11 Kommisjonsforordning (EU) 2019/1784 av 1. oktober 2019 om fastsettelse av krav til miljøvennlig utforming av sveiseutstyr i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter1, særlig artikkel 15 nr. 1, og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) I henhold til direktiv 2009/125/EF bør Kommisjonen fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter som representerer betydelige salgs- og handelsvolumer i Unionen, og som har en vesentlig miljøvirkning som gjennom utforming kan reduseres betydelig uten at det medfører urimelige kostnader.

• 2) Kommisjonsmelding COM(2016) 773 final2 (arbeidsplan for miljøvennlig utforming), utarbeidet av Kommisjonen i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 2009/125/EF, fastsetter prioriteringene for arbeidet innenfor rammen for miljøvennlig utforming og energimerking for tidsrommet 2016–2019. I arbeidsplanen for miljøvennlig utforming angis de energirelaterte produktgruppene som skal prioriteres ved gjennomføring av forberedende undersøkelser og påfølgende vedtakelse av gjennomføringstiltak, samt ved revisjon av gjeldende forordninger.

• 3) Tiltakene i arbeidsplanen for miljøvennlig utforming beregnes å kunne gi en årlig oppsummert energisparing på mer enn 260 TWh i 2030, hvilket tilsvarer en reduksjon i klimagassutslipp på ca. 100 millioner tonn per år i 2030.

• 4) Kommisjonen har gjennomført en forberedende undersøkelse for å analysere de tekniske, miljømessige og økonomiske aspektene ved sveiseutstyr og verktøymaskiner til industriformål3. Sveiseutstyr som omfattes av undersøkelsen, omfatter utstyr til bue- og plasmasveising av metall, som er konstruert og vanligvis brukt til industrielle og yrkesmessige formål4. Det er foretatt en vurdering om at sveiseutstyr som utelukkende drives med motorer eller batterier, ikke bør reguleres.

• 5) Den forberedende undersøkelsen ble utført i nært samarbeid med interessenter og berørte parter i og utenfor EU. Resultatene ble offentliggjort og framlagt for samrådsforumet nedsatt ved artikkel 18 i direktiv 2009/125/EF.

• 6) De miljøaspektene av sveiseutstyr som anses som vesentlige i forbindelse med denne forordningen, er

  • a) energiforbruk i bruksfasen, herunder når produktene er i inaktiv tilstand,

  • b) ressurseffektivitetsaspekter.

• 7) Det årlige sluttforbruket av energi med direkte tilknytning til sveiseutstyr forventes å ligge på over 6 TWh i 2030, som tilsvarer 2,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, unntatt energi som brukes til å framstille tilknyttede forbruksvarer (f.eks. beskyttelsesgasser og sveisetråd). Den forberedende undersøkelsen viste at energiforbruket i bruksfasen og i ulike inaktive tilstander eller hviletilstander kan reduseres betydelig.

• 8) Det anslås at kravene til miljøvennlig utforming i denne forordningen vil føre til en årlig energisparing på 1,09 TWh innen 2030, som tilsvarer en samlet årlig sparing på ca. 0,27 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

• 9) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen COM(2015) 614 fina5 (handlingsplan for den sirkulære økonomien) og arbeidsplanen for miljøvennlig utforming understreker viktigheten av å bruke rammen for miljøvennlig utforming til å støtte omstillingen til en mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/19/EU6 viser til direktiv 2009/125/EF og understreker at kravene til miljøvennlig utforming bør gjøre det lettere å ombruke, demontere og gjenvinne avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) ved å håndtere problemene i en tidligere fase. Derfor fastsettes det i denne forordningen krav til ikke-energirelaterte aspekter, herunder

  • a) demontering,

  • b) reparasjonsmuligheter,

  • c) kritiske råmaterialer.

• 10) Dessuten kreves det at sveiseutstyr ledsages av informasjon om bruk av beskyttelsesgasser under sveising og om mengden sveisetråd eller tilsettmateriale som brukes.

• 11) Energi- og ressursforbruket for sveiseutstyr kan reduseres ved bruk av eksisterende teknikker som ikke er eiendomsrettslig beskyttet, uten at de samlede kostnadene til kjøp og drift øker.

• 12) Den forberedende undersøkelsen har konstatert at kravene til miljøvennlig utforming ikke påvirker funksjonaliteten av eller innkjøpsprisen på sveiseutstyr sett fra sluttbrukerens side, og heller ikke påvirker helse, sikkerhet eller miljø negativt.

