som forblir aktive når de er koplet til en inngangsstrømkilde. Samlet nominell utgangseffekt fra eventuelle ekstrauttak fra strømforsyningsenheten som ikke er primær- og standby-uttak, skal være høyst 20 watt,

• 17) «likestrømstjener» en tjener som er konstruert utelukkende for å drives med en likestrømskilde,

• 18) «likestrømsdatalagringsprodukt» et datalagringsprodukt som er utformet utelukkende for å drives med en likestrømskilde,

• 19) «inaktiv tilstand» en driftstilstand der operativsystemet og annen programvare er ferdig lastet inn, tjeneren er i stand til å utføre lasttransaksjoner, men systemet har ingen anmodede eller pågående aktive lasttransaksjoner (dvs. tjeneren er i drift, men utfører ikke noe nyttearbeid). For tjenere som omfattes av standardene Advanced Configuration and Power Interface (ACPI), vil inaktiv tilstand bare tilsvare systemnivå S0,

• 20) «effektforbruk i inaktiv tilstand» (P_idle) er effektbehovet i watt, i inaktiv tilstand,

• 21) «konfigurasjon med lav ytelse» for en produktfamilie av tjenere, kombinasjonen av to datalagringsenheter, en prosessor med det laveste produktet av kjerneantall og -frekvens (i GHz) og minnekapasitet (i GB) som er minst er lik produktet av antallet minnekanaler og DIMM-moduler med lavest kapasitet (i GB), som finnes på tjeneren som utgjør den produktmodellen med lavest ytelse innen produktfamilien av tjenere. Alle minnekanaler skal være fylt med DIMM-kort av samme ubehandlede utforming og kapasitet,

• 22) «konfigurasjon med høy ytelse» for en produktfamilie av tjenere. kombinasjonen av to datalagringsenheter, en prosessor med det høyeste produktet av kjerneantall og -frekvens og minnekapasitet (i GB) som er lik eller tre ganger høyere enn produktet av antallet prosessorenheter, kjerner og maskinvaretråder som utgjør den produktmodellen med høyest ytelse innen produktfamilien av tjenere. Alle minnekanaler skal være fylt med DIMM-kort av samme ubehandlede utforming og kapasitet,

• 23) «maskinvaretråd» maskinvareressurser i en CPU-kjerne, som skal utføre en strøm av programvareinstrukser. En CPU-kjerne kan ha ressurser til å utføre mer enn én tråd samtidig,

• 24) «virkningsgrad i aktiv tilstand» (Eff_server) den tallverdien for tjenerens virkningsgrad som er målt og beregnet i samsvar med vedlegg III nr. 3,

• 25) «aktiv tilstand» den driftstilstanden der tjeneren utfører arbeid som følge av tidligere eller samtidige forespørsler (f.eks. instruksjoner via et nett). Aktiv tilstand omfatter både aktiv databehandling og søk/henting av data fra minne, mellomlager eller intern/ekstern lagring i påvente av videre inndata via et nett,

• 26) «tjenerens ytelse» antallet transaksjoner per tidsenhet utført av tjeneren under standardisert prøving av diskrete systemkomponenter (f.eks. prosessorer, minne og lagring (f.eks. RAM og prosessorenhet),

• 27) «største effekt» (P_max) den største effekt i watt som er registrert i henhold til standardens elleve kjennetegn for arbeidspakker (worklets),

• 28) «prosessorenhetens ytelse» (Perf_CPU) antallet transaksjoner per tidsenhet utført av tjeneren under standardisert prøving av prosessorenhetens delsystem,

• 29) «hjelpeakselerasjonsprosessor» (Auxiliary Processing Accelerator – APA) en spesialisert prosessorenhet og et tilknyttet delsystem som gir økt databehandlingskapasitet, f.eks. grafikkbehandlingsenheter eller feltprogrammerbare portmatriser. En APA kan ikke fungere i en tjener uten en prosessorenhet. En APA kan installeres i en tjener enten gjennom grafikkort eller utvidelseskort som installeres i universelle utvidelsesspor, eller integreres i en tjenerkomponent, som f.eks. hovedkortet,

• 30) «utvidelses-APA» en APA som sitter på et tilleggskort som installeres i et utvidelsesspor. Et tilleggskort til utvidelses-APA kan omfatte én eller flere APA-er og/eller egne, dedikerte avtakbare brytere,

