12 Bruk av biometriske opplysninger ved søk mot EES

12.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at biometriske opplysninger opptatt med hjemmel i utlendingsloven § 100 også skal kunne brukes til søk mot inn- og utreisesystemet (EES) i tråd med forordning (EU) 2017/2226 artikkel 26, 27 og 35. Forslaget innebar ingen utvidelse av adgangen til å oppta biometriske opplysninger, men ville være en viss utvidelse av behandlingen av opplysningene. Det ble understreket at søkene mot EES ikke innebærer at biometriske opplysninger opptatt i medhold av utlendingsloven § 100 registreres i EES.

EES-forordningen artikkel 26 åpner for at innvandringsmyndighetene kan foreta et søk i EES med biometriske opplysninger som ledd i personkontroll for å verifisere identitet og lovlig innreise og opphold i Norge. Grensemyndighetene eller innvandringsmyndighetene kan i tillegg foreta søk med biometriske opplysninger for å identifisere en person som kan ha vært registrert med en annen identitet tidligere, eller som ikke lenger fyller vilkårene for innreise eller opphold på medlemsstatenes territorium, jf. artikkel 27. Departementet viste til at formålet etter utlendingsloven § 100 er sammenfallende med EES-forordningen artikkel 26 og 27, det vil si identifisering og verifisering av identitet. Departementet vurderte derfor at det ikke kreves særlig hjemmel for å gjennomføre søk etter artikkel 26 og 27 med biometriske opplysninger opptatt etter utlendingsloven § 100, men at en slik hjemmel likevel var hensiktsmessig.

Det følger av slettereglene i EES-forordningen artikkel 35 nr. 6 at en persons individuelle saksmappe og tilknyttede registrering skal slettes fra inn- og utreisesystemet umiddelbart og under enhver omstendighet senest fem virkedager regnet fra den datoen tredjestatsborgeren er innvilget langtidsvisum, oppholdstillatelse eller statsborgerskap i en medlemsstat. Det er behov for automatiserte søk mot EES for å etterleve slettekravet, ettersom utlendingsmyndighetene ikke vil ha kjennskap til hvorvidt en tredjestatsborger er registrert i EES uten å foreta systematiske søk ved innvilgelse av søknader eller utstedelse av tillatelser i slike saker.

Departementet viste til at plikten til å slette opplysningene innen fem virkedager tilsier at sletteprosessen automatiseres, og at det følger av EES-håndboken at det skal foretas en automatisk sletting av opplysninger. For å sikre korrekt sletting av opplysninger tilknyttet riktig person ved hjelp av automatiserte løsninger, anså departementet det nødvendig å legge opp til søk med alfanumeriske og biometriske opplysninger.

Departementet viste til at personvernforordningen artikkel 6 nr. 4 gir et snevert handlingsrom for bruk av biometriske opplysninger utover det umiddelbare formålet de er innsamlet for. Bruk av opplysningene for å slette opplysninger i EES etter artikkel 35 ble ansett som et noe annet, men etter departementets syn beslektet, formål sammenlignet med det opprinnelige formålet de ble innhentet for etter utlendingsloven § 100. Hensynet til å ivareta EES-forordningens sletteregler, som i seg selv ivaretar personvernformål, ble vurdert som legitimt og tungtveiende. Departementet mente derfor at det var behov for en hjemmel for bruk av biometriske opplysninger i forbindelse med søk i EES for å oppfylle slettefristene i EES-forordningen artikkel 35 nr. 6.

Departementet mente videre at den foreslåtte hjemmelen var forenlig med personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g. Det ble vist til at de personvernrettslige hensynene som sletteregelen i EES-forordningen artikkel 35 skal ivareta, utgjør en viktig allmenn interesse som kan begrunne behandling av biometriske opplysninger, og at behandlingen står i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, er forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger, og sikrer egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Endelig ble det lagt vekt på at bruk av allerede registrerte biometriske opplysninger for å sikre at personen slettes i EES, vil være en fordel for den registrerte.

12.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet viser til at den foreslåtte ordlyden er svært vid, og kan tilsi et videre anvendelsesområde enn det som beskrives i høringsnotatet. En henvisning til EES artikkel 35, eventuelt til formålet om å slette personopplysninger i EES, vil være oppklarende.

Nasjonalt ID-senter (NID) støtter forslaget om en uttrykkelig lovhjemmel for bruk av biometriske personopplysninger opptatt etter utlendingsloven § 100 for behandlingen av opplysninger etter EES-forordningen. NID viser til at det er tvilsomt om utlendingsforskriften § 17-7 a hjemler behandling av biometriske opplysninger med det formål å foreta systematiske søk i EES for å overholde slettereglene i EES-forordningen artikkel 35 nr. 6.

Også Datatilsynet merker seg at det ikke er helt klart i hvilken grad utlendingsforskriften § 17-7 a dekker behandlingen av biometriske opplysninger ved søk etter EES-forordningen artikkel 26, 27 og 35. Tilsynet har ikke innvendinger mot forslaget.

12.3 Departementets vurdering

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot at det åpnes for at biometriske opplysninger i utlendingsregisteret kan brukes til behandling etter EES-forordningen, og forslaget opprettholdes. Departementet foreslår imidlertid at bestemmelsen avgrenses til de aktuelle artiklene i forordningen, det vil si artikkel 26, 27 og 35.