• 13) Tidsplanen for innføring av krav til miljøvennlig utforming gjør det mulig for produsenter å endre utformingen av produktene som omfattes av denne forordningen. Den tar hensyn til innvirkningen på kostnadene for produsenter, særlig for den store andelen små og mellomstore bedrifter i sektoren for produksjon av sveiseutstyr i EU, samtidig som det sikres at målene i denne forordningen nås i rett tid.

• 14) Produktparametre bør måles og beregnes ved bruk av pålitelige, nøyaktige og reproduserbare metoder som bygger på de nyeste anerkjente måle- og beregningsmetodene, herunder eventuelle harmoniserte standarder vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på anmodning fra Kommisjonen, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/20127.

• 15) I samsvar med artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF bør denne forordningen angi hvilke framgangsmåter for samsvarsvurdering som får anvendelse.

• 16) For å lette samsvarskontrollen bør produsentene framlegge de opplysningene i den tekniske dokumentasjonen som er nevnt i vedlegg IV og V til direktiv 2009/125/EF, dersom opplysningene har relevans for kravene fastsatt i denne forordningen.

• 17) I tillegg til de rettslig bindende kravene fastsatt i denne forordningen bør det i samsvar med del 3 nr. 2 i vedlegg I til direktiv 2009/125/EF angis referanseverdier for de beste tilgjengelige teknikkene, for å sikre stor utbredelse av og enkel tilgang til opplysninger om produktenes miljøprestasjon gjennom hele deres livssyklus.

• 18) For å gjøre denne forordningen mer effektiv og pålitelig og beskytte forbrukerne bør produkter som automatisk endrer sin ytelse under prøvingsforhold for å forbedre de oppgitte parametrene, forbys.

• 19) Det bør foretas en revisjon av denne forordningen der det vurderes hvor hensiktsmessige og effektive dens bestemmelser er for å nå dens mål. Revisjonen bør foretas etter at det har gått tilstrekkelig tid til å gjennomføre alle bestemmelsene og observere deres innvirkning på markedet.

• 20) For å bidra til et velfungerende indre marked og forbedre sveiseutstyrets miljøprestasjon i hele Unionen, bør kravene til miljøvennlig utforming harmoniseres med de relevante kravene til energiforbruk og ressurseffektivitet. Kravene bør revideres senest i 2024 i lys av den teknologiske utviklingen for å dra fordel av ytterligere muligheter til å forbedre utstyrets prestasjon og bidra til et velfungerende indre marked.

• 21) Tiltakene fastsatt i denne forordningen ble drøftet i samrådsforumet nevnt i artikkel 18 i direktiv 2009/125/EF.

• 22) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2009/125/EF.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Formål og virkeområde

• 1. Denne forordningen fastsetter krav til miljøvennlig utforming av nettdrevet sveiseutstyr som skal bringes i omsetning eller tas i bruk.

• 2. Denne forordningen får anvendelse på sveiseutstyr som benytter én eller flere av følgende sveisemetoder og tilhørende prosesser:

  • a) Manuell metallbuesveising.

  • b) Gassbeskyttet metallbuesveising.

  • c) Sveising med selvdekkende rørtråd.

  • d) Flussmiddelfylt rørtrådsveising.

  • e) Gassbeskyttet lysbuesveising med aktiv gass og med ikke-reaktiv gass (MAG- og MIG-sveising).

  • f) Gassbeskyttet lysbuesveising med ikke-smeltende elektrode (TIG-sveising).

  • g) Plasmaskjæring.

• 3. Denne forordningen får ikke anvendelse på sveiseutstyr som benytter følgende sveisemetoder og tilhørende prosesser:

  • a) Pulverdekket buesveising.

  • b) Lysbuesveising med begrenset drift.

  • c) Motstandssveising.

  • d) Boltsveising.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1. «sveiseutstyr» produkter som brukes til manuell, automatisert eller halvautomatisert sveising, hardlodding, myklodding eller skjæring (eller alle disse metodene) gjennom lysbuesveising og tilhørende prosesser, og som er stasjonære eller transportable og består av innbyrdes forbundne deler eller komponenter, hvorav minst én er bevegelig, og som sammenføyes for å sammensmelte metaller ved å varme dem til sveisetemperatur (med eller uten bruk av trykk) eller ved bruk av trykk alene, med eller uten bruk av tilsettmateriale og med eller uten bruk av beskyttelsesgass(er), ved bruk av egnede verktøyer og teknikker, og som gir et produkt med en bestemt geometri,

• 2. «manuell metallbuesveising» en lysbuesveisemetode med dekket elektrode der sveiseren for hånd styrer hastigheten på sveisingen samt hvilken hastighet elektroden mates inn i lysbuen med,