• 31) «integrert APA» en APA som er integrert i hovedkortet eller i prosessorenheten,

• 32) «produkttype» utformingen av tjeneren eller datalagringsproduktet, herunder kabinettet (rack, tårn eller blad), antallet sokler og, for tjenere, om det er en feiltolerant tjener, en bladtjener, en tjener med flere noder, en HPC-tjener, en tjener med integrert APA, en likestrømstjener eller ingen av de ovennevnte kategoriene,

• 33) «demontering» en prosess der en enhet tas fra hverandre på en slik måte at den deretter kan gjenmonteres og settes i drift,

• 34) «fastvare» systemer, maskinvare, komponenter eller perifer programmering som leveres med produktet for å gi grunnleggende instruksjoner for at maskinvaren skal fungere, herunder all gjeldende programmering og maskinvareoppdateringer,

• 35) «sikker datasletting» effektiv sletting av alle spor av eksisterende data fra en datalagringsenhet, ved at dataene overskrives fullstendig slik at det ved en viss innsatsgrad ikke er mulig å få tilgang til de opprinnelige dataene, eller deler av dem.

VEDLEGG II

Krav til miljøvennlig utforming

• 1. SÆRLIGE KRAV TIL MILJØVENNLIG UTFORMING AV TJENERE OG NETTBASERTE DATALAGRINGSPRODUKTER

• 1.1. Krav til strømforsyningsenhetens virkningsgrad og effektfaktor

• 1.1.1. For tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter, med unntak av likestrømstjenere og likestrømsdatalagringsprodukter, skal strømforsyningens virkningsgrad ved henholdsvis 10 %, 20 %, 50 % og 100 % av nominelt belastningsnivå og effektfaktoren ved 50 % av nominelt belastningsnivå fra 1. mars 2020 ikke være mindre enn verdiene angitt i tabell 1.

  Tabell 1

  Minstekrav til strømforsyningens virkningsgrad og effektfaktor fra 1. mars 2020

  	Strømforsyningsenhetens minste virkningsgrad				Minste effektfaktor
  % av nominell belastning	10 %	20 %	50 %	100 %	50 %
  Flere uttak	–	88 %	92 %	88 %	0,90
  Enkeltuttak	–	90 %	94 %	91 %	0,95

• 1.1.2. For tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter, med unntak av likestrømstjenere og likestrømsdatalagringsprodukter, skal strømforsyningens virkningsgrad ved henholdsvis 10 %, 20 %, 50 % og 100 % av nominelt belastningsnivå og effektfaktoren ved 50 % av nominelt belastningsnivå fra 1. januar 2023 ikke være mindre enn verdiene angitt i tabell 2.

  Tabell 2

  Minstekrav til strømforsyningens effektivitet og effektfaktor fra 1. januar 2023

  	Strømforsyningsenhetens minste virkningsgrad				Minste effektfaktor
  % av nominell belastning	10 %	20 %	50 %	100 %	50 %
  Flere uttak	–	90 %	94 %	91 %	0,95
  Enkeltuttak	90 %	94 %	96 %	91 %	0,95

• 1.2. Krav til materialeffektivitet

• 1.2.1. Fra 1. mars 2020 skal produsentene sikre at metoder for sammenføyning, festing eller forsegling ikke hindrer demontering i forbindelse med reparasjon eller ombruk av følgende komponenter, dersom de finnes:

  • a) Datalagringsenheter.

  • b) Minne.

  • c) Prosessor (CPU).

  • d) Hovedkort.

  • e) Utvidelseskort/grafikkort.

  • f) Strømforsyningsenhet.

  • g) Kabinett.

  • h) Batterier.

• 1.2.2. Fra 1. mars 2020 skal en funksjon for sikker datasletting gjøres tilgjengelig for sletting av data i alle datalagringsenheter i produktet.

• 1.2.3. Fra 1. mars 2021 skal den siste tilgjengelige versjonen av fastvaren gjøres tilgjengelig, vederlagsfritt eller til en rimelig, gjennomsiktig og ikke-diskriminerende kostnad, fra to år etter at det første produktet av en bestemt produktmodell er brakt i omsetning, i en periode på minst åtte år etter at det siste produktet av en bestemt produktmodell er brakt i omsetning. Den siste tilgjengelige sikkerhetsoppdateringen av fastvaren skal gjøres tilgjengelig vederlagsfritt fra det tidspunkt en produktmodell bringes i omsetning, inntil minst åtte år etter at det siste produktet av en bestemt produktmodell er brakt i omsetning.

