13 Søk med biometriske opplysninger mot utlendingsregisteret

13.1 Forslaget i høringsnotatet

Det følger av utlendingsloven § 100 b at utlendingsmyndighetene i forbindelse med grensekontroll, jf. grenseloven § 15, eller alminnelig utlendingskontroll, jf. utlendingsloven § 21, eller i forbindelse med behandlingen av en sak etter loven, kan innhente ansiktsfoto og fingeravtrykk til kontroll av fremlagt oppholdskort, grenseboerbevis mv. Det er fastslått i § 100 b annet ledd at bestemmelsen i § 100 sjette ledd om opptak av fingeravtrykk og foto med tvang, gjelder tilsvarende. Videre følger det av tredje ledd at den innhentede personinformasjonen skal slettes så snart som mulig etter at utlendingens identitet er verifisert mot oppholdskortet mv.

I høringsnotatet fra 2019 ble det foreslått å utvide utlendingsloven § 100 b til også å omfatte søk med biometriske opplysninger mot utlendingsregisteret.

13.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet støttet departementets forslag om endring i utlendingsloven § 100 b. Ingen andre høringsinstanser kommenterte forslaget spesifikt.

13.3 Departementets vurdering

Departementet mener det er behov for en hjemmel for at det blant annet ved gjennomføring av alminnelig utlendingskontroll og grensekontroll kan søkes mot biometriske opplysninger som er registrert i utlendingsregisteret.

Dagens regel om søk med biometriske opplysninger mot fysiske oppholdskort mv. er bare til hjelp dersom utlendingen faktisk er i besittelse av et slikt kort. Om myndighetene også kan søke mot utlendingsregisteret, vil det forenkle kontrollene og sannsynligvis føre til at det avdekkes flere tilfeller av ID-juks. Politidirektoratet har bekreftet overfor departementet at behovet for hjemmelen som ble foreslått i 2019, fremdeles er til stede.

Departementet mener at den foreslåtte hjemmelen er forenlig med personvernforordningen artikkel 9. Artikkelen fastslår at det i utgangspunktet er forbudt å behandle «særlige kategorier av personopplysninger», herunder «biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person», jf. nr. 1. Unntak følger av nr. 2, og departementet mener den foreslåtte bestemmelsen er forenlig med unntaket i bokstav g om behandling som er forankret i nasjonal rett og «nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser». Formålet med bestemmelsen er i tråd med utlendingsregelverkets generelle regler om behandling av personopplysninger, jf. særlig utlendingsloven § 83 a og utlendingsforskriften § 17-7 a om legitime og sentrale formål for behandling av personopplysninger. De samme formål og hensyn som ligger bak dagens regel om kontroll av biometriske opplysninger opp mot oppholdskort mv. – og lovens øvrige regler for opptak og bruk av biometriske opplysninger, som i dag innebærer at det for kontroll- og gjenbruksformål tas opp biometriske opplysninger i bortimot alle utlendingssaker – taler for at det også bør kontrolleres mot utlendingsregisteret. Dette er et inngrep som etter departementets syn klart står i et rimelig forhold til de mål som søkes oppnådd, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g. Departementet kan ikke se at det er vesentlige betenkeligheter med å gi adgang til kontroll mot utlendingsregisteret i tillegg til oppholdskort mv. Det kan i særdeleshet ikke være problematisk å åpne for kontroll av dem som ikke er i besittelse av oppholdskort. Tvert imot har kontrollbehovet en enda tydeligere begrunnelse i mange av disse tilfellene.

Departementet foreslår med grunnlag i dette en endring i utlendingsloven § 100 b, slik at den generelle adgangen til kontroll mot de biometriske opplysningene som er lagret i oppholdskortet mv., utvides slik at det også kan kontrolleres mot utlendingsregisteret.

Forslaget vil også gi en tydelig hjemmel for søk med biometriske opplysninger mot utlendingsregisteret i forbindelse med grensekontroll. Dette vil blant annet være viktig når en utlending vurderes bortvist eller utvist i forbindelse med grensepassering fordi vedkommende ikke oppfyller innreisevilkårene. I slike situasjoner gjøres det i dag søk med alfanumeriske data som navn og fødselsdato, noe som i mange tilfeller er lite treffsikkert.

Departementet bemerker for ordens skyld at forslaget om endringer i § 100 b ikke påvirker vilkårene og reglene for når utlendingskontroller kan gjennomføres. Alminnelige utlendingskontroller etter utlendingsloven § 21 kan for eksempel bare gjennomføres når «det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll». Ien slik kontroll må vedkommende vise legitimasjon og «om nødvendig gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene». Forslaget om regelendring innebærer at det blir mulig å gjennomføre søk med biometriske opplysninger opp mot utlendingsregisteret, i tillegg til eventuell kontroll opp mot oppholdskort mv. Det understrekes videre at fingeravtrykk og ansiktsfoto som opptas for utlendingskontroll, fortsatt skal slettes så snart som mulig etter at utlendingens identitet er verifisert mot utlendingsregisteret eller oppholdskortet mv., jf. forslaget til tilpasset § 100 b tredje ledd. Det samme gjelder ved søk i utlendingsregisteret i forbindelse med grensekontroll. Denne sletteregelen, og andre personverngarantier som tilgangsstyring mv., skal ivaretas i de tekniske løsninger som benyttes.