• 3. «gassbeskyttet metallbuesveising» en lysbuesveisemetode der sammensmeltingen skjer gjennom oppvarming med en elektrisk lysbue mellom en dekket metallelektrode og arbeidsstykket og arbeidsområdet. Det utvikles en beskyttelsesgass gjennom nedbrytingen av elektrodedekket. Det brukes ikke trykk, og tilsettmaterialet kommer fra elektroden,

• 4. «sveising med selvdekkende rørtråd» en trådsveisemetode der en kontinuerlig rørtrådelektrode mates gjennom sveisepistolen til sveiseskjøten uten at det er nødvendig å bruke en ekstern beskyttelsesgass for å beskytte smeltebadet mot forurensning. I stedet for en ekstern beskyttelsesgass reagerer et flussmiddel i rørtråden med sveisebuen og danner en gass som beskytter smeltebadet,

• 5. «flussmiddelfylt rørtrådsveising» en sveisemetode der det brukes rørformede elektroder med en kappe av metall og en kjerne av ulike tilsettmaterialer i pulverform, som etterlater et tykt lag slagg på overflaten av sveisesømmen. Bruk av ekstern(e) dekkgass(er) kan være nødvendig eller unødvendig,

• 6. «gassbeskyttet lysbuesveising med ikke-reaktiv gass» eller «MIG-sveising» (MIG – metal inert gas) en metode for gassmetallbuesveising der sammensmeltingen skjer gjennom oppvarming med en elektrisk lysbue mellom en kontinuerlig elektrode med tilsettmateriale (smeltende) og arbeidsstykket. Det oppnås full beskyttelse ved hjelp av en eksternt tilført ikke-reaktiv gass eller gassblanding,

• 7. «gassbeskyttet lysbuesveising med aktiv gass» eller «MAG-sveising» (MAG – metal active gas) en metode for gassmetallbuesveising der sammensmeltingen skjer gjennom oppvarming med en elektrisk lysbue som dannes kontinuerlig mellom en elektrode av tilsettmateriale (smeltende) og arbeidsstykket. Det oppnås full beskyttelse ved hjelp av en eksternt tilført aktiv gass eller gassblanding,

• 8. «gassbeskyttet lysbuesveising med ikke-smeltende elektrode» eller «TIG-sveising» (TIG – tungsten inert gas) en lysbuesveisemetode der sammensmeltingen skjer gjennom oppvarming med en elektrisk lysbue mellom en enkelt wolframelektrode (ikke-smeltende) og arbeidsstykket. Det oppnås beskyttelse ved hjelp av en gass eller en gassblanding. Metoden utføres med eller uten trykk og med eller uten bruk av tilsettmateriale,

• 9. «plasmaskjæring» en skjæremetode der det brukes en svært smal lysbue, og der det smeltede metallet blåses bort med en høyhastighetsstråle av ionisert gass (plasmagass) som strømmer gjennom den trange åpningen. Plasmaskjæringen utføres med likestrøm og med negativ elektrode,

• 10. «plasmagass» (også kalt «skjæregass») en gass som ledes inn i sveisebrenneren for å omslutte elektroden, som ioniseres av lysbuen og dermed danner plasma, og som strømmer ut av gassdysen som en plasmastråle,

• 11. «beskyttelsesgass» (også kalt «sekundærgass») en gass som ikke passerer gjennom åpningen på dysen, men som i stedet passerer rundt dysen og danner en beskyttelse rundt den elektriske lysbuen,

• 12. «pulverdekket buesveising» en lysbuesveisemetode som bruker en elektrisk lysbue eller flere lysbuer på over 600 ampere, mellom én eller flere nakne metallelektroder og smeltebadet. Lysbuen og det smeltede metallet beskyttes av et dekke av granulert flussmiddel oppå arbeidsstykkene. Det brukes ikke trykk, og under sveisingen brukes tilsettmateriale fra elektroden og i noen tilfeller fra tilleggskilder, som f.eks. sveisestaver, flussmidler eller metallgranulat,

• 13. «lysbuesveising med begrenset drift» lysbuesveising og tilhørende prosesser som ikke er beregnet på industrielt og yrkesmessig bruk, og som

  • a) bruker allmenn enfaset inngangsstrøm med lav spenning,

  • b) ikke overstiger en utgangseffekt på 7,5 kVA dersom utstyret er motordrevet,

  • c) ikke krever utstyr til tenning og stabilisering av lysbuen, væskekjølingssystemer eller gasskonsoller til driften,

