1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 42 og 308,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, framlagt etter samråd med partene i arbeidslivet og Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Reglene om koordinering av nasjonale trygdeordninger faller innenfor rammen av den frie bevegelighet for personer og bør bidra til å forbedre menneskers levestandard og arbeidsvilkår.

• 2) I traktaten er det bare artikkel 308 som gir myndighet til å iverksette egnede tiltak på trygdeområdet for andre personer enn arbeidstakere.

• 3) Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet4 er endret og ajourført en rekke ganger for å ta hensyn både til utviklingen på fellesskapsplan, herunder dommer avsagt ved Domstolen, og til lovendringer på nasjonalt plan. Slike faktorer har bidratt til at Fellesskapets koordineringsregler er blitt kompliserte og omstendelige. For å nå målet om fri bevegelighet for personer er det derfor helt nødvendig at disse reglene erstattes og samtidig moderniseres og forenkles.

• 4) Det er nødvendig å respektere særtrekkene i nasjonal trygdelovgivning og kun utarbeide et system for koordinering.

• 5) Innenfor rammen av denne koordineringen må de berørte personer sikres likebehandling innenfor Fellesskapet etter de ulike nasjonale lovgivninger.

• 6) Den nære sammenhengen mellom trygdelovgivningen og de avtalebestemmelser som utfyller eller erstatter denne lovgivningen, og som ved offentlige myndigheters vedtak er blitt obligatoriske eller har fått utvidet sitt virkeområde, kan tilsi at det skal kreves samme beskyttelse med hensyn til anvendelsen av disse bestemmelser som den beskyttelse som gis ved denne forordning. Som et første skritt kan det foretas en evaluering av erfaringene fra medlemsstater som har gitt melding om slike ordninger.

• 7) Fordi det er betydelige forskjeller i nasjonal lovgivning med hensyn til hvilke personer som omfattes, vil det være best å legge til grunn et prinsipp om at denne forordning skal få anvendelse på statsborgere i en medlemsstat, på statsløse personer og flyktninger som er bosatt på en medlemsstats territorium og som er eller har vært undergitt en eller flere medlemsstaters trygdelovgivning, og på deres familiemedlemmer og etterlatte.

• 8) Det generelle prinsippet om likebehandling er særlig viktig for arbeidstakere som ikke er bosatt i medlemsstaten der de arbeider, herunder grensearbeidere.

• 9) Domstolen har ved flere anledninger uttalt seg om muligheten for likebehandling av ytelser, inntekter og faktiske forhold. Dette prinsippet bør uttrykkelig innføres og videreutvikles, samtidig som det tas hensyn til innholdet og intensjonen i rettsavgjørelser.

• 10) Prinsippet om å behandle bestemte faktiske forhold eller hendelser inntruffet på en annen medlemsstats territorium som om de hadde funnet sted på territoriet til den medlemsstat hvis lovgivning får anvendelse, må imidlertid ikke påvirke prinsippet om at trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, skal legges sammen med den tid som er tilbakelagt etter den kompetente medlemsstats lovgivning. Tid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, bør derfor utelukkende tas med i betraktning ved anvendelse av prinsippet om sammenlegging av tid.

• 11) Sidestilling av faktiske forhold eller hendelser som har funnet sted i én medlemsstat, kan ikke på noen måte føre til at en annen medlemsstat blir kompetent medlemsstat, eller til at dens lovgivning skal anvendes.

• 12) I lys av forholdsmessighetsprinsippet bør det sørges for at prinsippet om sidestilling av faktiske forhold eller hendelser ikke gir resultater som objektivt sett er urettmessige, eller som fører til sammenfall av ytelser av samme art for samme tidsrom.

• 13) Koordineringsreglene må sikre at personer som flytter innenfor Fellesskapet, samt deres familiemedlemmer og etterlatte, beholder rettigheter og fordeler som er opptjent og under opptjening.

• 14) Disse målene må særlig nås ved å legge sammen all den tid som i henhold de ulike nasjonale lovgivninger tas i betraktning for å få og beholde retten til ytelser og for å beregne ytelsesbeløpet, og ved å gi ytelser til de persongrupper som omfattes av denne forordning.

• 15) Personer som flytter innenfor Fellesskapet, bør være undergitt trygdeordningen i bare én medlemsstat for å unngå samtidig anvendelse av flere nasjonale lovgivninger og de vanskeligheter som kan oppstå som en følge av dette.

• 16) Innenfor Fellesskapet kan det i prinsippet ikke forsvares at trygderettigheter skal gjøres avhengige av den berørte personens bosted. I enkelte tilfeller, særlig ved særlige ytelser knyttet til personens økonomiske og sosiale situasjon, kan bostedet likevel tas med i betraktningen.

• 17) For best mulig å kunne sikre likebehandling av alle personer som er i arbeid på en medlemsstats territorium, bør det fastsettes at gjeldende lovgivning som en hovedregel skal være lovgivningen i medlemsstaten der den berørte personen utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet.

• 17a) Når en medlemsstats lovgivning får anvendelse på en person i henhold til avdeling II i denne forordning, bør vilkårene for tilslutning og rett til ytelser defineres i den kompetente medlemsstats lovgivning idet fellesskapsretten overholdes.

• 18) I bestemte situasjoner som berettiger andre anvendelseskriterier, må denne hovedregelen fravikes.

• 18a) Prinsippet om at én lovgivning får anvendelse, er av stor betydning og bør styrkes. Dette bør imidlertid ikke bety at tildeling av en ytelse i samsvar med denne forordning og som omfatter betaling av trygdeavgifter eller innebærer trygdedekning for mottakeren, i seg selv medfører at lovgivningen i den medlemsstat der institusjonen tildelte ytelsen, blir den lovgivning som får anvendelse på denne personen.

• 18b) I vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative framgangsmåter i sivil luftfart5 defineres begrepet «hjemmebase» for flygebesetning og kabinbesetning som det sted, utpekt av operatøren for besetningsmedlemmet, der besetningsmedlemmet vanligvis begynner og avslutter en tjenesteperiode eller en rekke tjenesteperioder, og der operatøren under normale omstendigheter ikke er ansvarlig for besetningsmedlemmets innkvartering. For å gjøre det enklere å anvende avdeling II i denne forordning på flygebesetning og kabinbesetning er det berettiget å benytte begrepet «hjemmebase» som et kriterium ved fastsettelse av hvilken lovgivning som skal gjelde for flygebesetning og kabinbesetning. Gjeldende lovgivning for flygebesetning og kabinbesetning bør imidlertid være stabil, og prinsippet om «hjemmebase» bør ikke føre til at gjeldende lovgivning endres ofte på grunn av arbeidsmønster eller sesongavhengig etterspørsel i næringen.

• 19) I enkelte tilfeller kan ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far oppebæres av moren eller faren, og ettersom disse ytelser for fars vedkommende er forskjellige fra foreldreytelser og kan sidestilles med mors ytelser ved svangerskap og fødsel i snever forstand, ved at de gis under de første månedene av det nyfødte barnets liv, bør ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far reguleres sammen.

• 20) Når det gjelder ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, bør medlemmer i trygdeordningen og deres familiemedlemmer som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, gis beskyttelse.

• 21) Bestemmelsene om ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, er utarbeidet i lys av Domstolens rettspraksis. Bestemmelsene om forhåndstillatelse er blitt bedre ved at de tar hensyn til Domstolens avgjørelser på området.

• 22) Den spesielle situasjonen for pensjonister og personer som fremmer krav om pensjon, og medlemmer av deres familie, gjør det nødvendig med bestemmelser om syketrygd som er tilpasset denne situasjonen.

• 23) Fordi det er forskjeller mellom de ulike nasjonale ordningene, bør medlemsstatene om mulig fastsette at medlemmer av grensearbeideres familie kan få medisinsk behandling i medlemsstaten der grensearbeideren utøver sin aktivitet.

• 24) Det må fastsettes særlige bestemmelser for å hindre sammenfall av natural- og kontantytelser ved sykdom når de er av samme art som de ytelser som er omhandlet i dommene avsagt av Domstolen i sak C-215/99 Jauch og i sak C-160/96 Molenaar, forutsatt at ytelsene dekker samme risiko.

• 25) Med hensyn til ytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer bør det, for å kunne gi beskyttelse, fastsettes bestemmelser som regulerer situasjonen for personer som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat.

• 26) Når det gjelder ytelser ved uførhet, bør det utarbeides et system for koordinering som respekterer særtrekkene i nasjonal lovgivning, særlig med hensyn til anerkjennelse av uførhet og forverret uførhet.

• 27) Det må utarbeides en ordning for tilståelse av ytelser ved alder og ytelser til etterlatte når den berørte personen har vært undergitt en eller flere medlemsstaters lovgivning.

• 28) Det er nødvendig å fastsette pensjonsbeløpet som er beregnet etter metoden med sammenlegging av tid og pro rata-beregning, og som er sikret ved fellesskapsretten, når anvendelsen av nasjonal lovgivning, herunder regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser, er mindre gunstig enn ovennevnte metode.

• 29) For å beskytte vandrearbeidere og deres etterlatte mot en altfor streng anvendelse av nasjonale regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser, må det tas inn bestemmelser som setter klare grenser for anvendelsen av disse reglene.

• 30) Som Domstolen gjentatte ganger har fastslått, anses Rådet ikke berettiget til å vedta regler som pålegger begrensninger ved sammenfall av to eller flere pensjoner som er opptjent i ulike medlemsstater, gjennom å redusere pensjonsbeløpet som utelukkende er opptjent i henhold til nasjonal lovgivning.

• 31) Ifølge Domstolen er det nasjonal lovgiver som skal vedta slike regler, og det er opp til fellesskapslovgiveren å fastsette grensene for anvendelsen av nasjonale bestemmelser om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall.

• 32) For å fremme arbeidstakernes mobilitet er det særlig på sin plass å gjøre det enklere å søke arbeid i de ulike medlemsstater. Det er derfor nødvendig å sikre en tettere og mer effektiv koordinering mellom ordningene for arbeidsløshetstrygd og arbeidsformidlingene i alle medlemsstater.

• 33) Lovfestede ordninger for tidligpensjonering må inngå som del av denne forordnings virkeområde for å sikre likebehandling og mulighet for eksport av ytelser ved tidligpensjonering samt tilståelse av familieytelser og helseytelser for den berørte personen, i samsvar med bestemmelsene i denne forordning. Regelen om sammenlegging av tid bør imidlertid ikke tas inn, ettersom svært få medlemsstater har lovfestede ordninger for tidligpensjonering.

• 34) Ettersom familieytelser dekker et svært bredt felt og gir beskyttelse både i såkalt klassiske situasjoner og i mer spesifikke situasjoner, og den sistnevnte typen er omhandlet i dommer avsagt av Domstolen i de forente sakene C-245/94 og C-312/94 Hoever og Zachow samt i sak C-275/96 Kuusijärvi, er det nødvendig å regulere alle slike ytelser.

• 35) For å unngå uberettiget sammenfall av ytelser må det fastsettes prioriteringsregler ved sammenfall av rett til familieytelser etter lovgivningen i den kompetente medlemsstat og etter lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat.

• 36) Bidragsforskudd er forskudd på underholdsbidrag som kan kreves tilbakebetalt, og som skal kompensere for at en forelder unnlater å oppfylle sin lovfestede plikt til å betale underhold for sitt eget barn, som er en plikt utledet av familieretten. Slike forskudd bør derfor ikke anses som en direkte ytelse som inngår i den samlede støtten til familien. Koordineringsreglene bør på denne bakgrunn ikke få anvendelse på slike underholdsbidrag.

• 37) Som Domstolen gjentatte ganger har uttalt, må bestemmelser som fraviker prinsippet om at trygdeytelser kan eksporteres, gis en streng fortolkning. Dette innebærer at de får anvendelse bare på ytelser som oppfyller nærmere angitte vilkår. Det følger av dette at avdeling III kapittel 9 i denne forordning får anvendelse bare på ytelser som er både særytelser og ikke-avgiftsbaserte ytelser, og som er oppført i vedlegg X til denne forordning.

• 38) Det må opprettes en administrativ kommisjon bestående av én regjeringsrepresentant for hver medlemsstat, som særlig har til oppgave å behandle alle administrative spørsmål eller fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i denne forordning, og å fremme det videre samarbeidet mellom medlemsstatene.

• 39) Det har vist seg at utviklingen og bruken av databehandlingstjenester for informasjonsutveksling krever at det opprettes en teknisk komité under Den administrative kommisjons ledelse, med et særlig ansvar for databehandling.

• 40) Bruken av databehandlingstjenester til utveksling av data mellom institusjonene krever bestemmelser som sikrer at dokumenter som utveksles eller leveres elektronisk, godtas som likeverdige med papirversjoner. Slik utveksling skal skje i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling og fri utveksling av personopplysninger.

• 41) For å gjøre det lettere å anvende koordineringsreglene må det fastsettes særlige bestemmelser tilpasset særtrekkene i de nasjonale lovgivninger.

• 42) I tråd med forholdsmessighetsprinsippet og i samsvar med forutsetningen for å utvide denne forordning til å omfatte alle borgere i Den europeiske union, og for å finne en løsning som tar hensyn til enhver begrensning som kan være forbundet med særtrekk i ordninger basert på bosted, er det ansett som hensiktsmessig med et særlig unntak for Danmark ved å tilføye punktet «DANMARK» i vedlegg XI, som er begrenset til rett til sosialpensjon utelukkende for den nye kategorien av ikke-yrkesaktive personer som nå omfattes av denne forordning, ut fra særtrekkene i den danske ordningen og ut fra det faktum at disse pensjonene kan eksporteres etter ti års botid i henhold til gjeldende dansk lovgivning (pensjonsloven).

• 43) I tråd med prinsippet om likebehandling er det ansett som hensiktsmessig med et særlig unntak for Finland ved å tilføye punktet «FINLAND» i vedlegg XI, som er begrenset til bostedsbaserte nasjonale pensjoner, ut fra særtrekkene i finsk trygdelovgivning, som har som mål å sikre at den nasjonale pensjonen ikke kan være lavere enn den nasjonale pensjonen som ville blitt resultatet dersom all trygdetid tilbakelagt i en hvilken som helst medlemsstat, var tilbakelagt i Finland.

• 44) Det må innføres en ny forordning for å oppheve forordning (EØF) nr. 1408/71. Forordning (EØF) nr. 1408/71 må imidlertid av hensyn til rettssikkerheten forbli i kraft og fortsatt ha rettsvirkning med hensyn til enkelte av Fellesskapets rettsakter og avtaler der Fellesskapet er part.

• 45) Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, som er koordineringstiltak for å sikre at retten til fri bevegelighet for personer kan utøves på en effektiv måte, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Avdeling I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Definisjoner

I denne forordning menes med:

• a) «lønnet arbeid» enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som lønnet arbeid etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted,

• b) «selvstendig virksomhet» enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som selvstendig virksomhet etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted,

• c) «medlem i trygdeordningen», i forbindelse med de deler av trygdesystemet som omfattes av avdeling III kapittel 1 og 3, en person som oppfyller vilkårene for rett til ytelser etter lovgivningen i den kompetente medlemsstat i henhold til avdeling II, idet det tas hensyn til bestemmelsene i denne forordning,

• d) «tjenestemann» en person som anses som tjenestemann eller er sidestilt med tjenestemenn av medlemsstaten som forvaltningen han/hun er ansatt i, er underlagt,

• e) «særordning for tjenestemenn» en trygdeordning som skiller seg fra den generelle trygdeordningen for arbeidstakere i den berørte medlemsstat, og som alle eller bestemte kategorier av tjenestemenn er direkte underlagt,

• f) «grensearbeider» en person som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en medlemsstat og er bosatt i en annen medlemsstat, som han/hun som regel reiser tilbake til daglig eller minst en gang i uken,

• g) «flyktning» en person som definert i artikkel 1 i konvensjonen om flyktningers stilling, undertegnet i Genève 28. juli 1951,

• h) «statsløs» en person som definert i artikkel 1 i konvensjonen om statsløses stilling, undertegnet i New York 28. september 1954,

• i) «familiemedlem»

  • 1.

    • i) en person som defineres eller anerkjennes som familiemedlem eller betegnes som husholdningsmedlem etter lovgivningen som ligger til grunn for ytelsene,

    • ii) med hensyn til naturalytelser i henhold til avdeling III kapittel 1 om ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, en person som defineres eller anerkjennes som familiemedlem eller betegnes som husholdningsmedlem etter bostedsstatens lovgivning,

  • 2. dersom den lovgivning som får anvendelse i henhold til nr. 1, ikke skiller mellom familiemedlemmer og andre som lovgivningen gjelder for, skal ektefelle, mindreårige barn og forsørgede barn som har nådd myndighetsalder, anses som familiemedlemmer,

  • 3. dersom en person, etter lovgivningen som får anvendelse i henhold til nr. 1 og 2, anses som et familiemedlem eller et husholdningsmedlem bare dersom han/hun bor sammen med den som er medlem i trygdeordningen eller er pensjonist, skal dette vilkåret anses oppfylt dersom han/hun i hovedsak forsørges av medlemmet i trygdeordningen eller pensjonisten,

• j) «bosted» stedet der en person til vanlig er bosatt,

• k) «opphold» midlertidig opphold,

• l) «lovgivning», for hver enkelt medlemsstat, lover, forskrifter og andre lovbestemmelser samt alle andre gjennomføringstiltak knyttet til de deler av trygdesystemet som omfattes av artikkel 3 nr. 1.

  Denne termen omfatter ikke andre avtalebestemmelser enn dem som skal oppfylle en forsikringsplikt etter de lover og forskrifter som er nevnt i foregående ledd, eller som ved offentlige myndigheters vedtak er blitt obligatoriske eller har fått utvidet sitt virkeområde, forutsatt at den berørte medlemsstat avgir en erklæring om dette som meddeles Europaparlamentets president og formannen for Rådet for Den europeiske union. Erklæringen skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende,

• m) «kompetent myndighet», for hver enkelt medlemsstat, den eller de statsråder eller annen tilsvarende myndighet som har ansvar for trygdeordninger i hele eller deler av den berørte medlemsstat,

• n) «Den administrative kommisjon» den kommisjon som er omhandlet i artikkel 71,

• o) «gjennomføringsforordning» den forordning som er omhandlet i artikkel 89,

• p) «institusjon» for hver enkelt medlemsstat, det organ eller den myndighet som har ansvar for anvendelsen av hele eller deler av lovgivningen,

• q) «kompetent institusjon»

  • i) institusjonen der den berørte personen har trygdedekning på det tidspunkt han/hun søker om en ytelse,

  eller

  • ii) institusjonen der den berørte personen har rett til ytelser eller ville hatt rett til ytelser dersom han/hun eller ett eller flere medlemmer av hans/hennes familie var bosatt i medlemsstaten der institusjonen ligger,

  eller

  • iii) institusjonen som er utpekt av den kompetente myndighet i den berørte medlemsstat,

  eller

  • iv) dersom det gjelder en ordning som angår arbeidsgivers plikter med hensyn til ytelsene angitt i artikkel 3 nr. 1, enten arbeidsgiveren eller den berørte assurandør, eller om en slik ikke finnes, det organ eller den myndighet som er utpekt av den kompetente myndighet i den berørte medlemsstat,

• r) «institusjonen på bostedet» og «institusjonen på oppholdsstedet» henholdsvis den institusjon som er ansvarlig for å gi ytelser på stedet der den berørte personen er bosatt, og den institusjon som er ansvarlig for å gi ytelser på stedet der den berørte personen oppholder seg, i samsvar med den lovgivning institusjonen anvender, eller dersom en slik institusjon ikke finnes, den institusjon som er utpekt av den kompetente myndighet i den berørte medlemsstat,

• s) «kompetent medlemsstat» medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger,

• t) «trygdetid» tid med avgiftsinnbetaling, med lønnet arbeid eller med selvstendig virksomhet definert eller anerkjent som trygdetid etter lovgivningen den er tilbakelagt eller anses som tilbakelagt under, og all tid som sidestilles med slik tid, når den etter nevnte lovgivning anses som sidestilt med trygdetid,

• u) «tid med lønnet arbeid» eller «tid med selvstendig virksomhet» tid definert eller anerkjent som slik tid etter lovgivningen den er tilbakelagt under, og all tid som sidestilles med slik tid, når den etter nevnte lovgivning anses som sidestilt med tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet,

• v) «botid» tid definert eller anerkjent som botid etter lovgivningen den er tilbakelagt eller anses som tilbakelagt under,

• va) Med «naturalytelser» menes

  • i) ved anvendelse av avdeling III kapittel 1 (ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel, og de tilsvarende ytelser til far), naturalytelser i henhold til en medlemsstats lovgivning med sikte på å levere, gjøre tilgjengelig, betale direkte eller refundere utgifter til legehjelp og legemidler samt tjenester knyttet til legehjelpen. Dette omfatter naturalytelser ved langvarig pleie,

  • ii) ved anvendelse av avdeling III kapittel 2 (yrkesskader og yrkessykdommer), alle naturalytelser knyttet til yrkesskader og yrkessykdommer som definert under i) ovenfor og i henhold til medlemsstatenes ordninger for yrkesskader og yrkessykdommer.

• w) «pensjon» ikke bare pensjoner, men også engangsytelser som kan utbetales i stedet for pensjoner, utbetalinger i form av refusjon av innbetalte avgifter og, med forbehold for bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser gjennom reguleringer eller tilleggsbidrag,

• x) «ytelse ved tidligpensjonering» alle kontantytelser, bortsett fra ytelser ved arbeidsløshet eller førtidige ytelser ved alder, som fra en bestemt alder gis til arbeidstakere som har redusert, eller på permanent eller midlertidig basis innstilt, sin yrkesaktivitet, fram til tidspunktet da de har rett til alderspensjon eller førtidspensjon, og som ikke forutsetter at den berørte personen registreres som arbeidssøker i den kompetente stat. Med «førtidig ytelse ved alder» menes en ytelse som gis før vanlig pensjonsalder, og som enten utbetales også etter denne alder, eller erstattes med en annen ytelse ved alder,

• y) «gravferdshjelp» engangsutbetaling ved dødsfall, unntatt engangsytelser som omhandlet i bokstav w),

• z) «familieytelse» alle naturalytelser eller kontantytelser til dekning av familieutgifter, unntatt bidragsforskudd og særlige stønader ved fødsel og adopsjon nevnt i vedlegg I.

Artikkel 2

Personer som omfattes

• 1. Denne forordning får anvendelse på statsborgere i en medlemsstat, på statsløse personer og flyktninger som er bosatt i en medlemsstat og som er eller har vært undergitt en eller flere medlemsstaters lovgivning, og på deres familiemedlemmer og etterlatte.

• 2. Den skal også få anvendelse på etterlatte etter personer som har vært undergitt en eller flere medlemsstaters lovgivning, uansett nasjonalitet, når de etterlatte er statsborgere i en medlemsstat eller statsløse eller flyktninger bosatt i en medlemsstat.

Artikkel 3

Områder som omfattes

• 1. Denne forordning får anvendelse på all lovgivning om følgende deler av trygdesystemet:

  • a) ytelser ved sykdom,

  • b) ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far,

  • c) ytelser ved uførhet,

  • d) ytelser ved alder,

  • e) ytelser til etterlatte,

  • f) ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom,

  • g) gravferdshjelp,

  • h) ytelser ved arbeidsløshet,

  • i) ytelser ved tidligpensjonering,

  • j) familieytelser.

• 2. Med mindre det er fastsatt noe annet i vedlegg XI, får denne forordning anvendelse på generelle og særlige trygdeordninger, enten de er avgiftsbaserte eller ikke, og på ordninger knyttet til arbeidsgivers eller skipsreders plikter.

• 3. Denne forordning får også anvendelse på særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser som omfattes av artikkel 70.

• 4. Bestemmelsene i avdeling III i denne forordning skal imidlertid ikke berøre en medlemsstats lovbestemmelser om en skipsreders plikter.

• 5. Denne forordning får ikke anvendelse på

  • a) sosialhjelp og medisinsk hjelp, eller

  • b) ytelser der en medlemsstat påtar seg ansvaret for personskader og gir erstatning, for eksempel ytelser til ofre for krig og militære aksjoner eller følger av slike; ofre for forbrytelser, attentater eller terrorhandlinger; ofre for skade forvoldt av en medlemsstats tjenestemenn under deres tjenesteutøvelse; eller ofre som er påført skade av politiske eller religiøse grunner eller på grunn av sin avstamning.

Artikkel 4

Likebehandling

Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal personer som omfattes av denne forordning, ha de samme rettigheter og plikter etter en medlemsstats lovgivning som denne medlemsstats borgere.

Artikkel 5

Likebehandling med hensyn til ytelser, inntekter, faktiske forhold eller hendelser

Med mindre det er bestemt noe annet i denne forordning, og på bakgrunn av de særlige gjennomføringsbestemmelser som er fastsatt, får følgende anvendelse:

• a) når mottak av trygdeytelser og andre inntekter har visse rettsvirkninger etter den kompetente medlemsstats lovgivning, skal de relevante bestemmelser i denne lovgivning også få anvendelse på mottak av tilsvarende ytelser etter en annen medlemsstats lovgivning eller på inntekter i en annen medlemsstat,

• b) når visse faktiske forhold eller hendelser gir rettsvirkninger etter den kompetente medlemsstats lovgivning, skal denne medlemsstat ta hensyn til tilsvarende faktiske forhold eller hendelser som inntreffer i en annen medlemsstat, som om de hadde funnet sted på dens eget territorium.

Artikkel 6

Sammenlegging av tid

Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning setter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som et vilkår for

• å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, eller for at denne rettighet skal ha en viss varighet,

• å få lovfestet trygdedekning,

  eller

• å få adgang til eller fritak for pliktig trygd, frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd,

i den utstrekning det er nødvendig ta hensyn til trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, som om dette var tid tilbakelagt etter lovgivningen den anvender.

Artikkel 7

Opphevelse av bostedskrav

Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal kontantytelser som utbetales etter en eller flere medlemsstaters lovgivning eller etter denne forordning, ikke reduseres, endres, midlertidig stanses, bortfalle eller beslaglegges som følge av at mottakeren eller medlemmer av hans/hennes familie er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der institusjonen som har ansvar for å gi ytelsene, ligger.

Artikkel 8

Forholdet mellom denne forordning og andre koordineringsinstrumenter

• 1. Innenfor sitt virkeområde skal denne forordning erstatte enhver trygdeavtale som gjelder mellom medlemsstatene. Visse bestemmelser i trygdeavtaler som medlemsstatene har inngått før datoen for anvendelse av denne forordning, får imidlertid fortsatt anvendelse, forutsatt at de er gunstigere for mottakerne eller skyldes konkrete historiske omstendigheter og har tidsbegrenset virkning. For at disse bestemmelsene fortsatt skal få anvendelse, skal de oppføres i vedlegg II. Dersom enkelte av disse bestemmelsene av objektive grunner ikke kan utvides til å gjelde alle personer som omfattes av denne forordning, skal dette oppgis.

• 2. To eller flere medlemsstater kan, dersom det er behov for det, inngå avtaler med hverandre basert på prinsippene i denne forordning og i tråd med dens intensjoner.

Artikkel 9

Erklæringer fra medlemsstatene om denne forordnings virkeområde

• 1. Medlemsstatene skal underrette Europakommisjonen skriftlig om erklæringer som nevnt i artikkel 1 bokstav l), lovgivning og ordninger som nevnt i artikkel 3, inngåtte avtaler som nevnt i artikkel 8 nr. 2, minsteytelser som nevnt i artikkel 58 og manglende trygdeordning som nevnt i artikkel 65a nr. 1 samt om vesentlige endringer. I underretningen skal det opplyses om hvilken dato denne forordning får anvendelse på de ordninger som er oppført i medlemsstatenes erklæringer.

• 2. Meldingene skal hvert år legges fram for Europakommisjonen og offentliggjøres i den grad det er nødvendig.

Artikkel 10

Hindring av sammenfall av ytelser

Med mindre det er angitt noe annet, skal denne forordning verken gi eller opprettholde en rett til flere ytelser av samme art for ett og samme tidsrom med pliktig trygd.

Avdeling II

Fastsettelse av hvilken lovgivning som får anvendelse

Artikkel 11

Generelle regler

• 1. Personer som omfattes av denne forordning, skal være undergitt lovgivningen i bare én medlemsstat. Gjeldende lovgivning skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene i denne avdeling.

