5 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1150 av 7.juli 2021 om endring av forordning (EU) 2018/1862 og (EU) 2019/818 med hensyn til fastsettelse av vilkårene for tilgang til andre EU-informasjonssystemer med henblikk på det europeiske systemet for reiseinformasjon og fremreisetillatelse

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 87 nr. 2 bokstav a),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

etter den ordinære regelverksprosedyren1 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/12402 ble det opprettet et europeisk system for reiseinformasjon og fremreisetillatelse (ETIAS) for tredjestatsborgere som er unntatt fra kravet om å være i besittelse av visum når de krysser Unionens ytre grenser. Forordningen fastsatte vilkårene og prosedyrene for å utstede eller avslå en fremreisetillatelse i henhold til ETIAS.

• 2) ETIAS gjør det mulig å vurdere om disse tredjestatsborgernes tilstedeværelse på medlemsstatenes territorium vil utgjøre en risiko for sikkerheten og ulovlig innvandring eller om det foreligger en høy epidemirisiko.

• 3) For at det sentrale ETIAS-systemet skal kunne behandle søknadsmapper som omhandlet i forordning (EU) 2018/1240, er det nødvendig å sørge for interoperabilitet mellom ETIAS-informasjonssystemet på den ene siden og inn- og utreisesystemet («EES»), visuminformasjonssystemet («VIS»), Schengen informasjonssystem («SIS»), Eurodac og det europeiske systemet for opplysninger om strafferegistre for tredjestatsborgere («ECRIS-TCN») (samlet betegnet som «andre EU-informasjonssystemer») og Europol-opplysninger som definert i den nevnte forordningen («Europol-opplysninger») på den andre siden.

• 4) Denne forordningen fastsetter, sammen med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/11513 og (EU) 2021/11524, regler som skal sørge for interoperabilitet mellom ETIAS-informasjonssystemet på den ene siden og andre EU-informasjonssystemer og Europol-opplysninger på den andre siden, og vilkår for når ETIAS kan søke i opplysninger lagret i andre EU-informasjonssystemer og Europol-opplysninger med henblikk på automatisk identifisering av treff. Som et resultat av dette er det nødvendig å endre europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/18625 og (EU) 2019/8186 for å koble det sentrale ETIAS-systemet til andre EU-informasjonssystemer og til Europol-opplysninger og å spesifisere opplysningene som vil bli sendt mellom disse EU-informasjonssystemene og Europol-opplysningene.

• 5) Når det gjelder gjennomføring av interoperabilitet med Eurodac i samsvar med forordning (EU) 2018/1240, vil de nødvendige endringene bli vedtatt når omarbeidingen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/20137 er vedtatt.

• 6) Den europeiske søkeportalen (ESP), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/8178 og (EU) 2019/818, vil gjøre det mulig å foreta parallelle søk i opplysninger som er lagret i ETIAS og opplysninger som er lagret i de andre berørte EU-informasjonssystemene.

• 7) Det bør fastsettes tekniske ordninger for at ETIAS regelmessig og automatisk skal kunne kontrollere i andre EU-informasjonssystemer om vilkårene for oppbevaring av søknadsmapper, som fastsatt i forordning (EU) 2018/1240, fortsatt er oppfylt.

• 8) Det er mulig å inndra fremreisetillatelser i ETIAS etter at det er registrert nye meldinger i SIS om nektet innreise og opphold, eller nye meldinger om et reisedokument som er rapportert tapt, stjålet, urettmessig tilegnet eller ugyldiggjort. For at SIS automatisk skal informere det sentrale ETIAS-systemet om slike nye meldinger, bør det opprettes en automatisk prosess mellom SIS og ETIAS.