• 14. «motstandssveising» en termoelektrisk metode der det genereres varme på kontaktflatene av de delene som skal sammenføyes, ved at det sendes en elektrisk strøm gjennom delene i et nøyaktig kontrollert tidsrom og under et kontrollert trykk. Det kreves ingen tilsettmaterialer som sveisestaver eller beskyttelsesgasser,

• 15. «boltsveising» en sveisemetode der en metallbolt eller en lignende del sammenføyes (manuelt, automatisert eller halvautomatisert) med et arbeidsstykke ved hjelp av en elektrisk lysbue som varmer opp begge delene,

• 16. «tilsvarende modell» en modell som har de samme tekniske egenskapene som er relevante for den tekniske informasjonen som skal gis, men som skal bringes i omsetning eller tas i bruk av samme produsent, representant eller importør som en annen modell med en annen modellbetegnelse,

• 17. «modellbetegnelse» den koden, vanligvis alfanumerisk, som skiller en bestemt modell av et produkt fra andre modeller med samme varemerke eller samme produsentnavn, representantnavn eller importørnavn.

Artikkel 3

Krav til miljøvennlig utforming

Kravene til miljøvennlig utforming i vedlegg II får anvendelse fra datoene angitt der.

Artikkel 4

Samsvarsvurdering

• 1. Framgangsmåten for samsvarsvurdering nevnt i artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF skal være systemet for intern kontroll av utformingen beskrevet i vedlegg IV eller styringsordningen beskrevet i vedlegg V til nevnte direktiv.

• 2. Med henblikk på samsvarsvurderingen i henhold til artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF skal den tekniske dokumentasjonen inneholde en kopi av produktinformasjonen som gis i samsvar med nr. 2 og 3 i vedlegg II, samt de nærmere opplysningene om og resultatene av beregningene angitt i vedlegg III til denne forordningen.

• 3. Dersom informasjonen i den tekniske dokumentasjonen for en bestemt modell er innhentet

  • a) fra en modell som har de samme tekniske egenskapene som er relevante for den tekniske informasjonen som skal gis, men er framstilt av en annen produsent,

  • b) gjennom beregninger på grunnlag av konstruksjon eller ekstrapolering fra en annen modell fra samme eller en annen produsent, eller begge deler,

  skal den tekniske dokumentasjonen inneholde de nærmere opplysningene om disse beregningene, den vurderingen produsenten har gjennomført for å kontrollere at beregningene stemmer, og, dersom det er relevant, erklæringen om at modellene fra ulike produsenter er identiske.

  Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde en liste over alle tilsvarende modeller, herunder modellbetegnelsene.

Artikkel 5

Verifiseringsprosedyre ved markedstilsyn

Medlemsstatene skal benytte verifiseringsprosedyren fastsatt i vedlegg IV når de foretar markedstilsyn som nevnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF.

Artikkel 6

Omgåelse og programvareoppdateringer

Produsenten, representanten eller importøren skal ikke bringe i omsetning produkter som er konstruert for å kunne oppdage at de blir prøvd (f.eks. ved å gjenkjenne prøvingsforholdene eller prøvingssyklusen), og for å reagere spesifikt gjennom automatisk å endre ytelsen under prøvingen for å oppnå et gunstigere nivå på noen av de parametrene som er oppgitt av produsenten, importøren eller representanten i den tekniske dokumentasjonen, eller som er angitt i noe av den dokumentasjonen som stilles til rådighet.

Verken produktets energiforbruk eller noen av de andre oppgitte parametrene skal bli dårligere etter en programvare- eller fastvareoppdatering når de måles ut fra samme prøvingsstandard som opprinnelig ble brukt til samsvarserklæringen, med mindre sluttbrukeren uttrykkelig har samtykket til dette før oppdateringen. Det skal ikke skje noen endring av ytelsen som følge av at oppdateringen avvises.

En programvareoppdatering skal aldri føre til at produktets ytelse endres på en måte som gjør at det ikke oppfyller de kravene til miljøvennlig utforming som gjelder for samsvarserklæringen.

Artikkel 7

Referanseverdier

Referanseverdiene for de miljømessig beste produktene og de beste teknikkene som finnes på markedet når denne forordningen vedtas, er angitt i vedlegg V.

Artikkel 8

Revisjon

Kommisjonen skal revidere denne forordningen i lys av den teknologiske utviklingen og framlegge resultatene av denne revisjonen, eventuelt sammen med et utkast til endringsforslag, for samrådsforumet senest 14. november 2024.