• 2. SÆRLIGE KRAV TIL MILJØVENNLIG UTFORMING SOM UTELUKKENDE GJELDER FOR TJENERE MED ÉN ELLER TO PROSESSORSOKLER

• 2.1. Effektforbruk i inaktiv tilstand

Fra 1. mars 2020 skal effektforbruk i inaktiv tilstand (P_idle) for tjenere, med unntak av feiltolerante tjenere, HPC-tjenere og tjenere med integrert APA, ikke overstige verdien som beregnes ved hjelp av følgende ligning:

P_idle = P_base + ΣP_{add_i}

der P_base er det grunnleggende høyeste tillatte effektforbruket i inaktiv tilstand i tabell 3, og ΣP_{add_i} er summen av tilleggene til høyeste tillatte effektforbruk i inaktiv tilstand for relevante, ytterligere komponenter som fastsatt i tabell 4. For bladtjenere beregnes P_idle som den samlede målte effekten dividert med antallet installerte bladtjenere i det prøvde bladkabinettet. For tjenere med flere noder telles antall sokler per node mens P_idle beregnes som samlet målt effekt dividert med antall installerte noder i det prøvde kabinettet.

Tabell 3

Grunnleggende høyeste tillatte effektforbruk i inaktiv tilstand

Tabell 4

Tillegg til høyeste tillatte effektforbruk i inaktiv tilstand for ekstra komponenter

• 2.2. Virkningsgrad i aktiv tilstand

Fra 1. mars 2020 skal virkningsgrad i aktiv tilstand (Eff_server) for tjenere, med unntak av feiltolerante tjenere, HPC-tjenere og tjenere med integrert APA, ikke være lavere enn verdiene i tabell 5.

Tabell 5

Krav til virkningsgraden i aktiv tilstand

• 3. OPPLYSNINGER SOM SKAL FRAMLEGGES AV PRODUSENTENE

• 3.1. Fra 1. mars 2020, med unntak av spesialtilpassede tjenere som er framstilt i ett eksemplar, skal følgende produktopplysninger om tjenere framlegges i bruksanvisningene for installatører og sluttbrukere (dersom de leveres med produktet), og på fritt tilgjengelige nettsteder fra produsentene, deres representanter og importører, fra det tidspunkt en produktmodell bringes i omsetning inntil minst åtte år etter at det siste produktet av en viss produktmodell er brakt i omsetning:

  • a) Produkttype.

  • b) Produsentens navn, registrerte handelsbetegnelse og registrerte kontaktadresse.

  • c) Produktets modellnummer, og eventuelt modellnummeret på konfigurasjonen med lav ytelse og konfigurasjonen med høy ytelse.

  • d) Produksjonsår.

  • e) Strømforsyningens virkningsgrad ved 10 % (dersom det er relevant), 20 %, 50 % og 100 % av nominell utgangseffekt, med unntak av likestrømstjenere, uttrykt i % og avrundet til første desimal.

  • f) Effektfaktor ved 50 % av det nominelle belastningsnivået, med unntak av likestrømstjenere, avrundet til tre desimaler.

  • g) Strømforsyningsenhetens nominelle utgangseffekt (watt), avrundet til nærmeste heltall. Dersom en produktmodell er en del av en produktfamilie av tjenere, skal alle strømforsyningsenheter som finnes i en produktfamilie av tjenere rapporteres sammen med de opplysningene som er angitt i bokstav e) og f).

  • h) Effektforbruk i inaktiv tilstand, uttrykt i watt og avrundet til første desimal.

  • i) Liste over alle komponenter for tillegg til høyeste tillatte effektforbruk i inaktiv tilstand, dersom de forekommer (ytterligere strømforsyningsenheter, HDD-er eller SSD-er, minne, bufrede DDR-kanaler, I/U-enheter).

  • j) Største effekt, uttrykt i watt og avrundet til første desimal.

  • k) Angitt driftsforholdsklasse som beskrevet i tabell 6.

  • l) Effektforbruk i inaktiv tilstand (watt) ved den øvre temperaturgrensen for den angitte driftsforholdsklassen.

  • m) Tjenerens virkningsgrad i aktiv tilstand og ytelse i aktiv tilstand.

