1 Hovedinnholdet i proposisjonen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samråd med Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, foreslår i denne proposisjonen endringer i
lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)
lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)
lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)
lov 27. november 2020 nr. 131 om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven).
Trygdekoordineringsutvalget la fram sin utredning NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene – Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser 15. juni 2021.
Med trygdekoordinering menes mellomstatlig regulering av trygderettslige utfordringer som oppstår som følge av at en person har bodd og/eller arbeidet i mer enn en stat.
De tre hovedgrepene utvalget foreslo, var innføring av folkerettsmarkører i trygdelovgivningen, endret gjennomføring av folkerettslige avtaler med betydning for trygdekoordinering og endringer i folketrygdlovens bestemmelser om krav til opphold i Norge for rett til mottak av sykepenger, pleiepenger mv. og arbeidsavklaringspenger. Se nærmere omtale i kapittel 2.
Forslagene som fremmes i proposisjonen her er en oppfølging av disse hovedgrepene. Forslagene skal bidra til å øke synligheten av og bevisstheten om Norges folkerettslige forpliktelser med hensyn til trygdekoordinering.
Utvalgets utredning følger som særskilt vedlegg til denne proposisjonen.
På bakgrunn av Trygdekoordineringsutvalgets vurderinger, og de berørte departementenes gjennomgang av de folkerettslige avtalene med betydning for trygdekoordinering, vil det også kunne være hensiktsmessig å vurdere enkelte materielle endringer i trygdelovgivningen. Eventuelle slike endringer må imidlertid på egen høring. Departementet vil påpeke at de berørte departementene ikke deler alle vurderingene Trygdekoordineringsutvalget har gjort av forholdet mellom, på den ene siden, Norges forpliktelser etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 (gjennomføringsforordningen) og, på den andre siden, nasjonal rett på trygdeområdet. I kapitlene 7 og 11 er det redegjort for enkelte av de områdene der departementenes vurderinger avviker fra Trygdekoordineringsutvalgets vurdering, eller der departementet ennå ikke har konkludert.
Trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, i konsolidert norsk oversettelse, følger som trykt vedlegg til proposisjonen her.