Ved revisjonen skal det særlig vurderes om det er hensiktsmessig å fastsette særlige krav til miljøvennlig utforming med hensyn til følgende:

• a) Strengere grenser for strømforsyningseffektivitet og effektforbruk i inaktiv tilstand.

• b) Utslipp til luft i forbindelse med bruk av sveiseutstyr.

• c) Ytterligere krav til ressurseffektivitet for produkter i samsvar med målene for den sirkulære økonomien.

• d) Produkter som bruker følgende metoder: pulverdekket buesveising, lysbuesveising med begrenset drift, motstandssveising og boltsveising.

I tillegg skal den også vurdere om det er hensiktsmessig å utvide virkeområdet for denne forordningen til å omfatte verktøymaskiner til yrkesbruk, og særlig fastsette særlige krav til miljøvennlig utforming av verktøymaskiner med hensyn til minsteverdier for effektforbruk ved inaktiv tilstand, hviletilstand og andre effektinnstillinger med lavt strømforbruk.

Artikkel 9

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 1. oktober 2019.

For Kommisjonen

Jean-Claude Juncker

President

VEDLEGG I

Definisjoner som gjelder i vedleggene

I vedleggene menes med

• 1) «strømforsyningseffektivitet» forholdet, uttrykt i prosent, mellom utgangseffekten ved standardiserte sveiseforhold og standardiserte sveisespenninger og strømforsyningens høyeste effektforbruk,

• 2) «inaktiv tilstand» den driftstilstanden der strømmen er slått på og sveisekretsen ikke er strømførende,

• 3) «effektforbruk i inaktiv tilstand» effektbehovet i watt, i inaktiv tilstand,

• 4) «strømforsyning» en innretning som bruker vekselstrøm (AC) til enten å forsyne ett eller flere vekselstrømsuttak, eller som omformer vekselstrøm til ett eller flere likestrømsuttak, for å gi strøm til sveiseutstyr,

• 5) «kontrollpanel» et samlet driftsgrensesnitt som inneholder betjeningsinnretninger og indikatorer, mellom brukeren og sveiseutstyret,

• 6) «utstyrskabinett» en kasse som er beregnet på å beskytte produktet mot miljøet, særlig mot omgivelsesfuktighet og mulige mekaniske støt,

• 7) «batteri» en innretning som definert i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF8, også i betydningen «batteripakke» eller «industribatteri eller industriakkumulator» i samme artikkel,

• 8) «sveisepistol» en innretning som leverer sveisestrøm til elektroden, som kan omfatte overføring av strøm til en smeltende elektrode, når en slik brukes, og som i relevante tilfeller også tilfører beskyttelsesgassen til området med den elektriske lysbuen,

• 9) «gassforsyningsslange» forsyningsslange som er spesialkonstruert for tilførsel av brenngasser (for eksempel acetylen), trykkluft og beskyttelsesgasser som brukes ved sveising, som vanligvis består av et rør og et beskyttende lag, som ofte er spesifikt for den gasstypen som brukes, og i noen tilfeller for driftsforholdene,

• 10) «gassregulator» en innretning som reduserer det høyere trykket i de tilførte komprimerte gassene til det lavere trykket som trygt kan brukes i sveiseutstyret, og som ofte er utstyrt med en doseringsventil eller en strømningsmåler for måling og/eller regulering av gasstrømmen,

• 11) «mateverk» en innretning som brukes til å mate fram sveisetråd eller tilsettmateriale, som kan være av typen som skyves fram (push), trekkes fram (pull) eller en kombinasjon av disse (push-pull),

• 12) «vifte» en maskin med roterende blader som brukes til å opprettholde en jevn strøm av gass, vanligvis luft, som passerer gjennom den, og som f.eks. fungerer som et internt kjølesystem for strømforsyningen,

• 13) «strømforsyningskabel» en forsyningskabel for elektrisk energi som oppfyller kravene til ytelse og sikkerhet i internasjonalt anerkjente standarder for sveisekabler,

• 14) «profesjonell reparatør» en operatør eller et foretak som yter reparasjons- og vedlikeholdstjenester for sveiseutstyr,

• 15) «reservedel» en separat del som kan erstatte en del med samme eller lignende funksjon i sveiseutstyr.

VEDLEGG II

Krav til miljøvennlig utforming

• 1. Krav til energieffektivitet

  Fra 1. januar 2023 skal strømforsyningseffektiviteten til sveiseutstyr ikke være lavere enn verdiene angitt i tabell 1, og effektforbruket i inaktiv tilstand skal ikke overstige verdiene angitt i tabell 1.