  • n) Opplysninger om funksjonen for sikker datasletting som er nevnt i nr. 1.2.2 i dette vedlegget, herunder instrukser om hvordan funksjonen skal brukes, og eventuelt de benyttede metodene og de støttede standardene for sikker datasletting.

  • o) For bladtjenere, en liste over anbefalte kombinasjoner med kompatible kabinetter.

  • p) Dersom en produktmodell er en del av en produktfamilie av tjenere, skal en liste over alle modellkonfigurasjoner som representeres av modellen, framlegges.

  Dersom en produktmodell er en del av en produktfamilie av tjenere, skal produktopplysningene som kreves i nr. 3.1 bokstav e)–m) rapporteres for de konfigurasjonene med lav ytelse og de konfigurasjonene med høy ytelse som gjelder for produktfamilien av tjenere.

• 3.2. Fra 1. mars 2020, med unntak av spesialtilpassede datalagringsprodukter som er framstilt i ett eksemplar, skal følgende produktopplysninger om nettbaserte datalagringsprodukter framlegges i bruksanvisningene for installatører og sluttbrukere (dersom de leveres med produktet), og på fritt tilgjengelige nettsteder fra produsentene, deres representanter og importører, fra det tidspunkt en produktmodell bringes i omsetning inntil minst åtte år etter at det siste produktet av en viss produktmodell er brakt i omsetning:

  • a) Produkttype.

  • b) Produsentens navn, registrerte handelsbetegnelse og registrerte kontaktadresse.

  • c) Produktets modellnummer.

  • d) Produksjonsår.

  • e) Strømforsyningens virkningsgrad ved 10 % (dersom det er relevant), 20 %, 50 % og 100 % av nominell utgangseffekt, med unntak av nettbaserte likestrømsdatalagringsprodukter, uttrykt i % og avrundet til første desimal.

  • f) Effektfaktor ved 50 % av det nominelle belastningsnivået, med unntak av nettbaserte likestrømsdatalagringsprodukter, avrundet til tre desimaler.

  • g) Angitt driftsforholdsklasse som beskrevet i tabell 6. Det skal også angis at «Dette produktet er prøvd for å kontrollere at det fungerer innenfor grensene (f.eks. for temperatur og fuktighet) for den angitte driftsforholdsklassen».

  • h) Opplysninger om dataslettingsverktøy som er nevnt i nr. 1.2.2 i dette vedlegget, herunder instrukser om hvordan funksjonen skal brukes, og eventuelt de benyttede metodene og de støttede standardene for sikker datasletting.

• 3.3. Fra 1. mars 2020 skal produsentene, deres representanter og importører, fra det tidspunktet en produktmodell bringes i omsetning, inntil minst åtte år etter at det siste produktet av en bestemt produktmodell bringes i omsetning, gjøre følgende produktopplysninger om tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter tilgjengelige vederlagsfritt for tredjeparter som arbeider med vedlikehold, reparasjon, ombruk, resirkulering og oppgradering av tjenere (herunder meglere, reservedelsreparatører, reservedelsleverandører, gjenvinningsvirksomheter og tredjeparter som har ansvar for vedlikehold) når den berørte tredjeparten registrerer seg på deres nettsted:

  • a) Veiledende vektområde (mindre enn 5 g, 5–25 g, over 25 g) på komponentnivå for følgende råmaterialer:

    • a) Kobolt i batteriene.

    • b) Neodymium i harddiskstasjonene.

  • b) Anvisninger om demontering nevnt i nr. 1.2.1 i dette vedlegget, herunder for hver nødvendig operasjon og komponent:

    • a) Typen av operasjon.

    • b) Typen av og antallet festeteknikker som skal åpnes.

    • c) Det eller de nødvendige verktøyene.

    Når det gjelder tjenere, skal produktopplysningene som kreves i nr. 3.3 bokstav a) og b), dersom en produktmodell er en del av en produktfamilie av tjenere, rapporteres enten for produktmodellen eller alternativt for de konfigurasjonene med lav ytelse og de konfigurasjonene med høy ytelse som gjelder for produktfamilien av tjenere.

• 3.4. Fra 1. mars 2020 skal følgende produktopplysninger om tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter angis i den tekniske dokumentasjonen med henblikk på samsvarsvurdering i henhold til artikkel 4:

  • a) Opplysningene oppført i nr. 3.1 og 3.3 når det gjelder tjenere.