• 2. I denne avdeling skal personer som mottar kontantytelser som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, anses å utøve en slik aktivitet. Dette får ikke anvendelse på uføre-, alders- eller etterlattepensjoner eller pensjoner i forbindelse med yrkesskader eller yrkessykdommer, eller på kontantytelser ved sykdom som dekker behandling i et ubegrenset tidsrom.

• 3. Med forbehold for artikkel 12–16

  • a) skal en person som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en medlemsstat, være undergitt denne medlemsstats lovgivning,

  • b) skal en tjenestemann være undergitt lovgivningen i medlemsstaten som forvaltningen han/hun er ansatt i, er underlagt,

  • c) skal en person som i samsvar med artikkel 65 mottar ytelser ved arbeidsløshet etter bostedsstatens lovgivning, være undergitt den medlemsstatens lovgivning,

  • d) skal en person som er innkalt eller gjeninnkalt til militærtjeneste eller sivilarbeidertjeneste i en medlemsstat, være undergitt den medlemsstatens lovgivning,

  • e) skal enhver annen person som ikke omfattes av bokstav a)–d), være undergitt bostedsstatens lovgivning, uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning som sikrer ham/henne ytelser etter en eller flere andre medlemsstaters lovgivning.

• 4. I denne avdeling skal lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet som vanligvis utføres om bord på et skip til sjøs som seiler under en medlemsstats flagg, anses som en aktivitet som utføres i denne medlemsstat. En person som arbeider om bord på et skip som seiler under en medlemsstats flagg, og som lønnes for dette arbeidet av et foretak eller en person som har sitt forretningskontor i en annen medlemsstat, skal imidlertid være undergitt sistnevnte medlemsstats lovgivning dersom han/hun er bosatt i den staten. Det foretak eller den person som betaler lønnen, skal anses som arbeidsgiver ved anvendelse av nevnte lovgivning.

• 5. Arbeid utført som medlem av flygebesetning eller kabinbesetning ved flyging med passasjerer eller frakt skal anses som en aktivitet som utføres i medlemsstaten der hjemmebasen, som definert i vedlegg III til forordning (EØF) nr. 3922/91, befinner seg.

Artikkel 12

Særregler

• 1. En person som utfører lønnet arbeid i en medlemsstat for en arbeidsgiver som vanligvis driver virksomhet der, og som sendes av arbeidsgiveren til en annen medlemsstat for å utføre arbeid for arbeidsgiveren, skal fortsatt være undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning, forutsatt at arbeidet ikke forventes å vare mer enn 24 måneder, og at han/hun ikke er utsendt for å erstatte en annen utsendt person.

• 2. En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet i en medlemsstat, og som reiser til en annen medlemsstat for å drive en liknende virksomhet, skal fortsatt være undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning, forutsatt at virksomheten ikke forventes å vare mer enn 24 måneder.

Artikkel 13

Aktiviteter i to eller flere medlemsstater

• 1. En person som vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere medlemsstater, skal være undergitt

  • a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun utfører en vesentlig del av sitt arbeid i den medlemsstaten, eller

  • b) dersom han/hun ikke utfører en vesentlig del av sitt arbeid i bostedsstaten:

    • i) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretaket eller arbeidsgiveren befinner seg, dersom han/hun er ansatt av ett foretak eller én arbeidsgiver, eller

    • ii) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretakene eller arbeidsgiverne befinner seg, dersom han/hun er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere som har sitt forretningskontor eller forretningssted i bare én medlemsstat, eller

    • iii) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretaket eller arbeidsgiveren befinner seg, men som ikke er bostedsstaten, dersom han/hun er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere som har sitt forretningskontor eller forretningssted i to medlemsstater, og den ene av dem er bostedsstaten, eller

    • iv) lovgivningen i bostedsstaten dersom han/hun er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere, og minst to av dem har sitt forretningskontor eller forretningssted i forskjellige medlemsstater, som ikke er bostedsstaten.

• 2. En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet i to eller flere medlemsstater, skal være undergitt

  • a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun driver en vesentlig del av sin virksomhet i den medlemsstaten,

  eller

  • b) lovgivningen i medlemsstaten der hovedtyngden av hans/hennes virksomhet befinner seg, dersom han/hun ikke er bosatt i en av medlemsstatene der han/hun driver en vesentlig del av sin virksomhet.

• 3. En person som vanligvis utfører lønnet arbeid og driver selvstendig virksomhet i forskjellige medlemsstater, skal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten der han/hun utfører lønnet arbeid eller, dersom han/hun utfører slikt arbeid i to eller flere medlemsstater, lovgivningen som fastsettes i samsvar med nr. 1.

• 4. En person som er ansatt som tjenestemann i en medlemsstat, og som utfører lønnet arbeid og/eller driver selvstendig virksomhet i en eller flere medlemsstater, skal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten som forvaltningen han/hun er ansatt i, er underlagt.

• 5. De personer som er nevnt i nr. 1–4, skal, ved anvendelse av lovgivningen fastsatt i samsvar med disse bestemmelser, behandles som om de utførte alt sitt lønnede arbeid eller drev all sin selvstendige virksomhet og hadde alle sine inntekter i den berørte medlemsstat.

Artikkel 14

Frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd

• 1. Artikkel 11–13 får ikke anvendelse på frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd, med mindre en medlemsstat kun har en frivillig trygdeordning i en av de deler av trygdesystemet som er nevnt i artikkel 3 nr. 1.

• 2. Når den berørte personen etter en medlemsstats lovgivning er undergitt pliktig trygd i den medlemsstaten, kan han/hun ikke omfattes av en frivillig trygdeordning eller en ordning for frivillig fortsatt trygd i en annen medlemsstat. I alle andre tilfeller der det i en bestemt del av trygdesystemet er mulig å velge mellom flere forskjellige frivillige trygdeordninger eller ordninger for frivillig fortsatt trygd, skal den berørte personen kun bli medlem i den ordningen som han/hun har valgt.

• 3. Når det gjelder ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte, kan imidlertid den berørte personen bli medlem av en frivillig trygdeordning eller en ordning for frivillig fortsatt trygd i en medlemsstat selv om han/hun er undergitt en annen medlemsstats lovgivning på pliktig grunnlag, forutsatt at han/hun på et tidspunkt i sitt yrkesliv har vært undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, og dersom et slikt samtidig medlemskap er eksplisitt eller implisitt tillatt etter førstnevnte medlemsstats lovgivning.

• 4. Når retten til frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd i henhold til en medlemsstats lovgivning forutsetter bosted i vedkommende medlemsstat eller tidligere virksomhet som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, får artikkel 5 bokstav b) anvendelse bare på personer som på et tidligere tidspunkt har vært omfattet av denne medlemsstatens lovgivning på grunnlag av en virksomhet som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

Artikkel 15

De europeiske fellesskaps kontraktansatte

De europeiske fellesskaps kontraktansatte kan velge om de skal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten der de er ansatt, den medlemsstats lovgivning de sist var undergitt, eller lovgivningen i medlemsstaten der de er statsborgere, unntatt når det gjelder bestemmelsene om familiebidrag, som er fastsatt i ansettelsesvilkårene for dette personalet. Retten til å velge, som kan utøves bare en gang, får anvendelse fra ansettelsestidspunktet.

Artikkel 16

Unntak fra artikkel 11–15

• 1. To eller flere medlemsstater, kompetente myndigheter i disse medlemsstater eller organer utpekt av disse myndigheter kan etter felles overenskomst gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 11–15 til fordel for visse personer eller persongrupper.

• 2. En person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning og er bosatt i en annen medlemsstat, kan etter egen anmodning unntas fra anvendelsen av sistnevnte stats lovgivning, forutsatt at han/hun ikke er undergitt dens lovgivning gjennom å utføre lønnet arbeid eller drive selvstendig virksomhet.

Avdeling III

Særlige bestemmelser om de ulike typer ytelser

Kapittel 1

Ytelser ved sykdom samt ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og de tilsvarende ytelser til far

Avsnitt 1

Medlemmer i trygdeordningen og deres familiemedlemmer, unntatt pensjonister og deres familiemedlemmer

Artikkel 17

Bosted i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat

Et medlem i trygdeordningen eller medlemmer av hans/hennes familie som er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal motta naturalytelser i bostedsstaten, som på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på bostedet i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om de hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning.

Artikkel 18

Opphold i den kompetente medlemsstat når bostedet er i en annen medlemsstat – særregler for grensearbeideres familiemedlemmer

• 1. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 2, skal medlemmet i trygdeordningen og medlemmene av hans/hennes familie som er nevnt i artikkel 17, også ha rett til naturalytelser under opphold i den kompetente medlemsstat. Naturalytelsene skal gis av den kompetente institusjon og dekkes av den, i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om de berørte personer var bosatt i den medlemsstaten.

• 2. En grensearbeiders familiemedlemmer skal ha rett til naturalytelser under opphold i den kompetente medlemsstat.

  Dersom den kompetente medlemsstat er oppført i vedlegg III, skal imidlertid en grensearbeiders familiemedlemmer som er bosatt i samme medlemsstat som grensearbeideren, ha rett til naturalytelser i den kompetente medlemsstat bare på de vilkår som er fastsatt i artikkel 19 nr. 1.

Artikkel 19

Opphold utenfor den kompetente medlemsstat

• 1. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 2, skal et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/hennes familie som oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, ha rett til de naturalytelser som av medisinske grunner blir nødvendige under oppholdet, idet det tas hensyn til ytelsenes art og oppholdets forventede varighet. Disse ytelsene skal på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på oppholdsstedet i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om de berørte personer hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning.

• 2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en liste over naturalytelser som, for å kunne gis under et opphold i en annen medlemsstat, av praktiske grunner forutsetter en forhåndsavtale mellom den berørte personen og behandlingsinstitusjonen.

Artikkel 20

Reise for det formål å motta naturalytelser – tillatelse til å motta nødvendig behandling utenfor bostedsstaten

• 1. Med mindre det er fastsatt noe annet i denne forordning, skal et medlem i trygdeordningen som reiser til en annen medlemsstat for det formål å motta naturalytelser under oppholdet, søke den kompetente institusjon om tillatelse.

• 2. Et medlem i trygdeordningen som får tillatelse av den kompetente institusjon til å reise til en annen medlemsstat for å få nødvendig behandling for sin tilstand, skal motta naturalytelser, som på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på oppholdsstedet i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om han/hun hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning. Det skal gis tillatelse når den aktuelle behandling er blant de ytelser som tilbys etter lovgivningen i den berørte personens bostedsstat, og dersom han/hun ikke kan gis slik behandling innen en frist som er medisinsk forsvarlig, idet det tas hensyn til hans/hennes nåværende helsetilstand og sykdommens sannsynlige utvikling.

• 3. Nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse på familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen.

• 4. Dersom familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemmet i trygdeordningens bostedsstat, og denne medlemsstat har valgt refusjon på grunnlag av faste beløp, skal utgifter til naturalytelsene nevnt i nr. 2 dekkes av institusjonen på familiemedlemmenes bosted. I så fall skal institusjonen på familiemedlemmenes bosted ved anvendelse av nr. 1 anses som den kompetente institusjon.

Artikkel 21

Kontantytelser

• 1. Et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/hennes familie som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den kompetente institusjon i samsvar med lovgivningen den anvender. Etter avtale mellom den kompetente institusjon og institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet kan imidlertid ytelsene gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet og dekkes av den kompetente institusjon i samsvar med den kompetente medlemsstats lovgivning.

• 2. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skal foretas på grunnlag av gjennomsnittsinntekt eller gjennomsnittlig avgiftsgrunnlag, skal fastsette denne gjennomsnittsinntekt eller dette gjennomsnittlige avgiftsgrunnlag utelukkende på grunnlag av bekreftede inntekter eller anvendt avgiftsgrunnlag i den tid som er tilbakelagt etter nevnte lovgivning.

• 3. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skal foretas på grunnlag av en normert inntekt, skal utelukkende ta hensyn til normert inntekt eller, når det er hensiktsmessig, gjennomsnittlig normert inntekt i den tid som er tilbakelagt etter nevnte lovgivning.

• 4. Nr. 2 og 3 får tilsvarende anvendelse i tilfeller der lovgivningen som anvendes av den kompetente institusjon, fastsetter en bestemt referanseperiode som i det aktuelle tilfellet helt eller delvis svarer til den tid den berørte personen har tilbakelagt etter en eller flere andre medlemsstaters lovgivning.

Artikkel 22

Personer som fremmer krav om pensjon

• 1. Et medlem i trygdeordningen som, når han/hun fremmer krav om pensjon, eller når et slikt krav er til behandling, mister retten til naturalytelser etter lovgivningen i den medlemsstat som sist var den kompetente medlemsstat, skal fortsatt ha rett til naturalytelser etter lovgivningen i bostedsstaten, forutsatt at den som fremmer krav om pensjon, oppfyller vilkårene for trygd etter lovgivningen i den medlemsstat som er nevnt i nr. 2. Familiemedlemmene til den som fremmer krav om pensjon, skal også ha rett til naturalytelser i bostedsstaten.

• 2. Naturalytelsene skal dekkes av den medlemsstats institusjon som ved tilstått pensjon ville bli den kompetente institusjon etter artikkel 23–25.

Avsnitt 2

Pensjonister og medlemmer av deres familie

Artikkel 23

Rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning

En person som mottar en eller flere pensjoner etter to eller flere medlemsstaters lovgivning og er bosatt i en av dem, og som har rett til naturalytelser etter den medlemsstatens lovgivning, skal sammen med medlemmer av sin familie motta og få dekket slike naturalytelser fra institusjonen på bostedet, som om han/hun var en pensjonist hvis pensjon utelukkende kom til utbetaling etter den medlemsstatens lovgivning.

Artikkel 24

Ingen rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning

• 1. En person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning og ikke har rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning, skal likevel motta slike ytelser for seg selv og medlemmer av sin familie i den utstrekning han/hun ville hatt rett til disse ytelsene etter lovgivningen i den medlemsstat, eller i minst en av de medlemsstater, som ville vært den kompetente medlemsstat med hensyn til hans/hennes pensjoner om han/hun var bosatt i den medlemsstaten. Naturalytelsene skal gis av institusjonen på bostedet, men dekkes av institusjonen nevnt i nr. 2, som om den berørte personen hadde rett til pensjon og naturalytelser etter den medlemsstatens lovgivning.

• 2. I tilfellene omhandlet i nr. 1 skal utgifter til naturalytelser dekkes av den institusjon som utpekes i samsvar med følgende regler:

  • a) når pensjonisten har rett til naturalytelser etter én medlemsstats lovgivning, skal utgiftene dekkes av den kompetente institusjon i den medlemsstaten,

  • b) når pensjonisten har rett til naturalytelser etter to eller flere medlemsstats lovgivning, skal utgiftene dekkes av den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning pensjonisten har vært undergitt lengst. Skulle anvendelsen av denne regelen føre til at flere institusjoner har ansvar for utgiftene, skal utgiftene dekkes av den institusjon hvis lovgivning pensjonisten sist var undergitt.

Artikkel 25

Pensjon etter lovgivningen i en eller flere medlemsstater som ikke er bostedsstaten, når det foreligger rett til naturalytelser i bostedsstaten

Når den som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, er bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning retten til naturalytelser ikke er undergitt vilkår om trygd, lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, og ikke mottar pensjon fra den medlemsstaten, skal utgiftene til naturalytelser for ham/henne og medlemmer av hans/hennes familie dekkes av institusjonen i en av de medlemsstater som i henhold til artikkel 24 nr. 2 er den kompetente medlemsstat med hensyn til hans/hennes pensjon, i den utstrekning pensjonisten og medlemmene av hans/hennes familie ville hatt rett til slike ytelser om de var bosatt i den medlemsstaten.

Artikkel 26

Familiemedlemmer som er bosatt i en annen medlemsstat enn pensjonistens bostedsstat

Familiemedlemmene til en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, skal, selv om de er bosatt i en annen medlemsstat enn pensjonistens bostedsstat, ha rett til naturalytelser fra institusjonen på sitt bosted i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen den anvender, i den utstrekning pensjonisten har rett til naturalytelser etter en medlemsstats lovgivning. Utgiftene skal dekkes av den kompetente institusjon som har ansvar for utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat.

Artikkel 27

Opphold for pensjonisten eller medlemmer av hans/hennes familie i en annen medlemsstat enn bostedsstaten – opphold i den kompetente medlemsstat – tillatelse til nødvendig behandling utenfor bostedsstaten

• 1. Artikkel 19 får tilsvarende anvendelse på en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning og har rett til naturalytelser etter lovgivningen i en medlemsstat som gir ham/henne pensjon, eller for medlemmer av hans/hennes familie som oppholder seg i en annen medlemsstat enn sin bostedsstat.

• 2. Artikkel 18 nr. 1 får tilsvarende anvendelse på de personer som er nevnt i nr. 1, når de oppholder seg i medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat, og nevnte medlemsstat har valgt dette og er oppført i vedlegg IV.

• 3. Artikkel 20 får tilsvarende anvendelse på en pensjonist og/eller medlemmer av hans/hennes familie som oppholder seg i en annen medlemsstat enn bostedsstaten for å få hensiktsmessig behandling for sin tilstand.

• 4. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 5, skal utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 1–3 dekkes av den kompetente institusjon som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat.

• 5. Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 3 skal dekkes av institusjonen på bostedet til pensjonisten eller til medlemmene av hans/hennes familie, dersom de er bosatt i en medlemsstat som har valgt refusjon på grunnlag av faste beløp. I så fall skal institusjonen på bostedet til pensjonisten eller til medlemmene av hans/hennes familie ved anvendelse av nr. 3 anses som den kompetente institusjon.

Artikkel 28

Særregler for pensjonerte grensearbeidere

• 1. En grensearbeider som har gått av med alders- eller uførepensjon, har fortsatt rett til naturalytelser ved sykdom i den medlemsstat der vedkommende sist var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, i den utstrekning dette er en fortsettelse av behandling som begynte i den medlemsstaten. Med uttrykket «fortsettelse av behandling» menes fortsatt undersøkelse, diagnostisering og behandling av en sykdom så lenge den varer.

  Første ledd får tilsvarende anvendelse på den tidligere grensearbeiderens familiemedlemmer med mindre medlemsstaten der grensearbeideren sist utførte sin virksomhet, er oppført i vedlegg III.

• 2. En pensjonist som i løpet av de siste fem årene før han/hun går av med alders- eller uførepensjon har utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som grensearbeider i minst to år, skal ha rett til naturalytelser i medlemsstaten der han/hun har utøvet en slik aktivitet som grensearbeider, dersom den medlemsstaten og medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger som har ansvar for utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat, har valgt dette, og begge er oppført i vedlegg V.

• 3. Nr. 2 får tilsvarende anvendelse på medlemmer av familien til en tidligere grensearbeider eller hans/hennes etterlatte dersom de, i de tidsrom som er nevnt i nr. 2, hadde rett til naturalytelser etter artikkel 18 nr. 2, selv om grensearbeideren døde før pensjoneringen, forutsatt at han/hun i løpet av de siste fem årene før sin død hadde utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som grensearbeider i minst to år.

• 4. Nr. 2 og 3 får anvendelse til den berørte personen blir undergitt en medlemsstats lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet.

• 5. Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 1–3 skal dekkes av den kompetente institusjon som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten eller til hans/hennes etterlatte i deres respektive bostedsstater.

Artikkel 29

Kontantytelser til pensjonister

• 1. Kontantytelser skal utbetales til en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, av den kompetente institusjon i medlemsstaten der den kompetente institusjon ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat. Artikkel 21 får tilsvarende anvendelse.

• 2. Nr. 1 får også anvendelse på pensjonistens familiemedlemmer.

Artikkel 30

Avgifter som skal innbetales av pensjonister

• 1. Den institusjon i en medlemsstat som etter lovgivningen den anvender, har ansvar for å foreta trekk for avgifter knyttet til ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, kan be om innbetaling av og innkreve slike avgifter, som beregnes i samsvar med lovgivningen den anvender, men bare i den utstrekning utgiftene til ytelser i henhold til artikkel 23–26 skal dekkes av en institusjon i nevnte medlemsstat.

• 2. Når det i tilfellene nevnt i artikkel 25, etter lovgivningen i medlemsstaten der den berørte pensjonisten bor, skal innbetales avgifter eller tilsvarende beløp i forbindelse med ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, skal disse avgifter ikke innkreves på grunnlag av dette bostedet.

Avsnitt 3

Felles bestemmelser

Artikkel 31

Alminnelig bestemmelse

Artikkel 23–30 får ikke anvendelse på en pensjonist eller medlemmer av hans/hennes familie som har rett til ytelser etter en medlemsstats lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet. I et slikt tilfelle skal den berørte personen, i dette kapittel, omfattes av artikkel 17–21.

Artikkel 32

Prioritering av rett til naturalytelser – særregel for familiemedlemmers rett til ytelser i bostedsstaten

• 1. En selvstendig rett til naturalytelser etter en medlemsstats lovgivning eller etter dette kapittel skal gå foran en avledet rett til ytelser for familiemedlemmer. En avledet rett til naturalytelser skal imidlertid gå foran en selvstendig rett når den selvstendige retten i bostedsstaten direkte og utelukkende skyldes at den berørte personen er bosatt i den medlemsstaten.

• 2. Når familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen er bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning retten til naturalytelser ikke er undergitt vilkår om trygd, lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, skal naturalytelser dekkes av den kompetente institusjon i bostedsstaten dersom medlemmets ektefelle eller den som tar seg av hans/hennes barn, utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i nevnte medlemsstat eller mottar pensjon fra den medlemsstaten på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet.

Artikkel 33

Større naturalytelser

• 1. Et medlem i trygdeordningen eller et medlem av hans/hennes familie som har fått rett til en protese, et større hjelpemiddel eller andre større naturalytelser av en medlemsstats institusjon før han/hun fikk trygdedekning etter lovgivningen som anvendes av en annen medlemsstats institusjon, skal få disse ytelsene dekket av førstnevnte institusjon, selv om de tilstås etter at han/hun allerede har fått trygdedekning etter sistnevnte institusjons lovgivning.

• 2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en liste over ytelser som omfattes av nr. 1.

Artikkel 34

Sammenfall av ytelser ved langvarig pleie

• 1. Dersom en mottaker av kontantytelser ved langvarig pleie, som må behandles som ytelser ved sykdom og derfor gis av den medlemsstat som er den kompetente medlemsstat med hensyn til kontantytelser etter artikkel 21 eller 29, samtidig og etter dette kapittel har rett til naturalytelser for det samme formål fra institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet i en annen medlemsstat, og en institusjon i førstnevnte medlemsstat etter artikkel 35 også skal refundere utgiftene til disse naturalytelsene, skal den alminnelige bestemmelsen i artikkel 10 om å hindre sammenfall av ytelser få anvendelse, men med følgende begrensning: dersom den berørte personen gjør krav på og mottar naturalytelsen, skal kontantytelsen reduseres med beløpet for den naturalytelse som kreves eller kan kreves fra institusjonen i førstnevnte medlemsstat som skal refundere utgiften.

• 2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en liste over kontantytelser og naturalytelser som omfattes av nr. 1.

• 3. To eller flere medlemsstater, eller deres kompetente myndigheter, kan bli enige om andre eller utfyllende tiltak, som ikke skal være mindre gunstige for de berørte personer enn prinsippene fastsatt i nr. 1.

Artikkel 35

Refusjon mellom institusjoner

• 1. Naturalytelser som etter dette kapittel gis av en medlemsstats institusjon på vegne av en annen medlemsstats institusjon, skal refunderes fullt ut.

• 2. Refusjonene nevnt i nr. 1 skal fastsettes og foretas etter de regler som er angitt i gjennomføringsforordningen, enten mot dokumentasjon av faktiske utgifter eller, for medlemsstater hvis rettslige eller forvaltningsmessige struktur er slik at refusjon på grunnlag av faktiske utgifter ikke er hensiktsmessig, på grunnlag av faste beløp.

• 3. To eller flere medlemsstater og deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmåter eller gi avkall på enhver refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet.

Kapittel 2

Ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom

Artikkel 36

Rett til naturalytelser og kontantytelser

• 1. Med forbehold for eventuelle gunstigere bestemmelser i nr. 2 og 2a i denne artikkel skal artikkel 17, artikkel 18 nr. 1, artikkel 19 nr. 1 og artikkel 20 nr. 1 også få anvendelse på ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom.

• 2. En person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, og som er bosatt eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal ha rett til de særlige naturalytelser innenfor ordningen for yrkesskade og yrkessykdom, som på vegne av den kompetente institusjon gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet i samsvar med lovgivningen den anvender, som om han/hun hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning.

• 2a. Kompetent institusjon kan ikke nekte å gi tillatelsen omhandlet i artikkel 20 nr. 1 til en person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, og som har rett til ytelser som skal betales av denne institusjonen, dersom den behandlingen for hans/hennes tilstand krever, ikke kan gis i bostedsstaten innen en frist som er medisinsk forsvarlig, når det tas hensyn til hans/hennes nåværende helsetilstand og sykdommens sannsynlige forløp.

• 3. Artikkel 21 får også anvendelse på ytelser som kommer inn under dette kapittel.

Artikkel 37

Transportutgifter

• 1. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter til transport av en person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, enten til hans/hennes bosted eller til sykehus, skal dekke slike utgifter til det tilsvarende sted i en annen medlemsstat der personen er bosatt, forutsatt at institusjonen på forhånd har gitt tillatelse til en slik transport, idet det tas behørig hensyn til de grunner som taler for dette. Det skal ikke kreves slik tillatelse for grensearbeidere.

• 2. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter til transport til begravelsesstedet av en person som er død etter en arbeidsulykke, skal i samsvar med lovgivningen den anvender, dekke slike utgifter til det tilsvarende sted i en annen medlemsstat der personen var bosatt på ulykkestidspunktet.

Artikkel 38

Ytelser ved yrkessykdom når den syke personen har vært utsatt for samme risiko i flere medlemsstater

Når en person som har pådratt seg en yrkessykdom, etter to eller flere medlemsstaters lovgivning har utført arbeid som er av en slik art at det må antas å kunne forårsake denne sykdommen, skal ytelsene som han/hun eller hans/hennes etterlatte kan gjøre krav på, utelukkende gis etter lovgivningen i den siste staten hvis vilkår er oppfylt.

Artikkel 39

Forverring av en yrkessykdom

Ved forverring av en yrkessykdom som den syke personen har mottatt eller mottar ytelser for etter en medlemsstats lovgivning, får følgende regler anvendelse:

• a) dersom den berørte personen mens han/hun mottar ytelser, etter en annen medlemsstats lovgivning ikke har utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som må antas å kunne forårsake eller forverre den aktuelle sykdommen, skal den kompetente institusjon i førstnevnte medlemsstat dekke utgiftene til ytelser etter bestemmelsene i lovgivningen den anvender, idet det tas hensyn til forverringen,

• b) dersom den berørte personen mens han/hun mottar ytelser, etter en annen medlemsstats lovgivning har utført slikt arbeid eller drevet slik virksomhet, skal den kompetente institusjon i førstnevnte medlemsstat dekke utgiftene til ytelsene etter lovgivningen den anvender, uten å ta hensyn til forverringen. Den kompetente institusjon i den andre medlemsstaten skal gi den berørte personen et tillegg som tilsvarer differansen mellom det ytelsesbeløp som den kompetente institusjon etter lovgivningen den anvender, skal utbetale etter forverringen, og det beløp som skulle vært utbetalt før forverringen, dersom sykdommen hadde inntruffet mens den berørte personen var undergitt denne medlemsstats lovgivning,

• c) regler i en medlemsstats lovgivning om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall skal ikke gjøres gjeldende overfor personer som mottar ytelser fra institusjoner i to medlemsstater i samsvar med bokstav b).

Artikkel 40

Regler for å ta hensyn til særlige bestemmelser i visse lovgivninger

• 1. Dersom det ikke finnes noen trygdeordning for yrkesskade eller yrkessykdom i medlemsstaten der den berørte personen er bosatt eller oppholder seg, eller dersom det finnes en slik ordning, men ingen institusjon som har ansvar for å gi naturalytelser, skal disse ytelsene gis av den institusjon på bostedet eller oppholdsstedet som har ansvar for å gi naturalytelser ved sykdom.

