1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en rekke endringer i helse- og omsorgstjenestelovgivningen.

Endringsforslagene er en del av departementets oppfølging av forslag i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (heretter også betegnet med kortformen «Primærhelsetjenestemeldingen»), som ble fremlagt 7. mai 2015. Forslagene er omtalt i proposisjonens kapittel 3 til kapittel 7. I tillegg foreslås det enkelte lovendringer som ikke er omtalt i Primærhelsetjenestemeldingen, jf. proposisjonens kapittel 8 og kapittel 9.

Endringsforslagene er også en del av departementets oppfølging av forslag i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner (heretter også betegnet med kortformen «Oppgavemeldingen»), som ble fremlagt 20. mars 2015. I stortingsmeldingen foreslås det å overføre til kommunene en rekke oppgaver på ulike samfunnsområder som i dag er tillagt fylkeskommunene, fylkesmennene og staten. Denne stortingsmeldingen inngår i regjeringens arbeid med en kommunereform som springer ut av regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) og forslag i Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015, med en egen meldingsdel om kommunereformen. I denne meldingen ble behovet for reform, kriteriene fra ekspertutvalgets delrapport, samt en omtale av prosess og virkemidler presentert.

Med unntak av forslagene i proposisjonens kapittel 9, inngikk ovennevnte forslag i departementets høringsnotat av 6. juni 2016 med høringsfrist fastsatt til 1. oktober 2016.

Forslaget som omtales i kapittel 9 er omtalt i departementets høringsnotat av 5. desember 2016 med høringsfrist 3. februar 2017.

1.2 Oppsummering av forslagene i proposisjonen

I proposisjonens kapittel 2 redegjøres det overordnet for forslagenes bakgrunn og gjennomført høring. I proposisjonens øvrige kapitler redegjøres det mer konkret for de ulike forslagenes bakgrunn og høringsinstansenes syn.

I kapittel 3 foreslås det lovfesting av kompetansekrav i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven). For det første foreslås det lovfestet at kommunen skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor knyttet til seg. Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft fra 1. januar 2018. For det andre foreslås det lovfestet at kommunene også skal ha psykolog, ergoterapeut og tannlege knyttet til seg. Når det gjelder disse tre gruppene tas det sikte på at lovendringene først skal tre i kraft fra 1. januar 2020.

Departementet foreslår også å lovfeste at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ha en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten, jf. proposisjonens kapittel 4. Forslaget tilsvarer den veiledningsplikt som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 6-3.

I kapittel 5 foreslås det lovendringer for å tydeliggjøre ansvaret for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forslaget må sees i sammenheng med Prop. 49 L (2016–2017) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven m.m. (styrket pårørendestøtte) som ble fremmet 13. januar 2017. Departementet har her foreslått å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, slik at denne bestemmelsen samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad.

Helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep drøftes i kapittel 6. Departementet foreslår endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar.

Departementet foreslår i kapittel 7 en lovendring for å tydeliggjøre at alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal ha plikt til å oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Plikten til å oppnevne kontaktlege for disse pasientene er i dag pålagt helseforetaket.

I kapittel 8 foreslås det en endring av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3 for å tydeliggjøre kommunens plikter når det gjelder psykososial beredskap og oppfølging. Forslaget innebærer i all hovedsak presisering av gjeldende rett.

Departementet foreslår i kapittel 9 endringer som innebærer oppheving av dagens krav om henvisning for å få stønad til behandling hos fysioterapeut.

I kapittel 10 foreslås lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunen. Forslaget om ansvarsoverføring ble fremmet i Oppgavemeldingen som ble behandlet av Stortinget 9. juni 2015. Et flertall på Stortinget sluttet seg til forslaget om at ansvaret for tannhelsetjenester, herunder odontologiske spesialisttjenester, bør overføres til kommunene.

Departementet foreslår i denne proposisjonen å regulere kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester i helse- og omsorgstjenesteloven, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Dagens lovstruktur med en egen tannhelsetjenestelov foreslås ikke videreført. Regjeringens mål er å gjennomføre kommunereformen slik at den kan iverksettes 1. januar 2020. Det tas derfor sikte på at forslag til lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenester til kommunene, skal tre i kraft fra samme tidspunkt.

Forslaget i denne proposisjonen er begrenset til lovendringer som er nødvendige for å regulere ansvaret for tannhelsetjenester på kommunalt nivå. Proposisjonen omtaler ikke praktiske forberedelser til gjennomføringen av oppgaveoverføringen. En plan for forberedelse og gjennomføring av reformen vil bli utarbeidet etter at Stortinget har vedtatt forslagene i denne proposisjonen. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan dette skal skje, blant annet i budsjettsammenheng. Etter departementets vurdering er informasjonsvirksomhet overfor og dialog med kommunene og fylkeskommunene viktige forutsetninger for at reformen skal bli vellykket.

Overføringen av det offentliges ansvar for tannhelsetjenester til kommunalt nivå er i seg selv en stor reform. I tillegg til regulering på kommunalt nivå innebærer forslagene i proposisjonen i stor grad en revisjon av gjeldende rett med sikte på modernisering og harmonisering med øvrig helselovgivning når det gjelder innhold og omfang av det offentliges ansvar for tannhelsetjenester. Lovforslaget innebærer i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett etter tannhelsetjenesteloven, men med enkelte utvidelser av kommunens plikter på dette området sett i forhold til de plikter som fylkeskommunen har i dag. Lovforslaget viderefører i store trekk pasienters rettigheter til tannhelsehjelp slik disse i dag er nedfelt i tannhelsetjenesteloven, med enkelte justeringer blant annet som følge av endret begrepsbruk. Det foreslås å lovfeste kommunens ansvar for å tilby tannhelsetjenester til personer med rusavhengighet og innsatte i fengsler i kriminalomsorgen. Dette er hovedsakelig en kodifisering av gjeldende rett. Pasienter og brukeres prosessuelle rettigheter vil bli styrket som følge av forslaget om å utvide pasient- og brukerombudsordningen til å omfatte kommunale tannhelsetjenester.

Departementet presiserer at overføringen av det offentliges ansvar for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen ikke omfatter tannhelsetjenester som ytes i privat sektor. I Norge utgjør privatpraktiserende tannleger og tannpleiere om lag 70 prosent av de samlede årsverkene, mens offentlig sektor utgjør om lag 30 prosent. De fleste private tjenesteytere har ikke avtale om å yte tannhelsetjenester på vegne av fylkeskommunen, og vil dermed ikke bli direkte berørt av forslagene i denne proposisjonen. Når det gjelder avtaler som allerede er inngått mellom fylkeskommunen og private tjenesteytere før overføringstidspunktet, innebærer forslagene at kommunen får rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens partsforhold i avtalen. Det foreslås ikke å innføre et system med kommunalt driftstilskudd til privat tannlege- og tannpleiervirksomhet, slik ordningen er for fastleger og fysioterapeuter. Departementet har i Oppgavemeldingen presisert at private tannleger kan fortsette sin virksomhet som før. Avtaler som kommunen inngår med privat tannhelsepersonell om å yte tannhelsetjenester vil derfor fortsatt dreie seg om rene tjenestekjøp. Forslagene i denne proposisjonen vil ikke innebære nevneverdige endringer når det gjelder regulering av privat tannhelsevirksomhet, i forhold til det som i dag følger av tannhelsetjenesteloven.

Det redegjøres for samlede administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 11

I kapittel 12 er det inntatt spesielle merknader til lovendringsforslagene.