  Tabell 1

  Strømforsyningseffektivitet og effektforbruk i inaktiv tilstand

  	Laveste strømforsyningseffektivitet	Høyeste effektforbruk i inaktiv tilstand
  Sveiseutstyr drevet av trefaset strømforsyning for likestrøm (DC)	85 %	50 W
  Sveiseutstyr drevet av enfaset strømforsyning for likestrøm (DC)	80 %	50 W
  Sveiseutstyr drevet av enfaset og trefaset strømforsyning for vekselstrøm (AC)	80 %	50 W

  Samsvar med kravene til miljøvennlig utforming med hensyn til strømforsyningseffektivitet og effektforbruk i inaktiv tilstand skal vurderes, måles og beregnes i samsvar med metodene fastsatt i vedlegg III.

• 2. Krav til ressurseffektivitet

  Fra 1. januar 2021 skal sveiseutstyr oppfylle følgende krav:

  • a) Tilgang til reservedeler

    • 1) Produsenter, representanter eller importører av sveiseutstyr skal sikre at profesjonelle reparatører i en periode på minst 10 år etter produksjonen av den siste enheten av en modell av sveiseutstyr har tilgang til minst følgende reservedeler:

      • a) Kontrollpanel.

      • b) Strømforsyning(er).

      • c) Utstyrskabinett.

      • d) Batteri(er).

      • e) Sveisepistol.

      • f) Gassforsyningsslange(r).

      • g) Gassregulator(er).

      • h) Mateverk for sveisetråd eller tilsettmateriale.

      • i) Vifte(r).

      • j) Strømforsyningskabel.

      • k) Programvare og fastvare, herunder tilbakestillingsprogramvare.

    • 2) Produsentene skal sikre at disse reservedelene kan erstattes ved hjelp av allment tilgjengelige verktøy og uten å gjøre permanent skade på utstyret og reservedelen.

    • 3) Listen over disse reservedelene og framgangsmåten for å bestille dem skal være offentlig tilgjengelig på produsentens, representantens eller importørens fritt tilgjengelige nettsted senest to år etter at den første enheten av en modell er brakt i omsetning, og så lenge disse reservedelene er tilgjengelige.

  • b) Tilgang til informasjon om reparasjon og vedlikehold

    Senest to år etter at den første enheten av en modell er brakt i omsetning, og fram til utgangen av perioden nevnt i punkt a) nr. 1, skal produsenten, importøren eller representanten gi tilgang til informasjon om reparasjon og vedlikehold av sveiseutstyret til profesjonelle reparatører på følgende vilkår:

    • 1. Produsentens, representantens eller importørens nettsted skal angi hvordan profesjonelle reparatører skal registrere seg for å få tilgang til informasjon. For å godta en slik anmodning kan produsenter, representanter eller importører kreve at den profesjonelle reparatøren kan godtgjøre følgende:

      • i) At den profesjonelle reparatøren har den tekniske kompetansen til å reparere og vedlikeholde sveiseutstyr og oppfyller de gjeldende bestemmelsene for reparatører av elektrisk utstyr i de medlemsstatene der de har virksomhet. En henvisning til et offisielt registreringssystem for profesjonelle reparatører, dersom det finnes et slikt system i de berørte medlemsstatene, skal godtas som bevis på samsvar med dette punktet.

      • ii) At den profesjonelle reparatøren har en forsikring som dekker ansvar som kan oppstå i reparatørens virksomhet, uansett om dette kreves i medlemsstaten.

    • 2. Produsenten, representanten eller importøren skal godta eller avslå registrering innen fem virkedager fra datoen for den profesjonelle reparatørens anmodning.

      Etter registreringen skal en profesjonell reparatør innen én virkedag etter sin anmodning, få tilgang til den informasjonen om reparasjon og vedlikehold som det anmodes om. Informasjonen kan gis for en tilsvarende modell eller en modell av samme familie, dersom det er relevant. Tilgjengelig informasjon om reparasjon og vedlikehold skal omfatte

      • informasjon som gir en entydig identifisering av sveiseutstyret,

      • et demonteringsskjema eller en tegning i uttrekksperspektiv,

      • en liste over nødvendig reparasjons- og prøvingsutstyr,

      • komponent- og diagnostiseringsinformasjon (for eksempel laveste og høyeste teoretiske verdier for målinger),

      • kablings- og koplingsskjemaer,

      • diagnostiske feilkoder (herunder produsentspesifikke koder i relevante tilfeller),

      • dataposter om rapporterte feilhendelser som er lagret i sveiseutstyret (dersom det er relevant), og

      • anvisninger for installasjon av relevant programvare og fastvare, herunder tilbakestillingsprogramvare.