• 2. Dersom det ikke finnes noen trygdeordning for yrkesskade eller yrkessykdom i den kompetente medlemsstat, skal bestemmelsene om naturalytelser i dette kapittel likevel få anvendelse på en person som har rett til slike ytelser ved sykdom og ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far etter den medlemsstatens lovgivning, dersom personen pådrar seg en yrkesskade eller en yrkessykdom mens han/hun er bosatt eller oppholder seg i en annen medlemsstat. Utgiftene skal dekkes av den institusjon som er den kompetente institusjon med hensyn til naturalytelser etter den kompetente medlemsstats lovgivning.

• 3. Artikkel 5 får anvendelse på den kompetente institusjon i en medlemsstat med hensyn til likestilling av yrkesskade og yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et senere tidspunkt etter en annen medlemsstats lovgivning, ved fastsettelse av graden av arbeidsudyktighet, retten til ytelser eller størrelsen på ytelsene, forutsatt at

  • a) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et tidligere tidspunkt, ikke gis erstatning etter lovgivningen den anvender,

  og

  • b) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et senere tidspunkt, ikke gis erstatning etter den andre medlemsstatens lovgivning, som var gjeldende da yrkesskaden eller yrkessykdommen inntraff eller ble påvist.

Artikkel 41

Refusjon mellom institusjoner

• 1. Artikkel 35 får også anvendelse på ytelser som kommer inn under dette kapittel, og refusjon skal gis på grunnlag av faktiske utgifter.

• 2. To eller flere medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmåter eller gi avkall på enhver refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet.

Kapittel 3

Gravferdshjelp

Artikkel 42

Rett til gravferdshjelp når dødsfallet inntreffer i eller mottakeren er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat

• 1. Når et medlem i trygdeordningen eller et medlem av hans/hennes familie dør i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal dødsfallet anses som inntruffet i den kompetente medlemsstat.

• 2. Den kompetente institusjon skal gi gravferdshjelp etter lovgivningen den anvender, selv om mottakeren er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat.

• 3. Nr. 1 og 2 får også anvendelse når dødsfallet skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

Artikkel 43

Utbetaling av ytelser når en pensjonist dør

• 1. Når en pensjonist som har rett til en pensjon etter en medlemsstats lovgivning eller til flere pensjoner etter to eller flere medlemsstaters lovgivning, dør mens han/hun er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der den institusjon ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser gitt etter artikkel 24 og 25, skal gravferdshjelp etter lovgivningen som denne institusjonen anvender, utbetales av nevnte institusjon for egen regning som om pensjonisten da dødsfallet inntraff, var bosatt i medlemsstaten der institusjonen ligger.

• 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på pensjonistens familiemedlemmer.

Kapittel 4

Ytelser ved uførhet

Artikkel 44

Personer som bare er undergitt lovgivning av type A

• 1. I dette kapittel menes med «lovgivning av type A» lovgivning der størrelsen på ytelser ved uførhet ikke avhenger av trygdetidens eller botidens lengde, og som den kompetente medlemsstat uttrykkelig har oppført i vedlegg VI, og med «lovgivning av type B» menes all annen lovgivning.

• 2. En person som fortløpende eller skiftevis har vært undergitt to eller flere medlemsstaters lovgivning, og som har tilbakelagt trygdetid eller botid utelukkende under lovgivning av type A, skal bare ha rett til ytelser fra institusjonen i den medlemsstat hvis lovgivning ble anvendt på tidspunktet da arbeidsudyktigheten med påfølgende uførhet inntraff, eventuelt etter at det er tatt hensyn til artikkel 45, og skal motta disse ytelser i samsvar med den lovgivningen.

• 3. En person som ikke har rett til ytelser etter nr. 2, skal motta de ytelser han/hun fremdeles har rett til etter en annen medlemsstats lovgivning, eventuelt etter at det er tatt hensyn til artikkel 45.

• 4. Dersom lovgivningen nevnt i nr. 2 eller 3 har regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser ved uførhet når det foreligger andre, samtidige inntekter eller samtidige ytelser av forskjellig art som definert i artikkel 53 nr. 2, får artikkel 53 nr. 3 og artikkel 55 nr. 3 tilsvarende anvendelse.

Artikkel 45

Særlige bestemmelser om sammenlegging av tid

Dersom en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid eller botid som et vilkår for å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, skal den kompetente institusjon i denne medlemsstat om nødvendig anvende artikkel 51 nr. 1 tilsvarende.

Artikkel 46

Personer som er undergitt enten bare lovgivning av type B eller lovgivning av både type A og B

• 1. En person som fortløpende eller skiftevis har vært undergitt to eller flere medlemsstaters lovgivning, der minst én ikke er lovgivning av type A, skal ha rett til ytelser etter kapittel 5, som får tilsvarende anvendelse idet det tas hensyn til nr. 3.

• 2. Dersom den berørte personen tidligere har vært undergitt lovgivning av type B og blir arbeidsudyktig med påfølgende uførhet mens han/hun er undergitt lovgivning av type A, skal han/hun imidlertid motta ytelser i samsvar med artikkel 44, forutsatt at

  • – han/hun utelukkende oppfyller vilkårene i den lovgivningen eller i annen lovgivning av samme type, eventuelt etter at det er tatt hensyn til artikkel 45, men uten at trygdetid eller botid som er tilbakelagt etter en lovgivning av type B, medregnes,

  og

  • – han/hun ikke gjør krav på ytelser ved alder, idet det tas hensyn til artikkel 50 nr. 1.

• 3. Det vedtak en medlemsstats institusjon gjør om søkerens uførhetsgrad, skal være bindende for andre berørte medlemsstaters institusjoner, forutsatt at samsvaret mellom disse medlemsstaters lovgivning med hensyn til vilkårene for uførhetsgrad er bekreftet i vedlegg VII.

Artikkel 47

Forverring av uførhet

• 1. Ved forverring av uførhet som en person mottar ytelser for etter en eller flere medlemsstaters lovgivning, får følgende bestemmelser anvendelse, idet det tas hensyn til forverringen:

  • a) ytelsene skal gis i samsvar med kapittel 5, som får tilsvarende anvendelse,

  • b) når den berørte personen har vært undergitt to eller flere lovgivninger av type A, og etter å ha mottatt ytelse ikke har vært undergitt en annen medlemsstats lovgivning, skal imidlertid ytelsen gis i samsvar med artikkel 44 nr. 2.

• 2. Dersom summen av den eller de ytelser som skal utbetales etter nr. 1, er lavere enn ytelsesbeløpet den berørte personen mottok fra den institusjon som tidligere var den kompetente institusjon med hensyn til utbetaling, skal den institusjonen utbetale et tillegg til ham/henne lik differansen mellom de to beløpene.

• 3. Dersom den berørte personen ikke har rett til å få ytelser dekket av en institusjon i en annen medlemsstat, skal den kompetente institusjon i den medlemsstat som tidligere var den kompetente medlemsstat, gi ytelsene i samsvar med lovgivningen den anvender, idet det tas hensyn til forverringen og eventuelt artikkel 45.

Artikkel 48

Overgang fra ytelser ved uførhet til ytelser ved alder

• 1. Ytelser ved uførhet skal, når det er hensiktsmessig, gå over til ytelser ved alder på de vilkår som er fastsatt i lovgivningen eller lovgivningene som ble lagt til grunn da ytelsene ble gitt, og i samsvar med kapittel 5.

• 2. Når en person som mottar ytelser ved uførhet, kan fremme krav om ytelser ved alder etter en eller flere andre medlemsstaters lovgivning i samsvar med artikkel 50, skal en institusjon som har ansvar for å gi ytelser ved uførhet etter en medlemsstats lovgivning, fortsatt gi denne person de ytelser ved uførhet som han/hun har rett til etter lovgivningen den anvender, inntil nr. 1 får anvendelse på den institusjonen eller så lenge den berørte personen oppfyller vilkårene for slike ytelser.

• 3. Når ytelser ved uførhet som gis etter en medlemsstats lovgivning i samsvar med artikkel 44, går over til ytelser ved alder, og den berørte personen ennå ikke oppfyller vilkårene fastsatt i en eller flere av de øvrige medlemsstaters lovgivning for å motta slike ytelser, skal den berørte personen motta ytelser ved uførhet fra denne eller disse medlemsstater fra overgangstidspunktet.

  Disse ytelser ved uførhet skal gis i samsvar med kapittel 5, som om kapittelet hadde anvendelse på tidspunktet da arbeidsudyktigheten med påfølgende uførhet inntraff, og til den berørte personen oppfyller vilkårene for ytelser ved alder etter de aktuelle nasjonale lovgivninger eller, når det ikke er fastsatt bestemmelser om en slik overgang, så lenge han/hun har rett til ytelser ved uførhet etter den eller de sistnevnte lovgivninger.

• 4. De ytelser ved uførhet som er omhandlet i artikkel 44, skal beregnes på nytt i samsvar med kapittel 5 så snart mottakeren oppfyller vilkårene for ytelser ved uførhet fastsatt i en lovgivning av type B, eller så snart han/hun mottar ytelser ved alder etter en annen medlemsstats lovgivning.

Artikkel 49

Særlige bestemmelser for tjenestemenn

Artikkel 6, artikkel 44, artikkel 46-48 og artikkel 60 nr. 2 og 3 får tilsvarende anvendelse på personer som omfattes av en særordning for tjenestemenn.

Kapittel 5

Alderspensjon og etterlattepensjon

Artikkel 50

Alminnelige bestemmelser

• 1. Når det er søkt om ytelser, skal retten til ytelser fastsettes av alle kompetente institusjoner i de medlemsstater hvis lovgivning den berørte personen har vært undergitt, med mindre han/hun uttrykkelig ber om at tilståelse av ytelser ved alder etter en eller flere medlemsstaters lovgivning utsettes.

• 2. Dersom den berørte personen på et tidspunkt ikke, eller ikke lenger, oppfyller vilkårene i alle lovgivninger i medlemsstatene som han/hun har vært undergitt, skal institusjoner som anvender en lovgivning der vilkårene er oppfylt, ved beregning av ytelser i samsvar med artikkel 52 nr. 1 bokstav a) eller b), ikke ta hensyn til tid tilbakelagt etter lovgivninger der vilkårene ikke, eller ikke lenger, er oppfylt, når dette fører til et lavere ytelsesbeløp.

• 3. Nr. 2 får tilsvarende anvendelse når den berørte personen uttrykkelig har bedt om at tilståelse av ytelser ved alder utsettes.

• 4. Det skal automatisk foretas en ny beregning når vilkårene i de øvrige lovgivninger er oppfylt, eller når en person ber om å få tilstått en ytelse ved alder som har vært utsatt i samsvar med nr. 1, med mindre tilbakelagt tid etter de øvrige lovgivninger allerede er medregnet i samsvar med nr. 2 eller 3.

Artikkel 51

Særlige bestemmelser om sammenlegging av tid

• 1. Når en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid i et bestemt lønnet arbeid eller en bestemt selvstendig virksomhet eller i et yrke som har en særordning for personer som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet, som et vilkår for å tilstå visse ytelser, skal den kompetente institusjon i den medlemsstaten ta hensyn til tid som er tilbakelagt etter andre medlemsstaters lovgivning bare dersom den er tilbakelagt under en tilsvarende ordning eller, i mangel av en slik ordning, i det samme yrket eller eventuelt i det samme lønnede arbeid eller den samme selvstendige virksomhet.

  Dersom den berørte personen på grunnlag av slik tilbakelagt trygdetid ikke oppfyller vilkårene for å motta ytelser etter en særordning, skal denne tiden medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer, forutsatt av den berørte personen har vært omfattet av en eller flere slike ordninger.

• 2. Den trygdetid som er tilbakelagt under en særordning i en medlemsstat, skal medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer i en annen medlemsstat, forutsatt at den berørte personen har vært omfattet av en eller flere slike ordninger, også om denne tiden allerede er medregnet etter en særordning i sistnevnte medlemsstat.

• 3. Når lovgivningen eller en særskilt ordning i en medlemsstat setter som vilkår at en berørt person er medlem i trygdeordningen på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer for at vedkommende skal kunne oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, skal dette vilkåret anses som oppfylt dersom den berørte personen tidligere har vært trygdet i henhold til lovgivningen eller en særskilt ordning i denne medlemsstaten, og dersom vedkommende da trygdetilfellet inntraff, var trygdet i henhold til en annen medlemsstats lovgivning for samme risiko eller, dersom dette ikke er tilfelle, dersom en ytelse skal betales i henhold til en annen medlemsstats lovgivning for samme risiko. Sistnevnte vilkår skal imidlertid anses som oppfylt i tilfellene omhandlet i artikkel 57.

Artikkel 52

Tilståelse av ytelser

• 1. Den kompetente institusjon skal beregne ytelsesbeløpet som vil komme til utbetaling

  • a) etter lovgivningen den anvender, men bare når vilkårene for rett til ytelser er oppfylt utelukkende etter nasjonal lovgivning (selvstendig ytelse),

  • b) ved å beregne et teoretisk beløp og deretter et faktisk beløp (pro rata-ytelse), som følger:

    • i) det teoretiske ytelsesbeløpet er lik ytelsen den berørte personen ville hatt rett til dersom all trygdetid og/eller botid som er tilbakelagt etter de øvrige medlemsstaters lovgivning, var tilbakelagt etter lovgivningen den anvender på det tidspunkt ytelsen tilstås. Dersom beløpet etter denne lovgivning ikke avhenger av den tilbakelagte tidens lengde, skal dette beløpet anses som det teoretiske beløpet,

    • ii) den kompetente institusjon skal deretter fastsette det faktiske beløpet for pro rata-ytelsen basert på det teoretiske beløpet, på grunnlag av forholdet mellom den tilbakelagte trygdetidens lengde før trygdetilfellet inntraff etter lovgivningen den anvender, og samlet tilbakelagt trygdetid før trygdetilfellet inntraff etter alle berørte medlemsstaters lovgivning.

• 2. Den kompetente institusjon skal, når det er hensiktsmessig, anvende alle regler om reduksjon, midlertidig stans eller bortfall etter lovgivningen den anvender, på det beløp som er beregnet i samsvar med nr. 1 bokstav a) og b), innenfor de grenser som er fastsatt i artikkel 53–55.

• 3. Den berørte personen skal ha rett til å motta det høyeste av de beløp som er beregnet i samsvar med nr. 1 bokstav a) og b), fra den kompetente institusjon i hver medlemsstat.

• 4. Når beregning etter nr. 1 bokstav a) i en medlemsstat alltid fører til at den selvstendige ytelsen er lik eller høyere enn pro rata-ytelsen beregnet i samsvar med nr. 1 bokstav b), kan den kompetente institusjon unnlate å foreta en pro rata-beregning, forutsatt at

  • i) en slik situasjon er angitt i vedlegg VIII del 1,

  • ii) ingen lovgivning som inneholder regler mot sammenfall av ytelser, som nevnt i artikkel 54 og 55, får anvendelse med mindre vilkårene fastsatt i artikkel 55 nr. 2 er oppfylt, og

  • iii) artikkel 57, under de særskilte omstendigheter som gjelder for tilfellet, ikke får anvendelse på tidsrom som er tilbakelagt i henhold til en annen medlemsstats lovgivning.

• 5. Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 1, 2 og 3, får pro rata-beregningen ikke anvendelse på ordninger som gir ytelser der tidsrom ikke er relevant for beregningen, forutsatt at ordningene er oppført i vedlegg VIII del 2. I slike tilfeller skal den berørte person ha rett til den ytelsen som beregnes i samsvar med den berørte medlemsstats lovgivning.

Artikkel 53

Regler mot sammenfall

• 1. Sammenfall av ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte som beregnes eller gis på grunnlag av trygdetid og/eller botid tilbakelagt av samme person, skal anses som sammenfall av ytelser av samme art.

• 2. Sammenfall av ytelser som ikke kan anses å være av samme art som definert i nr. 1, skal anses som sammenfall av ytelser av forskjellig art.

• 3. Ved anvendelsen av regler mot sammenfall i en medlemsstats lovgivning skal følgende bestemmelser få anvendelse når en ytelse ved uførhet eller alder eller en ytelse til etterlatte sammenfaller med en ytelse av samme art eller en ytelse av en annen art eller med andre inntekter:

  • a) den kompetente institusjon skal ta hensyn til ytelser eller inntekter ervervet i en annen medlemsstat bare når lovgivningen den anvender, har bestemmelser om at det skal tas hensyn til ytelser eller inntekter som er ervervet i utlandet,

  • b) den kompetente institusjon skal ta hensyn til det ytelsesbeløp som skal utbetales av en annen medlemsstat før fradrag av skatt, trygdeavgifter og andre individuelle avgifter eller fradrag, med mindre lovgivningen den anvender, fastsetter at reglene mot sammenfall skal anvendes etter slike fradrag, på de vilkår og etter de framgangsmåter som er fastsatt i gjennomføringsforordningen,

  • c) den kompetente institusjon skal ikke ta hensyn til ytelsesbeløp som er ervervet etter en annen medlemsstats lovgivning på grunnlag av frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd,

  • d) dersom en enkelt medlemsstat anvender regler mot sammenfall fordi den berørte personen mottar ytelser av samme eller forskjellig art etter andre medlemsstaters lovgivning eller inntekter ervervet i andre medlemsstater, kan ytelsen som skal utbetales, bare reduseres med et beløp tilsvarende disse ytelser eller inntekter.

Artikkel 54

Sammenfall av ytelser av samme art

• 1. Når ytelser av samme art etter to eller flere medlemsstaters lovgivning sammenfaller, skal reglene mot sammenfall som er fastsatt i en medlemsstats lovgivning, ikke få anvendelse på en pro rata-ytelse.

• 2. Reglene mot sammenfall får anvendelse på en selvstendig ytelse bare dersom ytelsen er

  • a) en ytelse der beløpet ikke avhenger av trygdetidens eller botidens lengde,

  eller

  • b) en ytelse hvis beløp fastsettes på grunnlag av et godskrevet tidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet da trygdetilfellet inntraff, og et senere tidspunkt, og som sammenfaller med

    • i) samme type ytelse, unntatt når det er inngått en avtale mellom to eller flere medlemsstater om ikke å medregne det samme godskrevne tidsrommet mer enn én gang,

    eller

    • ii) en ytelse som nevnt i bokstav a).

De ytelser og avtaler som er nevnt i bokstav a) og b), er oppført i vedlegg IX.

Artikkel 55

Sammenfall av ytelser av forskjellig art

• 1. Dersom mottak av ytelser av forskjellig art eller av annen inntekt krever anvendelse av reglene mot sammenfall som er fastsatt i den berørte medlemsstats lovgivning, på

  • a) to eller flere selvstendige ytelser, skal de kompetente institusjoner dividere ytelsesbeløpet eller -beløpene eller den andre inntekten som er medregnet, med antallet ytelser som kommer inn under disse regler.

    Anvendelsen av denne bokstav kan imidlertid ikke frata den berørte personen hans/hennes status som pensjonist etter andre kapitler i denne avdeling, på de vilkår og etter de framgangsmåter som er fastsatt i gjennomføringsforordningen,

  • b) en eller flere pro rata-ytelser, skal de kompetente institusjoner ved anvendelse av reglene mot sammenfall medregne ytelsen(e) eller den andre inntekten og alle andre faktorer på grunnlag av forholdet mellom trygdetid og/eller botid som er fastsatt for beregningen omhandlet i artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ii),

  • c) en eller flere selvstendige ytelser og en eller flere pro rata-ytelser, skal de kompetente institusjoner la bokstav a) få tilsvarende anvendelse på selvstendige ytelser og bokstav b) få tilsvarende anvendelse på pro rata-ytelser.

• 2. Den kompetente institusjon skal ikke foreta den foreskrevne delingen av selvstendige ytelser dersom lovgivningen den anvender, fastsetter at det skal tas hensyn til ytelser av forskjellig art og/eller annen inntekt og alle andre faktorer ved beregning av en del av beløpet, som skal fastsettes på grunnlag av forholdet mellom trygdetid og/eller botid som er omhandlet i artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ii).

• 3. Nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse når en eller flere medlemsstaters lovgivning fastsetter at det ikke foreligger rett til en ytelse når den berørte personen får utbetalt en ytelse av en annen art etter en annen medlemsstats lovgivning eller har annen inntekt.

Artikkel 56

Tilleggsbestemmelser for beregning av ytelser

• 1. Følgende regler får anvendelse ved beregning av det teoretiske beløpet og pro rata-beløpet nevnt i artikkel 52 nr. 1 bokstav b):

  • a) Når samlet trygdetid og/eller botid som er tilbakelagt etter alle berørte medlemsstaters lovgivning før trygdetilfellet inntraff, overstiger den maksimumstid som kreves etter en av disse medlemsstaters lovgivning for å motta full ytelse, skal den kompetente institusjon i den medlemsstaten ta denne maksimumstid i betraktning i stedet for samlet tilbakelagt tid. Denne beregningsmåten skal ikke føre til at institusjonen må utbetale et høyere ytelsesbeløp enn det som er fastsatt for full ytelse i lovgivningen den anvender. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på ytelser der beløpet ikke avhenger av trygdetidens lengde.

  • b) Beregningsmåten for sammenfallende tidsrom er fastsatt i gjennomføringsforordningen.

  • c) Dersom en medlemsstats lovgivning fastsetter at ytelsene skal beregnes på grunnlag av inntekter, avgifter, avgiftsgrunnlag, tillegg, fortjeneste eller annet beløp, eller en kombinasjon av to eller flere slike faktorer (gjennomsnittlige, forholdsmessige, faste eller godskrevne), skal den kompetente institusjon

    • i) fastsette beregningsgrunnlaget for ytelsene kun på grunnlag av trygdetid som er tilbakelagt etter lovgivningen den anvender,

    • ii) for å kunne fastsette beløpet som skal beregnes på grunnlag av trygdetid og/eller botid tilbakelagt etter de øvrige medlemsstaters lovgivning, benytte de samme faktorer som er fastsatt eller registrert for trygdetid tilbakelagt etter lovgivningen den anvender,

    der det er nødvendig etter framgangsmåtene fastsatt i vedlegg XI for den berørte medlemsstat.

  • d) Dersom bokstav c) ikke får anvendelse fordi en medlemsstats lovgivning fastsetter at ytelsen skal beregnes på grunnlag av andre faktorer enn trygdetid eller botid, som ikke er knyttet til tid, skal den kompetente institusjon for hver trygdetid eller botid som er tilbakelagt i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, ta hensyn til den kapitalen som er opptjent, den kapitalen som anses som opptjent, eller eventuelle andre faktorer i beregningen i henhold til den lovgivning som institusjonen forvalter, dividert på de tilsvarende tidsenheter i den berørte pensjonsordningen.

• 2. Bestemmelsene i en medlemsstats lovgivning om regulering av faktorene som inngår i beregningen av ytelser, skal eventuelt få anvendelse på faktorer som den kompetente institusjon i den medlemsstaten skal ta hensyn til i samsvar med nr. 1, i forbindelse med trygdetid eller botid som er tilbakelagt etter andre medlemsstaters lovgivning.

Artikkel 57

Trygdetid eller botid under ett år

• 1. Uten hensyn til artikkel 52 nr. 1 bokstav b) skal en medlemsstats institusjon ikke være pålagt å gi ytelser på grunnlag av tid som er tilbakelagt etter lovgivningen den anvender, og som skal medregnes når trygdetilfellet inntreffer, dersom

  • – denne tiden er under ett år,

  og

  • – det ikke foreligger noen rett til ytelser etter den lovgivningen om bare denne tiden medregnes.

  I denne artikkel menes med «tid» all trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som enten gir rett til eller direkte øker den aktuelle ytelsen.

• 2. Den kompetente institusjon i hver berørte medlemsstat skal ved anvendelse av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i) ta hensyn til den tid som er nevnt i nr. 1.

• 3. Dersom anvendelse av nr. 1 ville føre til at alle institusjoner i de berørte medlemsstater fritas for sine forpliktelser, skal ytelsene gis utelukkende etter lovgivningen i den siste av de medlemsstater hvis vilkår er oppfylt, som om all trygdetid og botid tilbakelagt og medregnet i samsvar med artikkel 6 og artikkel 51 nr. 1 og 2 var tilbakelagt etter den medlemsstatens lovgivning.

• 4. Denne artikkel får ikke anvendelse på ordninger oppført i vedlegg VIII del 2.

Artikkel 58

Tilståelse av en tilleggsytelse

• 1. En ytelsesmottaker som dette kapittel får anvendelse på, kan ikke, i medlemsstaten der vedkommende bor og etter hvis lovgivning en ytelse skal utbetales til ham eller henne, gis en ytelse som er lavere enn minsteytelsen fastsatt i den lovgivningen for en trygdetid eller botid som tilsvarer all tid medregnet for utbetaling etter dette kapittel.

• 2. Den kompetente institusjon i den medlemsstaten skal, så lenge han/hun er bosatt på dens territorium, utbetale ham/henne en tilleggsytelse som tilsvarer differansen mellom de samlede ytelser som kommer til utbetaling etter dette kapittel, og minsteytelsen.

Artikkel 59

Ny beregning og regulering av ytelser

• 1. Dersom metoden for fastsettelse av ytelser eller reglene for beregning av ytelser endres i en medlemsstats lovgivning, eller dersom det skjer en relevant endring i den berørte personens personlige situasjon som etter den lovgivningen resulterer i en justering av ytelsesbeløpet, skal det foretas en ny beregning i samsvar med artikkel 52.

• 2. Dersom den berørte medlemsstats ytelser endres med en prosentdel eller med et bestemt beløp som følge av økte levekostnader, endret inntektsnivå eller andre forhold som nødvendiggjør en justering, skal derimot denne prosentdel eller dette beløp anvendes direkte på ytelser fastsatt i samsvar med artikkel 52, uten at det er nødvendig å foreta en ny beregning.

Artikkel 60

Særlige bestemmelser for tjenestemenn

• 1. Artikkel 6, artikkel 50, artikkel 51 nr. 3 og artikkel 52–59 får tilsvarende anvendelse på personer som omfattes av en særordning for tjenestemenn.

• 2. Dersom den kompetente medlemsstats lovgivning setter som et vilkår for å oppnå, tape, beholde eller få tilbake rett til ytelser etter en særordning for tjenestemenn at all trygdetid skal være tilbakelagt under en eller flere særordninger for tjenestemenn i den medlemsstaten, eller skal være sidestilt med slik tid etter den medlemsstatens lovgivning, skal imidlertid medlemsstatens kompetente institusjon utelukkende ta hensyn til tid som kan godkjennes etter lovgivningen den anvender.

  Dersom slik tilbakelagt trygdetid er medregnet og den berørte personen ikke oppfyller vilkårene for å motta disse ytelsene, skal denne tid medregnes når ytelser tilstås etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer.

• 3. Når ytelser etter en særordning for tjenestemenn etter en medlemsstats lovgivning beregnes på grunnlag av den lønn som sist ble utbetalt i løpet av en referanseperiode, skal den medlemsstatens kompetente institusjon ved beregningen utelukkende ta hensyn til den regulerte lønn som er mottatt i det eller de tidsrom da den berørte personen var undergitt denne lovgivning.

Kapittel 6

Ytelser ved arbeidsløshet

Artikkel 61

Særregler om sammenlegging av trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet

• 1. Dersom en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet som et vilkår for å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, eller for at denne rettighet skal ha en viss varighet, skal den kompetente institusjon i den utstrekning det er nødvendig, ta hensyn til trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet som er tilbakelagt etter enhver annen medlemsstats lovgivning, som om den var tilbakelagt etter lovgivningen den anvender.

  Når gjeldende lovgivning setter tilbakelagt trygdetid som et vilkår for rett til ytelser, skal det imidlertid ikke tas hensyn til tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, med mindre dette er tid som ville vært ansett som trygdetid om den var tilbakelagt i samsvar med gjeldende lovgivning.

• 2. Med unntak av de tilfeller som er nevnt i artikkel 65 nr. 5 bokstav a), skal nr. 1 i denne artikkel bare anvendes dersom den berørte personen, i samsvar med lovgivningen som legges til grunn for krav om ytelser, sist har tilbakelagt

  • – trygdetid, dersom lovgivningen krever trygdetid,

  • – tid med lønnet arbeid, dersom lovgivningen krever tid med lønnet arbeid,

  eller

  • – tid med selvstendig virksomhet, dersom lovgivningen krever tid med selvstendig virksomhet.

Artikkel 62

Beregning av ytelser

• 1. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning fastsetter at ytelser skal beregnes på grunnlag av tidligere lønn eller yrkesinntekt, skal utelukkende ta hensyn til den lønn eller yrkesinntekt den berørte personen har mottatt for sitt siste lønnede arbeid eller sin siste selvstendige virksomhet etter nevnte lovgivning.