  • b) Opplysningene oppført i nr. 3.2 og 3.3 når det gjelder datalagringsprodukter.

Tabell 6

Driftsforholdsklasser

VEDLEGG III

Målinger og beregninger

• 1. Med henblikk på samsvar og kontroll med at de gjeldende kravene i denne forordningen er oppfylt, skal målinger og beregninger utføres ved bruk av harmoniserte standarder, hvis referansenumre er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, eller ved bruk av andre pålitelige, nøyaktige og reproduserbare metoder som bygger på de nyeste allment anerkjente metodene, og som fører til resultater med lav usikkerhet.

• 2. Tjenere skal prøves enten i de enkelte produktmodellkonfigurasjonene eller, for tjenere som er en del av en produktfamilie av tjenere, i konfigurasjonen med høy ytelse og konfigurasjonen med lav ytelse som angitt i vedlegg II nr. 3.1 bokstav p), som omfatter både maskinvarekonfigurasjoner og systeminnstillinger, med mindre annet er angitt.

  Alle konfigurasjoner som tilbys innenfor en produktfamilie av tjenere, skal inneholde samme antall fylte prosessorsokler som er i bruk under prøving. En produktfamilie av tjenere kan bestemmes for en tjener med bare delvis fylte sokler (f.eks. én fylt prosessor i en tjener med to sokler) så lenge konfigurasjonen eller konfigurasjonene prøves som en separat produktfamilie av tjenere som påkrevd, og oppfyller de samme kravene for antallet fylte sokler i denne separate produktfamilien av tjenere.

  Dersom prøveenheten er en tjener med utvidelses-APA skal enheten prøves med utvidelses-APA-en fjernet ved måling av effektforbruk i inaktiv tilstand, virkningsgrad i aktiv tilstand og tjenerens ytelse i aktiv tilstand. Dersom en utvidelses-APA benytter en egen PCIe-svitsj for kommunikasjon mellom APA og prosessorenheten, skal PCIe-kort eller utvidelseskort fjernes ved prøving av aktiv tilstand og inaktiv tilstand for alle konfigurasjoner.

  For tjenere med flere noder skal prøveenheten prøves for effektforbruk per node i konfigurasjonen med et fullt kabinett. Alle tjenere med flere noder i kabinettet med flere noder skal ha samme konfigurasjon (homogen).

  For bladtjenere skal prøveenheten prøves for effektforbruk for bladtjeneren i konfigurasjonen med et halvfullt kabinett, og kabinettet skal fylles som følger:

  • 1) Konfigurasjon for individuelle bladtjenere

    • a) Alle individuelle bladtjenere som er montert i kabinettet, skal være identiske og ha samme konfigurasjon.

  • 2) Kabinett fylt halvveis

    • a) Antallet bladtjenere som kreves for å fylle halvparten av antallet bladtjenerspor i enkelt bredde som er tilgjengelige i bladkabinettet, skal beregnes.

    • b) For bladkabinetter med flere effektområder skal antallet effektområder som er tettest på å fylle halvparten av kabinettet, velges. Dersom to alternativer er like tett på å fylle halvparten av kabinettet, skal prøvingen utføres med det området eller den kombinasjonen av områder som bruker det høyeste antallet bladtjenere.

    • c) Alle anbefalinger i brukerhåndboken eller fra produsenten for delvis fylling av kabinettet, som kan omfatte frakopling av noen av strømforsyningsenhetene og kjøleviftene for de ubenyttede effektområdene, skal følges.

    • d) Dersom anbefalingene i brukerhåndboken ikke er tilgjengelige eller er ufullstendige, skal følgende veiledning brukes:

      • i) Effektområdene fylles helt.

      • ii) Dersom det er mulig, frakoples strømforsyningsenhetene og kjøleviftene for ubenyttede effektområder.

      • iii) Fyll ut alle tomme plasser med blindplater eller tilsvarende begrensninger av luftstrømmen under hele prøvingen.

  • 3. Dataene som brukes for å beregne virkningsgrad i aktiv tilstand (Eff_server) og effektforbruk i inaktiv tilstand (P_idle) skal måles under samme prøve i samsvar med den relevante standarden, dersom effektforbruket i inaktiv tilstand kan måles enten før eller etter delen med prøving av virkningsgrad i aktiv tilstand.

