1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I denne proposisjonen foreslås det endringer i flere lover for å gjennomføre to forordninger om interoperabilitet (driftskompatibilitet) mellom felleseuropeiske informasjonssystemer i norsk rett. Dette er forordning (EU) 2019/817 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for grenser og visum, og forordning (EU) 2019/818 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for politisamarbeid og rettslig samarbeid, asyl og migrasjon. Forordningene er en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Informasjonssystemene som inngår i interoperabilitetsløsningen er inn- og utreisesystemet (EES), visuminformasjonssystemet (VIS), det europeiske systemet for reiseinformasjon og fremreisetillatelse (ETIAS), Eurodac (EUs fingeravtrykksdatabase for asylsøkere og irregulære migranter), Schengen informasjonssystem (SIS) og det europeiske strafferegistreringssystemet for tredjelandsborgere (ECRIS-TCN). Norge er ikke tilknyttet ECRIS-TCN. Rettsaktene forutsetter også at det skal kunne søkes mot Europol-opplysninger og Interpol-databaser.

Interoperabilitetsforordningene foreslås gjennomført ved inkorporasjon i grenseloven.

Interoperabilitetsforordningene gjør endringer i en rekke andre forordninger som allerede er inkorporert i norsk rett. EES er gjennomført i grenseloven, SIS er gjennomført i SIS-loven og VIS, ETIAS og Eurodac er gjennomført i utlendingsloven. Forordningene (EU) 2021/1150 og (EU) 2021/1152, om interopabilitet mellom ETIAS og øvrige EU-informasjonssystemer og Europol-opplysninger, består også av endringer i implementerte rettsakter. Det foreslås derfor også endringer i bestemmelsene i grenseloven, SIS-loven og utlendingsloven som gjennomfører disse forordningene i norsk rett.

I grenseloven foreslås i tillegg en ny forskriftshjemmel som innebærer at den valgfrie adgangen i interoperabilitetsforordningene til å gi politiet mulighet til å søke i det felles identitetsregisteret for identifikasjonsformål, kan gjennomføres i forskrift.

Videre foreslås det en ny hjemmel i politiloven for opptak av biometriske opplysninger i forbindelse med naturkatastrofer, ulykker og terrorhandlinger, for bruk til søk mot det felles identitetsregisteret og politiets foto- og fingeravtrykkregister. Det foreslås også enkelte endringer i reglene i utlendingsloven om opptak og bruk av biometriske opplysninger. Disse forslagene ble hørt samtidig med forslag til regelverksendringer for inkorporering av interoperabilitetsforordningene, men er ikke nødvendig for gjennomføringen av forordningene.

Det foreslås også å endre utlendingsloven § 102 om visuminformasjonssystemet VIS og å oppheve lovens §§ 102 a til f, slik at VIS-forordningen (EF) nr. 767/2008 med endringer gjøres til norsk lov, og at nærmere regulering foretas i forskrift. Videre foreslås det å inkorporere endringsforordningene (EU) 2021/1133 og (EU) 2021/1134, som blant annet innebærer at VIS utvides til også å omfatte opplysninger om søknader om visum for langvarig opphold og oppholdstillatelser, og at VIS knyttes til andre EU-informasjonssystemer for grensekontroll, sikkerhet og migrasjon gjennom interoperabilitetsløsningene. I tillegg til endringene i utlendingsloven § 102, innebærer de nevnte endringsforordningene fra 2021 at det er behov for endringer i flere bestemmelser i utlendingsloven, grenseloven og SIS-loven som gjennomfører ulike forordninger i norsk rett.

Endelig foreslår departementet endringer i utlendingsloven § 100 b som følger opp en høring fra 2019. Etter gjeldende regelverk kan det opptas ansiktsfoto og fingeravtrykk i utlendingskontrollen, og foretas sammenligningssøk med biometriske opplysninger registrert i oppholdskort eller grenseboerbevis mv. Forslaget innebærer at det også skal kunne foretas søk med biometriske opplysninger mot oppføringer i utlendingsregisteret i slike situasjoner.

De fleste av EUs medlemsstater, samt de Schengen-tilknyttede statene, deltar i Schengen-samarbeidet. Hovedformålet med samarbeidet er fri bevegelighet innenfor Schengen-området ved at personer skal kunne reise uten å måtte vise pass eller andre reisedokumenter når de passerer grensene mellom statene som er tilsluttet samarbeidet. Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai 1999 om Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. I henhold til Schengen-avtalen artikkel 8 nr. 2 bokstav a har Norge notifisert Rådet for Den europeiske union (Rådet) og Europakommisjonen (Kommisjonen) om at man fra norsk side godtar interoperabilitetsforordningene og de to endringsforordningene om VIS, med forbehold om Stortingets samtykke. Norge vil notifisere Rådet og Kommisjonen om at man fra norsk side godtar endringsforordningene (EU) 2021/1150 og (EU) 2021/1152, med forbehold om Stortingets samtykke, før Stortinget behandler denne proposisjonen.

Ettersom gjennomføringen av interoperabilitetsforordningene, forordningene for å oppnå interoperabilitet for ETIAS, og endringsforordningene om VIS i norsk rett krever lovendringer, har økonomiske konsekvenser og forordningene anses å være en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til godtakelse av rettsaktene nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Uoffisielle norske oversettelser av forordningene følger som trykte vedlegg til proposisjonen.