• 2. Nr. 1 får også anvendelse dersom den lovgivning som den kompetente institusjon anvender, har bestemmelser om en bestemt referanseperiode for fastsettelse av den lønn som skal være beregningsgrunnlaget for ytelser, og dersom den berørte personen har vært undergitt en annen medlemsstats lovgivning i hele eller deler av den perioden.

• 3. For arbeidsløse personer som omfattes av artikkel 65 nr. 5 bokstav a), skal institusjonen på bostedet som unntak fra nr. 1 og 2 ta hensyn til lønn eller yrkesinntekt den berørte personen har mottatt i den medlemsstat hvis lovgivning han/hun var undergitt da han/hun utførte sitt siste lønnede arbeid eller drev sin siste selvstendige virksomhet, i samsvar med gjennomføringsforordningen.

Artikkel 63

Særlige bestemmelser om opphevelse av bostedskrav

I dette kapittel får artikkel 7 bare anvendelse på de tilfeller som er omhandlet i artikkel 64, 65 og 65a, og innenfor de grenser som er fastsatt der.

Artikkel 64

Arbeidsløse som reiser til en annen medlemsstat

• 1. En helt arbeidsløs person som oppfyller den kompetente medlemsstats vilkår for rett til ytelser, og som reiser til en annen medlemsstat for å søke arbeid der, skal beholde sin rett til kontantytelse ved arbeidsløshet på følgende vilkår og med følgende begrensninger:

  • a) før avreisen må den arbeidsløse ha vært registrert som arbeidssøker og ha vært til rådighet for arbeidsformidlingen i den kompetente medlemsstat i minst fire uker etter at han/hun ble arbeidsløs. Den kompetente arbeidsformidling eller den kompetente institusjon kan likevel gi samtykke til at han/hun reiser før utløpet av denne fristen,

  • b) den arbeidsløse skal registrere seg som arbeidssøker ved arbeidsformidlingen i medlemsstaten han/hun har reist til, omfattes av kontrollordningen som gjelder der, og overholde vilkårene i den medlemsstatens lovgivning. Dette vilkåret skal anses oppfylt i tiden fram til den berørte personen registrerer seg, dersom registreringen skjer innen sju dager fra den dag han/hun ikke lenger er til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten han/hun har forlatt. I unntakstilfeller kan den kompetente arbeidsmidling eller den kompetente institusjon forlenge denne perioden,

  • c) retten til ytelser skal beholdes i tre måneder fra den dag den arbeidsløse ikke lenger er til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten han/hun har forlatt, forutsatt at det ikke gis ytelser i lengre tid totalt enn den tid han/hun totalt har rett til ytelser etter denne medlemsstatens lovgivning. Den kompetente arbeidsformidling eller den kompetente institusjon kan forlenge perioden på tre måneder med inntil tre nye måneder,

  • d) ytelsene skal gis av den kompetente institusjon i samsvar med lovgivningen den anvender, og skal dekkes av den.

• 2. Dersom den berørte personen reiser tilbake til den kompetente medlemsstat i løpet av tidsrommet han/hun har rett til ytelser etter nr. 1 bokstav c), skal han/hun fortsatt ha rett til ytelser etter denne medlemsstatens lovgivning. Han/hun skal tape all rett til ytelser etter den kompetente medlemsstatens lovgivning dersom han/hun ikke reiser tilbake dit i løpet av dette tidsrommet, med mindre den lovgivningen har gunstigere bestemmelser. Den kompetente arbeidsformidling eller den kompetente institusjon kan i unntakstilfeller tillate at den berørte personen reiser tilbake på et senere tidspunkt uten tap av rettigheter.

• 3. Med mindre den kompetente medlemsstats lovgivning har gunstigere bestemmelser, skal tidsrommet mellom to ansettelsesperioder med opprettholdelse av rett til ytelser etter nr. 1, være høyst tre måneder totalt. Den kompetente arbeidsformidling eller den kompetente institusjon kan forlenge denne perioden med inntil tre nye måneder.

• 4. Bestemmelser om utveksling av opplysninger, samarbeid og gjensidig bistand mellom institusjoner og tjenester i den kompetente medlemsstat og medlemsstaten personen reiser til for å søke arbeid, skal fastsettes i gjennomføringsforordningen.

Artikkel 65

Arbeidsløse som har vært bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente stat

• 1. En person som er delvis eller periodevis arbeidsløs, og som da han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet, var bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal stille seg til rådighet for sin arbeidsgiver eller for arbeidsformidlingen i den kompetente medlemsstat. Han/hun skal motta ytelser i samsvar med den kompetente medlemsstats lovgivning som om han/hun var bosatt i den medlemsstaten. Disse ytelsene skal gis av institusjonen i den kompetente medlemsstat.

• 2. En person som er helt arbeidsløs, og som da han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet, var bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, og som fortsatt er bosatt i den medlemsstaten eller reiser tilbake til den medlemsstaten, skal stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i bostedsstaten. Uten at det berører artikkel 64 kan en helt arbeidsløs person i tillegg stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten der han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet.

  En arbeidsløs person som ikke er grensearbeider, og som ikke reiser tilbake til sin bostedsstat, skal stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i den medlemsstat hvis lovgivning han/hun sist var undergitt.

• 3. Den arbeidsløse personen som er nevnt i nr. 2 første punktum, skal registrere seg som arbeidssøker ved den kompetente arbeidsformidling i bostedsstaten, omfattes av kontrollordningen som gjelder der, og overholde vilkårene i den medlemsstatens lovgivning. Dersom han/hun også velger å registrere seg som arbeidssøker i medlemsstaten der han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet, skal han/hun oppfylle forpliktelsene som gjelder i den medlemsstaten.

• 4. Gjennomføringen av nr. 2 annet punktum og nr. 3 annet punktum, samt bestemmelser om utveksling av opplysninger, samarbeid og gjensidig bistand mellom institusjoner og tjenester i bostedsstaten og medlemsstaten der han/hun sist var yrkesaktiv, skal fastsettes i gjennomføringsforordningen.

• 5.

  • a) Den arbeidsløse personen som nevnt i nr. 2 første og annet punktum, skal motta ytelser i samsvar med bostedsstatens lovgivning som om han/hun var undergitt den lovgivningen da han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet. Disse ytelsene skal gis av institusjonen på bostedet.

  • b) En arbeidstaker som ikke er grensearbeider, og som har fått utbetalt ytelser av den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning han/hun sist var undergitt, skal imidlertid først motta ytelser i samsvar med artikkel 64 når han/hun reiser tilbake til bostedsstaten, ettersom mottak av ytelser i samsvar med bokstav a) stanses midlertidig i det tidsrom han/hun mottar ytelser etter lovgivningen han/hun sist var undergitt.

• 6. Ytelser som gis av institusjonen på bostedet i henhold til nr. 5, skal fortsatt dekkes av den. Den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning han/hun sist var undergitt, skal imidlertid gi institusjonen på bostedet full refusjon for ytelser sistnevnte institusjon har gitt i løpet av de tre første månedene, med forbehold for nr. 7. Beløpet som refunderes i dette tidsrommet, kan ikke være høyere enn beløpet som skal utbetales ved arbeidsløshet etter den kompetente medlemsstats lovgivning. I tilfellet nevnt i nr. 5 bokstav b) skal tidsrommet da det gis ytelser etter artikkel 64, trekkes fra tidsrommet nevnt i dette nummer annet punktum. Bestemmelser om refusjon skal fastsettes i gjennomføringsforordningen.

• 7. Tidsrommet for refusjon som er nevnt i nr. 6, skal imidlertid forlenges til 5 måneder når den berørte personen i løpet av de foregående 24 måneder har tilbakelagt tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet av minst 12 måneders varighet i den medlemsstat hvis lovgivning han/hun sist var undergitt, dersom disse tidsrom ville gitt rett til ytelser ved arbeidsløshet.

• 8. Ved anvendelse av nr. 6 og 7 kan to eller flere medlemsstater eller deres kompetente myndigheter fastsette andre refusjonsmåter eller gi avkall på all refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet.

Artikkel 65a

Særlige bestemmelser for helt arbeidsløse grensearbeidere som er selvstendig næringsdrivende, når bostedsstaten ikke har en ordning for ytelser ved arbeidsløshet for selvstendig næringsdrivende

• 1. Som unntak fra artikkel 65 skal en helt arbeidsløs person som er grensearbeider og nylig har tilbakelagt trygdetid som selvstendig næringsdrivende eller tid med selvstendig virksomhet som er anerkjent for det formål å gi ytelser ved arbeidsløshet i en annen medlemsstat enn hans/ hennes bostedsstat, og hvis bostedsstat har gitt melding om at det ikke er noen mulighet for at noen kategori av selvstendig næringsdrivende kan omfattes av en ordning for ytelser ved arbeidsløshet i den medlemsstaten, registrere seg ved og stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten der han/hun sist drev selvstendig virksomhet og, når han/hun søker om ytelser, fortsette å overholde vilkårene i sistnevnte medlemsstats lovgivning. Den helt arbeidsløse kan i tillegg stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i bostedsstaten.

• 2. Ytelser til den helt arbeidsløse som er nevnt i nr. 1, skal gis av den medlemsstat hvis lovgivning han/hun sist var undergitt, i samsvar med lovgivningen som den medlemsstaten anvender.

• 3. Dersom den helt arbeidsløse som er nevnt i nr. 1, ikke ønsker å stille seg til rådighet eller fortsatt være til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten der han/hun sist drev selvstendig virksomhet, etter å ha blitt registrert der, og ønsker å søke arbeid i bostedsstaten, skal artikkel 64 gjelde tilsvarende, med unntak av artikkel 64 nr. 1 bokstav a). Den kompetente institusjon kan forlenge tidsrommet som er nevnt i artikkel 64 nr. 1 bokstav c) første punktum, inntil det tidspunkt retten til ytelser bortfaller.

Kapittel 7

Ytelser ved tidligpensjonering

Artikkel 66

Ytelser

Når gjeldende lovgivning setter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet som et vilkår for rett til ytelser ved tidligpensjonering, får artikkel 6 ikke anvendelse.

Kapittel 8

Familieytelser

Artikkel 67

Familiemedlemmer bosatt i en annen medlemsstat

En person skal ha rett til familieytelser i samsvar med den kompetente medlemsstats lovgivning, også for familiemedlemmer som er bosatt i en annen medlemsstat, som om de var bosatt i førstnevnte medlemsstat. En pensjonist skal imidlertid ha rett til familieytelser i samsvar med lovgivningen i den medlemsstat som er den kompetente medlemsstat med hensyn til hans/hennes pensjon.

Artikkel 68

Prioriteringsregler ved sammenfall

• 1. Når det gis ytelser etter mer enn én medlemsstats lovgivning for det samme tidsrom og for de samme familiemedlemmer, får følgende prioriteringsregler anvendelse:

  • a) for ytelser som skal utbetales av mer enn én medlemsstat på forskjellig grunnlag, skal prioriteringen være som følger: i første rekke rettigheter på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, deretter rettigheter på grunnlag av mottatt pensjon, og til slutt rettigheter på grunnlag av bosted,

  • b) for ytelser som skal utbetales av mer enn én medlemsstat på samme grunnlag, skal prioriteringen fastsettes etter følgende tilleggskriterier:

    • i) ved rettigheter på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet: barnas bosted, forutsatt at det utøves slik aktivitet der, og deretter, der det er relevant, det høyeste av ytelsesbeløpene fastsatt i de motstridende lovgivninger. I sistnevnte tilfelle skal utgiftene til ytelser deles i samsvar med kriterier fastsatt i gjennomføringsforordningen,

    • ii) ved rettigheter på grunnlag av pensjon: barnas bosted, forutsatt at det skal utbetales en pensjon etter bostedets lovgivning, og deretter, der det er relevant, lengste trygdetid eller botid etter de motstridende lovgivninger,

    • iii) ved rettigheter på grunnlag av bosted: barnas bosted.

• 2. Ved samtidig rett til ytelser skal familieytelser gis etter den lovgivning som har prioritet i samsvar med nr. 1. Rett til familieytelser i henhold til annen motstridende lovgivning skal midlertidig stanses opp til det beløp som er fastsatt i førstnevnte lovgivning, og om nødvendig skal det gis et tillegg for den overskytende delen. Det er imidlertid ikke nødvendig å gi et slikt tillegg for barn som er bosatt i en annen medlemsstat, når den aktuelle rettigheten utelukkende gis på grunnlag av bosted.

• 3. Dersom det i henhold til artikkel 67 sendes søknad om familieytelser til den kompetente institusjon i en medlemsstat hvis lovgivning får anvendelse, men ikke har prioritet i samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkel,

  • a) skal den institusjonen umiddelbart oversende søknaden til den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning får anvendelse og har prioritet, underrette den berørte personen om dette og, uten at det berører bestemmelsene i gjennomføringsforordningen om midlertidig tilståelse av ytelser, om nødvendig gi tillegg som nevnt i nr. 2,

  • b) skal den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning får anvendelse og har prioritet, behandle søknaden som om det var søkt direkte til den, og søknaden skal anses innlevert til institusjonen med prioritet på samme dato som den ble innlevert til den første institusjonen.

Artikkel 68a

Utbetaling av ytelser

Dersom den person som familieytelser utbetales til, ikke anvender ytelsene til underhold av sine familiemedlemmer, skal den kompetente institusjon på anmodning fra og gjennom institusjonen i deres bostedsstat eller den institusjon eller det organ som er utpekt for formålet av den kompetente myndighet i deres bostedsstat, utøve sin forpliktelse ved å utbetale disse ytelsene til den fysiske eller juridiske person som faktisk underholder familiemedlemmene.

Artikkel 69

Tilleggsbestemmelser

• 1. Dersom det etter lovgivningen som det vises til i artikkel 67 og 68, ikke foreligger rett til utbetaling av ekstra eller særlige familieytelser til barn som har mistet en eller begge foreldre, skal slike ytelser utbetales automatisk og som et tillegg til de øvrige familieytelser som er ervervet i samsvar med lovgivningen nevnt over, etter den medlemsstatens lovgivning som den avdøde arbeidstakeren var undergitt lengst, dersom rettigheten ble ervervet etter den lovgivningen. Dersom det ikke er ervervet noen rettighet etter den lovgivningen, skal det undersøkes om vilkårene for ervervelse av slike rettigheter etter de øvrige medlemsstaters lovgivning er til stede, og ytelsene skal gis ut fra lengden av trygdetid eller botid tilbakelagt etter disse medlemsstaters lovgivning, i synkende rekkefølge.

• 2. Ytelser som utbetales som pensjon eller pensjonstillegg, skal gis og beregnes i samsvar med kapittel 5.

Kapittel 9

Særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser

Artikkel 70

Alminnelig bestemmelse

• 1. Denne artikkel får anvendelse på særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser som gis etter lovgivning som på grunn av personene som omfattes, målene og/eller vilkårene for rett til ytelser, har trekk både fra trygdelovgivningen nevnt i artikkel 3 nr. 1 og fra sosialhjelp.

• 2. I dette kapittel menes med «særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser» ytelser som

  • a) har til formål enten

    • i) å supplere, erstatte eller gi et tillegg til dekning av risiko som omfattes av de deler av trygdesystemet som er nevnt i artikkel 3 nr. 1, og som sikrer de berørte personer en minsteinntekt til livsopphold i lys av de økonomiske og sosiale forholdene i den berørte medlemsstat,

    eller

    • ii) utelukkende å sikre et særlig vern for personer med nedsatt funksjonsevne, noe som er nært knyttet til den berørte personens sosiale forhold i den berørte medlemsstat,

  og

  • b) utelukkende finansieres ved pliktig skatt til dekning av generelle offentlige utgifter, og der vilkårene for å tilstå og beregne ytelser ikke er avhengig av avgiftsbetaling fra mottakerens side. Ytelser som gis som tillegg til en avgiftsbasert ytelse, skal imidlertid ikke anses som avgiftsbaserte ytelser bare av denne grunn,

  og

  • c) er oppført i vedlegg X.

• 3. Artikkel 7 og de øvrige kapitler i denne avdeling får ikke anvendelse på ytelser nevnt i nr. 2 i denne artikkel.

• 4. Ytelser nevnt i nr. 2 skal utelukkende gis i de berørte personenes bostedsstat, i samsvar med dens lovgivning. Slike ytelser skal gis og dekkes av institusjonen på bostedet.

Avdeling IV

Den administrative kommisjon og den rådgivende komité

Artikkel 71

Den administrative kommisjons sammensetning og arbeidsmetoder

• 1. Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger (heretter kalt Den administrative kommisjon), som er tilknyttet Europakommisjonen, skal bestå av én regjeringsrepresentant fra hver av medlemsstatene, eventuelt bistått av tekniske rådgivere. En representant for Europakommisjonen skal delta på møtene i Den administrative kommisjon med status som rådgiver.

• 2. Den administrative kommisjon skal treffe avgjørelser ved kvalifisert flertall som definert i traktatene, unntatt når den fastsetter sine vedtekter, som skal utarbeides etter felles overenskomst mellom dens medlemmer.

  Beslutninger i fortolkningsspørsmål som nevnt i artikkel 72 bokstav a) skal offentliggjøres i den grad det er nødvendig.

• 3. Europakommisjonen skal ivareta sekretariatsoppgavene for Den administrative kommisjon.

Artikkel 72

Den administrative kommisjons oppgaver

Den administrative kommisjon skal

• a) behandle alle administrative spørsmål og fortolkningsspørsmål som oppstår som en følge av bestemmelsene i denne forordning eller gjennomføringsforordningen, eller som en følge av enhver avtale eller ordning som inngås innenfor rammen av disse forordningene, uten at dette berører den rett som de berørte myndigheter, institusjoner og enkeltpersoner har til å benytte seg av de rettergangsmåter og domstoler som er angitt i medlemsstatenes lovgivning, i denne forordning eller i traktaten,

• b) legge til rette for en enhetlig anvendelse av fellesskapsretten, framfor alt ved å fremme utveksling av erfaringer og beste administrativ praksis,

• c) fremme og utvikle samarbeid mellom medlemsstatene og deres institusjoner i trygdesaker, blant annet for å kunne ta opp bestemte spørsmål om visse persongrupper, og lette gjennomføringen av samarbeidstiltak over grensene med henblikk på koordinering av trygdeordningene,

• d) så langt det er mulig oppmuntre til bruk av ny teknologi for å lette fri bevegelighet for personer, særlig ved å modernisere framgangsmåtene for utveksling av opplysninger og tilpasse informasjonsstrømmen mellom institusjonene med sikte på elektronisk utveksling, samtidig som det tas hensyn til utviklingen innen databehandling i den enkelte medlemsstat. Den administrative kommisjon skal vedta felles regler for strukturen i datatjenestene, særlig med hensyn til sikkerhet og bruk av standarder, og skal fastsette bestemmelser om driften av den delen av disse tjenestene som er felles,

• e) påta seg alle andre oppgaver som hører under dens myndighetsområde etter denne forordning og gjennomføringsforordningen eller etter avtaler eller ordninger inngått innenfor rammen av disse forordningene,

• f) legge fram relevante forslag om koordineringen av trygdeordninger for Europakommisjonen for å forbedre og modernisere gjeldende fellesskapsrett gjennom å utarbeide nye forordninger eller ved å benytte andre instrumenter omhandlet i traktaten,

• g) fastsette hvilke faktorer som skal legges til grunn for regnskapsføringen av utgifter som skal dekkes av medlemsstatenes institusjoner etter denne forordning, og foreta de årlige regnskapsoppgjør mellom disse institusjonene på grunnlag av rapporten fra revisjonsutvalget nevnt i artikkel 74.

Artikkel 73

Den tekniske komité for databehandling

• 1. Det skal knyttes en teknisk komité for databehandling (heretter kalt Den tekniske komité) til Den administrative kommisjon. Den tekniske komité skal legge fram forslag for Den administrative kommisjon om felles arkitekturregler for driften av databehandlingstjenestene, særlig om sikkerhet og bruken av standarder. Den skal levere rapporter og avgi en grunngitt uttalelse før Den administrative kommisjon treffer beslutninger i henhold til artikkel 72 bokstav d). Den tekniske komiteens sammensetning og arbeidsmetoder skal fastsettes av Den administrative kommisjon.

• 2. For dette formål skal Den tekniske komité

  • a) innhente relevant teknisk dokumentasjon og utføre de undersøkelser og annet arbeid som er nødvendig for at den skal kunne utføre sine oppgaver,

  • b) legge fram for Den administrative kommisjon de rapporter og grunngitte uttalelser som er nevnt i nr. 1,

  • c) utføre alle andre oppgaver og undersøkelser i saker den får seg forelagt av Den administrative kommisjon,

  • d) sørge for styring av forsøksprosjekter i Fellesskapet om bruk av databehandlingstjenester og, for fellesskapsdelen, av driftssystemer for bruk av slike tjenester.

Artikkel 74

Revisjonsutvalget

• 1. Det skal knyttes et revisjonsutvalg til Den administrative kommisjon. Revisjonsutvalgets sammensetning og arbeidsmetoder skal fastsettes av Den administrative kommisjon.

  Revisjonsutvalget skal

  • a) kontrollere metoden som benyttes til å fastsette og beregne de årlige gjennomsnittskostnadene som medlemsstatene framlegger,

  • b) innhente de nødvendige data og foreta de beregninger som kreves for å fastsette den enkelte medlemsstats årlige krav,

  • c) gi Den administrative kommisjon jevnlig redegjørelse om resultatene av gjennomføringen av denne forordning og gjennomføringsforordningen, særlig med hensyn til de finansielle sidene,

  • d) legge fram de data og rapporter som er nødvendige for at Den administrative kommisjon skal kunne fatte beslutninger i henhold til artikkel 72 bokstav g),

  • e) legge fram relevante forslag for Den administrative kommisjon, herunder forslag som gjelder denne forordning, i forbindelse med bokstav a), b) og c),

  • f) utføre alle arbeidsoppgaver, undersøkelser eller oppdrag i saker den får seg forelagt av Den administrative kommisjon.

Artikkel 75

Den rådgivende komité for koordinering av trygdeordninger

• 1. Det nedsettes en rådgivende komité for koordinering av trygdeordninger (heretter kalt Den rådgivende komité) med følgende medlemmer fra hver medlemsstat:

  • a) én regjeringsrepresentant,

  • b) én fagforeningsrepresentant,

  • c) én representant for arbeidsgiverorganisasjonene.

  For hver av disse gruppene skal det for hver medlemsstat oppnevnes et varamedlem.

  Den rådgivende komités medlemmer og varamedlemmer skal oppnevnes av Rådet. Den rådgivende komité skal ledes av en representant for Europakommisjonen. Den rådgivende komité skal fastsette sin forretningsorden.

• 2. Den rådgivende komité skal på anmodning fra Europakommisjonen eller Den administrative kommisjon eller på eget initiativ ha myndighet til

  • a) å drøfte spørsmål av generell eller prinsipiell art og problemer som oppstår som en følge av gjennomføringen av fellesskapsbestemmelsene om koordinering av trygdeordninger, særlig med hensyn til visse persongrupper,

  • b) å avgi uttalelser om slike saker til Den administrative kommisjon og legge fram forslag til eventuelle endringer av disse bestemmelsene.

Avdeling V

Forskjellige bestemmelser

Artikkel 76

Samarbeid

• 1. De kompetente myndigheter i medlemsstatene skal gi hverandre alle opplysninger om

  • a) tiltak som treffes for å gjennomføre denne forordning,

  • b) endringer i egen lovgivning som kan påvirke gjennomføringen av denne forordning.

• 2. Ved anvendelse av denne forordning skal medlemsstatenes myndigheter og institusjoner bistå hverandre og opptre som om det var sin egen lovgivning de gjennomførte. Administrativ bistand fra disse myndigheter og institusjoner skal i prinsippet ytes vederlagsfritt. Den administrative kommisjon skal imidlertid fastsette hvilke utgifter som kan refunderes, og hvilke terskler som utløser refusjon.

• 3. Ved anvendelse av denne forordning kan medlemsstatenes myndigheter og institusjoner ta direkte kontakt med hverandre og med de berørte personer eller deres representanter.

• 4. Institusjoner og personer som omfattes av denne forordning, skal ha plikt til å utveksle informasjon og samarbeide for å sikre at denne forordning gjennomføres på riktig måte.

  Institusjonene skal i samsvar med prinsippet om god forvaltning besvare alle forespørsler innen en rimelig frist og i den forbindelse gi de berørte personer alle opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utøve sine rettigheter etter denne forordning.

  De berørte personer skal så snart som mulig underrette institusjonene i den kompetente medlemsstat og i medlemsstaten der de bor om enhver endring i sin personlige situasjon eller familiesituasjon som har betydning for retten til ytelser etter denne forordning.

• 5. Manglende oppfyllelse av opplysningsplikten nevnt i nr. 4 tredje ledd kan føre til at det treffes tiltak som står i forhold til overtredelsen og er i samsvar med nasjonal lovgivning. Disse tiltakene skal likevel tilsvare tiltak som anvendes i henhold til nasjonal lovgivning i liknende situasjoner, og skal ikke gjøre at det i praksis blir umulig eller uforholdsmessig vanskelig for søkere å utøve sine rettigheter etter denne forordning.

• 6. Dersom det oppstår vanskeligheter med fortolkningen eller anvendelsen av denne forordning som kan true rettighetene til en person som omfattes av den, skal institusjonen i den kompetente medlemsstat eller i den berørte personens bostedsstat kontakte institusjonen eller institusjonene i den eller de berørte medlemsstater. Dersom det ikke blir funnet en løsning innen en rimelig frist, kan de berørte myndigheter be om at Den administrative kommisjon griper inn.

• 7. En medlemsstats myndigheter, institusjoner og domstoler kan ikke avvise søknader eller andre dokumenter de får seg forelagt, med den begrunnelse at de er skrevet på en annen medlemsstats offisielle språk, når dette språket er godkjent som offisielt språk i Fellesskapets organer i samsvar med artikkel 290 i traktaten.

Artikkel 77

Vern av personopplysninger

• 1. Når en medlemsstats myndigheter eller institusjoner oversender personopplysninger til en annen medlemsstats myndigheter eller institusjoner i samsvar med denne forordning eller gjennomføringsforordningen, skal oversendelsen være undergitt senderstatens personvernlovgivning. Enhver oversendelse fra mottakerstatens myndighet eller institusjon, samt lagring, endring og destruering av data utført av den medlemsstaten, skal være undergitt mottakerstatens personvernlovgivning.

• 2. Opplysninger som er nødvendige for å kunne anvende denne forordning og gjennomføringsforordningen, skal oversendes fra en medlemsstat til en annen i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling og fri utveksling av personopplysninger.

Artikkel 78

Databehandling

• 1. Medlemsstatene skal gradvis ta i bruk ny teknologi i forbindelse med utveksling av, tilgang til og behandling av opplysninger som er nødvendige for å kunne anvende denne forordning og gjennomføringsforordningen. Europakommisjonen skal støtte aktiviteter av felles interesse så snart medlemsstatene har opprettet slike databehandlingstjenester.

• 2. Hver medlemsstat skal ha ansvar for å forvalte sin del av databehandlingstjenestene i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling og fri utveksling av personopplysninger.

• 3. Et elektronisk dokument som sendes eller utstedes av en institusjon i samsvar med denne forordning og gjennomføringsforordningen, kan ikke avvises av en myndighet eller institusjon i en annen medlemsstat med den begrunnelse at det ble mottatt elektronisk, dersom mottakerinstitusjonen har erklært at den kan motta elektroniske dokumenter. Gjengivelsen og registreringen av slike dokumenter skal antas å være en korrekt og nøyaktig gjengivelse av originaldokumentet eller av den informasjon det inneholder, med mindre det motsatte blir bevist.

• 4. Et elektronisk dokument skal anses som gyldig dersom datasystemet som inneholder dokumentet, har de sikkerhetsmekanismer som er nødvendige for å hindre enhver endring av, utlevering av eller uautorisert tilgang til dokumentet. Det skal til enhver tid være mulig å gjengi de registrerte opplysningene i en umiddelbart lesbar form. Når et elektronisk dokument overføres fra en trygdeinstitusjon til en annen, skal det treffes hensiktsmessige sikkerhetstiltak i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling og fri utveksling av personopplysninger.