    Virkningsgrad i aktiv tilstand (Eff_server) for tjenere skal beregnes som:

    Eff_server = exp [W_cpu × ln (Eff_cpu) + W_Memory × ln (Eff_Memory) + W_Storage × ln (EffStorage)]

    minne og lagring, som følger:

    • – W_CPU er vektingen tildelt arbeidspakker (worklets) for prosessorenhet = 0,65

    • – W_Memory er vektingen tildelt arbeidspakker (worklets) for minne = 0,30

    • – W_Storage er vektingen tildelt arbeidspakker (worklets) for lagring = 0,05

    og

    

    der

    • – i = 1 for arbeidspakke (worklet) Compress,

    • – i = 2 for arbeidspakke (worklet) LU,

    • – i = 3 for arbeidspakke (worklet) SOR,

    • – i = 4 for arbeidspakke (worklet) Crypto,

    • – i = 5 for arbeidspakke (worklet) Sort,

    • – i = 6 for arbeidspakke (worklet) SHA256,

    • – i = 7 for arbeidspakke (worklet) Hybrid SSJ,

    

    der

    • – i = 1 for arbeidspakke (worklet) Flood3,

    • – i = 2 for arbeidspakke (worklet) Capacity3,

    

    der

    • – i = 1 for arbeidspakke (worklet) Sequential,

    • – i = 2 for arbeidspakke (worklet) Random,

    og

    

    der

    • – Perf_i: det geometrisk gjennomsnittet av de normaliserte målingene av ytelse for intervallet,

    • – Pwr_i: det geometriske gjennomsnittet av de målte effektverdiene for intervallet,

For å skape et enkelt mål for energieffektiviteten for en tjener, skal intervallverdiene for virkningsgrad for alle de ulike arbeidspakker (worklets) kombineres ved hjelp av følgende framgangsmåte:

• a) Kombinasjon av intervallverdiene for virkningsgraden for de enkelte arbeidspakker (worklets) bruker det geometriske gjennomsnittet for å oppnå de enkelte verdiene for virkningsgrad for hver arbeidspakke (worklet).

• b) Kombinasjon av verdiene for virkningsgrad for arbeidspakker (worklets) bruker funksjonen for geometrisk gjennomsnitt av arbeidstype (prosessorenhet, minne, lagring) for å oppnå en verdi for arbeidstype.

• c) Kombinasjon av de tre arbeidstypene ved bruk av en vektet funksjon for geometrisk gjennomsnitt for å oppnå en enkelt, samlet verdi for tjenerens virkningsgrad.

VEDLEGG IV

Verifiseringsprosedyre ved markedstilsyn

Verifiseringstoleransene som angis i dette vedlegget, gjelder bare for medlemsstatenes myndigheters verifisering av de målte parametrene, og de skal ikke brukes av produsenten eller importøren som en tillatt toleranse ved fastsettelse av verdiene i den tekniske dokumentasjonen eller for å tolke disse verdiene med sikte på å oppnå samsvar, eller for på noe vis å gi inntrykk av bedre ytelse.

Dersom en modell er utformet for å kunne oppdage at den blir prøvd (f.eks. ved å gjenkjenne prøvingsforholdene eller prøvingssyklusen), og for å reagere spesifikt gjennom automatisk å endre ytelsen under prøvingen for å oppnå et gunstigere nivå for noen av de parametrene som er angitt i denne forordningen eller som inngår i den tekniske dokumentasjonen eller i noe av den dokumentasjonen som framlegges, skal modellen anses ikke å oppfylle kravene.

Når medlemsstatenes myndigheter i henhold til artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF verifiserer en produktmodells samsvar med kravene fastsatt i denne forordningen, skal de med hensyn til kravene nevnt i dette vedlegget benytte følgende prosedyre:

• 1. Medlemsstatenes myndigheter skal verifisere én enhet av modellen eller, dersom produsenten rapporterer en produktfamilie av tjenere, av modellkonfigurasjonen. Dersom verifiseringen utføres på konfigurasjonen med lav ytelse eller konfigurasjonen med høy ytelse, skal de oppgitte verdiene være verdiene for den respektive konfigurasjonen. Dersom verifiseringen utføres på en tilfeldig utvalgt eller bestilt modellkonfigurasjon, skal de oppgitte verdiene være verdiene for konfigurasjonen med høy ytelse.