• 9) Vilkårene, herunder tilgangsrettigheter, for at den sentrale ETIAS-enheten og de nasjonale ETIAS-enhetene kan søke i opplysninger som er lagret i andre EU-informasjonssystemer med henblikk på ETIAS, bør sikres ved klare og presise regler om tilgang for den sentrale ETIAS-enheten og de nasjonale ETIAS-enhetene til opplysninger som er lagret i andre EU-informasjonssystemer, typene av søk og kategoriene av opplysninger, som alle bør begrenses til det som er strengt nødvendig for at de nente enhetene skal kunne utføre sine oppgaver. På samme måte bør opplysningene som er lagret i ETIAS-søknadsmappene, være synlige bare for de medlemsstatene som driver de underliggende informasjonssystemene i samsvar med ordningene for deres deltakelse.

• 10) I henhold til forordning (EU) 2018/1240 skal Den europeiske unions byrå for operativ forvaltning av store informasjonssystemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet (eu-LISA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/17269, være ansvarlig for utformings- og utviklingsfasen av ETIAS-informasjonssystemet.

• 11) Denne forordningen berører ikke europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF10.

• 12) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 22 om Danmarks stilling, som er vedlagt traktaten om Den europeiske union (TEU) og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordningen, og er ikke bundet av den eller underlagt anvendelsen. Ettersom denne forordningen bygger på Schengen-regelverket, skal Danmark, i samsvar med artikkel 4 i protokollen, innen en frist på seks måneder etter at Rådet har truffet avgjørelse om denne forordningen, gjøre vedtak om hvorvidt den skal gjennomføres i landets nasjonale lovgivning.

• 13) I den grad denne forordningen berører SIS som fastsatt i forordning (EU) 2018/1862, deltar Irland i denne forordningen i samsvar med artikkel 5 nr. 1 i protokoll nr. 19 om Schengen-regelverket innlemmet i Den europeiske union, vedlagt TEU og TEUV, og artikkel 6 nr. 2 i rådsbeslutning 2002/192/EF11. I den grad denne forordningens bestemmelser berører Europol, Eurodac og ECRIS-TCN følger det videre av artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 21 om Det forente kongerikes og Irlands stilling med hensyn til området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, vedlagt TEU og TEUV, og uten at det berører artikkel 4 i den nevnte protokollen, at Irland ikke deltar i vedtakelsen av denne forordningen, og ikke er bundet av den eller underlagt anvendelsen.

• 14) Når det gjelder Kypros og Kroatia utgjør denne forordningen en rettsakt som bygger på eller har tilknytning til Schengen-regelverket som definert i henholdsvis artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003 og artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2011. Når det gjelder Kroatia, må denne forordningen leses i sammenheng med rådsbeslutning (EU) 2017/73312.

• 15) Når det gjelder Island og Norge, utgjør denne forordningen, i henhold til avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om sistnevntes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket13, en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav G i rådsbeslutning 1999/437/EF14.

• 16) Når det gjelder Sveits, utgjør denne forordningen, i henhold til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket15, en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav G i beslutning 1999/437/EF, sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/149/JIS16.

• 17) Når det gjelder Liechtenstein, utgjør denne forordningen, i henhold til protokollen undertegnet mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket17, en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav G i beslutning 1999/437/EF, sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/349/EU18.

• 18) Forordning (EU) nr. 2018/1862 og (EU) 2019/818 bør derfor endres.

• 19) Ettersom målene for denne forordningen, som er å endre forordning (EU) 2018/1862 og (EU) 2019/818 for å kople det sentrale ETIAS-systemet med EUs øvrige informasjonssystemer og med Europol-opplysninger og å spesifisere hvilke opplysninger som skal utveksles mellom disse EU-informasjonssystemene og Europol-opplysninger, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene, men snarere, på grunn av tiltakenes omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 20) EUs datatilsyn er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 41 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2018/172519.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Endring av forordning (EU) 2018/1862

I forordning (EU) 2018/1862 gjøres følgende endringer:

• 1) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 18b

Føring av logger med henblikk på interoperabilitet med ETIAS

Hver behandling av opplysninger i SIS og det europeiske systemet for reiseinformasjon og fremreisetillatelse (ETIAS) i henhold til artikkel 50b i denne forordningen skal loggføres i samsvar med artikkel 18 i denne forordningen og artikkel 69 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2018/1240.20».