Artikkel 79

Finansiering av tiltak på trygdeområdet

Europakommisjonen kan innenfor rammen av denne forordning og gjennomføringsforordningen helt eller delvis finansiere

• a) tiltak for å bedre utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatenes myndigheter og institusjoner på trygdeområdet, særlig den elektroniske utvekslingen av data,

• b) andre tiltak for å gi personer som omfattes av denne forordning, og deres representanter, informasjon om de rettigheter og plikter som følger av denne forordning, på den måte som er mest hensiktsmessig.

Artikkel 80

Fritak

• 1. Fritak for eller reduksjon av avgifter, stempelavgifter, rettsgebyrer eller registreringsavgifter fastsatt i en medlemsstats lovgivning for bekreftelser eller dokumenter som kreves framlagt i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten, skal utvides til også å omfatte tilsvarende bekreftelser eller dokumenter som kreves framlagt i henhold til en annen medlemsstats lovgivning eller i henhold til denne forordning.

• 2. Erklæringer, dokumenter og bekreftelser av enhver art som kreves framlagt i henhold til denne forordning, skal være fritatt for legalisering foretatt av diplomatiske eller konsulære myndigheter.

Artikkel 81

Krav, erklæringer, klager eller anker

Krav, erklæringer, klager eller anker som etter en medlemsstats lovgivning skulle vært framsatt innen en bestemt frist for en myndighet, institusjon eller domstol i den medlemsstaten, skal anses som lovformelig framsatt dersom de er framsatt innen samme frist for en tilsvarende myndighet, institusjon eller domstol i en annen medlemsstat. I dette tilfellet skal myndigheten, institusjonen eller domstolen som mottar nevnte krav, erklæringer, klager eller anker, umiddelbart oversende dem til den kompetente myndighet, institusjon eller domsmyndighet i førstnevnte medlemsstat, enten direkte eller via de kompetente myndigheter i den berørte medlemsstat. Slike krav, erklæringer, klager eller anker skal anses framsatt for den kompetente myndighet, institusjon eller domstol den dato de ble framsatt for en myndighet, institusjon eller domstol i den andre medlemsstaten.

Artikkel 82

Medisinske undersøkelser

Medisinske undersøkelser som skal foretas i henhold til en medlemsstats lovgivning, kan på anmodning fra den kompetente institusjon utføres i en annen medlemsstat av institusjonen på søkerens eller den stønadsberettigedes bosted eller oppholdssted, på de vilkår som er fastsatt i gjennomføringsforordningen eller avtalt mellom de berørte medlemsstaters kompetente myndigheter.

Artikkel 83

Anvendelse av lovgivning

Særlige bestemmelser om anvendelsen av visse medlemsstaters lovgivning er oppført i vedlegg XI.

Artikkel 84

Innkreving av avgifter og tilbakekreving av ytelser

• 1. Innkreving av skyldige avgifter til en institusjon i en medlemsstat og tilbakekreving av ytelser som er uriktig utbetalt av en institusjon i en medlemsstat, kan foretas i en annen medlemsstat etter de framgangsmåter og med de garantier og fordeler som gjelder for innkreving av skyldige avgifter til og tilbakekreving av ytelser som er uriktig utbetalt av den tilsvarende institusjonen i sistnevnte medlemsstat.

• 2. Rettskraftige avgjørelser truffet av rettsmyndigheter og forvaltningsmyndigheter om innkreving av avgifter, renter og andre omkostninger eller om tilbakekreving av uriktig utbetalte ytelser etter en medlemsstats lovgivning skal anerkjennes og fullbyrdes på anmodning fra den kompetente institusjon i en annen medlemsstat innenfor de rammer og etter de lovfestede og eventuelle andre framgangsmåter som gjelder for tilsvarende avgjørelser i den medlemsstaten. Slike avgjørelser skal erklæres rettskraftige i den medlemsstaten, i den utstrekning det kreves etter dens lovgivning og etter eventuelle andre framgangsmåter der.

• 3. Ved inndrivning, konkurs eller akkord skal fordringer som en medlemsstats institusjon har i en annen medlemsstat, nyte godt av samme fortrinnsrett som tilsvarende fordringer ville hatt etter sistnevnte medlemsstats lovgivning.

• 4. Bestemmelser om gjennomføringen av denne artikkel, herunder refusjon av utgifter, skal fastsettes i gjennomføringsforordningen eller, ved behov og som et utfyllende tiltak, ved avtaler mellom medlemsstatene.

Artikkel 85

Institusjoners rettigheter

• 1. Dersom en person mottar ytelser etter en medlemsstats lovgivning for en skade som skyldes forhold inntruffet i en annen medlemsstat, skal følgende regler gjelde for eventuelle krav fra institusjonen som har ansvar for å gi ytelser, overfor en erstatningsansvarlig tredjepart:

  • a) når institusjonen som har ansvar for å gi ytelser, i samsvar med lovgivningen den anvender, inntrer i ytelsesmottakerens krav overfor tredjepart, skal hver medlemsstat anerkjenne denne inntreden,

  • b) når institusjonen som har ansvar for å gi ytelser, har et selvstendig krav overfor tredjepart, skal hver medlemsstat anerkjenne dette krav.

• 2. Dersom en person mottar ytelser etter en medlemsstats lovgivning for en skade som skyldes forhold inntruffet i en annen medlemsstat, skal de bestemmelser i nevnte lovgivning som avgjør i hvilke tilfeller arbeidsgivere eller deres ansatte er unntatt erstatningsansvar, få anvendelse med hensyn til denne person eller den kompetente institusjon.

  Nr. 1 får også anvendelse på krav fra institusjonen som har ansvar for å gi ytelser, overfor arbeidsgivere eller deres ansatte i tilfeller der deres erstatningsansvar ikke kan utelukkes.

• 3. Når to eller flere medlemsstater eller deres kompetente myndigheter i samsvar med artikkel 35 nr. 3 og/eller artikkel 41 nr. 2 har inngått en avtale om å gi avkall på refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet, eller når refusjonen ikke avhenger av ytelsesbeløp som faktisk er gitt, skal følgende regler gjelde for eventuelle krav overfor en erstatningsansvarlig tredjepart:

  • a) når institusjonen i bostedsstaten eller oppholdsstaten tilstår ytelser til en person for en skade oppstått på dens territorium, skal den, i samsvar med lovgivningen den anvender, utøve retten til å inntre i skadelidtes krav eller gjøre et selvstendig krav gjeldende overfor en erstatningsansvarlig tredjepart,

  • b) ved anvendelse av bokstav a)

    • i) skal den som mottar ytelser, anses å ha trygdedekning hos institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet,

    og

    • ii) skal den institusjonen anses som den institusjon som har ansvar for å gi ytelser,

  • c) nr. 1 og 2 skal fortsatt anvendes ved ytelser som ikke omfattes av en avtale om avkall på refusjon, eller ved en refusjon som ikke avhenger av ytelsesbeløpet som faktisk er gitt.

Artikkel 86

Bilaterale avtaler

Med hensyn til forbindelsene mellom Luxembourg på den ene siden og Frankrike, Tyskland og Belgia på den andre siden skal anvendelsen av og varigheten av tidsrommet som er nevnt i artikkel 65 nr. 7, fastsettes i bilaterale avtaler.

Avdeling VI

Overgangsbestemmelser og sluttbestemmelser

Artikkel 87

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordning skal ikke gi rett til ytelser for tidsrommet før datoen for dens anvendelse.

• 2. Enhver trygdetid og, der det er relevant, enhver tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som er tilbakelagt etter en medlemsstats lovgivning før datoen for anvendelse av denne forordning i den berørte medlemsstat, skal medregnes ved fastsettelse av rett til ytelser etter denne forordning.

• 3. Med forbehold for nr. 1 kan en rettighet oppnås etter denne forordning selv om den gjelder et trygdetilfelle som er inntruffet før datoen for dens anvendelse i den berørte medlemsstat.

• 4. Enhver ytelse som ikke er tilstått, eller som er midlertidig stanset, på grunn av den berørte personens statsborgerskap eller bosted, skal på anmodning fra den berørte personen gis eller gjenopptas med virkning fra datoen for anvendelse av denne forordning i den berørte medlemsstat, forutsatt at tidligere fastsatte rettigheter ikke har ført til en engangsutbetaling.

• 5. Rettighetene til en person som har fått tilstått pensjon før datoen for anvendelse av denne forordning i en medlemsstat, kan på anmodning fra den berørte personen vurderes på nytt, idet det tas hensyn til denne forordning.

• 6. Dersom anmodningen nevnt i nr. 4 eller 5 framsettes innen to år fra datoen for anvendelse av denne forordning i en medlemsstat, skal rettigheter oppnådd i samsvar med denne forordning få virkning fra den datoen, og en medlemsstats lovgivning om tap eller begrensning av rettigheter kan ikke gjøres gjeldende overfor de berørte personer.

• 7. Dersom anmodningen nevnt i nr. 4 eller 5 framsettes mer enn to år etter datoen for anvendelse av denne forordning i den berørte medlemsstat, skal rettigheter som ikke er tapt eller foreldet, få virkning fra den dato anmodningen ble framsatt, med forbehold for eventuelle gunstigere bestemmelser i en medlemsstats lovgivning.

• 8. Dersom denne forordning fører til at en person omfattes av lovgivningen i en annen medlemsstat enn den som fastsettes i samsvar med avdeling II i forordning (EØF) nr. 1408/71, får den lovgivningen fortsatt anvendelse så lenge den relevante situasjonen forblir uendret og under alle omstendigheter i høyst 10 år fra denne forordnings anvendelsesdato, med mindre den berørte person anmoder om å bli omfattet av lovgivningen som får anvendelse i henhold til denne forordning. Anmodningen skal innen tre måneder etter denne forordnings anvendelsesdato, legges fram for den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning får anvendelse etter denne forordning, dersom den berørte person skal omfattes av den medlemsstatens lovgivning fra denne forordnings anvendelsesdato. Dersom anmodningen framsettes etter at denne fristen er utløpt, skal endringen av gjeldende lovgivning finne sted den første dag i måneden som følger.

• 9. Artikkel 55 i denne forordning får bare anvendelse på pensjoner som ikke er undergitt artikkel 46c i forordning (EØF) nr. 1408/71 på datoen for anvendelse av denne forordning.

• 10. Bestemmelsene i andre punktum i artikkel 65 nr. 2 og 3 får anvendelse på Luxembourg innen to år etter datoen for anvendelse av denne forordning.

  Med hensyn til Liechtenstein skal bestemmelsene i annen setning i artikkel 65 nr. 2 og nr. 3 få anvendelse senest fra 1. mai 2012.

• 10a. Oppføringene i vedlegg III som gjelder Estland, Spania, Italia, Litauen, Ungarn og Nederland, skal opphøre å gjelde 4 år etter denne forordnings anvendelsesdato.

• 10b. Listen i vedlegg III skal gjennomgås senest 31. oktober 2014 på grunnlag av en rapport fra Den administrative kommisjon. Rapporten skal inneholde en konsekvensanalyse av viktigheten, hyppigheten, omfanget og kostnadene, både i absolutte og relative tall, i forbindelse med anvendelsen av bestemmelsene i vedlegg III. Rapporten skal også omfatte de mulige virkningene av å oppheve disse bestemmelsene for de medlemsstater som fortsatt er oppført i nevnte vedlegg etter tidspunktet nevnt i nr. 10a. På grunnlag av denne rapporten skal Kommisjonen avgjøre om den skal framlegge et forslag om at listen gjennomgås, med sikte på i prinsippet å oppheve listen med mindre Den administrative kommisjons rapport inneholder overbevisende argumenter for ikke å gjøre det.

• 11. Medlemsstatene skal sikre at det gis tilstrekkelige opplysninger om de endringer i rettigheter og plikter som innføres ved denne forordning og gjennomføringsforordningen.

Artikkel 87a

Overgangsbestemmelser for anvendelsen av forordning (EU) nr. 465/2012

• 1. Dersom en person som, etter at forordning (EU) nr. 465/2012 er trådt i kraft, i samsvar med avdeling II i denne forordning omfattes av lovgivningen i en annen medlemsstat enn den medlemsstat hvis lovgivning gjaldt for vedkommende før ikrafttredelsen, skal sistnevnte lovgivning fortsatt gjelde for ham/henne i en overgangsperiode som varer så lenge som den aktuelle situasjonen er uendret, og under alle omstendigheter høyst ti år fra den dag forordning (EU) nr. 465/2012 trer i kraft. En slik person kan be om at overgangsperioden ikke lenger skal gjelde for ham/henne. Anmodningen skal legges fram for institusjonen som er utpekt av den kompetente myndighet i bostedsstaten. En anmodning som er lagt fram innen 29. september 2012, skal anses å få virkning 28. juni 2012. En anmodning som er lagt fram etter 29. september 2012, skal få virkning den første dag i måneden etter at anmodningen er lagt fram.

• 2. Innen 29. juni 2014 skal Den administrative kommisjon evaluere gjennomføringen av bestemmelsene i artikkel 65a i denne forordning og legge fram en rapport om anvendelsen. På grunnlag av denne rapporten kan Europakommisjonen, når det er hensiktsmessig, legge fram forslag til endring av disse bestemmelsene.

Artikkel 88

Ajourføring av vedleggene

Vedleggene til denne forordning skal revideres jevnlig.

Artikkel 89

Gjennomføringsforordning

Bestemmelser om gjennomføringen av denne forordning skal fastsettes i en senere forordning.

Artikkel 90

Oppheving

• 1. Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 oppheves fra datoen for anvendelse av denne forordning.

  Forordning (EØF) nr. 1408/71 skal imidlertid forbli i kraft og fortsatt ha rettsvirkning med hensyn til

  • a) Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 av 14. mai 2003 om utvidelse av bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og forordning (EØF) nr. 574/72 til å omfatte tredjestatsborgere som ikke allerede er omfattet av disse bestemmelser utelukkende på grunn av sin nasjonalitet6, så lenge den forordningen ikke er opphevet eller endret,

  • b) Rådsforordning (EØF) nr. 1661/85 av 13. juni 1985 om tekniske tilpasninger til Fellesskapets regler om trygd for vandrearbeidere med hensyn til Grønland7, så lenge den forordningen ikke er opphevet eller endret,

  • c) avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde8 og avtalen om fri bevegelighet for personer mellom Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater på den ene side og Det sveitsiske edsforbund på den annen side9 samt andre avtaler som inneholder en henvisning til forordning (EØF) nr. 1408/71, så lenge disse avtalene ikke er endret på bakgrunn av denne forordning.

• 2. Henvisninger til forordning (EØF) nr. 1408/71 i rådsdirektiv 98/49/EF av 29. juni 1998 om trygging av rettane til supplerande pensjon for arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande som flyttar innanfor Fellesskapet10 skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Artikkel 91

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra den dag gjennomføringsforordningen trer i kraft.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Vedlegg I

Bidragsforskudd og særlige stønader ved fødsel og adopsjon (Artikkel 1 bokstav z))

I. Bidragsforskudd

Belgia

Bidragsforskudd etter lov av 21. februar 2003 om opprettelse av en avdeling for underholdsbidrag i SPF Finances.

Bulgaria

Underholdsbidrag som utbetales av staten i henhold til artikkel 92 i familieloven.

Danmark

Forskudd på barnebidrag fastsatt i lov om ytelser til barn.

Forskudd på barnebidrag konsolidert ved lov nr. 765 av 11. september 2002.

Tyskland

Bidragsforskudd etter tysk lov om bidragsforskudd (Unterhaltsvorschussgesetz) av 23. juli 1979.

Estland

Underholdsbidrag i henhold til Lov om underholdsbidrag av 21. februar 2007.

Spania

Bidragsforskudd i henhold til kongelig dekret 1618/2007 av 7. desember 2007.

Frankrike

Familiebidrag utbetalt til et barn når en eller begge foreldre unnlater eller er ute av stand til å oppfylle sin underholdsplikt eller betale et underholdsbidrag fastsatt ved en rettsavgjørelse.

Kroatia

Midlertidige forskudd utbetalt av sentre for sosial velferd på grunnlag av plikten til å utbetale midlertidig underholdsbidrag i henhold til familieloven (offisielt kunngjøringsblad 116/03, som endret)

Litauen

Utbetalinger fra fondet for underholdsbidrag til barn i henhold til lov om underholdsbidrag til barn.

Luxembourg

Bidragsforskudd og inndrivelse av underholdsbidrag i henhold til lov av 26. juli 1980.

Østerrike

Bidragsforskudd etter føderal lov om tilståelse av forskudd på barnebidrag (Unterhaltsvorschussgesetz 1985 – UVG).

Polen

Ytelser fra fondet for underholdsbidrag i henhold til lov om bistand til personer som har rett til underholdsbidrag.

Portugal

Bidragsforskudd (lov nr. 75/98 av 19. november om sikring av underhold til mindreårige).

Slovenia

Erstatning for underholdsbidrag i henhold til lov av 25. juli 2006 om Slovenias offentlige garanti- og underholdsfond.

Slovakia

Erstatning for underholdsbidrag i henhold til lov nr. 452/2004 Coll. om erstatning for underholdsbidrag, som endret ved senere lovgivning.

Finland

Underholdsbidrag etter lov om sikring av barnebidrag (671/1998).

Sverige

Underholdsbidrag etter lov om støtte til underhold (1996:1030).

Island

Forskudd på forsørgerutbetalinger i henhold til lov nr. 100/2007 om trygd.

Liechtenstein

Forskudd på forsørgerutbetalinger i henhold til lov av 21. juni 1989 om tildeling av forskudd på forsørgerutbetalinger, med senere endringer.

Norge

Bidragsforskott i henhold til lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott.

II. Særlige stønader ved fødsel og adopsjon

Belgia

Stønad ved fødsel og adopsjon.

Bulgaria

Engangsutbetaling ved svangerskap og fødsel (lov om barnetrygd).

Tsjekkia

Fødselsstønad.

Estland

• a) Fødselsstønad.

• b) Adopsjonsstønad.

Spania

Engangsutbetalinger ved fødsel og adopsjon.

Frankrike

Stønad ved fødsel eller adopsjon som del av «prestation d’accueil du jeune enfant (PAJE)», unntatt når de utbetales til en person som fortsatt er omfattet av fransk lovgivning i henhold til artikkel 12 eller artikkel 16.

Kroatia

Engangskontantstøtte for et nyfødt barn i henhold til loven om barsels- og foreldreytelser (offisielt kunngjøringsblad 85/08, som endret)

Engangskontantstøtte for et adoptert barn i henhold til loven om barsels- og foreldreytelser (offisielt kunngjøringsblad 85/08, som endret)

Engangskontantstøtte for et nyfødt eller adoptert barn i samsvar med forskrifter om lokalt og regionalt selvstyre i henhold til artikkel 59 i loven om barsels- og foreldreytelser (offisielt kunngjøringsblad 85/08, som endret)

Latvia

• a) Fødselsstønad

• b) Adopsjonsstønad.

Litauen

Engangsutbetaling ved fødsel.

Luxembourg

Bidrag før fødsel.

Bidrag ved fødsel.

Ungarn

Stønad ved svangerskap/fødsel.

Polen

Engangsutbetaling ved fødsel (lov om familieytelser).

Romania

• Fødselsstønad.

• Utstyr til nyfødte.

Slovenia

Fødselsstønad.

Slovakia

• a) Fødselsstønad.

• b) Tillegg til fødselsstønad.

Finland

Pakke ved svangerskap og fødsel, engangsutbetaling ved svangerskap og fødsel og bistand i form av et engangsbeløp for å kompensere for kostnadene ved internasjonal adopsjon i henhold til lov om ytelser ved svangerskap og fødsel.

Island

Engangsstønad for å motvirke kostnaden ved internasjonal adopsjon i henhold til lov nr. 152/2006 om tilskudd til adopsjon.

Norge

Engangsstønad ved nedkomst i henhold til lov om folketrygd.

Engangsstønad ved adopsjon i henhold til lov om folketrygd.

Vedlegg II

Bestemmelser i avtaler som er i kraft, og som eventuelt er begrenset til personer som omfattes av disse bestemmelser (Artikkel 8 nr. 1)

Allmenne merknader

Det er viktig å merke seg at bestemmelsene i bilaterale avtaler som ikke omfattes av denne forordnings virkeområde, og som fortsatt er i kraft mellom medlemsstatene, ikke er oppført i dette vedlegget. Dette omfatter forpliktelser mellom medlemsstater i henhold til avtaler som for eksempel inneholder bestemmelser om sammenlegging av trygdetid som er tilbakelagt i en tredjestat.

Bestemmelser i trygdeavtaler som fortsatt gjelder:

Belgia – Tyskland

Artikkel 3 og 4 i sluttprotokollen av 7. desember 1957 til den generelle avtalen av samme dag i den form den har i tilleggsprotokollen av 10. november 1960 (beregning av trygdetid tilbakelagt i visse grenseområder før, under og etter annen verdenskrig).

Belgia – Luxembourg

Avtale av 24. mars 1994 om trygd for grensearbeidere (i forbindelse med utfyllende standardrefusjon).

Bulgaria – Tyskland

Artikkel 28 nr. 1 bokstav b) i avtale om trygd av 17. desember 1997 (opprettholdelse av avtaler inngått mellom Bulgaria og den tidligere Tyske demokratisk republikk for personer som allerede mottok en pensjon før 1996).

Bulgaria – Kroatia

Artikkel 35 nr. 3 i avtale om trygd av 14. juli 2003 (anerkjennelse av trygdetid tilbakelagt til og med 31. desember 1957 til utgift for den avtaleparten der den berørte personen var bosatt 31. desember 1957).

Bulgaria – Østerrike

Artikkel 38 nr. 3 i avtale om trygd av 14. april 2005 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 27. november 1961). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Bulgaria – Slovenia

Artikkel 32 nr. 2 i avtale om trygd av 18. desember 1957 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 31. desember 1957).

Tsjekkia – Tyskland

Artikkel 39 nr. 1 bokstav b) og c) i avtale om trygd av 27. juli 2001 (opprettholdelse av avtalen som ble inngått mellom den tidligere Tsjekkoslovakiske republikk og den tidligere Tyske demokratiske republikk, for personer som allerede mottok en pensjon før 1996; beregning av trygdetid tilbakelagt i en av avtalestatene for personer som per 1. september 2002 allerede mottok en pensjon for dette tidsrommet fra den andre avtalestaten, mens de var bosatt på dens territorium).

Tsjekkia – Kypros

Artikkel 32 nr. 4 i avtale om trygd av 19. januar 1999 (fastsettelse av myndighet med hensyn til beregning av ansettelsestid tilbakelagt i henhold til den relevante avtalen fra 1976). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av avtalen.

Tsjekkia – Luxembourg

Artikkel 52 nr. 8 i avtale om trygd av 17. november 2000 (beregning av pensjonstrygdetid for politiske flyktninger).

Tsjekkia – Østerrike

Artikkel 32 nr. 3 i avtale om trygd av 20. juli 1999 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 27. november 1961). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Tsjekkia – Slovakia

Artikkel 12, 20 og 33 i avtale om trygd av 29. oktober 1992 (artikkel 12 fastsetter myndighet i forbindelse med tildeling av ytelser til etterlatte; artikkel 20 fastsetter myndighet for beregning av trygdetid tilbakelagt fram til dagen for Den tsjekkiske og slovakiske føderale republikkens oppløsning; artikkel 33 fastsetter myndighet for utbetaling av pensjon tildelt før dagen for Den tsjekkiske og slovakiske føderale republikkens oppløsning).

Danmark – Finland

Artikkel 7 i nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 (om dekning av merutgifter til reise ved sykdom under opphold i en annen nordisk stat som nødvendiggjør en dyrere hjemreise til bostedsstaten).

Danmark – Sverige

Artikkel 7 i nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 (om dekning av merutgifter til reise ved sykdom under opphold i en annen nordisk stat som nødvendiggjør en dyrere hjemreise til bostedsstaten).

Tyskland – Spania

Artikkel 45 nr. 2 i trygdeavtalen av 4. desember 1973 (representasjon av diplomatiske og konsulære myndigheter).

Tyskland – Frankrike

• a) Tilleggsavtale nr. 4 av 10. juli 1950 til den generelle avtalen av samme dato, som fastsatt i tilleggsavtale nr. 2 av 18. juni 1955 (beregning av trygdetid tilbakelagt mellom 1. juli 1940 og 30. juni 1950).

• b) Avdeling I i tilleggsavtale nr. 2 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 8. mai 1945).

• c) Nr. 6, 7 og 8 i den generelle protokoll av 10. juli 1950 til den generelle avtalen av samme dato (administrative ordninger).

• d) Avdeling II, III og IV i avtalen av 20. desember 1963 (trygd i Saarland).

Tyskland – Kroatia

Artikkel 41 i avtalen om trygd av 24. november 1997 (regulering av rettigheter ervervet før 1. januar 1956 innenfor den andre avtalepartens trygdesystem). Anvendelsen av denne bestemmelsen er begrenset til personene som er omfattet av den.

Tyskland – Luxembourg

Artikkel 4, 5, 6 og 7 i avtalen av 11. juli 1959 (beregning av trygdetid tilbakelagt mellom september 1940 og juni 1946).

Tyskland – Ungarn

Artikkel 40 nr. 1 bokstav b) i avtale om trygd av 2. mai 1998 (opprettholdelse av avtalen som ble inngått mellom den tidligere Tyske demokratisk republikk og Ungarn, for personer som allerede mottok en pensjon før 1996).

Tyskland – Nederland

Artikkel 2 og 3 i tilleggsavtale nr. 4 av 21. desember 1956 til avtalen av 29. mars 1951 (avgjørelse av spørsmål om rettigheter ervervet av nederlandske arbeidere i henhold til den tyske trygdeordningen mellom 13. mai 1940 og 1. september 1945).

Tyskland – Østerrike

• a) Artikkel 1 nr. 5 og artikkel 8 i avtalen om arbeidsløshetstrygd av 19. juli 1978 og artikkel 10 i sluttprotokollen til denne avtale (tilståelse av ytelser ved arbeidsløshet til grensearbeidere av den medlemsstat der de tidligere var ansatt) gjelder fortsatt for personer som 1. januar 2005 eller før denne dato var grensearbeidere, og som ble arbeidsløse før 1. januar 2011.

• b) Artikkel 14 nr. 2 bokstav g), h), i) og j) i avtale om trygd av 4. oktober 1995 (fastsettelse av myndighet mellom begge land med hensyn til tidligere trygdetilfeller og tilbakelagt trygdetid). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av avtalen.

Tyskland – Polen

• a) Avtale av 9. oktober 1975 om bestemmelser om alder og yrkesskader, i samsvar med de vilkår og det virkeområde som er fastsatt i artikkel 27 nr. 2-4 i avtale om trygd av 8. desember 1990 (opprettholdelse av rettslig status på grunnlag av avtalen av 1975, for de personer som var bosatt på Tysklands eller Polens territorium før 1. januar 1991 og som fortsatt er bosatt der).

• b) Artikkel 27 nr. 5 og artikkel 28 nr. 2 i avtale om trygd av 8. desember 1990 (opprettholdelse av rett til en pensjon utbetalt på grunnlag av avtalen av 1957 som ble inngått mellom den tidligere Tyske demokratiske republikk og Polen; beregning av trygdetid tilbakelagt av polske arbeidstakere i henhold til avtalen av 1988 som ble inngått mellom den tidligere Tyske demokratiske republikk og Polen).

Tyskland – Romania

Artikkel 28 nr. 1 bokstav b) i avtale om trygd av 8. april 2005 (opprettholdelse av avtalen som ble inngått mellom den tidligere Tyske demokratisk republikk og Ungarn, for personer som allerede mottok en pensjon før 1996).

Tyskland – Slovenia

Artikkel 42 i avtale om trygd av 24. september 1997 (avgjørelse av spørsmålet om rettigheter ervervet før 1. januar 1956 i henhold til den andre avtalestatens trygdeordning). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av avtalen.

Tyskland – Slovakia

Artikkel 29 nr. 1 bokstav b) og c) i avtale om trygd av 12. september 2002 (opprettholdelse av avtalen som ble inngått mellom den tidligere Tsjekkoslovakiske republikk og den tidligere Tyske demokratiske republikk, for personer som allerede mottok en pensjon før 1996; beregning av trygdetid tilbakelagt i en av avtalestatene for personer som allerede mottok en pensjon for dette tidsrommet per 1. desember 2003 fra den andre avtalestaten, mens de var bosatt på dens territorium).