• 2. Modellen eller modellkonfigurasjonen skal anses for å oppfylle gjeldende krav dersom

  • a) verdiene som er angitt i den tekniske dokumentasjonen i henhold til nr. 2 i vedlegg IV til direktiv 2009/125/EF (oppgitte verdier), og, dersom det er relevant, de verdiene som er brukt for å beregne dem, ikke er gunstigere for produsenten eller importøren enn resultatene av tilsvarende målinger utført i henhold til bokstav g) i nevnte nummer, og

  • b) de oppgitte verdiene oppfyller alle krav fastsatt i denne forordningen, og de påkrevde produktopplysningene som offentliggjøres av produsenten eller importøren, ikke inneholder verdier som er gunstigere for produsenten eller importøren enn de oppgitte verdiene, og

  • c) medlemsstatenes myndigheter under prøvingen av modellenheten, eller alternativt dersom produsenten har angitt at tjeneren er representert av en produktfamilie av tjenere, av konfigurasjonen med lav ytelse eller konfigurasjon med høy ytelse for produktfamilien av tjenere (verdiene for de relevante parametrene slik de er målt ved prøvingen, og de verdiene som er beregnet ut fra disse målingene), er i samsvar med de respektive verifiseringstoleransene i tabell 7.

• 3. Dersom resultatene nevnt i nr. 2 bokstav a) eller b) ikke oppnås, skal modellen og alle modellkonfigurasjoner som omfattes av de samme produktopplysningene (i samsvar med nr. 3.1 bokstav p) i vedlegg II), anses for ikke å være i samsvar med denne forordningen.

• 4. Dersom resultatet nevnt i nr. 2 bokstav c) ikke oppnås,

  • a) for modeller eller modellkonfigurasjoner i en produktfamilie av tjenere som produseres i et lavere antall enn fem per år, skal modellen og alle modellkonfigurasjoner som omfattes av de samme produktopplysningene (i samsvar med vedlegg II nr. 3.1 bokstav p), anses for ikke å være i samsvar med denne forordningen,

  • b) for modeller som produseres i antall på fem eller flere per år, skal medlemsstatenes myndigheter velge ut ytterligere tre enheter av samme modell eller alternativt, dersom produsenten har erklært at tjeneren er representert av en produktfamilie av tjenere, en enhet for både konfigurasjonen med lav ytelse og konfigurasjonen med høy ytelse, med henblikk på prøving.

• 5. Modellen eller modellkonfigurasjonen skal anses for å oppfylle gjeldende krav dersom det aritmetiske gjennomsnittet av de verdiene som påvises for disse tre enhetene, er i samsvar med de respektive verifiseringstoleransene i tabell 7.

• 6. Dersom resultatet nevnt i nr. 4 bokstav b) ikke oppnås, skal modellen og alle modellkonfigurasjoner som omfattes av de samme produktopplysningene (i samsvar med nr. 3.1 bokstav p) i vedlegg II), anses for ikke å være i samsvar med denne forordningen.

• 7. Medlemsstatenes myndigheter skal framlegge alle relevante opplysninger for de øvrige medlemsstatenes myndigheter og Kommisjonen umiddelbart etter at det i samsvar med nr. 3 og 6 er truffet beslutning om at modellen ikke oppfyller kravene.

Medlemsstatenes myndigheter skal bruke de måle- og beregningsmetodene som er fastsatt i vedlegg III.

Medlemsstatens myndigheter skal bare benytte verifiseringstoleransene som er fastsatt i tabell 7 i dette vedlegget, og skal bare bruke framgangsmåten beskrevet i nr. 1–7 for kravene nevnt i dette vedlegget. Ingen andre toleranser skal benyttes.

Tabell 7

Verifiseringstoleranser

VEDLEGG V

Veiledende referanseverdier nevnt i artikkel 6

Følgende veiledende referanseverdier er fastsatt for del 3 nr. 2 i vedlegg I til direktiv 2009/125/EF.

De viser til beste tilgjengelige teknologi per 7. april 2019.

Veiledende referanseverdier for den beste tilgjengelige teknologien på markedet for tjenere og nettbaserte datalagringsprodukter er som følger:

Tabell 8

Referanseverdi for effektforbruk i inaktiv tilstand, tjenerens virkningsgrad og driftsforhold

Tabell 9

Referanseverdi for strømforsyningens virkningsgrad ved 10 %, 20 %, 50 % og 100 % av belastningsnivået, og effektfaktoren ved 20 % eller 50 % av belastningsnivået