      Produsenter, representanter eller importører kan pålegge rimelige og forholdsmessige gebyrer for tilgang til informasjon om reparasjon og vedlikehold eller for regelmessige oppdateringer. Et gebyr er rimelig dersom det ikke hindrer slik tilgang, ved at det tar hensyn til i hvilket omfang den profesjonelle reparatøren benytter informasjonen.

  • c) Maksimal leveringstid for reservedeler

    I perioden nevnt i punkt a) nr. 1 skal produsenten, importøren eller representanten sikre at reservedeler til sveiseutstyr leveres til profesjonelle reparatører innen 15 virkedager etter mottak av bestillingen.

    Denne tilgjengeligheten kan være begrenset til profesjonelle reparatører som er registrert i samsvar med bokstav b).

  • d) Informasjon på sveiseutstyrets skjermvindu

    Dersom sveiseutstyret har et skjermvindu, skal det angi bruken av sveisetråd eller tilsettmateriale i gram per minutt eller en tilsvarende standardisert målenhet.

  • e) Krav til demontering for materialutnytting og -gjenvinning, samtidig som forurensning unngås

    Produsentene skal sikre at sveiseutstyret er konstruert slik at materialene og komponentene nevnt i vedlegg VII til direktiv 2012/19/EU kan fjernes ved hjelp av allment tilgjengelige verktøy.

    Produsentene skal oppfylle forpliktelsene i artikkel 15 nr. 1 i direktiv 2012/19/EU.

• 3. Krav til informasjon

  Fra 1. januar 2021 skal produsenter, deres representanter eller importører sikre at følgende informasjon finnes i bruksanvisningen for installatører og sluttbrukere, og er tilgjengelig på produsentenes, deres representanters eller importørenes fritt tilgjengelige nettsteder i minst 10 år etter at den første enheten av en sveiseutstyrsmodell er brakt i omsetning:

  • a) Produkttype.

  • b) Produsentens navn, registrerte handelsbetegnelse og registrerte kontaktadresse.

  • c) Produktets modellbetegnelse.

  • d) Strømforsyningseffektivitet (i %).

  • e) Effektforbruk i inaktiv tilstand (i watt).

  • f) En liste over tilsvarende modeller.

  • g) Informasjon om materialgjenvinning og/eller sluttbehandling av kasserte produkter.

  • h) En liste over eventuelle kritiske råmaterialer som finnes i veiledende mengder på over ett gram på komponentnivå, og en angivelse av i hvilken komponent eller hvilke komponenter disse kritiske råmaterialene forekommer.

  • i) Veiledende bruk av beskyttelsesgasser for representative sveiseplaner og -programmer.

  • j) Veiledende bruk av sveisetråd eller tilsettmateriale for representative sveiseplaner og -programmer.

  Følgende informasjon skal gis på sveiseutstyrets merkeplate:

  • a) Produksjonsår.

VEDLEGG III

Måle- og beregningsmetoder

Med henblikk på samsvar og kontroll med at kravene i denne forordningen er oppfylt, skal målinger og beregninger utføres ved bruk av harmoniserte standarder hvis referansenumre er offentliggjort for dette formålet i Den europeiske unions tidende, eller ved bruk av andre pålitelige, nøyaktige og reproduserbare metoder som bygger på de nyeste allment anerkjente metodene, og som fører til resultater med lav usikkerhet.

VEDLEGG IV

Verifiseringsprosedyre ved markedstilsyn

Verifiseringstoleransene som angis i dette vedlegget, gjelder bare for medlemsstatenes myndigheters verifisering av de målte parametrene, og de skal ikke brukes av produsenten, importøren eller representanten som en tillatt toleranse ved fastsettelse av verdiene i den tekniske dokumentasjonen eller for å tolke disse verdiene med sikte på å oppnå samsvar, eller for på noe vis å gi inntrykk av bedre ytelse.

Dersom en modell er konstruert for å kunne oppdage at den blir prøvd (f.eks. ved å gjenkjenne prøvingsforholdene eller prøvingssyklusen), og for å reagere spesifikt gjennom automatisk å endre ytelsen under prøvingen for å oppnå et gunstigere nivå på noen av de parametrene som er angitt i denne forordningen, i den tekniske dokumentasjonen eller i den dokumentasjonen som stilles til rådighet, skal modellen og alle tilsvarende modeller anses for ikke å oppfylle kravene.