Tyskland – Det forente kongerike

• a) Artikkel 7 nr. 5 og 6 i avtale om trygd av 20. april 1960 (lovgivningen får anvendelse på sivilt ansatte i de militære styrker).

• b) Artikkel 5 nr. 5 og 6 i avtalen om arbeidsløshetstrygd av 20. april 1960 (lovgivningen får anvendelse på sivilt ansatte i de militære styrker).

Irland – Det forente kongerike

Artikkel 19 nr. 2 i avtalen av 14. desember 2004 om trygd (om overføring og beregning av visse ytelser ved uførhet).

Spania – Portugal

Artikkel 22 i den generelle avtalen av 11. juni 1969 (eksport av ytelser ved arbeidsløshet). Denne oppføringen vil være gyldig i 2 år fra denne forordnings anvendelsesdato.

Kroatia – Italia

• a) Avtalen mellom Jugoslavia og Italia om regulering av gjensidige forpliktelser vedrørende trygd med henvisning til vedlegg XIV nr. 7 i fredstraktaten, inngått ved noteveksling 5. februar 1959 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 18. desember 1954). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av avtalen.

• b) Artikkel 44 nr. 3 i trygdeavtalen mellom Republikken Kroatia og Republikken Italia av 27. juni 1997, vedrørende den tidligere sone B i friterritoriet Trieste (beregning av trygdetid tilbakelagt før 5. oktober 1956). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av den aktuelle avtalen.

Kroatia – Ungarn

Artikkel 43 nr. 6 i avtalen om trygd av 8. februar 2005 (anerkjennelse av trygdetid tilbakelagt inntil 29. mai 1956 til utgift for avtaleparten der den berørte personen var bosatt 29. mai 1956).

Kroatia – Østerrike

Artikkel 35 i avtalen om trygd av 16. januar 1997 (anerkjennelse av trygdetid tilbakelagt før 1. januar 1956). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av den.

Kroatia – Slovenia

• a) Artikkel 35 nr. 3 i avtalen om trygd av 28. april 1997 (anerkjennelse av bonusperioder etter lovgivningen i den tidligere felles staten).

• b) Artikkel 36 og 37 i avtalen om trygd av 28. april 1997 (rettigheter som ble opparbeidet før 8. oktober 1991 forblir ansvaret til avtaleparten som har tilkjent dem, mens pensjoner tilkjent mellom 8. oktober 1991 og 1. februar 1998, datoen for ikrafttredelse av den nevnte avtalen, beregnes på nytt når det gjelder trygdetid tilbakelagt i den andre avtaleparten inntil 31. januar 1998).

Italia – Slovenia

• a) Avtale om fastsettelse av gjensidige forpliktelser på trygdeområdet med henvisning til punkt 7 i vedlegg XIV til fredstraktaten, som ble inngått ved utveksling av noter 5. februar 1959 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 18. desember 1954). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av avtalen.

• b) Artikkel 45 nr. 3 i avtale om trygd av 7. juli 1997 om tidligere sone B i fristaten Trieste (beregning av trygdetid tilbakelagt før 5. oktober 1956). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Luxembourg – Portugal

Avtale av 10. mars 1997 (om godkjenning av avgjørelser truffet av institusjoner i én avtalepart om uførhetstilstanden til personer som søker om pensjon fra institusjoner i den andre avtaleparten).

Luxembourg – Slovakia

Artikkel 50 nr. 5 i avtale om trygd av 23. mai 2002 (beregning av pensjonstrygdetid for politiske flyktninger).

Ungarn – Østerrike

Artikkel 36 nr. 3 i avtale om trygd av 31. mars 1999 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 27. november 1961). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Ungarn – Slovenia

Artikkel 31 i avtale om trygd av 7. oktober 1957 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 29. mai 1956). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Ungarn – Slovakia

Artikkel 34 nr. 1 i avtale om trygd av 30. januar 1959 (avtalens artikkel 34 nr. 1 fastsetter at trygdetid som var tilkjent før avtalen ble undertegnet, er trygdetid i den avtalestat på hvis territorium den berettigede person var bosatt). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Østerrike – Polen

Artikkel 33 nr. 3 i avtale om trygd av 7. september 1998 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 27. november 1961). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Østerrike – Romania

Artikkel 37 nr. 3 i avtale om trygd av 28. oktober 2005 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 27. november 1961). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Østerrike – Slovenia

Artikkel 37 i avtale om trygd av 10. mars 1997 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 1. januar 1956). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Østerrike – Slovakia

Artikkel 34 nr. 3 i avtale om trygd av 21. desember 2001 (beregning av trygdetid tilbakelagt før 27. november 1961). Anvendelsen av denne bestemmelsen er fortsatt begrenset til de personer som omfattes av denne avtalen.

Finland – Sverige

Artikkel 7 i nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 (om dekning av merutgifter til reise ved sykdom under opphold i en annen nordisk stat som nødvendiggjør en dyrere hjemreise til bostedsstaten).

Island – Danmark

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Island – Finland

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Island – Sverige

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Island – Norge

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Norge – Danmark

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Norge – Finland

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Norge – Sverige

Artikkel 7 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003 (om dekning av ytterligere reiseutgifter ved sykdom under opphold i et annet nordisk land, som gjør det nødvendig med dyrere returreise til hjemlandet).

Vedlegg III

Begrensning av rett til naturalytelser for en grensearbeiders familiemedlemmer (Artikkel 18 nr. 2)

• Danmark

• Estland (denne oppføringen er gyldig i tidsrommet nevnt i artikkel 87 nr. 10a)

• Irland

• Spania (denne oppføringen er gyldig i tidsrommet nevnt i artikkel 87 nr. 10a)

• Kroatia

• Italia (denne oppføringen er gyldig i tidsrommet nevnt i artikkel 87 nr. 10a)

• Litauen (denne oppføringen er gyldig i tidsrommet nevnt i artikkel 87 nr. 10a)

• Ungarn (denne oppføringen er gyldig i tidsrommet nevnt i artikkel 87 nr. 10a)

• Nederland (denne oppføringen er gyldig i tidsrommet nevnt i artikkel 87 nr. 10a)

• Finland

• Sverige

• Det forente kongerike

• Island

• Norge

Vedlegg IV

Flere rettigheter for pensjonister som reiser tilbake til den kompetente medlemsstat (Artikkel 27 nr. 2)

• Belgia

• Bulgaria

• Tsjekkia

• Tyskland

• Hellas

• Spania

• Frankrike

• Kypros

• Luxembourg

• Ungarn

• Nederland

• Østerrike

• Polen

• Slovenia

• Sverige

• Island

• Liechtenstein

Vedlegg V

Flere rettigheter for tidligere grensearbeidere som reiser tilbake til medlemsstaten der de tidligere utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet (får bare anvendelse dersom medlemsstaten med den kompetente institusjon som har ansvar for utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat, også står oppført på listen) (Artikkel 28 nr. 2)

• Belgia

• Tyskland

• Spania

• Frankrike

• Luxembourg

• Østerrike

• Portugal

Vedlegg VI

Lovgivning av type a som bør omfattes av særlig koordinering (Artikkel 44 nr. 1)

Tsjekkia

Full uførepensjon for personer hvis totale uførhet oppstod før de fylte 18 år, og som ikke var trygdet for det påkrevde tidsrommet (avsnitt 42 i lov om pensjonsforsikring nr. 155/1995 Coll.).

Estland

• a) Uførepensjon tilkjent før 1. april 2000 i henhold til lov om statlige ytelser og som beholdes i henhold til lov om statlig pensjonsforsikring.

• b) Nasjonal pensjon tilkjent på grunnlag av uførhet i henhold til lov om statlig pensjonsforsikring.

• c) Uførepensjon tilkjent i henhold til lov om ansettelse i forsvaret, lov om ansettelse i politiet, lov om påtalemyndigheten, lov om dommeres status, lov om lønn til medlemmer av Riigikogu, lov om pensjon og andre sosiale ytelser samt lov om offentlige ytelser til republikkens president.

• d) Arbeidsevneytelse innvilget i henhold til lov om arbeidsevneytelse.

Irland

Del 2 kapittel 17 i lov om trygd og velferd 2005 (konsolidert).

Hellas

Lovgivning om trygdeordningen i landbruket (OGA) under lov nr. 4169/1961.

Kroatia

• a) Uførepensjon som følge av yrkesskade eller yrkessykdom i samsvar med artikkel 52 nr. 5 i loven om pensjonsforsikring (offisielt kunngjøringsblad 102/98, som endret).

• b) Ytelse ved fysisk skade i samsvar med artikkel 56 i loven om pensjonsforsikring (offisielt kunngjøringsblad 102/98, som endret).

Latvia

Uførepensjon (tredje gruppe) i henhold til artikkel 16 nr. 1 punkt 2 i lov om statlig pensjon av 1. januar 1996.

Ungarn

Fra og med 1. januar 2012 i henhold til lov CXCI av 2012 om ytelser til personer med nedsatt arbeidskapasitet og endring av visse andre lover:

• a) ytelser ved rehabilitering,

• b) ytelser ved uførhet.

Slovakia

Uførepensjon for en person som ble ufør som forsørget barn, eller under heltids doktorgradstudier før fylte 26 år, og som alltid anses å ha tilbakelagt den nødvendige trygdetid (artikkel 70 nr. 2, artikkel 72 nr. 3 og artikkel 73 nr. 3 og 4 i lov nr. 461/2003 om sosialforsikring, som endret).

Finland

Nasjonal pensjon til personer som er født med nedsatt funksjonsevne eller får nedsatt funksjonsevne i ung alder (lov om nasjonal pensjon (568/2007)).

Uførepensjon fastsatt i henhold til overgangsregler og tilkjent før 1. januar 1994 (lov om gjennomføring av lov om nasjonal pensjon (569/2007)).

Sverige

Inntektsavhengig ytelse ved sykdom og inntektsavhengig aktivitetskompensasjon (kapittel 34 i sosialforsikringsloven).

Det forente kongerike

Sysselsettingsbidrag og støttebidrag (Employment and Support Allowance – ESA)

• a) For ytelser som er innvilget før 1. april 2016, er ESA en kontantytelse ved sykdom for de første 91 dagene (vurderingsfasen). Fra den 92. dagen (hovedfasen) gjøres ESA om til en uførhetsytelse.

• b) For ytelser som er innvilget 1. april 2016 eller senere, er ESA en kontantytelse ved sykdom for de første 365 dagene (vurderingsfasen). Fra den 366. dagen gjøres ESA (støttegruppen) om til en uførhetsytelse.

  Storbritannias lovgivning: Del 1 av lov om velferdsreform av 2007.

  Nord-Irlands lovgivning: Del 1 av lov om velferdsreform (Nord-Irland) av 2007.

Vedlegg VII

Samsvar mellom medlemsstatenes lovgivning om vilkår for uførhetsgrad (Forordningens artikkel 46 nr. 3)

Belgia

Frankrike

Italia

Vedlegg VIII

Tilfeller der pro rata-beregningen ikke skal foretas eller ikke får anvendelse (artikkel 52 nr. 4 og 5)

Del 1: Tilfeller der pro rata-beregningen ikke skal foretas i henhold til artikkel 52 nr. 4

Danmark

Alle søknader om pensjon nevnt i lov om sosial pensjon, med unntak av pensjon nevnt i vedlegg IX.

Irland

Alle søknader om statlig pensjon (overgang), (avgiftsbasert) statlig pensjon, (avgiftsbasert) enkepensjon og (avgiftsbasert) enkemannspensjon.

Kypros

Alle søknader om alderspensjon, uførepensjon, enkepensjon og enkemannspensjon.

Latvia

• a) Alle søknader om uførepensjon (lov om statlig pensjon av 1. januar 1996).

• b) Alle søknader om etterlattepensjon (lov om statlig pensjon av 1. januar 1996; lov om statsfinansiert pensjon av 1. juli 2001).

Litauen

Alle søknader om etterlattepensjon fra den statlige sosialforsikringen beregnet på grunnlag av grunnbeløpet for etterlattepensjonen (lov om pensjon fra den statlige sosialforsikringen).

Nederland

Alle søknader om alderspensjon i henhold til lov om generell alderstrygd (AOW).

Østerrike

• a) Alle søknader om ytelser i henhold til forbundslov av 9. september 1955 om alminnelig trygdeordning – ASVG, forbundslov av 11. oktober 1978 om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende beskjeftiget i handelssektoren – GSVG, forbundslov av 11. oktober 1978 om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende gårdbrukere – BSVG, og forbundslov av 30. november 1978 om trygdeordning for selvstendige næringsdrivende i frie yrker – FSVG.

• b) Alle søknader om uførepensjon på grunnlag av en pensjonskonto i henhold til lov om alminnelig pensjon (APG) av 18. november 2004.

• c) Alle søknader om etterlattepensjon på grunnlag av en pensjonskonto i henhold til lov om alminnelig pensjon (APG) av 18. november 2004, med unntak for tilfeller under del 2.

• d) Alle søknader om uføre- og etterlattepensjon fra østerrikske provinslegekamre (Landesärztekammer) på grunnlag av grunngaranti (grunnytelse og eventuell tilleggsytelse, eller grunnpensjon).

• e) Alle søknader om støtte ved permanent arbeidsuførhet og etterlatteytelser fra det østerrikske veterinærkammerets pensjonsfond.

• f) Alle søknader om ytelser ved arbeidsuførhet, enkepensjon og barnepensjon i henhold til vedtektene for de østerrikske advokatforeningenes velferdsinstitusjoner, del A.

• g) Alle søknader om ytelser i henhold til lov om notarforsikring av 3. februar 1972 – NVG 1972.

Polen

Alle søknader om uførepensjon, alderspensjon i henhold til ordningen med faste ytelser og etterlattepensjon, unntatt i tilfeller der total trygdetid tilbakelagt etter mer enn én medlemsstats lovgivning er minst 20 år for kvinner og 25 år for menn, men nasjonal trygdetid er kortere enn nevnte perioder (men ikke kortere enn 15 år for kvinner og 20 år for menn) og beregningen foretas etter artikkel 27 og 28 i lov av 17. desember 1998 (Polens offisielle lovtidende 2015, punkt 748).

Portugal

Alle søknader om uførepensjon, alderspensjon og etterlattepensjon, unntatt i tilfeller der total trygdetid tilbakelagt etter mer enn én medlemsstats lovgivning er minst 21 kalenderår, men nasjonal trygdetid er høyst 20 år og beregningen foretas etter artikkel 32 og 33 i lovdekret nr. 187/2007 av 10. mai 2007.

Slovakia

• a) Alle søknader om etterlattepensjon (enkepensjon, enkemannspensjon og barnepensjon) beregnet i samsvar med den lovgivning som var gjeldende før 1. januar 2004, der beløpet avhenger av en pensjon som tidligere er utbetalt til avdøde.

• b) Alle søknader om pensjon beregnet i henhold til lov nr. 461/2003 Coll. om trygd, med senere endringer.

Sverige

• a) Søknader om alderspensjon i form av garantipensjon (kapittel 66 og 67 i sosialforsikringsloven).

• b) Søknader om alderspensjon i form av tilleggspensjon (kapittel 63 i sosialforsikringsloven).

Det forente kongerike

Alle søknader om alderspensjon, statspensjon i henhold til del 1 i pensjonsloven av 2014, enkepensjon og ytelser ved dødsfall, unntatt der følgende er tilfelle i løpet av et skatteår som begynner 6. april 1975 eller senere:

• i) Den berørte part hadde tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid i henhold til lovgivningen i Det forente kongerike og en annen medlemsstat; og ett (eller flere) av skatteårene ikke ble ansett som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning.

• ii) Det vil bli tatt hensyn til trygdetid tilbakelagt etter gjeldende lovgivning i Det forente kongerike før 5. juli 1948 ved anvendelse av forordningens artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ved å anvende trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid etter en annen medlemsstats lovgivning.

Alle søknader om tilleggspensjon i henhold til lov om trygdeavgifter og -tilskudd av 1992, avsnitt 44, og lov om trygdeavgifter og -tilskudd (Nord-Irland) av 1992, avsnitt 44.

Island

Alle søknader om grunnpensjon i forbindelse med alderspensjon samt pensjonsytelser innenfor rammen av en særordning for tjenestemenn.

Liechtenstein

Alle søknader om ordinær pensjon fra ordninger for alders-, etterlatte- og uføretrygd samt om alders-, etterlatte- og uførepensjon fra den yrkesbaserte ordningen i den utstrekning vedkommende pensjonsfonds regler ikke inneholder bestemmelser om reduksjon.

Norge

Alle søknader om alderspensjon, unntatt pensjoner nevnt i vedlegg IX.

Del 2: Tilfeller der artikkel 52 nr. 5 får anvendelse

Bulgaria

Alderspensjon fra den pliktige tilleggspensjonsordningen i henhold til trygdelovens avdeling II del II.

Den tsjekkiske republikk

Pensjon utbetalt gjennom ordningen under annen søyle opprettet ved lov nr. 426/2011 Coll. om pensjonssparing.

Danmark

• a) Private pensjoner.

• b) Ytelser ved dødsfall (på grunnlag av bidrag til Arbeidsmarkedets tilleggspensjon i tiden før 1. januar 2002).

• c) Ytelser ved dødsfall (på grunnlag av bidrag til Arbeidsmarkedets tilleggspensjon i tiden etter 1. januar 2002) som omtalt i konsolidert lov om arbeidsmarkedets tilleggspensjon 942:2009.

Estland

Pliktig fondsbasert alderspensjonsordning.

Frankrike

Grunn- eller tilleggspensjonsordninger der alderspensjonsytelsene beregnes på grunnlag av pensjonspoeng.

Kroatia

Pensjoner fra den obligatoriske forsikringsordningen på grunnlag av individuelle kapitaloppsparinger i henhold til loven om obligatoriske og frivillige pensjonsfond (offisielt kunngjøringsblad 49/99, som endret) og loven om pensjonsforsikringsselskaper og utbetaling av pensjoner på grunnlag av individuelle kapitaloppsparinger (offisielt kunngjøringsblad 106/99, som endret), bortsett fra i tilfellene som er omhandlet i artikkel 47 og 48 i loven om obligatoriske og frivillige pensjonsfond (uførepensjon som følge av generell arbeidsudyktighet, og etterlattepensjon).

Latvia

Alderspensjon (lov om statlig pensjon av 1. januar 1996; lov om statsfinansiert pensjon av 1. juli 2001).

Ungarn

Pensjonsytelser på grunnlag av medlemskap i private pensjonsfond.

Østerrike

• a) Alderspensjon og herav avledet etterlattepensjon på grunnlag av en pensjonskonto i henhold til lov om alminnelig pensjon (APG) av 18. november 2004.

• b) Pliktige stønader i henhold til artikkel 41 i forbundslov av 28. desember 2001, BGBl I nr. 154 om østerrikske farmasøyters alminnelige lønnsfond (Pharmazeutische Gehaltskasse für Österreich).

• c) Alders- og førtidspensjon fra de østerrikske provinslegekamre på grunnlag av grunngaranti (grunnytelse og eventuell tilleggsytelse, eller grunnpensjon), og alle pensjonsytelser fra de østerrikske provinslegekamre på grunnlag av tilleggsytelser (tilleggspensjon eller individuell pensjon).

• d) Aldersstøtte fra det østerrikske veterinærkammerets pensjonsfond.

• e) Ytelser i samsvar med vedtektene for de østerrikske advokatforeningenes velferdsinstitusjoner, del A og B, med unntak av søknader om ytelser fra uførepensjon, enkepensjon og barnepensjon i samsvar med vedtektene for de østerrikske advokatforeningenes velferdsinstitusjoner, del A.

• f) Ytelser fra velferdsinstitusjonene under forbundskammeret for arkitekter og rådgivende ingeniører under lov om det østerrikske sivilingeniørkammer (Ziviltechnikerkammergesetz) av 1993 og velferdsinstitusjonenes vedtekter, med unntak av ytelser på grunn av arbeidsuførhet og ytelser til etterlatte på grunnlag av disse ytelsene.

• g) Ytelser i samsvar med vedtektene til velferdsinstitusjonen under forbundskammeret for yrkesutøvende regnskapsførere og skatterådgivere i henhold til lov om østerrikske yrkesutøvende regnskapsførere og skatterådgivere (Wirtschaftstreuhandberufsgesetz).

Polen

Alderspensjon i samsvar med ordningen med faste ytelser.

Portugal

Tilleggspensjoner innvilget i henhold til lovdekret nr. 26/2008 av 22. februar 2008 (offentlig kapitaliseringsordning).

Slovenia

Pensjon fra den pliktige tilleggspensjonsordningen.

Slovakia

Pliktig sparing til alderspensjon.

Sverige

Alderspensjon i form av inntektspensjon og premiepensjon (kapittel 62 og 64 i sosialforsikringsloven).

Det forente kongerike

Gradert alderspensjon utbetalt i henhold til lov om nasjonal forsikring av 1965, avsnitt 36 og 37, og lov om nasjonal forsikring (Nord-Irland) av 1966, avsnitt 35 og 36.

Island

Ordning for alderstrygd.

Liechtenstein

Alders-, etterlatte- og uførepensjon fra den yrkesbaserte ordningen.

Norge

Alderspensjon under lov om folketrygd (kapittel 20) og innskuddsbasert pensjonsordning under lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Vedlegg IX

Ytelser og avtaler der artikkel 54 kan anvendes

I. Ytelser nevnt i forordningens artikkel 54 nr. 2 bokstav a), der beløpet ikke avhenger av den tilbakelagte trygdetidens eller botidens lengde

Belgia

Ytelser innenfor den generelle uførhetsordningen, den særlige uførhetsordningen for gruvearbeidere og særordningen for sjøfolk i handelsflåten.

Ytelser innenfor trygdeordningen for selvstendig næringsdrivende ved arbeidsudyktighet.

Ytelser ved uførhet innenfor den oversjøiske trygdeordningen og innenfor uføreordningen for tidligere arbeidstakere i Belgisk Kongo og Rwanda-Urundi.

Danmark

Full dansk alderspensjon som oppnås etter ti års botid av personer som er tilstått pensjon senest 1. oktober 1989.

Irland

Uførepensjon av type A.

Hellas

Ytelser etter lov nr. 4169/1961 om trygdeordningen i landbruket (OGA).

Spania

Etterlattepensjon i henhold til den generelle ordningen og særordningene, med unntak av særordningen for tjenestemenn.

Frankrike

Uførepensjon i henhold til den generelle trygdeordningen eller ordningen for arbeidstakere i landbruket.

Uførepensjon til gjenlevende ektefelle i henhold til den generelle trygdeordningen eller ordningen for arbeidstakere i landbruket, når den er beregnet på grunnlag av den avdøde ektefellens uførepensjon, fastsatt i samsvar med artikkel 52 nr. 1 bokstav a).

Latvia

Uførepensjon (tredje gruppe) i henhold til artikkel 16 nr. 1 punkt 2 i lov om statlig pensjon av 1. januar 1996.

Nederland

Lov av 18. februar 1966 om uføretrygd for lønnstakere, med senere endringer (WAO).

Lov av 24. april 1997 om uføretrygd for selvstendig næringsdrivende, med senere endringer (WAZ).

Lov av 21. desember 1995 om generell trygd for etterlatte (ANW).

Lov av 10. november 2005 om arbeid og inntekt i samsvar med arbeidsevne (WIA).

Finland

Nasjonal pensjon til personer som er født med nedsatt funksjonsevne eller får nedsatt funksjonsevne i ung alder (lov om nasjonal pensjon (568/2007)).

Nasjonal pensjon og ektefellepensjon fastsatt i samsvar med overgangsreglene og tilkjent før 1. januar 1994 (lov om gjennomføring av lov om nasjonal pensjon (569/2007)).

Tillegg til barnepensjon ved beregning av uavhengige ytelser i samsvar med lov om nasjonal pensjon (lov om nasjonal pensjon (568/2007)).

Sverige

Inntektsavhengig ytelse ved sykdom og inntektsavhengig aktivitetskompensasjon (kapittel 34 i sosialforsikringsloven).

Garantipensjon og garantert kompensasjon som erstatning for fullstendige statspensjoner i henhold til den lovgivning om statspensjon som gjaldt før 1. januar 1993, og full statspensjon som utbetalt i henhold til overgangsregler i lovgivning gjeldende fra nevnte dato.

Island

Barnetrygd i henhold til lov nr. 100/2007 om trygd, og barnetrygd i henhold til lov nr. 129/1997 om obligatorisk pensjonsforsikring og om virksomheten i pensjonsfond.

II. Ytelser nevnt i forordningens artikkel 54 nr. 2 bokstav b), der beløpet avhenger av et godskrevet tidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet da trygdetilfellet inntraff, og et senere tidspunkt

Tyskland

Uførepensjon og etterlattepensjon, der det tas hensyn til en tilleggsperiode.

Alderspensjon, der det tas hensyn til en allerede opptjent tilleggsperiode.

Spania

Alderspensjon eller pensjon på grunn av permanent nedsatt funksjonsevne (uførhet) i henhold til særordningen for tjenestemenn, som kommer inn under avdeling I i konsolidert lov om statspensjonister, dersom mottakeren var eller ble betraktet som yrkesaktiv tjenestemann da trygdetilfellet inntraff. Pensjon ved dødsfall og etterlattepensjon (til gjenlevende ektefelle, barn som har mistet en eller begge foreldre, og foreldre), som kommer inn under avdeling I i konsolidert lov om statspensjonister, dersom tjenestemannen var eller ble betraktet som yrkesaktiv da dødsfallet inntraff.

Italia

Italiensk pensjon ved full arbeidsudyktighet (inabilità).

Latvia

Etterlattepensjon beregnet på grunnlag av antatt trygdetid (artikkel 23 nr. 8 i lov om statspensjon av 1. januar 1996).

Litauen

• a) Statlig pensjon ved arbeidsudyktighet som utbetales i henhold til lov om pensjon fra den statlige sosialforsikringen.

• b) Etterlattepensjon og barnepensjon fra den statlige sosialforsikringen, beregnet på grunnlag av avdødes pensjon ved arbeidsudyktighet i henhold til lov om pensjon fra den statlige sosialforsikringen.

Luxembourg

Uføre- og etterlattepensjon.

Slovakia

• a) Slovakisk uførepensjon og herav avledet etterlattepensjon.

• b) –

Finland

Tjenestepensjon, der det tas hensyn til framtidige tidsrom i samsvar med nasjonal lovgivning.

Sverige

Ytelse ved sykdom og aktivitetskompensasjon i form av garantikompensasjon (kapittel 35 i sosialforsikringsloven).

Etterlattepensjon beregnet på grunnlag av godskrevne forsikringsperioder (kapittel 76–85 i sosialforsikringsloven).

Island

Uførepensjon i form av grunnpensjon, tilleggspensjon og aldersrelatert tilleggspensjon i henhold til lov nr. 100/2007 om trygd.

Uførepensjon i henhold til lov nr. 129/1997 om obligatorisk pensjonsforsikring og om virksomheten i pensjonsfond.

Norge

Norske uførepensjoner, også når de omgjøres til alderspensjon ved oppnådd pensjonsalder, og alle pensjoner (etterlatte- og alderspensjoner) som er basert på en avdød persons pensjonsopptjening

III. Avtaler nevnt i forordningens artikkel 54 nr. 2 bokstav b) i), der hensikten er å unngå at det samme godskrevne tidsrommet medregnes mer enn én gang

Trygdeavtale av 28. april 1997 mellom Republikken Finland og Forbundsrepublikken Tyskland.

Trygdeavtale av 10. november 2000 mellom Republikken Finland og Storhertugdømmet Luxembourg.

Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003.

Vedlegg X

Særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser (Artikkel 70 nr. 2 bokstav c))

Belgia

• a) Inntektserstatningsstønad (lov av 27. februar 1987).

• b) Garantert inntekt til eldre (lov av 22. mars 2001).

Bulgaria

Sosialpensjon for eldre (artikkel 89 i trygdeloven).

Tsjekkia

Sosiale ytelser (lov om offentlige trygdeorganer nr. 117/1995 Sb.).

Danmark

Bostøtte til pensjonister (lov om individuell boligstøtte, konsolidert ved lov nr. 204 av 29. mars 1995).

Tyskland

• a) Grunnleggende minsteinntekt for eldre og personer med redusert inntektsevne i henhold til kapittel 4 i bok XII i Sozialgesetzbuch.

