11 Opptak av biometriske opplysninger ved manglende samarbeid om identitetsavklaring

11.1 Forslaget i høringsnotatet

Utlendingsloven § 100 første ledd hjemler opptak av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk av en utlending, blant annet dersom vedkommende ikke kan dokumentere sin identitet eller mistenkes for å oppgi uriktig identitet, jf. bokstav a. I høringsnotatet foreslo departementet å endre bokstav a til eksplisitt også å dekke tilfeller der vedkommende ikke medvirker til å klarlegge sin identitet i samsvar med § 21 om alminnelig utlendingskontroll og § 83 om utlendingens møte- og opplysningsplikt.

Departementet foreslo i tillegg å presisere at § 100 første ledd bokstav a også gjelder når det er usikkert om personen er utlending. Endringen var ment som en klargjøring av gjeldende regelverk, for å reflektere at hjemmelen for opptak av biometriske opplysninger også gjelder når det ikke kan stadfestes om personen det gjelder er utenlandsk statsborger grunnet personens manglende evne eller vilje til å identifisere seg. Endringene var ikke ment å innebære noen utvidelse av adgangen til å oppta biometriske opplysninger, men en presisering av gjeldende rett.

11.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet (PU), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Oslo politidistrikt støtter forslaget til endring i § 100 første ledd bokstav a.

Nasjonalt ID-senter (NID) støtter forslagene til presiseringer, men viser til at utlendingsloven § 21 første ledd bygger på beviskravet «grunn til å anta» som må leses i sammenheng med ny § 100 første ledd bokstav a.

Politidirektoratet viser til Øst politidistrikt sitt innspill til forslaget til nytt annet ledd om at det er viktig at bestemmelsen ikke endres på en slik måte at den fremstår som å gi grunnlag for kontroll med norske borgere, og foreslår at i stedet for «usikkert» kan for eksempel «grunn til å anta at personen er utlending» lette vurderingen av hvilket beviskrav som ligger til grunn. Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og UDI mener at det kan være mer hensiktsmessig med «grunn til å anta» enn «usikkert». UDI påpeker at det ikke fremkommer av høringsnotatet hvor langt den nye bestemmelsen vil rekke, og i hvilke situasjoner man ser for seg at den skal anvendes.

Øst politidistrikt mener presiseringen er unødvendig og ikke egnet til å klargjøre regelverket. Dersom det likevel er ønskelig med en presisering, bør ordlyden endres til for eksempel at hjemmelen også gjelder «når det er grunn til å undersøke om personen er utlending» eller «for å avklare om personen er utlending». Oslo politidistrikt har lignende synspunkter.

Datatilsynet har ikke innvendinger mot forslaget.

PU mener at det i utlendingsloven § 100 også bør gis en bestemmelse om adgang til søk mot CIR, jf. interoperabilitetsforordningene artikkel 20 nr. 1.

11.3 Departementets vurdering

Departementet merker seg at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget til endring av § 100 første ledd bokstav a. Departementet opprettholder forslaget.

Forslaget til nytt annet ledd var ment som en presisering av gjeldende rett. Høringsinnspillene viser imidlertid at den foreslåtte ordlyden var egnet til å skape uklarhet om bestemmelsens rekkevidde, snarere enn å klargjøre. Departementet er i tvil om behovet for annet ledd, særlig i lys av at det i forslaget til første ledd bokstav a uttrykkelig vises til utlendingsloven § 21, hvor det fremgår at vilkåret for utlendingskontroll er at det er «grunn til å anta» at personen er utlending. Denne endringen vil etter departementets syn gjøre det tilstrekkelig klart at bestemmelsen hjemler opptak av biometriske opplysninger også i tilfeller der det er usikkerhet om personen er utlending. Departementet følger derfor ikke opp dette forslaget.

Når det gjelder PU sitt innspill om at det også bør åpnes for søk mot CIR etter interoperabilitetsforordningene artikkel 20 med opplysninger som er opptatt i medhold av § 100, vises det til at artikkel 20 åpner for søk for «politimyndigheter». Interoperabilitetsforordningene artikkel 4 nr. 19 definerer «politimyndighet» som kompetent myndighet som definert i artikkel 3 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/680 (personverndirektivet (LED)). Når politiet opptar biometriske opplysninger i medhold av § 100 skjer det i kraft av å være utlendingsmyndighet. Artikkel 20 åpner ikke for å gi utlendingsmyndigheter søkeadgang i CIR for identifiseringsformål. Politiet vil som utlendingsmyndighet få tilgang til lenkede opplysninger i CIR i forbindelse med behandling av lenker om fleridentitet etter artikkel 21, og for øvrig ha tilgang til opplysninger i henhold til sine tilgangsrettigheter til det enkelte EU-informasjonssystem.