Når medlemsstatenes myndigheter i henhold til artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF verifiserer en produktmodells samsvar med kravene fastsatt i denne forordningen, skal de med hensyn til kravene nevnt i dette vedlegget benytte følgende prosedyre:

• 1. Medlemsstatenes myndigheter skal verifisere én enhet av modellen.

• 2. Modellen skal anses for å oppfylle gjeldende krav dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Verdiene som er oppgitt i den tekniske dokumentasjonen i henhold til nr. 2 i vedlegg IV til direktiv 2009/125/EF (oppgitte verdier), og, dersom det er relevant, de verdiene som er brukt for å beregne dem, ikke er gunstigere for produsenten, importøren eller representanten enn resultatene av tilsvarende målinger utført i henhold til bokstav g) i nevnte nummer.

  • b) De oppgitte verdiene oppfyller alle krav fastsatt i denne forordningen, og de påkrevde produktopplysningene som offentliggjøres av produsenten, importøren eller representanten, ikke inneholder verdier som er gunstigere for produsenten, importøren eller representanten enn de oppgitte verdiene.

  • c) Når medlemsstatenes myndigheter kontrollerer modellenheten, konstaterer de at produsenten, importøren eller representanten har innført et system som oppfyller kravene i artikkel 6 andre ledd.

  • d) Når medlemsstatenes myndigheter kontrollerer modellenheten, er den i samsvar med kravene i artikkel 6 tredje ledd, kravene til ressurseffektivitet i vedlegg II nr. 2 og informasjonskravene i vedlegg II nr. 3.

  • e) Verdiene som påvises når medlemsstatenes myndigheter prøver modellenheten (verdiene for de relevante parametrene slik de er målt ved prøvingen, og de verdiene som er beregnet ut fra disse målingene), er i samsvar med de respektive verifiseringstoleransene i tabell 2.

• 3. Dersom resultatene nevnt i nr. 2 bokstav a), b), c) eller d) ikke oppnås, anses modellen og alle tilsvarende modeller for ikke å være i samsvar med denne forordningen.

• 4. Dersom resultatet nevnt i nr. 2 bokstav e) ikke oppnås, skal medlemsstatenes myndigheter velge ut ytterligere tre enheter av samme modell for prøving. Alternativt kan de tre ytterligere enhetene som velges ut, være av en eller flere tilsvarende modeller.

• 5. Modellen skal anses for å oppfylle gjeldende krav dersom det aritmetiske gjennomsnittet av de verdiene som påvises for disse tre enhetene, er i samsvar med de respektive verifiseringstoleransene i tabell 2.

• 6. Dersom resultatet nevnt i nr. 5 ikke oppnås, anses modellen og alle tilsvarende modeller for ikke å være i samsvar med forordningen.

• 7. Medlemsstatenes myndigheter skal framlegge alle relevante opplysninger for de øvrige medlemsstatenes myndigheter og Kommisjonen umiddelbart etter at det i samsvar med nr. 3 eller 6 er truffet beslutning om at modellen ikke oppfyller kravene.

  Medlemsstatenes myndigheter skal bruke de måle- og beregningsmetodene som er fastsatt i vedlegg III.

  Medlemsstatenes myndigheter skal benytte bare verifiseringstoleransene angitt i tabell 2 og bare prosedyren beskrevet i nr. 1–7 for de kravene som er nevnt i dette vedlegget. For parametrene i tabell 2 skal ingen andre verifiseringstoleranser, f.eks. toleranser angitt i harmoniserte standarder eller i andre målemetoder, benyttes.

  Tabell 2

  Verifiseringstoleranser

  Parametre	Verifiseringstoleranser
  Strømforsyningseffektivitet (%)	Den påviste verdien(*) skal ikke ligge mer enn 2 % under den oppgitte verdien.
  Effektforbruk i inaktiv tilstand (watt)	Den påviste verdien(*) skal ikke overstige den oppgitte verdien med mer enn 10 %.

  (*) Dersom tre ytterligere enheter prøves som fastsatt i nr. 4, er den påviste verdien det aritmetiske gjennomsnittet av verdiene som er påvist for disse tre ytterligere enhetene.

VEDLEGG V

Referanseverdier

Følgende referanseverdier er fastsatt for del 3 nr. 2 i vedlegg I til direktiv 2009/125/EF.

Nedenfor angis den beste tilgjengelige teknologien på markedet på tidspunktet for ikrafttredelsen av denne forordningen med hensyn til de miljøaspektene som ble ansett som vesentlige, og som er kvantifiserbare.

Tabell 3

Referanseverdier for strømforsyningseffektivitet og effektforbruk i inaktiv tilstand