• b) Ytelser til dekning av levekostnader i henhold til grunngarantien for arbeidssøkere med mindre, med hensyn til disse ytelser, vilkårene for rett til et midlertidig tillegg som omfatter bekreftelse på mottak av ytelser ved arbeidsløshet (artikkel 24 nr. 1 i Sozialgesetzbuch II) er oppfylt.

Estland

• a) Uførestønad for voksne (lov om sosialstønad til uføre av 27. januar 1999).

• b) Statlige ytelser ved arbeidsløshet (lov av 29. september 2005 om arbeidsmarkedstjenester og arbeidsmarkedsstøtte).

Irland

• a) Støtte til arbeidssøkere (lov om trygd og velferd 2005 (konsolidert), tredje del, kapittel 2).

• b) Statlig pensjon (ikke-avgiftsbasert) (lov om trygd og velferd 2005 (konsolidert), tredje del, kapittel 4).

• c) Enkepensjon (ikke-avgiftsbasert) og enkemannspensjon (ikke-avgiftsbasert) (lov om trygd og velferd 2005 (konsolidert), tredje del, kapittel 6).

• d) Ytelser til uføre (lov om trygd og velferd 2005 (konsolidert), tredje del, kapittel 10).

• e) Transportstønad (lov om helse av 1970, artikkel 61).

• f) Stønad til blinde (lov om trygd og velferd 2005 (konsolidert), tredje del, kapittel 5).

Hellas

Særlige ytelser til eldre (lov nr. 1296/82).

Spania

• a) Garantert minsteinntekt (lov nr. 13/82 av 7. april 1982).

• b) Kontantytelser til eldre og uføre som er arbeidsudyktige (kongelig dekret nr. 2620/81 av 24. juli 1981).

• c) i) Ikke-avgiftsbasert uførepensjon og pensjon ved arbeidsopphør som fastsatt i artikkel 38 nr. 1 i den konsoliderte utgaven av den alminnelige loven om trygd, godkjent ved kongelig dekret nr. 1/1994 av 20. juni 1994, og

  • ii) tilleggsytelser til ovennevnte pensjoner, i samsvar med lovgivningen i de autonome regionene, der slike tilleggsytelser sikrer en minste inntekt til opphold idet det tas hensyn til den økonomiske og sosiale situasjonen i de berørte autonome regioner.

• d) Ytelser til fremme av mobilitet og til kompensasjon av transportkostnader (lov nr. 13/1982 av 7. april 1982).

Frankrike

• a) Tilleggsytelser fra

  • i) det særlige fondet for uføre, og

  • ii) solidaritetsfondet for eldre med hensyn til ervervede rettigheter (lov av 30. juni 1956, kodifisert i bok VIII i trygdeloven).

• b) Ytelser til voksne uføre (lov av 30. juni 1975, kodifisert i bok VIII i trygdeloven).

• c) Særlig ytelse (lov av 10. juli 1952, kodifisert i bok VIII i trygdeloven) med hensyn til ervervede rettigheter.

• d) Solidaritetsytelser til eldre (forordning av 24. juni 2004, kodifisert i bok VIII i trygdeloven) fra 1. januar 2006.

Italia

• a) Sosialpensjon til ubemidlede statsborgere (lov nr. 153 av 30. april 1969).

• b) Pensjoner og ytelser til sivile uføre og funksjonshemmede (lov nr. 118 av 30. mars 1971, nr. 18 av 11. februar 1980 og nr. 508 av 23. november 1988).

• c) Pensjoner og ytelser til døvstumme (lov nr. 381 av 26. mai 1970 og nr. 508 av 23. november 1988).

• d) Pensjoner og ytelser til sivile blinde (lov nr. 382 av 27. mai 1970 og nr. 508 av 23. november 1988).

• e) Tillegg til minstepensjonen (lov nr. 218 av 4. april 1952, nr. 638 av 11. november 1983 og nr. 407 av 29. desember 1990).

• f) Tillegg til uførestønad (lov nr. 222 av 12. juni 1984).

• g) Sosiale ytelser (lov nr. 335 av 8. august 1995).

• h) Forhøyet sosialtilskudd (artikkel 1 nr. 1 og 12 i lov nr. 544 av 29. desember 1988, med senere endringer).

Kypros

• a) Sosialpensjon (lov om sosialpensjon av 1995 (lov 25(I)/95), med endringer).

• b) Ytelser til svært bevegelseshemmede personer (ministerrådets beslutning nr. 38210 av 16. oktober 1992, nr. 41370 av 1. august 1994, nr. 46183 av 11. juni 1997 og nr. 53675 av 16. mai 2001).

• c) Særlig ytelse til blinde (lov om særlige ytelser av 1996 (lov 77(I)/96), med endringer).

Latvia

• a) Statlig sosialforsikringsstønad (lov om statlige sosialstønader av 1. januar 2003).

• b) Ytelser som kompensasjon for transportutgifter for funksjonshemmede med bevegelseshemning (lov om statlige sosialstønader av 1. januar 2003).

Litauen

• a) Sosialpensjon (lov av 2005 om statlige sosiale ytelser, artikkel 5).

• b) Stønadsutbetaling (lov av 2005 om statlige sosiale ytelser, artikkel 15).

• c) Transportgodtgjøring for funksjonshemmede med mobilitetsproblemer (lov av 2000 om transportgodtgjøring, artikkel 7).

Luxembourg

Inntektsstøtte for alvorlig funksjonshemmede (artikkel 1 nr. 2 i lov av 12. september 2003), med unntak for personer som er anerkjente som funksjonshemmede arbeidstakere og ansatt på det åpne arbeidsmarkedet eller i et vernet miljø.

Ungarn

• a) Livrente ved uførhet (ministerrådets dekret nr. 83/1987 (XII 27) om livrente ved uførhet).

• b) Ikke-avgiftsbasert pensjonsytelser (lov III av 1993 om trygdeadministrasjon og trygdeytelser).

• c) Transportstønad (regjeringsdekret nr. 164/1995 (XII 27) om transportytelser for personer med alvorlig fysisk funksjonshemming).

Malta

• a) Tilleggsstønad (avsnitt 73 i trygdeloven (kap. 318) 1987);

• b) Alderspensjon (trygdeloven (kap. 318) 1987).

Nederland

• a) Lov om støtte til arbeid og sysselsetting for unge funksjonshemmede av 24. april 1997 (Wet Wajong).

• b) Lov om tilleggsytelser av 6. november 1986 (TW).

Østerrike

Kompensasjonstillegg (forbundslov av 9. september 1955 om alminnelig trygdeordning – ASVG, forbundslov av 11. oktober 1978 om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende beskjeftiget i handelssektoren – GSVG, og forbundslov av 11. oktober 1978 om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende gårdbrukere – BSVG).

Polen

Sosialpensjon (lov av 27. juni 2003 om sosialpensjon).

Portugal

• a) Ikke-avgiftsbasert statlig alderspensjon og uførepensjon (lovdekret nr. 464/80 av 13. oktober 1980).

• b) Ikke-avgiftsbasert enkepensjon (forordning nr. 52/81 av 11. november 1981).

• c) Solidaritetstillegg til eldre (lovdekret nr. 232/2005 av 29. desember 2005, endret ved lovdekret nr. 236/2006 av 11. desember 2006).

Slovenia

• a) Statlig pensjon (lov om pensjons- og uføreforsikring av 23. desember 1999).

• b) Inntektsstøtte for pensjonister (lov om pensjons- og uføreforsikring av 23. desember 1999).

• c) Underholdsbidrag (lov om pensjons- og uføreforsikring av 23. desember 1999).

Slovakia

• a) Justering av pensjoner som utgjør eneste inntektskilde, som er foretatt før 1. januar 2004.

• b) Sosialpensjon som er tilkjent før 1. januar 2004.

Finland

• a) Bostøtte til pensjonister (lov om bostøtte til pensjonister (571/2007)).

• b) Arbeidsmarkedsstønad (lov om ytelser ved arbeidsløshet (1290/2002)).

• c) Særlig støtte til innvandrere (lov om særlig støtte til innvandrere (1192/2002)).

Sverige

• a) Bostøtte til personer som mottar en pensjon (lov 2001: 761).

• b) Økonomisk støtte til eldre (lov 2001: 853).

Det forente kongerike

• a) Statlig pensjonstillegg (lov om statlig pensjonstillegg av 2002 og lov om statlig pensjonstillegg (Nord-Irland) av 2002).

• b) Inntektsbasert støtte til arbeidssøkere (lov om arbeidssøkere av 1995 og forordning om arbeidssøkere (Nord-Irland) av 1995).

• c) –

• d) Stønad til livsopphold for uføre, transportstøtte (lov om trygdeavgifter og -ytelser av 1992, og lov om trygdeavgifter og -ytelser (Nord-Irland) av 1992).

• e) Inntektsbasert sysselsettingsbidrag og støttebidrag (lov om velferdsreform av 2007 og lov om velferdsreform (Nord-Irland) av 2007).

Liechtenstein

• a) Stønad til blinde (lov av 17. desember 1970 om stønad til blinde, med senere endringer).

• b) Svangerskaps- og fødselsstønad (lov av 25. november 1981 om svangerskaps- og fødselsstønad).

• c) Tilleggsytelser til alders-, etterlatte- og uføretrygd (lov av 10. desember 1965 om tilleggsytelser til alders-, etterlatte- og uføretrygd, med senere endringer).

Norge

• a) Garantert minste tilleggspensjon under lov om folketrygd til personer som er født uføre eller er blitt uføre i ung alder.

• b) Særlige ytelser i henhold til lov av 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Vedlegg XI

Særlige bestemmelser om anvendelsen av medlemsstatenes lovgivning (Artikkel 51 nr. 3, artikkel 56 nr. 1 og artikkel 83)

Bulgaria

Artikkel 33 nr. 1 i den bulgarske lov om syketrygd får anvendelse på alle personer som Bulgaria er kompetent medlemsstat for i henhold til avdeling III kapittel 1 i denne forordning.

Tsjekkia

Ved definering av familiemedlemmer i henhold til artikkel 1 bokstav i), omfatter «ektefelle» også registrerte partnere som definert i tsjekkisk lov nr. 115/2006 Coll. om registrert partnerskap.

Danmark

• 1. a) Ved beregning av pensjonen i henhold til «lov om social pension» skal tidsrom som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er tilbakelagt etter dansk lovgivning av en grensearbeider eller en arbeider som har reist til Danmark for å utføre sesongarbeid, anses som botid tilbakelagt i Danmark av den etterlatte ektefellen forutsatt at ektefellene i denne tiden var gift med hverandre og ikke var separert eller levde atskilt på grunn av uoverensstemmelser, og forutsatt at den etterlatte ektefellen i dette tidsrommet var bosatt i en annen medlemsstats territorium. I dette nummer menes med «sesongarbeid» arbeid som, fordi det avhenger av årstidene, automatisk gjentas hvert år.

  • b) Ved beregning av pensjonen i henhold til «lov om social pension» skal tidsrom som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er tilbakelagt etter dansk lovgivning før 1. januar 1984, av en person som ikke omfattes av nr. 1 bokstav a), anses som botid tilbakelagt i Danmark av den etterlatte ektefellen forutsatt at ektefellene i denne tiden var gift med hverandre og ikke var separert eller levde atskilt på grunn av uoverensstemmelser, og forutsatt at den etterlatte ektefellen i dette tidsrommet var bosatt på en annen medlemsstats territorium.

  • c) Tidsrom som skal medregnes i henhold til bokstav a) og b), skal ikke tas hensyn til dersom de sammenfaller med tidsrom som medregnes i beregningen av pensjon som skal utbetales til den berørte person i henhold til en annen medlemsstats lovgivning om pliktig trygd, eller de sammenfaller med tidsrom da den berørte person mottok en pensjon i henhold til slik lovgivning. Disse tidsrommene skal imidlertid tas hensyn til dersom det årlige beløpet for nevnte pensjon er mindre enn halvparten av grunnbeløpet for sosialpensjonen.

• 2. a) Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 6 i denne forordning har personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i en eller flere medlemsstater, rett til en dansk sosialpensjon bare dersom de har vært fast bosatt i Danmark i minst tre år, idet det tas hensyn til de aldersgrenser som er fastsatt i dansk lovgivning. Med forbehold for artikkel 4 i denne forordning får artikkel 7 ikke anvendelse på en dansk sosialpensjon som slike personer har ervervet rett til.

  • b) Ovennevnte bestemmelser får ikke anvendelse på rett til dansk sosialpensjon for familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid i Danmark, eller for studenter eller medlemmer av deres familier.

• 3. Den midlertidige ytelsen til arbeidsløse personer som er omfattet av ordningen med fleksibelt arbeid (ledighedsydelse) (lov nr. 455 av 10. juni 1997), omfattes av avdeling III kapittel 6 i denne forordning. Når det gjelder arbeidsløse personer som reiser til en annen medlemsstat, skal artikkel 64 og 65 få anvendelse når denne medlemsstat har lignende sysselsettingsordninger for samme personkategori.

• 4. Når mottakeren av en dansk sosialpensjon også har rett til etterlattepensjon fra en annen medlemsstat, skal disse pensjonene ved anvendelsen av dansk lovgivning anses som ytelser av samme art i henhold til artikkel 53 nr. 1 i denne forordning, forutsatt at vedkommende hvis trygdetid eller botid danner grunnlag for beregningen av etterlattepensjon, også hadde ervervet rett til en dansk sosialpensjon.

Tyskland

• 1. Uten hensyn til artikkel 5 bokstav a) i denne forordning og artikkel 5 nr. 4 punkt 1 i Sozialgesetzbuch VI (bok VI i Sozialgesetzbuch), kan en person som mottar full alderspensjon i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, anmode om å bli pliktig medlem i den tyske pensjonstrygdeordningen.

• 2. Uten hensyn til artikkel 5 bokstav a) i denne forordning og artikkel 7 i Sozialgesetzbuch VI (bok VI i Sozialgesetzbuch) kan en person som har pliktig trygd i en annen medlemsstat eller mottar alderspensjon i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, bli medlem av den frivillige trygdeordningen i Tyskland.

• 3. Ved tildeling av kontantytelser i henhold til § 47 nr. 1) i SGB V, § 47 nr. 1 i SGB VII og § 200 nr. 2 i Reichsversicherungsordnung til medlemmer i trygdeordningen som bor i en annen medlemsstat, beregner de tyske trygdeordningene nettolønnen, som anvendes for å beregne ytelser, som om medlemmet av trygdeordningen bodde i Tyskland, med mindre medlemmet av trygdeordningen anmoder om en vurdering på grunnlag av den nettolønnen vedkommende faktisk mottar.

• 4. Borgere fra andre medlemsstater som har sitt bosted eller sin vanlige bopel utenfor Tyskland, og som oppfyller de allmenne vilkårene i den tyske pensjonstrygdeordningen, kan betale frivillige avgifter bare dersom de på et tidligere tidspunkt har hatt frivillig eller pliktig medlemskap i den tyske pensjonstrygdeordningen; dette gjelder også for statsløse personer og flyktninger som har sitt bosted eller sin vanlige bopel i en annen medlemsstat.

• 5. Det faste godskrevne tidsrommet (pauschale Anrechnungszeit) i henhold til artikkel 253 i Sozialgesetzbuch VI (bok VI i Sozialgesetzbuch) skal fastsettes bare på grunnlag av tidsrom med tysk trygd.

• 6. I tilfeller der den tyske pensjonslovgivningen som var gjeldende 31. desember 1991, får anvendelse ved omregningen av en pensjon, får bare tysk lovgivning anvendelse ved beregning av erstatningsperioder (Ersatzzeiten).

• 7. Den tyske lovgivningen om yrkesskader og yrkessykdom som det ytes kompensasjon for i henhold til lov om utenlandske pensjoner og om ytelser for trygdetid som kan godskrives i henhold til lov om utenlandske pensjoner i territoriene nevnt i punkt 1(2)(3) i lov om flyktninger og fordrevne personer (Bundesvertriebenengesetz), får fortsatt anvendelse innenfor denne forordnings virkeområde, uten hensyn til bestemmelsene i nr. 2 i lov om utenlandske pensjoner (Fremdrentengesetz).

• 8. Ved beregning av det teoretiske beløpet i henhold til artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ii) i denne forordning, i pensjonsordninger for frie yrker, skal den kompetente institusjon for hvert trygdeår som er tilbakelagt i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, som grunnlag anvende den gjennomsnittlige årlige pensjonsrett som er ervervet i det tidsrom den berørte person har vært medlem av den kompetente institusjon gjennom betaling av avgifter.

Estland

Ved beregning av ytelse ved foreldrepermisjon skal ansettelsestidene i andre medlemsstater enn Estland anses å bygge på samme gjennomsnittsbeløp for sosiale avgifter som den som er betalt i løpet av ansettelsesperiodene i Estland, som de slås sammen med. Dersom personen i løpet av referanseåret har vært ansatt bare i andre medlemsstater, skal beregningen av ytelsen anses å bygge på gjennomsnittlige sosiale avgifter betalt i Estland mellom referanseåret og fødselspermisjonen.

Irland

• 1. Uten hensyn til artikkel 21 nr. 2 og artikkel 62 i denne forordning skal et medlem i trygdeordningen ved beregning av den foreskrevne antatte ukesinntekten med sikte på tildeling av ytelser ved sykdom eller arbeidsløshet i henhold til irsk lovgivning, tildeles et beløp som tilsvarer gjennomsnittlig ukeslønn for arbeidstakere i det relevante fastsatte året for hver uke med virksomhet som arbeidstaker i henhold til en annen medlemsstats lovgivning i det fastsatte året.

• 2. Når artikkel 46 i denne forordning får anvendelse, skal Irland, dersom den berørte person blir arbeidsudyktig med påfølgende uførhet mens vedkommende er omfattet av en annen medlemsstats lovgivning, ved anvendelsen av avsnitt 118 nr. 1 bokstav a) i lov om trygd og velferd 2005, medregne alle tidsrom der den berørte personen i forbindelse med uførheten som etterfulgte arbeidsudyktigheten, ville blitt ansett som arbeidsudyktig i henhold til irsk lovgivning.

Hellas

• 1. Lov nr. 1469/84 om frivillig tilslutning til pensjonstrygdeordningen for greske borgere og utenlandske borgere av gresk opprinnelse får anvendelse på borgere av andre medlemsstater, statsløse personer og flyktninger dersom de berørte personer uavhengig av deres bosted eller oppholdssted på et tidligere tidspunkt har vært pliktig eller frivillig medlem i den greske pensjonstrygdeordningen.

• 2. Uten hensyn til artikkel 5 bokstav a) i denne forordning og artikkel 34 i lov 1140/1981 kan en person som mottar en pensjon i forbindelse med yrkesskade eller yrkessykdom i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, anmode om å bli pliktig trygdet i henhold til lovgivningen som anvendes av Organisasjonen for landbruksforsikring (OGA), forutsatt at vedkommende utøver en virksomhet som omfattes av denne lovgivningens virkeområde.

Spania

• 1. Ved anvendelsen av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i) i denne forordning skal de årene som arbeidstakeren mangler for å nå den pensjonsalder eller pliktige pensjonsalder som er fastsatt i artikkel 31 nr. 4 i den konsoliderte utgaven av lov om mottakere av statspensjon (Ley de Clases Pasivas del Estado), medregnes som faktiske år i statlig tjeneste bare dersom mottakeren på det tidspunkt da hendelsen som utløser uføre- eller etterlattepensjon inntraff, var omfattet av den spanske særordningen for tjenestemenn eller utøvde en virksomhet som var omfattet av ordningen, eller dersom mottakeren på tidspunktet for hendelsen som utløser pensjonene, utøvde en virksomhet som ville ha krevd at den berørte person var omfattet av den statlige særordningen for tjenestemenn, de væpnede styrker eller rettsvesenet, dersom virksomheten var blitt utøvd i Spania.

• 2. a) I henhold til artikkel 56 nr. 1 bokstav c) i denne forordning skal beregningen av den teoretiske spanske ytelsen foretas på grunnlag av de faktiske avgifter personen har betalt i årene umiddelbart før den siste avgiften til den spanske trygdeordningen. Når det ved beregning av grunnbeløpet for pensjonen må tas hensyn til trygdetid og/eller botid i henhold til andre medlemsstaters lovgivning, skal det avgiftsgrunnlaget i Spania som i tid ligger nærmest referanseperiodene, anvendes for ovennevnte tidsrom, idet det tas hensyn til detaljprisindeksens utvikling.

  • b) Det beregnede pensjonsbeløpet skal økes med det beløp for forhøyelser og oppskrivninger som for hvert etterfølgende år beregnes for pensjoner av samme art.

• 3. Tidsrom tilbakelagt i andre medlemsstater som må medregnes i særordningen for tjenestemenn, de væpnede styrker og rettsvesenet, skal ved anvendelse av artikkel 56 i denne forordning behandles på samme måte som de tidsrom som ligger nærmest den tiden som er tilbakelagt som tjenestemann i Spania.

• 4. Tilleggsbeløpene på grunnlag av alder, nevnt i annen overgangsbestemmelse i den alminnelige loven om trygd, skal få anvendelse på alle som er berettiget til ytelser i henhold til denne forordning, og som det før 1. januar 1967 er innbetalt avgift for i henhold til spansk lovgivning; det skal ved anvendelse av artikkel 5 i denne forordning ikke være mulig å behandle trygdetid som er tilkjent i en annen medlemsstat før ovennevnte dato, på samme måte som avgift betalt i Spania, bare for disse formål. Datoen som tilsvarer 1. januar 1967, skal være 1. august 1970 for særordningen for sjøfolk og 1. april 1969 for den særlige trygdeordningen for kullgruvearbeidere.

Frankrike

• 1. –

• 2. For personer som mottar naturalytelser i Frankrike i henhold til artikkel 17, 24 eller 26 i denne forordning, og som er bosatt i de franske regionene Haut-Rhin, Bas-Rhin eller Moselle, omfatter naturalytelser gitt på vegne av den institusjon i en annen medlemsstat som har ansvar for å dekke deres kostnader, ytelser gitt gjennom både den allmenne syketrygdordningen og den lokale pliktige supplerende syketrygdordningen i Alsace-Moselle.

• 3. Ved anvendelse av avdeling III kapittel 5 i denne forordning skal den franske lovgivning som får anvendelse på arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, omfatte både den eller de alminnelige alderspensjonsordningene og den eller de supplerende pensjonsordningene som vedkommende har vært omfattet av.

Kypros

Ved anvendelse av bestemmelsene i artikkel 6, 51 og 61 i denne forordning skal det for hvert tidsrom fra og med 6. oktober 1980 fastsettes en trygdeuke i henhold til kypriotisk lovgivning ved at den samlede trygdepliktige inntekten for det relevante tidsrommet divideres med det trygdepliktige grunnbeløpet per uke som er fastsatt for det relevante avgiftsåret, forutsatt at antall uker som fastsettes på denne måten, ikke overstiger antall kalenderuker i det relevante tidsrommet.

Malta

Særlige bestemmelser for tjenestemenn

• a) Ved anvendelse av artikkel 49 og 60 i denne forordning skal personer ansatt i henhold til lov om Maltas væpnede styrker (kapittel 220 i Maltas lover), politiloven (kapittel 164 i Maltas lover) og fengselsloven (kapittel 260 i Maltas lover) behandles som tjenestemenn.

• b) Pensjoner som skal utbetales i henhold til ovennevnte lover og bestemmelsene om pensjon (kapittel 93 i Maltas lover), skal ved anvendelse av artikkel 1 bokstav e) i forordningen anses som «særordninger for tjenestemenn».

Nederland

• 1. Syketrygd

  • a) Når det gjelder retten til naturalytelser i henhold til nederlandsk lovgivning, menes med personer med rett til naturalytelser i forbindelse med gjennomføringen av kapittel 1 og 2 i avdeling III i denne forordning

    • i) personer som i henhold til artikkel 2 i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven) er forpliktet til å tegne forsikring hos en helseforsikrer, og

    • ii) forutsatt at de ikke omfattes av i), familiemedlemmer av militært personell i aktiv tjeneste som er bosatt i en annen medlemsstat, og personer som er bosatt i en annen medlemsstat, og som i henhold til denne forordning har rett til helsetjenester i bostedsstaten som dekkes av Nederland.

  • b) Personene nevnt i nr. 1 bokstav a) i) skal, i samsvar med bestemmelsene i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven), tegne forsikring hos en helseforsikrer, og personene nevnt i nr. 1 bokstav a) ii) skal registrere seg hos College voor zorgverzekeringen (syketrygdrådet).

  • c) Bestemmelsene i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven) og Algemene Wet Bijzondere Ziektekosten (den alminnelige lov om særlige utgifter ved sykdom) om ansvar for betaling av avgift, får anvendelse på personene nevnt under bokstav a) og medlemmer av deres familier. Når det gjelder familiemedlemmer, skal avgiftene betales av den person som retten til helsetjenester er avledet fra, med unntak av familiemedlemmer av militært personell som er bosatt i en annen medlemsstat, som skal betale avgiftene direkte.

  • d) Bestemmelsene i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven) om sen forsikringstegning gjelder tilsvarende i tilfelle sen registrering hos College voor zorgverzekeringen (syketrygdrådet) for personene nevnt i nr. 1 bokstav a) ii).

  • e) Personer med rett til naturalytelser i henhold til lovgivningen i en annen medlemsstat enn Nederland som er bosatt i Nederland eller oppholder seg midlertidig i Nederland, har rett til naturalytelser i samsvar med den polisen som institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet tilbyr til forsikrede personer i Nederland, idet det tas hensyn til artikkel 11 nr. 1, 2 og 3 og artikkel 19 nr. 1 i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven), samt til naturalytelser i henhold til Algemene wet bijzondere ziektekosten (den alminnelige lov om særlige utgifter ved sykdom).

  • f) Ved anvendelse av artikkel 23–30 i denne forordning skal følgende ytelser (i tillegg til pensjonene som omfattes av avdeling III kapittel 4 og 5 i denne forordning) behandles som pensjoner i henhold til nederlandsk lovgivning:

    • – pensjoner tilkjent i henhold til lov av 6. januar 1966 om pensjoner for tjenestemenn og deres etterlatte (Algemene burgerlijke pensioenwet) (Nederlands lov om tjenestepensjon),

    • – pensjoner tilkjent i henhold til lov av 6. oktober 1966 om pensjoner for militært personell og deres etterlatte (Algemene militaire pensioenwet) (lov om militærpensjon),

    • – ytelser ved arbeidsudyktighet tilkjent i henhold til lov av 7. juni 1972 om ytelser ved arbeidsudyktighet for militært personell (Wetarbeidsongeschiktheidsvoorziening militairen) (lov om militært personells arbeidsudyktighet),

    • – pensjoner tilkjent i henhold til lov av 15. februar 1967 om pensjoner for arbeidstakere i Nederlands jernbaneselskap (NV Nederlandse Spoorwegen) og deres etterlatte (Spoorwegpensioenwet) (lov om jernbanepensjon),

    • – pensjoner tilkjent i henhold til Reglement Dienstvoorwaarden Nederlandse Spoorwegen (vedtekter for ansettelsesvilkår for Nederlands jernbaneselskap),

    • – ytelser tilkjent personer som pensjoneres før de har nådd pensjonsalderen på 65 år i henhold til en pensjonsordning med sikte på å forsørge tidligere arbeidstakere i alderdommen, eller ytelser som gis ved tidlig tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet i henhold til en ordning opprettet av staten eller ved en kollektiv avtale for personer over 55 år,

    • – ytelser tilkjent militært personale og tjenestemenn i henhold til en ordning som gjelder ved oppsigelse, pensjonering og førtidspensjonering.

  • g) –

  • h) Ved anvendelse av artikkel 18 nr. 1 i denne forordning skal de personer som er nevnt i punkt 1 bokstav a) ii) i dette vedlegg, og som oppholder seg midlertidig i Nederland, ha rett til naturalytelser i samsvar med den polisen som institusjonen på oppholdsstedet tilbyr til medlemmer av trygdeordningen i Nederland, idet det tas hensyn til artikkel 11 nr. 1, 2 og 3 og artikkel 19 nr. 1 i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven), samt til naturalytelser i henhold til Algemene Wet Bijzondere Ziektekosten (den alminnelige lov om særlige utgifter ved sykdom).

