14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Interoperabilitetsforordningene

Interoperabilitetsforordningene medfører at politiet og utlendingsforvaltningen må gjennomføre vesentlige tekniske systemendringer for å kunne knytte seg til den systemoverbyggende løsningen for interoperabilitet mellom ulike EU-informasjonssystemer som er omfattet. Interoperabilitetsløsningen innebærer blant annet nasjonal tilrettelegging for etableringen av en felles søkeportal (ESP), en felles biometrisk sammenligningstjeneste (sBMS), et felles identitetsregister (CIR) og en fleridentitetsdetektor (MID).

For dette arbeidet har EU fastsatt en felles fremdriftsplan med felles milepæler, med krav til samtidig implementering for alle Schengen-statene. Etterlevelse av rettsaktene krever at en rekke løsninger i dagens systemer i politiet og utlendingsforvaltningen må tilpasses og videreutvikles.

Innføring og utvikling av interoperabilitetssystemet vil påvirke arbeidsprosessene for flere ulike aktører på tvers av politiet og utlendingsforvaltningen. Endringene medfører blant annet at det ved kontroll av dokumenter og personer skal utføres automatiske søk som gjør oppslag i EU-informasjonssystemene via ESP, i tillegg til systemstøtten for å fange opp forsøk på bruk av falske identiteter og misbruk av ekte identiteter (impostere).

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) en felles kostnadsramme for investeringene knyttet til å implementere Schengen IT-systemene for interoperabilitet, SIS, VIS og Eurodac i politiet og UDI, hvor også kostnader til etterlevelse av interoperabilitetsforordningene inngår. Kostnadsrammen for prosjektporteføljen er 2 187 millioner kroner inkl. mva. (P85, 2023-kroner). Varige driftskostnader for interoperabilitetssystemet fra 2028 er for politiet anslått til om lag 90 mill. kroner og om lag 25 mill. kroner for utlendingsforvaltningen. Driftskostnadene er hovedsakelig knyttet til behov for opplæring, økte ressurser for å håndtere en økt arbeidsmengde, og drift av IT-løsningene. I valg av strategi og konsept er det lagt til grunn at det ikke gjennomføres tiltak utover det som er strengt nødvendig for å møte Norges forpliktelser etter Schengen-avtalen eller andre tilknytningsavtaler.

Det forventes at Norge kan benytte midler som mottas gjennom EUs grenseforvaltnings- og visumfinansieringsordning (BMVI-fondet) til utvikling av interoperabilitetsløsningen, jf. Prop. 38 S (2023–2024). Tildelinger fra BMVI-fondet bevilges over kap. 440, post 48, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

I tillegg pålegges Datatilsynet, som kompetent tilsynsmyndighet etter personvernforordningen og personverndirektivet, visse plikter etter interoperabilitetsforordningene. Dette omfatter blant annet visse tilsyns- og samarbeidsplikter, i tillegg til at tilsynet senest hver sjette måned skal kontrollere logger fra søk i CIR for å forebygge, avsløre eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare forhold.

14.2 VIS-forordningene

Norges tilslutning til VIS og endringene som følger av forordningene (EU) 2021/1133 og (EU) 2021/1134 med flere, innebærer behov for nasjonale investeringer.

Det sentrale VIS utvikles av eu-LISA, men det vil også påløpe kostnader som må dekkes av medlemsstatene. Det kreves blant annet tilpasninger og drift av nasjonale saksbehandlingssystemer og anskaffelse av utstyr. Det forutsettes videre at det utpekes dedikerte myndigheter for å håndtere treff i andre EU-informasjonssystemer (SIS, EES, ETIAS og Eurodac), samt Europol-opplysninger og Interpol-databaser. Hos berørte etater vil det også påløpe merkostnader knyttet til opplæring ved innføring av nye rutiner, oppfølging av treff, informasjonsutveksling, kvalitetssikring av informasjon og vurderinger.

Investerings- og driftskostnader for politiet og UDI knyttet til VIS inngår i Stortingets vedtatte kostnadsramme på 2 187 mill. kroner inkl. mva. (P85, 2023-kroner) for Schengen IT-systemene, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og omtale i forrige punkt. Varige driftskostnader for VIS har blitt anslått til om lag 30 mill. kroner årlig for politiet og om lag 15 mill. kroner årlig for utlendingsforvaltningen fra systemet er i drift (p.t. planlagt driftsstart ultimo 2026). Fremdriften i de nasjonale prosjektene avhenger av sentral systemutvikling i EU og øvrige medlemsstater. I valg av strategi og konsept er det lagt til grunn at det ikke gjennomføres tiltak utover det som er strengt nødvendig for å møte Norges forpliktelser.

Personvernforordningen får anvendelse ved medlemsstatenes behandling av personopplysninger i VIS, mens rettshåndhevende myndigheters behandling av personopplysninger som er lagret i VIS, er omfattet av personverndirektivet. Datatilsynet fører tilsyn med norske myndigheters bruk av VIS, som nasjonal tilsynsmyndighet, og utvidelsen av VIS vil følgelig medføre utvidede oppgaver for tilsynsmyndigheten.

14.3 Lovendringer som ikke gjelder gjennomføringen av forordningene

Forslaget om endring i utlendingsloven § 100 b ventes å medføre noe økt ressursbruk til utlendingskontroll, og til å følge opp tilfeller av ID-juks. Øvrige lovforslag antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.