• 2) I artikkel 44 nr. 1 skal ny bokstav lyde:

  • «h) den nasjonale ETIAS-enhetens manuelle behandling av ETIAS-søknader, i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2018/1240.».

• 3) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 49a

Tilgang til opplysninger i SIS for den sentrale ETIAS-enheten

• 1. Med sikte på å utføre de oppgavene den har fått tildelt ved forordning (EU) 2018/1240, skal den sentrale ETIAS-enheten opprettet innenfor Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i henhold til artikkel 7 i nevnte forordning, ha rett til å få tilgang til og søke i opplysninger i SIS samsvar med artikkel 11 nr. 8 i nevnte forordning. Artikkel 50 nr. 4-8 i denne forordningen får anvendelse på slik tilgang og slike søk.

• 2. Dersom en verifisering foretatt av den sentrale ETIAS-enheten i samsvar med artikkel 22 og artikkel 23 nr. 2 i forordning (EU) 2018/1240 bekrefter samsvar mellom opplysninger som er registrert i ETIAS-søknadsmappen, og en melding i SIS, eller dersom det fortsatt er tvil etter en slik verifisering, får artikkel 23, 24 og 26 i nevnte forordning anvendelse.».

• 4) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 50b

Interoperabilitet med ETIAS

• 1. Fra datoen ETIAS tas i bruk, som fastsatt i samsvar med artikkel 88 nr. 1 i forordning (EU) 2018/1240, skal det sentrale SIS kobles til ESP for å muliggjøre automatisk verifisering i henhold til artikkel 20, artikkel 23, artikkel 24 nr. 6 bokstav c) ii), artikkel 41 og artikkel 54 nr. 1 bokstav b) i nevnte forordning, og de påfølgende verifiseringene i henhold til artikkel 22, 23 og 26 i nevnte forordning.

• 2. Med sikte på å gjennomføre verifiseringene omhandlet i artikkel 20 nr. 2 bokstav a), d) og m) i) og i artikkel 23 nr. 1 i forordning (EU) 2018/1240, skal det sentrale ETIAS-systemet, som definert i artikkel 3 nr. 1 punkt 25 i nevnte forordning, bruke ESP til å sammenligne opplysningene nevnt i artikkel 11 nr. 5 i nevnte forordning med opplysningene i SIS, i samsvar med artikkel 11 nr. 8 i nevnte forordning.

• 3. Med sikte på å gjennomføre verifiseringene omhandlet i artikkel 24 nr. 6 bokstav c) ii) og artikkel 54 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2018/1240, skal det sentrale ETIAS-systemet bruke ESP til regelmessig å verifisere om en melding om offisielle blankodokumenter eller et identitetsdokument som er registrert i SIS, som nevnt i artikkel 38 nr. 2 bokstav k) og l) i denne forordning, som førte til avslag på, annullering eller tilbakekalling av en fremreisetillatelse, er slettet.

• 4. Dersom det blir registrert en ny melding i SIS om et reisedokument som er meldt tapt, stjålet, urettmessig tilegnet eller ugyldiggjort, skal det sentrale SIS, i samsvar med artikkel 41 nr. 3 i forordning (EU) 2018/1240, ved hjelp av en automatisert prosess og ESP oversende opplysningene om denne meldingen til det sentrale ETIAS-systemet for at dette systemet skal kunne verifisere om den nye meldingen samsvarer med en gyldig fremreisetillatelse.».

Artikkel 2

Endring av forordning (EU) 2019/818

I artikkel 68 i forordning (EU) 2019/818 skal nytt nummer lyde:

• «1b. Uten at det berører nr. 1 i denne artikkelen, skal ESP, med henblikk på automatisk verifisering i henhold til artikkel 20, artikkel 23, artikkel 24 nr. 6 bokstav c) ii), artikkel 41 og artikkel 54 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2018/1240, bare settes i drift når vilkårene fastsatt i artikkel 88 i nevnte forordning er oppfylt.».

Artikkel 3

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i medlemsstatene i samsvar med traktatene.

Utferdiget i Strasbourg 7. juli 2021.