• 2. Anvendelse av Algemene Ouderdomswet (AOW) (lov om generell alderspensjon)

  • a) Reduksjonen nevnt i artikkel 13 nr. 1 i Algemene Ouderdomswet (AOW) (lov om generell alderspensjon) får ikke anvendelse på kalenderår før 1. januar 1957 dersom en mottaker som ikke oppfyller vilkårene for å få slike år behandlet som trygdetid

    • – var bosatt i Nederland da vedkommende var mellom 15 og 65 år gammel, eller

    • – var bosatt i en annen medlemsstat mens vedkommende arbeidet i Nederland for en arbeidsgiver som drev virksomhet i Nederland, eller

    • – arbeidet i en annen medlemsstat i tidsrom som anses som trygdetid i henhold til nederlandsk trygdeordning.

  Som unntak fra artikkel 7 i AOW skal personer som bare har vært bosatt eller arbeidet i Nederland i samsvar med ovennevnte vilkår før 1. januar 1957, også anses å ha rett til pensjon.

  • b) Reduksjonen nevnt i artikkel 13 nr. 1 i AOW får ikke anvendelse på kalenderår før 2. august 1989 da en person som er eller var gift, da vedkommende var mellom 15 og 65 år gammel, ikke var trygdet i henhold til nevnte lovgivning mens vedkommende var bosatt i en annen medlemsstat enn Nederland, dersom disse kalenderårene sammenfaller med trygdetid tilbakelagt av vedkommendes ektefelle i henhold til nevnte lovgivning, eller med kalenderår som skal medregnes i henhold til nr. 2 bokstav a), forutsatt at paret var gift med hverandre i disse tidsrommene.

    Som unntak fra artikkel 7 i AOW skal en slik person anses å ha rett til pensjon.

  • c) Reduksjonen nevnt i artikkel 13 nr. 2 i AOW får ikke anvendelse på kalenderår før 1. januar 1957 dersom en pensjonists ektefelle som ikke oppfyller vilkårene for å få slike år behandlet som trygdetid

    • – var bosatt i Nederland da vedkommende var mellom 15 og 65 år gammel, eller

    • – var bosatt i en annen medlemsstat mens vedkommende arbeidet i Nederland for en arbeidsgiver som drev virksomhet i Nederland, eller

    • – arbeidet i en annen medlemsstat i tidsrom som anses som trygdetid i henhold til nederlandsk trygdeordning.

  • d) Reduksjonen nevnt i artikkel 13 nr. 2 i AOW får ikke anvendelse på kalenderår før 2. august 1989 da en pensjonists ektefelle, i en alder mellom 15 og 65 år, mens han/hun var bosatt i en annen medlemsstat enn Nederland, ikke var trygdet i henhold til ovennevnte lovgivning, dersom disse kalenderårene sammenfaller med trygdetid tilbakelagt av pensjonisten i henhold til nevnte lovgivning, eller med kalenderår som skal medregnes i henhold til nr. 2 bokstav a), forutsatt at paret var gift med hverandre i disse tidsrommene.

  • e) Nr. 2 bokstav a), b), c) og d) får ikke anvendelse på tidsrom som sammenfaller med

    • – tidsrom som kan tas med ved beregningen av pensjonsrettigheter i henhold til alderspensjonslovgivningen i en annen medlemsstat enn Nederland, eller

    • – tidsrom da den berørte person har mottatt alderspensjon i henhold til slik lovgivning.

    Tidsrom med frivillig trygd i en annen medlemsstats ordning skal ikke tas hensyn til ved anvendelse av denne bestemmelsen.

  • f) Nr. 2 bokstav a), b), c) og d) får anvendelse bare dersom den berørte person har vært bosatt i en eller flere medlemsstater i seks år etter at vedkommende fylte 59, og bare for den tiden vedkommende er bosatt i en av disse medlemsstatene.

  • g) Som unntak fra kapittel IV i AOW skal en person som er bosatt i en annen medlemsstat enn Nederland og hvis ektefelle omfattes av pliktig trygd i henhold til den lovgivningen, ha rett til å tegne frivillig trygd i henhold til den lovgivningen for tidsrom der ektefellen er pliktig trygdet.

    Denne retten skal ikke opphøre å gjelde dersom ektefellens pliktige trygd opphører som følge av at vedkommende dør, og dersom den etterlatte bare mottar pensjon i henhold til lov om generell trygd for etterlatte (Algemene nabestaandenwet).

    Under alle omstendigheter opphører retten til å tegne frivillig trygd den dag personen fyller 65 år.

    Avgiften som skal betales til frivillig trygd, skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene om fastsettelse av avgift til frivillig trygd i henhold til AOW. Dersom den frivillige trygden følger etter en trygdetid som nevnt i nr. 2 bokstav b), skal imidlertid avgiften fastsettes i samsvar med bestemmelsene om fastsettelse av avgift til pliktig trygd i henhold til AOW, idet inntekten som skal tas med i beregningen, i dette tilfelle anses å være mottatt i Nederland.

  • h) Retten nevnt i nr. 2 bokstav g) skal ikke gis til personer som er trygdet i henhold til en annen medlemsstats lovgivning om pensjons- eller etterlatteytelser.

  • i) Enhver som ønsker å tegne frivillig trygd i henhold til nr. 2 bokstav g), skal søke om dette til sosialforsikringsbanken (Sociale Verzekeringsbank) senest ett år etter det tidspunkt da vilkårene for tegning av trygd er oppfylt.

• 3. Anvendelse av lov om generell trygd for etterlatte (Algemene nabestaandenwet (ANW))

  • a) Når den etterlatte ektefellen har rett til etterlattepensjon i henhold til lov om generell trygd for etterlatte (Algemene Nabestaandenwet, (ANW)) i henhold til artikkel 51 nr. 3 i denne forordning, skal denne pensjonen beregnes i samsvar med artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i denne forordning.

    Ved anvendelse av disse bestemmelsene skal også trygdetid før 1. oktober 1959 anses som trygdetid tilbakelagt i henhold til nederlandsk lovgivning dersom den trygdede i disse tidsrommene, etter fylte 15 år

    • – var bosatt i Nederland, eller

    • – var bosatt i en annen medlemsstat mens vedkommende arbeidet i Nederland for en arbeidsgiver som drev virksomhet i Nederland, eller

    • – arbeidet i en annen medlemsstat i tidsrom som anses som trygdetid i henhold til nederlandsk trygdeordning.

  • b) Det skal ikke tas hensyn til tidsrom som tas i betraktning i henhold til nr. 3 bokstav a) dersom de sammenfaller med tidsrom med pliktig trygd tilbakelagt i henhold til en annen medlemsstats lovgivning om etterlattepensjon.

  • c) Ved anvendelse av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i denne forordning skal bare trygdetid tilbakelagt i henhold til nederlandsk lovgivning etter fylte 15 år, regnes som trygdetid.

  • d) Som unntak fra artikkel 63a nr. 1 i ANW skal en person som er bosatt i en annen medlemsstat enn Nederland, og hvis ektefelle er pliktig trygdet i henhold til ANW, ha rett til å tegne frivillig trygd i henhold til ovennevnte lovgivning, forutsatt at denne trygden allerede har begynt å gjelde på det tidspunkt denne forordningen trer i kraft, men bare for tidsrom der ektefellen er pliktig trygdet.

    Denne retten skal opphøre fra det tidspunkt ektefellens pliktige trygd i henhold til ANW opphører, med mindre ektefellens pliktige trygd opphører som følge av dennes død og den etterlatte bare mottar pensjon i henhold til ANW.

    Under alle omstendigheter opphører retten til å tegne frivillig trygd den dag personen fyller 65 år.

    Avgiften som skal betales til frivillig trygd, skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene om fastsettelse av avgift til frivillig trygd i henhold til ANW. Dersom den frivillige trygden følger etter en trygdetid som nevnt i nr. 2 bokstav b), skal imidlertid avgiften fastsettes i samsvar med bestemmelsene om fastsettelse av avgift til pliktig trygd i henhold til ANW, idet inntekten som skal tas med i beregningen, i dette tilfelle anses å være mottatt i Nederland.

• 4. Anvendelse av nederlandsk lovgivning om arbeidsudyktighet

  • a) Dersom den berørte person i henhold til artikkel 51 nr. 3 i denne forordning har rett til en nederlandsk ytelse ved uførhet, skal beløpet nevnt i artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i denne forordning ved beregningen av ytelsen fastsettes

    • i) dersom personen før arbeidsudyktigheten inntraff, sist har vært i arbeid som arbeidstaker i henhold til artikkel 1 bokstav a) i denne forordning

      • – i samsvar med bestemmelsene fastsatt i lov om uføretrygd (Wet op arbeidsongeschiktheidsverzekering (WAO)) dersom arbeidsudyktigheten inntraff før 1. januar 2004, eller

      • – i samsvar med bestemmelsene fastsatt i lov om arbeid og inntekt etter arbeidsevne (Wet Werk en inkomen naar arbeidsvermogen (WIA)) dersom arbeidsudyktigheten inntraff 1. januar 2004 eller senere,

    • ii) dersom den berørte person før arbeidsudyktigheten inntraff, sist utøvde virksomhet som selvstendig næringsdrivende i henhold til artikkel 1 bokstav b) i denne forordning, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i lov om ytelser ved uførhet for selvstendig næringsdrivende (Wet arbeidsongeschiktheidsverzekering zelfstandigen (WAZ)) dersom arbeidsudyktigheten inntraff før 1. august 2004.

  • b) Ved beregningen av ytelser i henhold til enten WAO, WIA eller WAZ skal de nederlandske institusjonene ta hensyn til

    • – tidsrom med lønnet arbeid og likestilte tidsrom tilbakelagt i Nederland før 1. juli 1967,

    • – trygdetid tilbakelagt etter WAO,

    • – trygdetid tilbakelagt etter fylte 15 år etter allmenn lov om arbeidsudyktighet (Algemene Arbeidsongeschiktheidswet (AAW)), i den utstrekning denne ikke sammenfaller med trygdetid tilbakelagt etter WAO,

    • – trygdetid tilbakelagt etter WAZ,

    • – trygdetid tilbakelagt etter WIA.

Østerrike

• 1. Ved beregningen av tilbakelagt trygdetid i pensjonstrygden skal undervisning ved en skole eller tilsvarende utdanningsinstitusjon i en annen medlemsstat anses som likeverdig med undervisning ved en skole eller utdanningsinstitusjon i henhold til artikkel 227 nr. 1 punkt 1 og artikkel 228 nr. 1 punkt 3 i lov om alminnelig trygdeordning (Allgemeines Sozialversicherungsgesetz (ASVG)), artikkel 116 nr. 7 i lov om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende beskjeftiget i handelssektoren (Gewerbliches Sozialversicherungsgesetz (GSVG)) og artikkel 107 nr. 7 i lov om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende gårdbrukere (Bauern-Sozialversicherungsgesetz (BSVG)), dersom den berørte person på et tidspunkt var omfattet av østerriksk lovgivning fordi vedkommende var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, og dersom de særavgifter som er fastsatt i artikkel 227 nr. 3 i ASVG, artikkel 116 nr. 9 i GSVG og artikkel 107 nr. 9 i BSGV for ervervelse av slike utdanningsperioder, er betalt.

• 2. Ved beregningen av pro rata-ytelsen nevnt i artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i denne forordning skal det ikke tas hensyn til særtilleggene til avgiftene for tilleggstrygd og tilleggsytelsen til gruvearbeidere i henhold til østerriksk lovgivning. I disse tilfellene skal pro rata-ytelsen som beregnes uten disse avgiftene, der det er relevant, økes med hele beløpet for særtilleggene til avgiftene for tilleggstrygd og gruvearbeidernes tilleggsytelse.

• 3. Når det i henhold til artikkel 6 i denne forordning er tilbakelagt erstatningsperioder i henhold til en østerriksk pensjonstrygdeordning, men disse ikke kan danne grunnlag for beregning i henhold til artikkel 238 og 239 i lov om alminnelig trygdeordning (Allgemeines Sozialversicherungsgesetz (ASVG)), artikkel 122 og 123 i lov om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende beskjeftiget i handelssektoren (Gewerbliches Sozialversicherungsgesetz (GSVG)) og artikkel 113 og 114 i lov om trygdeordning for selvstendig næringsdrivende gårdbrukere (Bauern-Sozialversicherungsgesetz (BSVG)), skal beregningsgrunnlaget for tidsrom med barnepass i henhold til artikkel 239 i ASVG, artikkel 123 i GSVG og artikkel 114 i BSVG anvendes.

Finland

• 1. Ved fastsettelsen av rett til og beregning av beløpet for den finske nasjonale pensjonen i henhold til artikkel 52–54 i denne forordning behandles pensjon opptjent i henhold til en annen medlemsstats lovgivning på samme måte som pensjon opptjent i henhold til finsk lovgivning.

• 2. Ved anvendelsen av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i) i denne forordning med sikte på beregning av inntekter for det godskrevne tidsrommet i henhold til finsk lovgivning om inntektsbaserte pensjoner, skal inntektene for det godskrevne tidsrommet, dersom en enkeltperson har pensjonstrygdetid som bygger på virksomhet som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i en annen medlemsstat for en del av referanseperioden underlagt finsk lovgivning, tilsvare summen av inntekter som er oppnådd i løpet av den del av referanseperioden som er tilbakelagt i Finland, dividert med antallet måneder med trygdetid tilbakelagt i Finland i løpet av referanseperioden.

Sverige

• 1. Når ytelse ved foreldrepermisjon i henhold til artikkel 67 i denne forordning utbetales til et familiemedlem som ikke er arbeidstaker, tilsvarer ytelsen ved foreldrepermisjon det grunnleggende eller laveste beløpet.

• 2. Ved beregningen av ytelse ved foreldrepermisjon i samsvar med kapittel 4 nr. 6 i lov om allmenn forsikring (Lag (1962:381) om allmän försäkring) for personer som er berettiget til arbeidsbasert ytelse ved foreldrepermisjon, får følgende anvendelse:

  For en forelder hvis inntekt som gir rett til ytelse ved sykdom, beregnes på grunnlag av inntekt fra inntektsgivende arbeid i Sverige, skal kravet om at forelderen i minst 240 sammenhengende dager før barnets fødsel må ha vært forsikret for ytelse ved sykdom over minstenivå, anses som oppfylt dersom forelderen i nevnte tidsrom hadde inntekt fra inntektsgivende arbeid i en annen medlemsstat som tilsvarer trygd over minstenivået.

• 3. Bestemmelsene i denne forordning om oppsamling av trygdetid og botid får ikke anvendelse på overgangsbestemmelsene i svensk lovgivning om rett til garantipensjon for personer født i 1937 eller tidligere som har vært bosatt i Sverige i et gitt tidsrom før de søkte om pensjon (lov 2000:798).

• 4. Ved beregning av nominell inntekt for inntektsbasert sykelønn og kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste i henhold til kapittel 8 i lov om allmenn forsikring (Lag (1962:381) om allmän försäkring) gjelder følgende:

  • a) dersom den trygdede person i løpet av referanseperioden også har vært underlagt lovgivningen i én eller flere andre medlemsstater på grunn av virksomhet som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, anses inntekter i den eller de berørte medlemsstater å tilsvare den trygdede persons gjennomsnittlige bruttoinntekt i Sverige i løpet av den del av referanseperioden som er tilbrakt i Sverige, beregnet ved å dividere inntektene i Sverige med antallet år for opptjening av inntektene,

  • b) dersom ytelsene er beregnet i henhold til artikkel 46 i denne forordning, og personen ikke er trygdet i Sverige, fastsettes referanseperioden i samsvar med kapittel 8 nr. 2 og 8 i nevnte lov som om den berørte person er trygdet i Sverige. Dersom den berørte person ikke har noen pensjonsgivende inntekt i løpet av dette tidsrommet i henhold til lov om inntektsbasert alderspensjon (1998:674), kan referanseperioden regnes fra et tidligere tidspunkt dersom den trygdede person hadde inntekter fra inntektsgivende arbeid i Sverige.

• 5. a) Ved beregning av nominell pensjonskapital for en inntektsbasert etterlattepensjon (lov 2000:461) skal det, dersom vilkåret for pensjonsrett i henhold til svensk lovgivning ikke er oppfylt i minst tre av fem kalenderår umiddelbart før den trygdede persons død (referanseperioden), også tas hensyn til trygdetid som er tilbakelagt i andre medlemsstater, som om de var tilbakelagt i Sverige. Trygdetid i andre medlemsstater skal anses som basert på gjennomsnittlig svensk pensjonsgrunnlag. Dersom den berørte person har bare ett år i Sverige med pensjonsgrunnlag, skal hver trygdetid i en annen medlemsstat anses å utgjøre samme beløp.

  • b) Ved beregning av nominelle pensjonspoeng for enkepensjon i forbindelse med dødsfall 1. januar 2003 eller senere skal disse årene, dersom kravet i svensk lovgivning til pensjonspoeng for minst to av de siste fire år umiddelbart før den trygdede persons død (referanseperioden) ikke er oppfylt og trygdetiden ble tilbakelagt i en annen medlemsstat i løpet av referanseperioden, anses som basert på samme pensjonspoeng som det svenske året.

Det forente kongerike

• 1. Når en person i henhold til Det forente kongerikes lovgivning kan ha rett til pensjon ved arbeidsopphør dersom

  • a) en tidligere ektefelles avgifter medregnes som om de var personens egne avgifter, eller

  • b) de relevante avgiftsvilkårene oppfylles av personens ektefelle eller tidligere ektefelle, i begge tilfeller forutsatt at ektefellen eller den tidligere ektefellen er eller har vært arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende og har vært omfattet av to eller flere medlemsstaters lovgivning, får bestemmelsene i avdeling III kapittel 5 i denne forordning anvendelse ved fastsettelse av rett til pensjon i henhold til Det forente kongerikes lovgivning. I dette tilfellet skal henvisningene i nevnte kapittel 5 til «trygdetid» forstås som henvisninger til trygdetid tilbakelagt av

    • i) en ektefelle eller en tidligere ektefelle, når et krav er fremmet av

      • – en gift kvinne eller

      • – en person hvis ekteskap har opphørt på en annen måte enn ved ektefellens død, eller

    • ii) en tidligere ektefelle, når et krav er fremmet av

      • – en enkemann som umiddelbart før oppnådd pensjonsalder ikke har rett til tilskudd til etterlatt ektefelle med barn, eller

      • – en enke som umiddelbart før oppnådd pensjonsalder ikke har rett til bidrag for enker med barn, tilskudd til etterlatt ektefelle med barn eller etterlattepensjon, og som bare har krav på en aldersrelatert etterlattepensjon beregnet i henhold til artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, og i den forbindelse forstås «aldersrelatert etterlattepensjon» som en etterlattepensjon som utbetales proporsjonalt redusert i samsvar med avsnitt 39 nr. 4 i loven om trygdeavgifter og -tilskudd (Social Security Contributions and Benefits Act 1992).

• 2. Ved anvendelse av artikkel 6 i denne forordning på bestemmelsene om rett til hjelpestønad, pleiestønad og stønad til livsopphold for uføre, skal et tidsrom som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende eller med botid tilbakelagt i en annen medlemsstat enn Det forente kongerike medregnes i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle kravene til oppholdstid i Det forente kongerike, før det tidspunkt da retten til den aktuelle ytelsen oppstod.

• 3. Ved anvendelse av artikkel 7 i denne forordning skal enhver som i henhold til Det forente kongerikes lovgivning har rett til kontantytelser ved uførhet eller alderdom eller til etterlatte, pensjoner i forbindelse med yrkesskade eller yrkessykdom og gravferdshjelp, og som oppholder seg på en annen medlemsstats territorium, under dette oppholdet anses som bosatt på den andre medlemsstatens territorium.

• 4. Når artikkel 46 i denne forordning får anvendelse, skal Det forente kongerike, dersom den berørte person blir arbeidsudyktig med påfølgende uførhet mens han/hun er omfattet av en annen medlemsstats lovgivning, ved anvendelse av avsnitt 30A nr. 5 i lov om trygdeavgifter og -tilskudd av 1992 medregne alle tidsrom der han/hun i forbindelse med arbeidsudyktigheten har mottatt

  • i) kontantytelser ved sykdom eller eventuelt lønn, eller

  • ii) ytelser i henhold til kapittel 4 og 5 i avdeling III i denne forordning tildelt i forbindelse med uførheten som etterfulgte arbeidsudyktigheten, i henhold til den andre medlemsstats lovgivning, som om de var tid med kortvarig ytelse ved arbeidsudyktighet utbetalt i samsvar med avsnitt 30A nr. 1–4 i lov om trygdeavgifter og -tilskudd av 1992.

    Ved anvendelse av denne bestemmelse skal det tas hensyn bare til tidsrom der personen ville vært arbeidsudyktig i henhold til Det forente kongerikes lovgivning.

• 5. 1) Med sikte på beregning av en inntektsfaktor for å fastsette retten til ytelser i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, skal den berørte person for hver uke med virksomhet som arbeidstaker i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, i det relevante inntektsskatteåret i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, anses å ha betalt avgifter som arbeidstaker eller å ha hatt inntekter som det er betalt avgifter av, på grunnlag av inntekter som tilsvarer to tredeler av den øvre inntektsgrensen for dette året.

  • 2) Ved anvendelse av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) ii) i denne forordning gjelder følgende:

    • a) Når en arbeidstaker i et inntektsskatteår som begynner 6. april 1975 eller senere, utelukkende har tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid i en annen medlemsstat enn Det forente kongerike, og anvendelse av nr. 5.1) ovenfor medfører at dette året anses som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i) i denne forordning, skal vedkommende anses å ha vært trygdet for 52 uker i dette året i den andre medlemsstaten.

    • b) Dersom et inntektsskatteår som begynner 6. april 1975 eller senere, ikke anses som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av artikkel 52 nr. 1 bokstav b) i) i denne forordning, skal ingen trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid tilbakelagt i dette året medregnes.

  • 3) Når en inntektsfaktor skal omregnes til trygdetid, skal inntektsfaktoren som er oppnådd i det relevante inntektsskatteåret i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, divideres med dette årets nedre inntektsgrense. Resultatet skal uttrykkes som et heltall uten desimaler. Tallet som beregnes på denne måten, skal anses å tilsvare antall trygdeuker tilbakelagt i henhold til Det forente kongerikes lovgivning i løpet av dette året, forutsatt at dette tallet ikke overstiger antall uker som personen var omfattet av nevnte lovgivning i det året.

Island

• 1. a) Uavhengig av bestemmelsene i artikkel 6 er personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i én eller flere EF-medlemsstater eller EFTA-stater bare berettiget til islandsk pensjon dersom de har vært, eller tidligere har vært, permanent bosatt på Island i minst tre år, underlagt de aldersgrenser som er fastsatt i islandsk rett.

  • b) De ovennevnte bestemmelsene gjelder ikke for islandske pensjonsrettigheter opparbeidet av familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid på Island, eller for studenter eller deres familiemedlemmer.

• 2. Når et arbeidsforhold eller en selvstendig næringsvirksomhet i Island har opphørt og trygdetilfellet inntreffer under et arbeidsforhold eller en selvstendig næringsvirksomhet i en annen stat der denne forordning får anvendelse, og når uførepensjonen både i trygdeordningen og i de supplerende pensjonsordninger (pensjonsfond) i Island ikke lenger omfatter tidsrommet fra trygdetilfellet inntreffer til pensjonsalderen inntrer (framtidige tidsrom), skal det tas hensyn til trygdetid etter lovgivningen i en annen stat der denne forordning får anvendelse når det gjelder kravet til framtidige tidsrom, som om det dreide seg om trygdetid i Island.

Liechtenstein

• 1. Obligatorisk forsikring i henhold til Liechtensteins sykeforsikring for naturalytelser («Krankenpflegeversicherung») og mulige unntak:

  • a) Liechtensteins lover og forskrifter som gjelder obligatorisk sykeforsikring for naturalytelser får anvendelse for følgende personer som ikke er bosatt i Liechtenstein:

    • i) personer som er underlagt Liechtensteins rett i henhold til forordningens avdeling II

    • ii) personer som skal få kostnadene til trygdeytelser dekket av Liechtenstein i henhold til forordningens artikkel 24, 25 og 26

    • iii) personer som mottar arbeidsløshetstrygd fra Liechtenstein

    • iv) familiemedlemmer til personer som det vises til i romertall i) eller iii) eller av en ansatt eller selvstendig næringsdrivende bosatt i Liechtenstein som er forsikret i henhold til Liechtensteins sykeforsikringsordning

    • v) familiemedlemmer til personer som det vises til i romertall ii) eller av en pensjonsmottaker som er bosatt i Liechtenstein og som er forsikret i henhold til Liechtensteins sykeforsikringsordning

      Som familiemedlemmer regnes de personer som defineres som familiemedlemmer i henhold til lovgivningen i bostedslandet.

  • b) Personer som det vises til i bokstav a) kan etter søknad fritas fra obligatorisk trygd for naturalytelser dersom og så lenge de er bosatt i Østerrike og kan påvise at de er berettiget til dekning ved sykdom i en lovfestet eller tilsvarende sykeforsikringsordning. Dette unntaket kan ikke tilbakekalles bortsett fra ved endring av arbeidsgiver.

    En slik søknad:

    • i) må innsendes innen tre måneder fra datoen der plikten til å inngå forsikring i Liechtenstein trer i kraft. Dersom søknaden, i tilfeller der søkeren er berettiget, innsendes etter denne fristen, skal unntaket gjelde med virkning fra forsikringspliktens inngåelse. Personer som allerede er forsikret i Østerrike på det tidspunkt forordningen trer i kraft i EØS, anses å være fritatt for Liechtensteins obligatoriske forsikring for naturalytelser.

    • ii) skal gjelde for alle familiemedlemmer som er bosatt i samme stat.

• 2. Personer som arbeider i Liechtenstein, men ikke er bosatt der, og som har lovfestet eller tilsvarende pensjonsdekning i sin bostedsstat i henhold til nr. 1 bokstav b), samt deres familiemedlemmer, skal nyte godt av bestemmelsene i forordningens artikkel 19 under sitt opphold i Liechtenstein.

• 3. Med henblikk på anvendelsen av forordningens artikkel 18, 19, 20 og 27 i Liechtenstein skal det vedkommende forsikringsselskapet dekke alle fakturerte kostnader.

• 4. Når en person som er underlagt Liechtensteins rettslige bestemmelser i henhold til forordningens avdeling II, ved anvendelse av nr. 1 bokstav b) er omfattet av bestemmelsene om sykeforsikring i en annen stat som er omfattet av denne avtale, skal kostnadene ved slike naturalytelser for ikke-yrkesrelaterte ulykker deles likt mellom den liechtensteinske forsikreren mot yrkesskade og annen skade og yrkessykdommer, og vedkommende sykeforsikringsinstitusjon dersom det foreligger rett til naturalytelser fra begge instanser. Den liechtensteinske forsikreren mot yrkesskade og annen skade og yrkessykdommer skal dekke alle kostnader ved yrkesskader, ulykker på vei til arbeidet og yrkessykdommer, selv om det foreligger rett til ytelser fra en sykeforsikringsinstans i bostedslandet.

Norge

• 1. Overgangsbestemmelsene i norsk lovgivning som fører til en reduksjon av den trygdetid som kreves for full tilleggspensjon for personer født før 1937, får anvendelse på personer som omfattes av forordningen, forutsatt at de har vært bosatt i Norge eller har hatt inntektsgivende arbeid som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge i det antall år som kreves etter deres 16. fødselsdag og før 1. januar 1967. Det antall år som kreves, er ett år for hvert år vedkommende er født før 1937.

• 2. En person som er trygdet i henhold til lov om folketrygd, og som har omsorg for trygdede pleietrengende eldre, funksjonshemmede eller syke, skal i samsvar med fastsatte vilkår gis pensjonspoeng for slike tidsrom. På samme måte, og uten å bli berørt av forordning (EF) nr. 987/2009 artikkel 44, skal en person som har omsorg for små barn, gis pensjonspoeng under opphold i en annen stat enn Norge der denne forordning får anvendelse, forutsatt at den berørte person har fødselspermisjon i henhold til norsk arbeidsrettslovgivning.

• 3. a) Uavhengig av bestemmelsene i artikkel 6 er personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i én eller flere EF-medlemsstater eller EFTA-stater berettiget til norsk pensjon bare dersom de har vært, eller tidligere har vært, permanent bosatt i Norge i minst tre år, underlagt de aldersgrenser som er fastsatt i norsk rett.

  • b) De ovennevnte bestemmelsene gjelder ikke for norske pensjonsrettigheter opparbeidet av familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid i Norge, eller for studenter eller deres familiemedlemmer.